Hvor mye legger dere dere borti barnas "problemer"?

[AnonymBruker]

Jeg har ei jente i 4. klasse, og merker at det dukker opp mer og mer konflikter. Jeg prøver å blande meg minst mulig, men syns det kan være vanskelig å gi råd innimellom. 

Det som er greia for min datter akkurat nå er at de er en vennegjeng på 4. Den ene venninna er litt dominerende og har lagt veldig beslag på en av de andre, som er mer stille og beskjeden. Min datter oppfatter dette som ekskluderende og syns det er leit at hun ikke kan leke med den beskjedne jenta så mye fordi hun blir lagt så beslag på. 

Hva slags råd ville dere kommet med til barnet deres ang denne situasjonen?

Anonymkode: 71634...2a8

[AnonymBruker]

Dette er normalt og helt vanlig i et barns utvikling. De må kjenne på skuffelser, sinne og sorg når slike ting skjer. Barn kan være veldig hensynsløs mot hverandre. 
du trenger ikke gripe inn og gjøre stor sak ut av det, men lytt til jenta. La henne fortelle hva som har skjedd, hvordan hun opplever det, hva hun tenker og føler. 
det i seg selv er til stor hjelp. For henne er dette ei krise, og i ei krise er det viktig å bli lyttet til og tatt på alvor. Ikke blås det bort, og si «ikke bry deg, det går over» for henne er dette ei krise. Det viktigste er at du lytter på henne og støtter. Du kan fortelle henne at det er ingen som eier hverandre, og hvis hun vil leke med den andre jenta, og den jenta vil leke med henne så er det ingen sol har lov å bestemme over det. 
snakk litt om sjalusi og hvordan mange henter tenker 

Anonymkode: 53560...6aa

[AnonymBruker]

Har litt det samme problemet.

Jeg forteller datteren min at X (den dominerende) ikke har enerett eller kan bestemme hvem som kan leke sammen eller ikke. Og forteller hvordan hun kan stå opp for seg selv. Dette viser jeg også ved å konstant være et eksempel for henne. Men jeg er nøye med å lytte til henne før jeg gir råd, for noen ganger vil hun bare snakke om det. 
 

Minner min datter om at hvis X fortsetter så har barnet mitt valget om å si at dette gidder hun ikke. Og kan gjøre noe hun heller vil gjøre, med noe eller noen andre som er mer inkluderende. Viser at verden ikke er begrenset til de vennene. 

Når disse barna også er hjemme hos oss så følger jeg litt med. Og jeg irettesetter X hvis hun er dominerende på en måte jeg ikke kan akseptere på, jeg har også tydelige samtaler med hva som er greit og ikke. Man skal ikke tvinge hverandre til det ene eller det andre. Man skal respektere grenser, men INGEN har lov til å «eie» andre eller skyve andre vekk. Nå har jeg også en dialog med foreldrene til X som ber meg sette tydelige grenser siden hun er dominerende. 
 

Jeg aner ikke hvor pedagogisk riktig jeg gjør det. Men dette er hva jeg gjør. Min datter står stadig opp for seg selv og lar ikke andre herse med henne. Men X er en venninne som stadig tester grensene. Så jeg har null problemer i å blande meg ved nødvendighet for å hjelpe datteren min i å styrke seg selv. 

Anonymkode: a9617...933

[AnonymBruker]

Når ting blir vanskelig, må hun lærere å oppsøke, og ikke isolere seg selv. Derfor er det en fordel å ikke fokusere så mye på det negative rund hvorfor andre barn kanskje ikke vil leke med henne, eller hvorfor andre unger er slemme. Det er bedre å forsøke å være med andre hvis hun tør, og du får til å organisere det. 

Forbered henne på å se fremover når det vanskelig ❤️. For sånn er det for alle, litt opp og litt ned, men vi reiser oss alltid og prøver igjen. (Det er viktige egenskaper å ha som voksen også, da man kan oppleve at noen venner er alltid de samme, mens andre venner kommer og går, og det er normalt det også, når hun blir eldre er kanskje det et aktuelt tema) 

For å svare deg: Ikke si så mye, oppmuntre henne til å leke med noen andre, og til å tenke positivt, selv når det er vanskelig 

Anonymkode: 18dfa...f9e