Dårlig samvittighet over å kutte ut eksen

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en i flere år, og etter bruddet har vi vært gode venner. Ønsker han ikke tilbake, er ikke forelsket i han og føler heller ikke noe seksuell kjemi i grunn. Det som er, er at hele forholdet løy han til meg. Spesielt angående avtaler, eksempel vi kunne lage avtale kl 3 og han dukket opp kl 8 uten å gi beskjed. Det var alltid dumme unnskyldninger om hvorfor, og han løy i tillegg om andre alvorlige ting.

Nå når vi har vært venner har jeg prøvd å være snill og god med han, da jeg selvfølgelig er glad i han og han er nesten som en bestevenn. Han har ved flere anledninger ønsket å komme på besøk, men hver gang kommer det plutselig dumme unnskyldninger om at han ikke kan likevel. Dette kan være unnskyldninger om at familiemedlem er syk når de ikke er det og lignende, eller ødelagt bil. Det er aldri jeg som tar initiativ til disse besøkene.

Idag gjorde han det samme igjen. Vi hadde avtalt å møtes, jeg hadde tatt fri fra jobb og han ringer tiden vi skal møtes og sier bilen er streiket. Jeg kjenner på dette tidspunktet at jeg ikke klarer å ha han som venn, da jeg vet han lyver. Jeg blir kjempe lei meg, gråter og får følelsen jeg fikk da jeg var i forhold med han av å være verdiløs, ikke god nok og at jeg ikke betyr noe. 
 

Jeg sier derfor ifra at jeg klarer ikke være din venn lengre, beklager. Han sier han forstår dette og er veldig lei seg for at jeg blir lei meg. Likevel sitter jeg her med dårlig samvittighet over å kutte han ut, kan noen gi meg råd eller en pep talk?

Anonymkode: 72488...26c

[AnonymBruker]

Tenk på deg selv. Ikke ha dårlig samvittighet for å fokusere på deg selv for å bli bra igjen!

Anonymkode: 71f11...bb0

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenk på deg selv. Ikke ha dårlig samvittighet for å fokusere på deg selv for å bli bra igjen!

Anonymkode: 71f11...bb0

Ja men har alltid følt skyldfølelse for tenkte har lyver for jeg blir sint. Skjønner bare ikke hvordan han skal være så idiot, når jeg har prøvd å vært grei og en venn til tross for alt 

Anonymkode: 72488...26c

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja men har alltid følt skyldfølelse for tenkte har lyver for jeg blir sint. Skjønner bare ikke hvordan han skal være så idiot, når jeg har prøvd å vært grei og en venn til tross for alt 

Anonymkode: 72488...26c

Noen mennesker klarer bare ikke å sette pris på deg slik alle fortjener - og det er derfor man gir slipp. Fordi alle fortjener kjærlighet, ikke å bruke tid på å forstå mennesker som ikke forstår en.

Anonymkode: 71f11...bb0

[AnonymBruker]

Du har gitt han mange sjanser. Nå var det nok, og det var riktig av deg å droppe vennskapet som han tydeligvis nedprioriterer. Det finnes mange mennesker, han har andre han kan være venner med.

Anonymkode: 34789...7ad

[~ m a u d e ~]

Her er det deg som trenger å gå noen runder med deg selv om du virkelig ønsker å bruke opp livet ditt på å være venn og kjæreste med håpløse menn.

Du kommer ALDRI til å finne lykke, en bra mann, stifte en god familie, eller forme livet slik du drømmer om, dersom du skal leve etter de negative levereglene du har per i dag.

Hva skjedde med deg?

Hvem var det som formet deg til å bli en person som tenker bare på å hjelpe andre, og ikke på å ha det bra selv?

Var det foreldrene som ikke passet på deg?

Mobberne som lot deg tro at du er mindre verdt?

Lærerne som sa at du ikke duger?

Finn ut av hvem det var som sørget for at du får dårlig samvittighet hver gang du tar hensyn til deg selv, og - dette behøver du kun å gjøre inni deg - fortell de at de tar feil, og at du ikke vil høre på de lengre. 

[AnonymBruker]

Det må være en slags morsfølelse for en person som åpenbart oppfører seg som et barn ang lyving og utfordringer med tidsoverholdelse. Du skriver at du fortsatt har en tristhet over all lyvingen hans og dette er noe du bør bearbeide og tillate deg å gi slipp på. Ja det er vondt å bli tatt for gitt, men det var kjempebra av deg og si til han at dere ikke kan være venner mer. 

Anonymkode: 5431d...63e

[Nidarosen]

Kuttet ut en fyr jeg hold på med selv om ikke var helt klar for et forhold. Noen dager var bra andre helt for jævelig fordi han gikk fra å gi meg alt til ingenting på et sekund. Jeg viste han ikke hadde det så greit og det var en del av unnskyldningen for hvordan han oppførte seg som igjen gjorde det slik at jeg fikk dårlig samvittighet for at jeg kanskje forventet for mye av han. Vi var også veldig gode venner før og i løpet av "forholdet" og jeg har selv prøvd å være greit i ettertid selv om han såret meg dypt flere ganger. Dette kommer da igjen på grunn av min samvittighet og at jeg føler at jeg ikke kan være sint side han slet og fortsatt sliter med ting og derfor har problemer med å være en ok venn til tider. 

Det sårer fortsatt hvis han ikke svarer på flere dager, da jeg går å bekymrer meg over hvordan han har det. Skylder på meg selv for ting som jeg ikke engang har gjort galt. 

Jeg ønsker også å komme meg ut av det og tror det beste egentlig hadd evært å gi slipp helt men problemet for meg er også at vi har felles venner og møtes igjennom arrangement med dem. 

Noen dager er ok men når det er ille klare jeg ikke tenke på noe annet. Jeg er ikke forelska eller ønske rikke være med han jeg heller, men fy jeg er glad i han og ønsker hans beste. Det går løs på psyken, spesielt når han ikke klarer å møte meg halvveis engang som venner.