Blitt sammen igjen etter brudd?

[Noenlunde]

Hei!

Har noen blitt sammen med eks etter brudd?

Har blitt slutt mellom meg og samboer samme uke som vi skulle flytte fra leilighet til hus. Han var helt ifra seg og trøstet seg selv ut av bruddet selv om det var han som gjorde det. Virket som han fikk panikk. Jeg håper på å komme sammen igjen når følelsene har roet seg men vet at det ikke er sikkert at det skjer.

Erfaringer? 

 

[AnonymBruker]

Ja, men en stor del er ødelagt når slike ting skjer, man mister noe for hver gang. 

Anonymkode: 4913f...7e3

[AnonymBruker]

Har ikke prøvd det før jeg. Har aldri fått en 2. Sjanse.

Anonymkode: 641c2...997

[Metalbitch]

Det var IKKE en god ide i mitt tilfelle. Jeg skulle ønsket at jeg lot være. 

[AnonymBruker]

Har man gått burde man bare gå videre og jobbe med seg selv. Våg å være alene. Det ble brudd for en grunn, mest sannsynlig kommunikasjon. Den endrer seg ikke av et brudd, den blir verre. 

Anonymkode: c047d...bb4

[AnonymBruker]

Ja.. Men viste seg at det var en grunn til at det ble slutt første gang. Så det ble dessverre bare som å piske en død hest. Så etter en stund med seigpining ble det slutt for godt. Følte stadig jeg elsket ham, og han var glad i meg.... Men vi passet bare ikke sammen. Traff en ny et halvt år etter og vi passer perfekt! 

Anonymkode: 94591...fd3

[MVN90]

Jeg og samboeren min slo opp etter 2 år grunnet vanskelig situasjon med kronisk sykdom og mye dårlig samvittighet, men følelsene var det fra begges side hele tiden..  Ble sammen igjen etter et halvt års tid og dette er nå 11 år siden og vi venter vårt andre barn sammen 😉 Det kan gå, men tror det kommer veldig an på hvorfor bruddet oppsto i første omgang.

[AnonymBruker]

Jeg har nå vært gift i mange år med han som gjorde det slutt med meg en gang på 2000- tallet. Vi var vel fra hverandre et halvt år. 

Nøkkelen var at jeg tok det på alvor at han gjorde det slutt og var veldig selvstendig og lite orientert mot ham, samt at han med stor selvfølgelighet har fokusert på å vise meg at han er en jeg kan stole på til tross for det som skjedde den gang. 

 

Anonymkode: 7b43d...140

[AnonymBruker]

Det er helt normalt å få en slags kjærlighetssorg selv om det er en selv som har gjort det slutt. En har jo mistet noe fint selv om det var en riktig avgjørelse. Det er en bekreftelse på at dere hadde et fint forhold. Nå kan dere gå videre hver for dere med gode minner i bagasjen.

Jeg har blitt sammen med ekser igjen, men grunnene til bruddene viste seg fort igjen. Ha tålmodighet. Følelsene kan man ikke bare skru rett av. De forsvinner gradvis. La dem.

Anonymkode: 9d1b5...23b

[Noenlunde]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har nå vært gift i mange år med han som gjorde det slutt med meg en gang på 2000- tallet. Vi var vel fra hverandre et halvt år. 

Nøkkelen var at jeg tok det på alvor at han gjorde det slutt og var veldig selvstendig og lite orientert mot ham, samt at han med stor selvfølgelighet har fokusert på å vise meg at han er en jeg kan stole på til tross for det som skjedde den gang. 

 

Anonymkode: 7b43d...140

Takk for svaret. Kan jeg spørre hva som gjorde at det ble slutt den gangen?

Jeg klarer meg helt klart og er ikke hysterisk og tar ikke kontakt eller noe sånt. Så han vet godt at jeg er selvstendig og klarer meg til tross for bruddet. Når han gråt og gjorde det slutt sa han at det ikke var pga dårlig samvittighet men pga han var så glad i meg men følte seg mentalt utslitt og ikke visste om han klarte å "satse for et helt liv". Så føler at alt er veldig rart og trist

[Noenlunde]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er helt normalt å få en slags kjærlighetssorg selv om det er en selv som har gjort det slutt. En har jo mistet noe fint selv om det var en riktig avgjørelse. Det er en bekreftelse på at dere hadde et fint forhold. Nå kan dere gå videre hver for dere med gode minner i bagasjen.

Jeg har blitt sammen med ekser igjen, men grunnene til bruddene viste seg fort igjen. Ha tålmodighet. Følelsene kan man ikke bare skru rett av. De forsvinner gradvis. La dem.

Anonymkode: 9d1b5...23b

Takk for svar. Helt sant. Forstår at det er vondt å være på andre siden av bruddet også. Men han sa han hadde bestemt seg på to dager så føler litt det var i affekt. Forholdet vårt har vært fint og det er mer frykten for det ukjente/det som kommer som har skremt han slik jeg forstår. Han har høye forventninger til seg selv og har kanskje vært litt psykisk nedbrutt av flere grunner i det siste. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, Noenlunde skrev:

Har blitt slutt mellom meg og samboer samme uke som vi skulle flytte fra leilighet til hus. Han var helt ifra seg og trøstet seg selv ut av bruddet selv om det var han som gjorde det. 

Det er vanlig at folk blir lei seg over brudd de sjøl vil ha. Alle mine ekser blei helt knust. Forstå det den som kan. Hvis jeg ønska å gå videre fra en eks hadde jeg bare vært letta. 

Anonymkode: a8fa9...c35

[Noenlunde]

2 timer siden, MVN90 skrev:

Jeg og samboeren min slo opp etter 2 år grunnet vanskelig situasjon med kronisk sykdom og mye dårlig samvittighet, men følelsene var det fra begges side hele tiden..  Ble sammen igjen etter et halvt års tid og dette er nå 11 år siden og vi venter vårt andre barn sammen 😉 Det kan gå, men tror det kommer veldig an på hvorfor bruddet oppsto i første omgang.

Så flott at det ordnet seg for dere! Det var fint å høre. 

Har nok vært mye dårlig samvittighet fra hans side her også ettersom han syns jeg er flinkere til å vise umiddelbart hva jeg føler og er flink til å uttrykke dette. Han har slitt med at han ikke er så god til å uttrykke følelser som meg og har hatt dårlig samvittighet for det. Jeg tror han er redd for forpliktelse på et nivå ettersom han har vært vant til å være fri og nå ble det mye på en gang som skulle skje og da ble han redd og hadde tanker om at alt måtte føles 100% "rett" før man satset på et helt liv sammen og det klarte han ikke å "love". Veldig trist alt sammen  . 

[Nidarosen]

Jeg kan kanskje skrive så mye da jeg har ganske nettopp blitt sammen med eksen igjen. Vi var sammen godt over ett år og hadde det veldig bra sammen. Dessverre kom korona og vi bodde et stykke fra hverandre som gjorde ting vanskeligere. Jeg ble også deprimert og klarte ikke gjøre noe annet enn å ta vare på meg selv spesielt siden vi ikke møttes noe spesielt i den perioden heller. Det ble slutt fordi jeg følte jeg ikke var bra nok og at han kanskje bare ble såret når jeg ikke fikk til å være den gode partneren han var vandt til. Han var selvfølgelig ikke enig men jeg var såpass nede at jeg ikke klarte å tro det. Etter en god stund alene og nye jobbing med meg selv ble jeg bedre. Vi snakket fortsatt sammen som alltid og har alltid vært hverandres beste venn. Vi savnet hverandre men sa det vell ikke fram til ganske nylig da jeg følte skam over å ha forlatt han og han ville ikke at jeg skulle føle meg presset eller at jeg skulle få dårlig samvittighet for bruddet. 

Nå er vi sammen igjen etter å ha hatt en lengre periode hvor vi har snakke tom alt som har skjedd og hvorfor det skjedde. Vi er begge enig om at det er verdt å prøve og hvis det ikke går så gjør det ikke det. 

 

[Nidarosen]

Som de fleste over sier tror grunnen til at det ble slutt er viktig. Hvis dere krangler mye eller har dårlig kommunikasjon er det vanskelig å komme tilbake sammen. Selvfølgelig kan det jo gå både bra og dårlig uansett og tenker kanskje du må tenke selv om du føler det er rett eller ikke. 

Jeg var også halvveis sammen med en som hadde problemer når ting ble for seriøst. Kjempe flott fyr men med engang det ble noe som han så på som litt for seriøst så trakk han seg unna. Det ble slitsomt i lengden selv om jeg forsto hvorfor han synes det var vanskelig. Tærte en del på meg da jeg var blitt veldig glad i han. Selv om jeg også ikke hadde noe behov for noe offisielt som alle i slekta trengte å vite med engang så var det jo tung å være med en som alltid ble så usikker ut av det blå. Spesielt når han da trakk seg unna. 

[Noenlunde]

28 minutter siden, Nidarosen skrev:

Som de fleste over sier tror grunnen til at det ble slutt er viktig. Hvis dere krangler mye eller har dårlig kommunikasjon er det vanskelig å komme tilbake sammen. Selvfølgelig kan det jo gå både bra og dårlig uansett og tenker kanskje du må tenke selv om du føler det er rett eller ikke. 

Jeg var også halvveis sammen med en som hadde problemer når ting ble for seriøst. Kjempe flott fyr men med engang det ble noe som han så på som litt for seriøst så trakk han seg unna. Det ble slitsomt i lengden selv om jeg forsto hvorfor han synes det var vanskelig. Tærte en del på meg da jeg var blitt veldig glad i han. Selv om jeg også ikke hadde noe behov for noe offisielt som alle i slekta trengte å vite med engang så var det jo tung å være med en som alltid ble så usikker ut av det blå. Spesielt når han da trakk seg unna. 

Takk for svar!

Vi kranglet veldig lite (kan egentlig ikke huske at vi kranglet?), hadde det stabilt og gøy sammen, mye flørting, mye sex, fine hverdager med middag/kos bare for oss selv og sammen med venner. Så det var veldig rart alt sammen.. Han sier at han synes at det alltid var gøy å være sammen og at jeg er bra på alle måter. Så fikk han helt "hetta" (slik jeg opplevde det) og ble usikker på om han kunne ha gnisten for et helt liv sammen osv. Noe som jeg syntes hørtes veldig merkelig ut og ikke klarer å forstå. Dette er jo noe man må jobbe for tenker jeg og er helt umulig å spå. Så derfor ble jeg så forvirret og klarer ikke å la det gå  

[Noenlunde]

52 minutter siden, Nidarosen skrev:

Jeg kan kanskje skrive så mye da jeg har ganske nettopp blitt sammen med eksen igjen. Vi var sammen godt over ett år og hadde det veldig bra sammen. Dessverre kom korona og vi bodde et stykke fra hverandre som gjorde ting vanskeligere. Jeg ble også deprimert og klarte ikke gjøre noe annet enn å ta vare på meg selv spesielt siden vi ikke møttes noe spesielt i den perioden heller. Det ble slutt fordi jeg følte jeg ikke var bra nok og at han kanskje bare ble såret når jeg ikke fikk til å være den gode partneren han var vandt til. Han var selvfølgelig ikke enig men jeg var såpass nede at jeg ikke klarte å tro det. Etter en god stund alene og nye jobbing med meg selv ble jeg bedre. Vi snakket fortsatt sammen som alltid og har alltid vært hverandres beste venn. Vi savnet hverandre men sa det vell ikke fram til ganske nylig da jeg følte skam over å ha forlatt han og han ville ikke at jeg skulle føle meg presset eller at jeg skulle få dårlig samvittighet for bruddet. 

Nå er vi sammen igjen etter å ha hatt en lengre periode hvor vi har snakke tom alt som har skjedd og hvorfor det skjedde. Vi er begge enig om at det er verdt å prøve og hvis det ikke går så gjør det ikke det. 

 

Ønsker at alt går bra for dere. Flott at dere har kommet sammen igjen og er enige om det! Da er det vel åpen kommunikasjon som gjelder så håper jeg at dere får et veldig fint samliv ❤️ Det å være mentalt nedbrutt/deprimert kan gjøre det veldig vanskelig å kjenne hva man føler. Så det var bra du kom deg opp igjen og klarte å tenke litt mer rasjonelt. Ønsker dere alt godt! 

[Nidarosen]

10 minutter siden, Noenlunde skrev:

Takk for svar!

Vi kranglet veldig lite (kan egentlig ikke huske at vi kranglet?), hadde det stabilt og gøy sammen, mye flørting, mye sex, fine hverdager med middag/kos bare for oss selv og sammen med venner. Så det var veldig rart alt sammen.. Han sier at han synes at det alltid var gøy å være sammen og at jeg er bra på alle måter. Så fikk han helt "hetta" (slik jeg opplevde det) og ble usikker på om han kunne ha gnisten for et helt liv sammen osv. Noe som jeg syntes hørtes veldig merkelig ut og ikke klarer å forstå. Dette er jo noe man må jobbe for tenker jeg og er helt umulig å spå. Så derfor ble jeg så forvirret og klarer ikke å la det gå  

Hmm... Ja kan jo på måte skjønne frykten men jeg føler selv at det er sånt man bare må forvente og jobbe igjennom hvis man ønsker et forhold. Hvis han er redd for miste gnisten eller at ting kna være vanskelig i framtiden så kan han nok aldri være i et forhold. Vi er mennesker og har problemer. Selv om man ikke er kjempe forelsket hele livet og har problemer betyr jo ikke det at man ikke er glad i hverandre. Tenker han må heller ta det som det kommer i stede for å ta sorgene på forskudd og forvente det værste. Man kommer i vært fall ingen vei med det og i værste fall fører det jo bare te en tidligere avslutning på den tiden som bare burde nytes. 

Har full forståelse for at folk har opplevd ting og tar med seg det videre og er redd men dumt at det ska gå utover hva som høres ut som et ellers sunt forhold. 

[AnonymBruker]

Min mann og jeg gjorde det slutt når vi var 20 år etter 2 år sammen. Vi var helt fra hverandre i noen få måneder, men det var vanskelig å holde helt avstand. Vi ble sammen igjen og har siden da vært uatskillelig i nå 13 år. Han er den fineste mannen jeg vet, og vi har det veldig veldig fint sammen. Vi har 3 barn sammen, hus og hverdagen er egentlig ganske idyllisk. Vi har siden den gang valgt hverandre utallige ganger igjen når livet har prøvd å ta oss i ulike retninger. Nå er det jo veldig enkelt å holde sammen.

Anonymkode: 7f356...a57

[AnonymBruker]

Har man først gått fra hverandre, så tenker jeg at man har nådd slutten på forholdet. Hva skal liksom bli bedre om dere blir sammen igjen nå? De fleste klarer løse problemer uten å måtte gå fra hverandre først. 

Anonymkode: d4f33...4f4