Skal føde når som helst, elsker ikke min forlovede mer..

[AnonymBruker]

Som det står i overskriften har jeg termin veldig snart, samtidig som jeg tenker mye på og vurderer å gå fra min samboer. Han har i tiden gjennom svangerskapet vist nye sider jeg ikke bare misliker, men rett og slett har hans oppførsel gjort at jeg har mistet følelsene mine og atraksjonen til han. Jeg klarer rett og slett ikke se hva jeg forelsket meg i, og føler av og til på en anger over at vi skal ha barn. Jeg har bedre kontakt og kjemi med andre menn i livet mitt som jevnlig tar kontakt. Dette er noe jeg har vært svært avvisende mot tidligere, men jeg kjenner nå at jeg åpner meg mer for en framtid med noen andre. La det være sagt at jeg i så fall ikke forlater min nåværende samboer for noen andre menn som lover gull og grønne skoger. Jeg er svært lei meg for at det ende, men jeg har innsett at min forlovede nok aldri vil endre seg, og at vi vil være fanget i den samme tralten for alltid. Jeg er ekstremt lei av han nå, og blir glad hver gang han må ut av hus. Jeg var utro på fylla én gang cirka 6 mnd før jeg ble gravid. Det var fantastisk og jeg tenker mye tilbake på det ligget og denne mannen. Jeg nevnte aldri dette for samboer for han har gjort så mye galt mot meg tidligere at jeg føler jeg fortjente det.

Noen som har vært i samme båt? Hvordan var erfaringen å gå fra hverandre rett før/etter fødsel? Burde jeg gi dette en ny sjanse? Fyr løs, jeg er fortvilet og trenger råd.

Anonymkode: 0dde8...036

[AnonymBruker]

Er du sikker på at det ikke er gravidhormonene?

Jeg fikk det slik bare noen uker inn i svangerskapet, og samarbeider ekstremt dårlig med kjæresten. Dårlig blanding av mine hormoner og at han er veldig konfliktsøkende. Per nå er vi ikke sammen. Jeg håper vi kan få det til å fungere for barnet, og er veldig lei meg for situasjonen. Ønsker meg et godt og solid forhold, vil ikke være alenemor.

I ditt tilfelle høres det derimot ut som at du var ferdig lenge før du ble gravid, og burde latt være.. ikke vondt ment- men om du var utro allerede før svangerskapet er det jo nesten dårlig gjort mot barnet:/

Her hadde jeg prøvd alt og gått i terapi enten alene eller med samboer. Synes barnet fortjener det- håper du gir forloveden en sjanse, det høres ut som det trengs kommunikasjon. 

 

Anonymkode: 8f513...bd8

[LilleMumi]

Slå opp. La han finne seg en trofast dame

[AnonymBruker]

13 minutter siden, LilleMumi skrev:

Slå opp. La han finne seg en trofast dame

Høres ikke ut som han typen hennes heller har vært så trofast om du leser innlegget NØYE. Begge har vært ute og gjort sitt...

Anonymkode: aa179...0ee

[Chantielle]

Tråden er ryddet for brukerangrep.

Chantielle mod.

[AnonymBruker]

Du skriver ikke hva han har gjort og hvorfor du føler slik du gjør. Husk at gravidhormonene kan få deg til å føle på ting som du kanskje ikke ville reagert på hvis du ikke var gravid. Samtidig skal du ta det du føler på alvor. Men akkurat nå bør du ikke gjøre noe forhastet- man skal ikke ta store avgjørelser som samlivsbrudd i en unntakssituasjon som graviditet- med mindre altså han er en ekstremt dårlig fyr. 

Når det er sagt, så er den første tiden med spedbarn en tid som du aldri får igjen. For noen er den magisk, for noen en tid de bare vil skal gå over. Du bør tenke grundig gjennom hvordan du ønsker å ha det i denne tiden- hvordan barnet vil være vet du jo ikke men du kan legge føringer på hva du ønsker av mannen og hva du kan gjøre selv.

Jeg var selv alene med barnet fra fødsel og for meg var det en magisk tid. Å bli kjent med den lille er så stort og den tiden kommer aldri igjen. Mannen kan være en stressfaktor og dersom du tror spedbarnstiden blir bedre uten så hadde jeg glatt valgt ham bort. Samtidig bør du jo høre med han hva det er han tenker om situasjonen også.

Anonymkode: f98ed...9fd