Hvor lang tid tok det før utroskapet sluttet å gjøre vondt?

[AnonymBruker]

For dere som har gått videre med samme partner som var utro mot dere?

Anonymkode: 632f3...736

[AnonymBruker]

Tillitsbrudd forsvinner aldri. Det ligger litt i sakens natur. Man får jo aldri tilbake den tilliten som var der tidligere. 

Anonymkode: d3d4e...e28

[AnonymBruker]

Hvorfor skal man uansett stole på noen som ønsker deg vondt?

De ønsker bare å gjøre deg mer vondt uansett, det er derfor de maser om innpass igjen. Det er derfor de opprettholder kontakt, for å kunne manipulere, såre og være en belastning.

Hvor lang tid vil det ta før det slutter å gjøre vondt?

Det avhenger vel bare på hvor lang tid du prioriterer et sånt menneske. Jo lengre du gjør det, jo mer vondt vil det føles for deg selv totalt sett.

Anonymkode: cbd9b...7e3

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke at alle er så onde 

Anonymkode: 632f3...736

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke at alle er så onde 

Anonymkode: 632f3...736

Det forandrer ikke virkeligheten dessverre.

Anonymkode: cbd9b...7e3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke at alle er så onde 

Anonymkode: 632f3...736

80% av personligheten er så ond. Det er bare ondskap man sitter igjen med når kjærligheten/empatien er borte.

Anonymkode: cbd9b...7e3

[AnonymBruker]

Vil tro det aldri slutter å gjøre vondt. Man vet jo at den man stolte på og var glad i, brøyt tilliten og ga faen i deg og dine følelser for ett annet menneske og for sin egen del. Tilliten vil du nok aldri få igjen. Er den først borte, kommer den sjelden tilbake. Du vet hva partner er i stand til, og hva hindrer vedkommende i å ikke gjøre det igjen? Her tror jeg det fins to typer utroskap og hvor stor sannsynlighet det er for at det vil gjenta seg. En engangs hendelse i beruset til stand, der tror jeg at vedkommende kan angre, og aldri gjøre det igjen. Bevist utroskap med løgner og forhold på si over tid, det tror jeg du skal slite bra med at det aldri skjer igjen. Ofte skjer det igjen når den utro føler ting har «roet» seg og partner hjemme ikke er like på vakt lenger. Jeg har hatt gift mann tatt kontakt ett år etter kona fant ut om utroskapen. Da ville han plutselig treffes for en «prat» Så vil tro hun ikke er like mistenksom lenger. Synd for han, men det ble noen måneder for sent for min del, som nå har gått videre. Han har ennå ikke gitt seg, med andre ord.

Anonymkode: d5a93...a67

[AnonymBruker]

Som vanlig er det ingen som faktisk svarer på det TS spør om med utgangspunkt i egen erfaring, men kun masse svada basert på fordømmende holdninger til utroskap.

Jeg har erfaring med å bli utsatt for utroskap, og vil si at den rå smerten forsvant etter kanskje et år? Tok vel ytterligere to år før jeg kjente at jeg var helt ferdig med det, dvs. ikke tok det opp i krangler eller følte behov for å snoke på telefon etc. I dag er det over 10 år siden og det spiller ingen rolle i mitt liv lenger, glemmer ofte at det noen gang har skjedd. Livet har på mange måter begynt på nytt siden den gangen. 

Men dette er mitt forhold da, hvert forhold er unikt og utroskapen, årsakene, alvorlighetsgraden og konsekvensene varierer. I mitt tilfelle skjedde det en enorm innsats fra den utro partens side, som angret og gjorde store endringer i livet sitt for å redde forholdet, og en felles innsats med bl.a. terapi for å finne tilbake til kjærligheten etter noen år hvor vi hadde glidd fra hverandre og hatt en usunn dynamikk av flere årsaker. 

Det er ingen tvil om at utroskap kan føre til stor smerte og tillitsbrudd, og krever en enorm redningsaksjon om forholdet skal overleve. Derfor må hver enkelt ta beslutningen om å bli/gå utifra sin unike situasjon; utroskapens omfang og årsaker, hvilken innsats den utro parten gjør for å redde ting, og hva man selv orker emosjonelt. Hvor stor gevinsten er, om det finnes noe der å redde, og at man gjør det for de rette grunnene (kjærlighet og ikke avhengighet/frykt for å bli alene).

Anonymkode: 01f4d...7e2

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd utroskap, men kan likevel ikke svare på spørsmålet. 

Vi var sammen i fem år etterpå, men det gikk ikke over. Det lå alltid i bakhodet og verket. Den første tiden var jeg redd for at han skulle gjøre det igjen. Etterhvert forsvant den frykten, men det ble liggende igjen en bitterhet. Dette er jeg ikke stolt av å si, men sånn er det. Jeg klarte ikke å slippe det. Vissheten om det fysiske i sidespranget er forsåvidt ok etter noen år, men tanken på at han var i stand til å ta valget om å bedra meg, betydde faktisk at vi ikke hadde det forholdet jeg trodde vi hadde. Hver gang han sa at han elsket meg, hørte jeg et "men.." i hodet. Eller "hadde du elsket meg som jeg elsket deg, så hadde du ikke gjort det". Disse tankene klarte jeg ikke stoppe, selv etter flere år. Det ble en gift som ødela så mye at det ikke var mulig å fikse. 

Jeg tror fremdeles ikke han ville gjort det igjen, men på et tidspunkt ble det irrelevant. 

På en måte beundrer jeg de som klarer å komme videre. Samtidig vet jeg ikke om jeg ville ønsket å kunne gå videre. Hva hadde det betydd for selvrespekten min? Jeg vet helt ærlig ikke. 

Anonymkode: d3478...3d1

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en som som jeg vurderte å slå opp med pga dårlig oppførsel. I den perioden var han utro fikk jeg høre av en felles venn. Han nektet å innrømme det. Dum som jeg var, så tilga jeg han. Jeg klarte å distansere meg fra det som hadde skjedd pga lave følelser i den perioden. Det plagde meg faktisk ikke de neste årene, men det jeg ikke visste var at selv om jeg klarte å legge det bak meg, så synes han fortsatt det var greit å ligge med andre bak min rygg. Det fant jeg ut etter at han dumpet meg for den siste elskerinnen. Bortsett fra barna vi fikk, ser jeg på dette som bortkastede år. Jeg burde ikke kaste bort livet mitt på folk som setter sex med random kvinnfolk høyere enn familien

Anonymkode: a849a...31a

[AnonymBruker]

Jeg greide aldri å få til å stole på han igjen, så det ble brudd igjen tre år etter første brudd. Og da viste det seg at han hadde løyet til meg hele tiden. Magefølelsen var rett gitt. 
Sliter med å kunne stole på noen igjen. Utroskapen er fem år siden og det endelige bruddet to år siden. Det kommer stadig frem nye historier, så gjør fortsatt vondt å få høre nye. 

Anonymkode: c4b21...faa

[AnonymBruker]

2-3 år med skikkelig innsats tok det for å redde ekteskapet vårt. Nå, 11 år etter, har vi det bedre enn noensinne. Jeg er glad partner tok det alvorlig og la ned mye tid på å fikse problemene vi hadde. Stoler mer på partner nå enn hva jeg gjorde før og er også mindre sjalu. Det virker nok litt bakvendt for mange, men for oss satte det igang en prosess som gjorde at vi måtte ta tak i alle problemene vi hadde å ikke bare at partner dreit seg ut i fylla. 

Anonymkode: 44096...034

[AnonymBruker]

Fortsatt ikke bra etter 15 år. Men fortsatt sammen, må bare godta å være sammen med noen som ikke hadde respekt for meg, og som jeg alrdri kan stole fullt på igjen.

 

Litt dritt, men føler toget har gått..

Anonymkode: 5e0da...fd8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

2-3 år med skikkelig innsats tok det for å redde ekteskapet vårt. Nå, 11 år etter, har vi det bedre enn noensinne. Jeg er glad partner tok det alvorlig og la ned mye tid på å fikse problemene vi hadde. Stoler mer på partner nå enn hva jeg gjorde før og er også mindre sjalu. Det virker nok litt bakvendt for mange, men for oss satte det igang en prosess som gjorde at vi måtte ta tak i alle problemene vi hadde å ikke bare at partner dreit seg ut i fylla. 

Anonymkode: 44096...034

Forskjell på å drite seg ut på fylla da, enn langvarig forhold bak ryggen på partner. Helt utrolig at noen faktisk tilgir det. 

Anonymkode: d5a93...a67

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fortsatt ikke bra etter 15 år. Men fortsatt sammen, må bare godta å være sammen med noen som ikke hadde respekt for meg, og som jeg alrdri kan stole fullt på igjen.

 

Litt dritt, men føler toget har gått..

Anonymkode: 5e0da...fd8

Hvorfor må målet være å ha en partner? Det er da bedre å være singel enn å være sammen med en dritt?

Anonymkode: a849a...31a

[AnonymBruker]

Først og fremst: Disse menneskene, som er utro, er så fordømt her inne at jeg skriver her som anonym! Jeg elsker en av disse,og han er ALT annet enn det som blir beskrevet her inne. Jeg forstår at alle har sin historie,utroskap er så mangt. Mange kan ikke tilgi,men mange av oss kan. 

For min del varte smerten lenge. Er enig med den over her som kommenterer rundt ett år,samt noen ekstra år før det er helt over. Men det gikk en del opp og ned i perioder.

Jeg tenker heller ikke noe særlig over det lenger, stoler på min partner og har lagt det bak meg. Vi kan til og med tulle med det hele. Det er mest meg,har nok prøvd å ufarliggjøre det ved bruk av humor. Litt sånn «du som er så glad i damene...» Litt også for å få han til å snakke om det. Det er ikke noe han er stolt over,så det har ikke alltid vært så lett å snakke om det. 

Mange år siden hans sidesprang nå, og vi har det bedre enn noen gang. 

Anonymkode: be785...717

[AnonymBruker]

Jeg var utro tilbake, det hjalp. Da ble det balanse i regnskapet 

Anonymkode: 1ea68...7c8

[AnonymBruker]

Klarte aldri få tilliten tilbake, til tross for terapi og skikkelige forsøk fra mannen.. 7 år etter utroskapen "ga jeg opp" å prøve mer, og det ble brudd. Jeg sliter fortsatt med å stole på menn, dessverre for min nye samboer.. Viser det dog ikke, men jeg må jobbe veldig hardt med å ikke la andres feil gå over på han.. 

Anonymkode: e843c...445

[AnonymBruker]

20 år siden, og fortsatt blir jeg kullsvart i øynene h is jeg tenker på det. Et forferdelig svik opplevde jeg. Da jeg fødte datteren vår på sykehuset, dro mannen min hjem til ei annen jente etterpå og viste frem bilder fra fødselen. Jeg visste ingenting den gangen. Den andre jenta hadde blitt fortalt at vi ikke var sammen, at han bare støttet meg fordi jeg tilfeldigvis var blitt gravid med ham, ifølge ham. Men altså, vi bodde sammen, graviditeten var planlagt, vi var med hverandres familier hele tiden og levde som vi var gift.

Jeg kommer aldri til å komme over dette noen gang. At den mannen jeg valgte å få barn med gjorde noe slikt, og at jeg skulle bli fortalt dette av den unge jenta han var utro med senere, det kommer jeg aldri over. Jeg er selvfølgelig ikke sammen med tosken, dro jo såklart da jeg fant ut av disse tingene.

Det er bare å dra, og ikke se deg tilbake. Sånt søppel er ikke noe å grine over. Men du kommer ikke til å glemme det fordelt, slike personer lager varige sår på sjelen til ofrene sine. Håper karma tar dem. Møkkafolk. Møkkamann.

Anonymkode: 1f484...e4b

[AnonymBruker]

Det går ikke over, hver j.. kveld må du prøve og sove og vite, uke etter uke, mnd etter mnd, år etter år.... Jeg holdt ut tre år uten å få bildet av de ut av hodet, i håp om at det en dag skulle forsvinne.. fordi. jeg elsket/elsket ideen om han.. den jeg trodde han var-- tre bortkastede år,.. GÅ nå.. det grår ALDRI over.. Til menn.. utro menn!! Dere vil oppleve at damene gjør det samme.. vi elsker også sex.. Ikke klandre oss for den samme reaksjonen.. I love you ❤️ 

Anonymkode: 48e54...b60