Hvordan unngå å bli utbrent i jobben

[AnonymBruker]

Jeg jobber fullt som vernepleier på et sykehjem, har hatt denne jobben i et års tid. På min tidligere jobb var arbeidsdagen nokså rolig i forhold til nå, og jeg jobbet heller ikke full stilling.

Av natur er jeg dårlig på å håndtere stress, i tillegg til at jeg er i overkant pliktoppfyllende, empatisk og en typisk pleaser. Jeg er ikke flink til å distansere meg i forhold til jobben, og tar ofte jobben med meg hjem. Jeg yter alltid litt ekstra for at  pasientene mine skal ha det bra, bruker gjerne pausen min til å sitte hos pasienter som trenger en prat. Ordet "nei" unngår jeg å bruke, prøver å hjelpe alle så godt jeg kan. Resultatet er at jeg tømmer meg selv mentalt. 

Jeg kjenner nå at jeg begynner å nærme meg en type vegg. Jeg har mye angst nå, og er generell veldig sliten. Pga corona så blir det mye ekstra jobbing pga kollegaer i karantene, og det er litt laber stemning og motløshet i personalgruppa som også påvirker meg negativt.

Noen tips til hvordan jeg kan unngå å krasje med veggen? Hvordan kan jeg si nei uten å dø av dårlig samvittighet?

Anonymkode: 515d0...a11

[Rights]

Du har jo allerede plantet et frø i hodet ditt, nemlig at du kan si "nei", så hva med å starte med det ? 

Jeg kjenner meg litt "igjen" i deg da vi nok har enkelte felles personlighetstrekk. 

Så om det er vanskelig å si nei, kan du dra en aldri så liten hvit løgn, at det ... Ikke passer ? Du har andre planer ? Vel, det er jo ikke løgn engang, da du holder på å møte veggen, og trenger litt fred. Og de andre planene ? For at du skal komme deg ovenpå igjen, så må du gjøre noe drastisk. Er du ikke treningstypen, så prøv i alle fall å gå en halv times tur til dagen. 

Hva annet gir deg energi ? 

Lese bøker ? Andre hobbyer ? Finne nye hobbyer ? 

Ta mere avstand fra de og alt som kan tappe deg, i alle fall nå. 

Få nok søvn. 

Du må komme deg i balanse igjen. Og da må det tiltak til!

Etter mange nok år i min jobb, som jeg også tok med meg hjem i starten, så begynte jeg å bli apatisk. Har det riktig så fint nå, men jeg måtte gjennom en aldri så liten suppe, blant annet med kyssesyke osv. Sikkert som en følge av omstendighetene da. 

Et skritt om gangen.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Rights skrev:

Du har jo allerede plantet et frø i hodet ditt, nemlig at du kan si "nei", så hva med å starte med det ? 

Jeg kjenner meg litt "igjen" i deg da vi nok har enkelte felles personlighetstrekk. 

Så om det er vanskelig å si nei, kan du dra en aldri så liten hvit løgn, at det ... Ikke passer ? Du har andre planer ? Vel, det er jo ikke løgn engang, da du holder på å møte veggen, og trenger litt fred. Og de andre planene ? For at du skal komme deg ovenpå igjen, så må du gjøre noe drastisk. Er du ikke treningstypen, så prøv i alle fall å gå en halv times tur til dagen. 

Hva annet gir deg energi ? 

Lese bøker ? Andre hobbyer ? Finne nye hobbyer ? 

Ta mere avstand fra de og alt som kan tappe deg, i alle fall nå. 

Få nok søvn. 

Du må komme deg i balanse igjen. Og da må det tiltak til!

Etter mange nok år i min jobb, som jeg også tok med meg hjem i starten, så begynte jeg å bli apatisk. Har det riktig så fint nå, men jeg måtte gjennom en aldri så liten suppe, blant annet med kyssesyke osv. Sikkert som en følge av omstendighetene da. 

Et skritt om gangen.

Når det gjelder aktiviteter utenom jobben så sier jeg stort sett nei til alt nå, men får dårlig samvittighet. Jeg trenger veldig mye alenetid nå for å hente meg inn etter jobb. Det lille jeg har igjen av energi brukes på daglige gjøremål og familie. Har tidligere trent mye, og trener fortsatt litt men innsatsen på den fronten er dårlig nå. Går turer med hunden da, det må jo gjøres hver dag. Har fri i morgen og da skal jeg trene.

Jeg merker at batteriene lades litt når jeg ikke trenger å forholde meg til folk. Føler nå at folk suger ut all energi av meg. Nå har jo julemaset startet, familien vil planlegge men jeg har ikke en gang fått juleturnus så har ikke noe å planlegge ut ifra. Holdt på å begynne å grine her om dagen når moren min ringte meg på jobb for å spørre hva jeg ønsker meg til jul. Alt av sånne ekstra ting føles helt uoverkommelig. 

Jeg hadde en prat med sjefen min for noen dager siden, hvor jeg prøvde å formidle et behov for litt forutsigbarhet. Jeg liker å vite feks hvilken avdeling jeg skal være på, men på grunn av mye sykefravær og karantene på jobb så blir det til at vi flyttes hit og dit uten forvarsel. Det er jo likt for alle, så jeg vil egentlig ikke være til bry og kreve at det tas spesielle hensyn til meg. 

Anonymkode: 515d0...a11

[AnonymBruker]

Gå ned til 80% eller mindre om du kan.

Galskap å jobbe 100%.

Anonymkode: 8ae81...48d

[AnonymBruker]

Hvorfor klarer du å si nei til alt sosialt på fritiden, men ikke nei til jobb/ekstra jobb?

Anonymkode: 956d5...fca

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg jobber fullt som vernepleier på et sykehjem, har hatt denne jobben i et års tid. På min tidligere jobb var arbeidsdagen nokså rolig i forhold til nå, og jeg jobbet heller ikke full stilling.

Av natur er jeg dårlig på å håndtere stress, i tillegg til at jeg er i overkant pliktoppfyllende, empatisk og en typisk pleaser. Jeg er ikke flink til å distansere meg i forhold til jobben, og tar ofte jobben med meg hjem. Jeg yter alltid litt ekstra for at  pasientene mine skal ha det bra, bruker gjerne pausen min til å sitte hos pasienter som trenger en prat. Ordet "nei" unngår jeg å bruke, prøver å hjelpe alle så godt jeg kan. Resultatet er at jeg tømmer meg selv mentalt. 

Jeg kjenner nå at jeg begynner å nærme meg en type vegg. Jeg har mye angst nå, og er generell veldig sliten. Pga corona så blir det mye ekstra jobbing pga kollegaer i karantene, og det er litt laber stemning og motløshet i personalgruppa som også påvirker meg negativt.

Noen tips til hvordan jeg kan unngå å krasje med veggen? Hvordan kan jeg si nei uten å dø av dårlig samvittighet?

Anonymkode: 515d0...a11

Vel da gjør du som kvinner flest. Gå til legen og krev sykemelding. 

Visste du at kvinner er 70 % mer sykemeldt enn menn? 

Anonymkode: 196d6...0fb

[Rights]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor klarer du å si nei til alt sosialt på fritiden, men ikke nei til jobb/ekstra jobb?

Anonymkode: 956d5...fca

Mange som er sånt. Et "Nei" på jobben føles kjipt, da du vet at det er for det beste for andre osv. Spesielt for sjefene som må få kabalen til å gå opp Og jobben er jo det som holder et tak over hodet ditt++.

Når en først er sliten/begynner å bli utbrent, vil en vel bruke energien der den kommer "best med". Og er en introvert i tillegg, så har man enda lettere for å være mindre sosial, på generell basis.

Så, sliten av jobb, hjem å slappe av, i den grad en kan.Ikke overskudd til mere.

Som nevnt, så var jeg i et noe tilsvarende scenario, men jeg er oppdratt sånt at man drar på jobb uanfaensett, og det gjorde jeg. Tynte meg mere og mere. Men det gikk seg jo til, etter hvert, uten at jeg skal gå nærmere innpå det. Det jeg derimot ville nevne, er at jeg i etterkant har angret litt på at jeg ikke sa klarere i fra (selv om jeg var fastlåst i min situasjon) til ledelsen, samt at jeg ikke sykemeldte meg. Altså, få en dialog med ledelse om MULIG tilretteleggelse, eller sykemelde meg i LAV GRAD. Jeg mente fortsatt at jeg hadde godt av å være på jobb, selv om jeg gikk rundt som en zombie.

Som noen nevnte, ta en prat med lege, hør hva han mener/tenker, og kanskje ha en liten grad av sykemelding en periode for å se om ting blir bedre.

Kanskje også verdt å teste deg for kyssesyken (mononukleose), om du har det/har hatt det.

 

Endret 4. november 2020 av Rights

[AnonymBruker]

Du må ta pause! Jo lengre du utsetter det, jo mer vil kollegaene forvente at du trår til ekstra.

Om det er en "fysisk" tung avdeling eller "psykisk" ting avdeling, kanskje det er mulighet for å bytte og være litt på en annen innimellom?

Anonymkode: d90d5...6b8

[AnonymBruker]

Rydd i livet ditt og hodet ditt. Arb.giver skal ikke lastes for at du ikke har verktøy for å håndtere livet. Why og why er flertallet av din type i helsevesenet? 😑 

Anonymkode: 2a64a...1d8

[GjestSiden2006]

Først ring fastlegen, si du trenger å snakke med arbeidsrettet psykolog. For rundt jul nå vil dette du føler bare 10-dobble seg, og knekken kommer i januar. Vær føre var. 
 

Det er en yrkesfordel å ha ryddig mental helse når man jobber med omsorg for andre. 
 

Når du snakker med denne arbeidsrettede psykologen, ta opp temaer som selvmarkering og det å bevise at du duger for relativt nye kolleger.