Til dere som driver med eksponering for angst

[AnonymBruker]

Jeg må utfordre meg litt på egenhånd akkurat nå, og vil gjerne ha noen tips fra dere som enten driver med det eller som har vært gjennom det!

Jeg lurer på hva dere gjør når en ting som gikk greit f.eks. dagen før, kjennes ubehagelig ut neste gang? Pusher dere på? Eller tenker at "en dårlig dag er en dårlig dag" og prøver igjen i morgen? Jeg tar det veldig til meg når ting går tilbake, på en måte... Mister litt mot. Forstår heller ikke hvordan jeg plutselig får angst av noe som gikk veldig greit dagen før...

Gjerne gi meg råd  

Anonymkode: b0e41...4ac

[AnonymBruker]

For meg er ikke angst så knyttet til handlinger jeg gjør, om jeg forstår deg riktig? Jeg har feks ikke angst for å gå på butikken i seg selv, men kan trigges av feks en sint stemme der eller en triggende lukt. Og da kan det bli vanskelig å gå tilbake neste gang. Jeg kan få sterk angst av å ha en legetime dersom noe der trigget traumeminnene. For meg hjelper det veldig å finne ut hva som gjorde det vanskelig og hvorfor. Og minne meg selv på at triggere kan dukke opp overalt, uten at det skal stoppe meg. Det varierer også hvor mye jeg tåler etter dagsformen og hvor mye jeg har sovet feks. Så eksponeringsterapi er ikke så enkel og lineær for alle angsttyper. Jeg forventer ikke at det nødvendigvis skal bli lettere for hver eneste gang. Samtidig er det steder jeg ikke er klar for å oppsøke enda, da det er for tett bundet sammen med traumene. For meg virker det enklere å trene på angsten dersom det feks er ren sosial angst eller angst for åpne plasser osv. Da kan man oppsøke de konkret og gjøre ting gradvis. Men jeg tror ingen opplever at det bare går framover. To steg fram og ett tilbake som de sier:)

Anonymkode: 5fa76...127

[AnonymBruker]

Hei, jeg har samme «problem». Ting varierer så sinnsykt, og jeg skjønner heller ikke hvorfor eksponeringen ikke funker på sikt. Eksponerer meg hele tiden for det samme, men har blandede resultat. Jeg prøver å ikke gruble så mye over hvorfor det ikke gikk, hva var annerledes osv, men prøver heller å akseptere at «nå skjeddet det igjen at det ikke gikk så bra. Jaja, ingen krise, jeg dør ikke av det». Det er vanskelig for enkelte ganger blir man så oppgitt over seg selv, og frustrert over at man ikke fungerer som man vil. Men jeg vet at sånne tanker øker angsten, mens aksept roer angsten. Men det er tøft å stå i det. 
 

går du til psykolog? det gjør jeg. Et av mine store problemer er all den grublinga, at jeg må ha bekreftelse og svar på hvorfor ting er som de er. Prøver å jobbe med å bare heller akseptere ting, og la det gå. 

Anonymkode: 9d657...054

[AnonymBruker]

Det er ikke sånn at utvikling, eller opplevelsen du har av en utvikling, alltid følger en rett linje oppover. Det går vanligvis opp og ned. Det er sånn det skal være når du trener på eksponering. Ubehag og indre motstand er det som skiller “jobb” og “trening” fra “avslapning” og "underholdning".

Anonymkode: e09f7...1b8