Samsoving med barn og besøk av kjæreste

[AnonymBruker]

Jeg har en flott gutt på 3,5 år. Sliter sånn med at han nekter å sove på rommet sitt. Han sov på rommet sitt helt til faren hans flyttet og da ble han urolig. Så har ikke klart å fått han tilbake på rommet sitt etter det. Hadde en del angst på nettene og var redd jeg var borte. Da endte vi opp med samsoving for at begge skulle få en god natts søvn. 
 

Nå har jeg fått en kjæreste som jeg har vært en god stund sammen med. Han har møtt sønnen min ved flere anledninger. Han bor 2 timer unna og han har lyst å tilbringe helgen sammen med oss. Da blir det at han ligger over. Hvordan løser jeg dette ? Jeg har et gjesterom med en seng og tenkte at det kunne være løsningen. Men igjen så har jeg lyst å sove sammen med han. Han har heldigvis ikke noen problem med at jeg sover med sønnen min. Føler meg så splittet mellom 2 som har lyst å sove med meg. 
Jobber selvfølgelig med å få ungen på eget rom, men hvis noen har gode tips å komme med så setter jeg gjerne pris på det ❤️ 
 

Ble slutt med barnefar for over 2 år siden til info 😊 

Anonymkode: e9a5b...e80

[AnonymBruker]

Hva hvis du begynner med å sette en ekstra seng inne på rommet ditt (om du har plass selvfølgelig), som barnet ditt kan sove i på daglig basis? På den måten så får barnet kanskje følelsen av at det går fint å sove i egen seng likevel, og du har plass til kjæresten i sengen de gangene han sover over.

Anonymkode: b83f0...94b

[AnonymBruker]

Sønnen til kjæresten min sov med pappaen sin i over et år etter vi ble kjærester. Det var som at den lille tiden de fikk på samværshelger ville han, sønnen, benytte seg av maksimalt å det skulle han selvfølgelig få lov til. Plutselig en helg sa han bare, han pappa snorker så mye så nå får du sove med han istedenfor meg å så la han seg på rommet sitt. Så min anbefaling er ikke stress,  dere får nok tid til å sove sammen etterhvert. 

Anonymkode: 84aa7...485

[Hr. Aktiv]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en flott gutt på 3,5 år. Sliter sånn med at han nekter å sove på rommet sitt. Han sov på rommet sitt helt til faren hans flyttet og da ble han urolig. Så har ikke klart å fått han tilbake på rommet sitt etter det. Hadde en del angst på nettene og var redd jeg var borte. Da endte vi opp med samsoving for at begge skulle få en god natts søvn. 
 

Nå har jeg fått en kjæreste som jeg har vært en god stund sammen med. Han har møtt sønnen min ved flere anledninger. Han bor 2 timer unna og han har lyst å tilbringe helgen sammen med oss. Da blir det at han ligger over. Hvordan løser jeg dette ? Jeg har et gjesterom med en seng og tenkte at det kunne være løsningen. Men igjen så har jeg lyst å sove sammen med han. Han har heldigvis ikke noen problem med at jeg sover med sønnen min. Føler meg så splittet mellom 2 som har lyst å sove med meg. 
Jobber selvfølgelig med å få ungen på eget rom, men hvis noen har gode tips å komme med så setter jeg gjerne pris på det ❤️ 
 

Ble slutt med barnefar for over 2 år siden til info 😊 

Anonymkode: e9a5b...e80

Enkelte barn har større traumer rundt et brudd enn det man tror. Mine barn er akkurat lik sønnen din, men de er mye større. De er også urolige for at jeg skal være borte når de våkner. De fikk sjokk da det ble brudd og i tillegg utsatt for både samværsnekt og samvæssabotasje i ettertid. 

Jeg tenker at dette er noe som må gå på barnets premisser og noe press kan du ikke yte her. Her kan du ikke gjøre noe før barnet selv er motivert til det. Det er nevnt at egen seng kan med fordel settes inn for å prøve en start der. Tror det er bedre enn tvang ihvertfall. Snakk mye med barnet om følelser og legg tyngde på at barnet selv får uttrykke seg med veiledning fra deg. 

[AnonymBruker]

Ærlig talt, er du i tvil om sønnen din skal kjenne seg trygg eller om du skal kose med kjæresten din? 

Anonymkode: e49b5...2d6

[AnonymBruker]

Jeg ville begynt å jobbe forsiktig med å få barnet over til eget rom, men ikke gjør dette samtidig som kjæresten kommer. Da vil barnet føle at han må ut så kjæresten kan ta hans plass, og det vil skape avstand mellom barn og kjæreste. 
Egen seng på ditt rom er en fin start, hvis det lar seg gjøre. Han er stor nok til at du etterhvert kanskje kan gi ham mestringsfølelse av å sove selv. Dette forutsetter at samsovingen nå bare er en vane, og at han ikke er utrygg lenger. 

Anonymkode: fb8d1...646

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville begynt å jobbe forsiktig med å få barnet over til eget rom, men ikke gjør dette samtidig som kjæresten kommer. Da vil barnet føle at han må ut så kjæresten kan ta hans plass, og det vil skape avstand mellom barn og kjæreste. 
Egen seng på ditt rom er en fin start, hvis det lar seg gjøre. Han er stor nok til at du etterhvert kanskje kan gi ham mestringsfølelse av å sove selv. Dette forutsetter at samsovingen nå bare er en vane, og at han ikke er utrygg lenger. 

Anonymkode: fb8d1...646

Faren hans bor et stykke unna og han er ekstra klengete når han kommer hjem fra samvær. Faren sier han sover på eget rom der og ikke vært noe problem mener han. 
 

Har snakket med helsesøster for råd og hun støtter metoden til far. Jeg har selv prøvd det, men da hylskriker han. Far legger barnet og går ut av rommet. Helt siden han var baby samsov vi, til han var ca 1 år. Da fikk jeg han på eget rom ved at jeg lå sammen med han til han sovnet i sengen sin. Så gikk jeg ut. Så fikk han komme i sengen min hvis han våknet. Tenker at jeg skal prøve på det igjen. Vi snakket om at han skal få en ny seng snart og han skulle få bli med å velge. Tenkte å finne en litt større seng slik at jeg har mulighet å ligge sammen med han på hans rom. Har også tenkt tanken å bytte soverom for han sier han er redd rommet sitt. 
 

Vil gjerne at barnet skal bli selvstendig og ikke være så avhengig av meg på natten. Han får mye nærhet og betryggelse på dagtid. Vi har et sterkt bånd og vil gjerne støtte han gjennom veien til å bli en stor gutt. 

Anonymkode: e9a5b...e80

[AnonymBruker]

Kjøp ei reiseseng? ☺️ Evt ei madrass på gulvet? 😊 

Anonymkode: d335d...819

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ærlig talt, er du i tvil om sønnen din skal kjenne seg trygg eller om du skal kose med kjæresten din? 

Anonymkode: e49b5...2d6

Jeg er bare et menneske 🤷‍♀️ Kjæresten min jobber turnus og bor langt unna. Han støtter meg i at jeg samsover med barnet og har ingen problem med det. Men har jo selvfølgelig litt lyst å sove med han også. Gjør meg ikke til en dårlig mamma fordi. Barnet får mye nærhet, kjærlighet og betryggelse. 
Er ikke sånn at jeg kaster barnet ut til fordel av kjæresten. Vil gjerne at barnet føler seg trygg og samtidig ha mulighet å sove med kjæresten. Derfor jeg ønsker råd for å gjøre det på en best mulig måte. ts

Anonymkode: e9a5b...e80

[AnonymBruker]

1 time siden, Hr. Aktiv skrev:

Enkelte barn har større traumer rundt et brudd enn det man tror. Mine barn er akkurat lik sønnen din, men de er mye større. De er også urolige for at jeg skal være borte når de våkner. De fikk sjokk da det ble brudd og i tillegg utsatt for både samværsnekt og samvæssabotasje i ettertid. 

Jeg tenker at dette er noe som må gå på barnets premisser og noe press kan du ikke yte her. Her kan du ikke gjøre noe før barnet selv er motivert til det. Det er nevnt at egen seng kan med fordel settes inn for å prøve en start der. Tror det er bedre enn tvang ihvertfall. Snakk mye med barnet om følelser og legg tyngde på at barnet selv får uttrykke seg med veiledning fra deg. 

Jeg har et gjesterom vegg i vegg med mitt rom. Der skal kjæresten sove. Barnet sover gjennom hele natten når han sover i min seng, men tenkte tanken å sove på gjesterommet når barnet har sovnet for natten. Så heller gå inn til barnet hvis han våkner å sove med han da. Høres det greit ut ? Jeg svikter ikke sønnen min da ? 
 

Kjæresten støtter meg i uansett hva jeg gjør. Så føler ikke på noe press fra han der heldigvis. Han er super med sønnen min og de kommer godt overens. Evnt kan vi alle samsove alle sammen, men føler det er litt tidlig enda kanskje. 
 

Barnet ble veldig traumatisert av at far forsvant over lengre tid. Tok en stund før det ble noe samvær. Han var borte i 6 mnd før de startet med samvær. Jeg ønsket samvær hele tiden og aldri nektet. Det var da han begynte med å nekte å sove på rommet sitt etter at samværet og overnatting til far startet. 
 

ts

Anonymkode: e9a5b...e80

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjøp ei reiseseng? ☺️ Evt ei madrass på gulvet? 😊 

Anonymkode: d335d...819

Jo har en reiseseng, men guttungen hater den 🤭 mulig jeg kan prøve med madrass på gulvet. 
 

takk for tips. Ts

Anonymkode: e9a5b...e80

[Kenelz]

Det vi gjorde var å la barnet først sove i sengen vår og flytte han deretter i sin egen på rommet sitt. 😊 Barnet var da rundt 3 år gammel også! 

[Gjest Chroma]

Jeg ville latt kjæresten sove på gjesterom og tatt det i barnets tempo. At barnet vil sove med deg varer ikke evig, men akkurat nå trenger han deg mer enn kjæresten din. 

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et gjesterom vegg i vegg med mitt rom. Der skal kjæresten sove. Barnet sover gjennom hele natten når han sover i min seng, men tenkte tanken å sove på gjesterommet når barnet har sovnet for natten. Så heller gå inn til barnet hvis han våkner å sove med han da. Høres det greit ut ? Jeg svikter ikke sønnen min da ? 
 

Kjæresten støtter meg i uansett hva jeg gjør. Så føler ikke på noe press fra han der heldigvis. Han er super med sønnen min og de kommer godt overens. Evnt kan vi alle samsove alle sammen, men føler det er litt tidlig enda kanskje. 
 

Barnet ble veldig traumatisert av at far forsvant over lengre tid. Tok en stund før det ble noe samvær. Han var borte i 6 mnd før de startet med samvær. Jeg ønsket samvær hele tiden og aldri nektet. Det var da han begynte med å nekte å sove på rommet sitt etter at samværet og overnatting til far startet. 
 

ts

Anonymkode: e9a5b...e80

Det kan du gjøre. Vi gjør det faktisk litt sånn her. Nå vil ungen vår helst sove på eget rom, men vil ikke ligge alene alltid. Så vi har en 120 seng, som jeg sover i sammen med henne når det trengs. 

Mannen min har dobbeltsenga på rommet vårt og jeg kan tilbringe tid der før jeg sover hos datteren vår. 

Så tror det er løsningen, at barnet ditt sover i din seng, og du tilbringer tid på gjesterommet og går til sønnen din når/hvis det trengs. 

Du må gjøre det du føler er bedt, samsoving er en fin ting, og i noen land sover faktisk hele familien sammen i samme rom. 

 

Anonymkode: b41b2...b9c

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan du gjøre. Vi gjør det faktisk litt sånn her. Nå vil ungen vår helst sove på eget rom, men vil ikke ligge alene alltid. Så vi har en 120 seng, som jeg sover i sammen med henne når det trengs. 

Mannen min har dobbeltsenga på rommet vårt og jeg kan tilbringe tid der før jeg sover hos datteren vår. 

Så tror det er løsningen, at barnet ditt sover i din seng, og du tilbringer tid på gjesterommet og går til sønnen din når/hvis det trengs. 

Du må gjøre det du føler er bedt, samsoving er en fin ting, og i noen land sover faktisk hele familien sammen i samme rom. 

 

Anonymkode: b41b2...b9c

Jeg sov sammen med eksen og sønnen hans tidligere når vi var sammen. Han har et barn fra tidligere forhold. Gutten sluttet når lillebroren kom for han orket ikke den skrikingen sa han. Lillebror bråket 🤭 

For oss fungerte det greit. Det ble at jeg og stesønnen fikk et tettere forhold også. Ønsker at kjæresten min skal få et tett forhold med sønnen min og at han føler seg trygg. Så tror vi starter med overnatting på gjesterom og kanskje prøve med samsoving etterhvert hvis barnet ønsker det. At barnet får egen seng på rommet vårt evnt. Kjæresten har barn selv og han har forståelse for dette heldigvis. Han samsover med yngste datteren sin som er på samme alder som min sønn. 
Vi skal flytte sammen etterhvert når han finner seg en jobb der jeg bor. Barna hans bor i samme by som meg. Så håper at alt ordner seg etterhvert 😊 

ts

Anonymkode: e9a5b...e80

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan du gjøre. Vi gjør det faktisk litt sånn her. Nå vil ungen vår helst sove på eget rom, men vil ikke ligge alene alltid. Så vi har en 120 seng, som jeg sover i sammen med henne når det trengs. 

Mannen min har dobbeltsenga på rommet vårt og jeg kan tilbringe tid der før jeg sover hos datteren vår. 

Så tror det er løsningen, at barnet ditt sover i din seng, og du tilbringer tid på gjesterommet og går til sønnen din når/hvis det trengs. 

Du må gjøre det du føler er bedt, samsoving er en fin ting, og i noen land sover faktisk hele familien sammen i samme rom. 

 

Anonymkode: b41b2...b9c

Jeg har en 120 seng på gjesterommet. Mulig sønnen min tar den. Han har juniorseng på rommet sitt nå. 
 

Holder på å pusse opp rommet hans nå. Han har fått velge farge og alt selv. Så håper at han føler seg tryggere på sitt rom snart. 
Mulig jeg prøver å bære han inn i sengen sin i natt å se om han sover natten gjennom. For det har han gjort før. 
 

ts

Anonymkode: e9a5b...e80

[AnonymBruker]

La kjæresten sove på gjesterommet. Barnet mitt sov i min seng av og på til han var fem, han hadde behov for det særlig etter pappahelgene.  Du har et lite barn, og kan sove med kjæresten når du har barnefri.

Anonymkode: ad342...b83

[AnonymBruker]

Hva enn du gjør, ikke flytt barnet over på eget rom samtidig som du sover med kjæresten din. Da vil jo barnet (med rette) oppfatte det slik at kjæresten har tatt hans plass, og det vil kunne komplisere forholdet mellom de to. 
Første gang kjæresten skal sove over mens barnet er hjemme bør alt være mest mulig som før, bare at kjæresten er på besøk. Ikke forlat barnet på natten for å sove med kjæresten heller. 

Så begynner du prosessen med å flytte barnet over på eget rom i ro og fred, mens kjæresten din ikke er der. 

Anonymkode: 4f915...a02

[Hr. Aktiv]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har et gjesterom vegg i vegg med mitt rom. Der skal kjæresten sove. Barnet sover gjennom hele natten når han sover i min seng, men tenkte tanken å sove på gjesterommet når barnet har sovnet for natten. Så heller gå inn til barnet hvis han våkner å sove med han da. Høres det greit ut ? Jeg svikter ikke sønnen min da ? 
 

Kjæresten støtter meg i uansett hva jeg gjør. Så føler ikke på noe press fra han der heldigvis. Han er super med sønnen min og de kommer godt overens. Evnt kan vi alle samsove alle sammen, men føler det er litt tidlig enda kanskje. 
 

Barnet ble veldig traumatisert av at far forsvant over lengre tid. Tok en stund før det ble noe samvær. Han var borte i 6 mnd før de startet med samvær. Jeg ønsket samvær hele tiden og aldri nektet. Det var da han begynte med å nekte å sove på rommet sitt etter at samværet og overnatting til far startet. 
 

ts

Anonymkode: e9a5b...e80

Jeg har ingen fasit i hvordan du skal gjøre dette, men jeg ser på mine barn at de reagerer veldig negativt ennda selv etter 3 år på at jeg blir borte på natta. Bare jeg står opp så våkner de å spør hva jeg skal. 

Sånn sett har vi ganske likt utgangspunkt egentlig da begge vi fedre ble borte en stund selv om din var en selvvalgt handling i et egoistisk øyemed og til meg en handling satt i system for å kuppe en sak. Uansett er det barna dette går utover og man må gjenerobre tryggheten til barna slik at de føler seg trygge. Da først kan man begynne med jobbing til målet. 

Det kan være en god plan det du skisserer, men jeg kjenner ikke din sønn. Mine barn hadde fått noia av å våkne uten meg, men mulig din sønn hadde taklet dette bedre. Men som sagt trygge barn leker best.

[AnonymBruker]

Etter å ha snakket med kjæresten om dette så kom vi fram til at han sover på gjesterommet og jeg sammen med barnet 😊 så sover vi sammen når barnet er hos far 😊 

utrolig godt å ha en støttende kjæreste ❤️
 

ts

Anonymkode: e9a5b...e80