Nå er jeg alene for første gang som voksen

[AnonymBruker]

Hjelp. 

Sitter her i leiligheten min helt alene med plutselig eneansvar for hunden, trist og lei og nesten litt panisk. Har angst og er redd nå. Redd angsten blir verre alene. 

Men jeg føler med ganske sikker på at det var rett å gå. 

Det har vært mye krangel. Ekstremt mye. Flere ganger i uka. Han kastet ting og var uforutsigbar. Han kunne være slem med hunden. Med fremmede. Humøret gikk opp og ned og jeg ble gående og tenke hele tiden på om han var sur og om jeg hadde gjort noe galt, og jeg ble ekstremt opptatt av at jeg ikke kunne gjøre feil. 

Jeg håper og tror forhold er mer enn dette. 

Han lovet gull og grønne skoger og var lei seg og trist og det var hjerteskjærende og jeg ble usikker på om dette er rett. Fortalte meg hvor fantastisk jeg er og hvor mye bra jeg fortjener og at jeg ikke har gjort noe galt. Jeg var grey rock. 

Men nå er jeg alene. 

Råd? 

Anonymkode: 656b6...2a5

[AnonymBruker]

Ikke se deg tilbake. Gå videre med livet ditt. Ta deg av hunden, og fokuser på èn dag av gangen. Det er tydeligvis en grunn til at du gikk. Det vil alltid føles rart i starten, men det vil gå seg til.

Anonymkode: bce5c...c23

[AnonymBruker]

nå får vi bare en side av saken. Men det er jo ikke sunt at du har opplevd det. Dere passet ikke sammen bare. 

Men du har alltid hatt kjærester, og nå har du blitt valgt bort igjen...

Anonymkode: e4354...8f1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

nå får vi bare en side av saken. Men det er jo ikke sunt at du har opplevd det. Dere passet ikke sammen bare. 

Anonymkode: e4354...8f1

Hvem passer med folk som hiver ting rundt seg og er slem mot dyr, tenker du? 

Anonymkode: 6d6d2...bc1

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvem passer med folk som hiver ting rundt seg og er slem mot dyr, tenker du? 

Anonymkode: 6d6d2...bc1

Godt spørsmål. I min verden? Ingen.

Anonymkode: f6ef9...de0

[WonderWomaan]

Alle som er slemme med dyr er søppel!! Bra du ble kvitt faenskapet, får håpe han forblir evig singel den drittsekken!!!

Endret 4. november 2020 av WonderWomaan

[AnonymBruker]

Dette går bra ❤ var der selv for 3 år siden.

Tenk over hva du har lyst til å gjøre fremover. Hva har du hatt lyst til, men katt vær å gjøre? F.eks fjelltur, gaming, strikking, løping. Hva som helst. Se om du kan starte med en ny hobby

Jeg brukte også mye tid med familie og venner for å ikke føle meg ensom, men etterhvert som ukene gikk fikk jeg mindre behov for det. Så dem fremdeles mye, men brukte dem ikke som et slags sikkerhetsnett lengre. 

Du har gjort det rette. Ikke se deg tilbake, vær ærlig med deg selv på hvorfor det ble slutt, og gjør deg klar for nye eventyr ❤

Anonymkode: 11927...293

[Roci]

Nyt stillheten og freden og fraværet av kranglig og engstelse for hva som skjer neste gang du glemmer å gå på eggeskall rundt ham. Gjør det du vil, lag og spis den maten du har lyst på, se de seriene/filmene/TV-programmene du liker, bli kjent med deg selv igjen - du har garantert latt ham forandre deg og lagt skjul på sider av deg selv mens du var sammen med ham!

Et godt forhold er så mye mer, og omfatter ingen av de tingene du nevner i HI. En god kjæreste/partner er en som oppriktig vil at du skal ha det godt, og oppfører seg deretter - og dette må selvsagt være gjensidig. 

[AnonymBruker]

Dette kommer til å gå seg til med tiden. Det føles alltid ensomt, merkelig og stille etter et brudd, fordi man er vant til å ha folk rundt seg. Livet er ikke statisk, og følelsene går i bølger. De første månedene etter jeg gjorde det slutt med min eks, følte jeg en enorm lettelse. Koronaen kom på et bra tidspunkt kan man si, jeg elsket å bare kunne være i fred uten noe mas fra noen. Jeg var rett og slett så sliten av å være i forholdet, og måtte bygge meg selv opp igjen. Etterhvert så ble jeg usikker på om det var riktig å gjøre det slutt, og vi forsøkte igjen. Men det funket såklart ikke. Jeg var lettet over å være kvitt han, men samtidig følte jeg meg så utrolig ensom og alene. Dette varte noen måneder, til jeg klarte å ta tak i mitt eget liv. Nå gjør jeg det jeg har lyst til, har fått nye venner og er oppriktig fornøyd med livet som singel. Så får det som skjer, skje. Er åpen for å møte noen nye, men bryr meg ikke helt. Jeg har det bra med meg selv, og det føles godt  Du kommer dit du også! 

Anonymkode: 92542...be0

[AnonymBruker]

Gi det litt tid, så vil du merke at det er mer slitsomt å være i et voldelig forhold enn å være fri og ha aleneansvar for dyr/barn/hjem/økonomi!

Jeg har 3 diagnosebarn, men det var faren deres som slet meg ut! Han er eks nå. Det tok ikke mange ukene etter bruddet at jeg merket at fysiske plager jeg hadde ble bedre. Underlivsplager, søvnvansker, "depresjon", korttidshukommelse, stress ++ Jeg var jo i praksis alenemor før bruddet. Nå slapp jeg å være "tjener" for en voksen unge. Jeg slapp å grue meg til å komme hjem etter jobb. Jeg slapp å bli vekket midt på natta fordi jeg lå feil vei, eller han påsto at jeg hadde glemt å si god natt, eller han var sur fordi vi ikke hadde hatt sex. Jeg slapp detaljstyring og kjeft for ALT og ingenting. Kjeft for ting han diktet opp at jeg hadde gjort. Det er så deilig å senke skuldrene. Glede seg til helg. Kose seg med ungene. Nyte roen og glede seg over livet uten å lure på hvorfor han er så stille. Når kommer utbruddet? Hva har jeg gjort? Hva sa jeg? Ordla jeg meg feil (han hadde fasiten!)? Feil tonefall? Feil ansiktsuttrykk? Hatet jeg familien hans fordi jeg ikke kunne bli med på søndagsmiddag pga migreneanfall?

Anonymkode: aab3f...dbd

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gi det litt tid, så vil du merke at det er mer slitsomt å være i et voldelig forhold enn å være fri og ha aleneansvar for dyr/barn/hjem/økonomi!

Jeg har 3 diagnosebarn, men det var faren deres som slet meg ut! Han er eks nå. Det tok ikke mange ukene etter bruddet at jeg merket at fysiske plager jeg hadde ble bedre. Underlivsplager, søvnvansker, "depresjon", korttidshukommelse, stress ++ Jeg var jo i praksis alenemor før bruddet. Nå slapp jeg å være "tjener" for en voksen unge. Jeg slapp å grue meg til å komme hjem etter jobb. Jeg slapp å bli vekket midt på natta fordi jeg lå feil vei, eller han påsto at jeg hadde glemt å si god natt, eller han var sur fordi vi ikke hadde hatt sex. Jeg slapp detaljstyring og kjeft for ALT og ingenting. Kjeft for ting han diktet opp at jeg hadde gjort. Det er så deilig å senke skuldrene. Glede seg til helg. Kose seg med ungene. Nyte roen og glede seg over livet uten å lure på hvorfor han er så stille. Når kommer utbruddet? Hva har jeg gjort? Hva sa jeg? Ordla jeg meg feil (han hadde fasiten!)? Feil tonefall? Feil ansiktsuttrykk? Hatet jeg familien hans fordi jeg ikke kunne bli med på søndagsmiddag pga migreneanfall?

Anonymkode: aab3f...dbd

Eller bare ble du hatet selv?

Anonymkode: e1fb8...fa6

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eller bare ble du hatet selv?

Anonymkode: e1fb8...fa6

Kan godt hende at han hatet meg. Jeg hatet ikke familien hans ihvertfall. De er helt supre, og jeg er fortsatt glad i dem, og ble møtt med klem om jeg traff på dem (før korona).

Anonymkode: aab3f...dbd

[Pappi]

Bruk tid før du går inn i et nytt seriøst forhold, lær deg å prioritere ditt eget liv først. Så vet du hva du ikke skal gi avkall på neste gang du møter kjærligheten.