Er dette silent treatment?

[AnonymBruker]

Det hender at mannen min er ubetenksom og trør over grensene mine. Jeg er redd jeg gjentar meg sjøl for mye, og ender opp med å mase, når jeg sier i fra. 

Om jeg sier hva jeg er lei meg, og lar det være med det, er det silent treatment?

I slike situasjoner der jeg sier i fra blir han fryktelig lei seg, og jeg ender med å forklare og forklare hva jeg ble lei meg for. Men samtidig er det som det går inn det ene øret og ut det andre, og feilen gjentas av han etter noen uker. 

Jeg er altså sliten av all pratinga som ikke fører noe sted. Kan jeg si hva som plager meg, for å så fortsette med mitt? Og vil det sitte bedre om jeg ikke blir den "dårlige personen" - hun som maser?  

Hva tenker dere? 

Det er ikke snakk om alvorlige hendelser. 

Anonymkode: e9974...e19

[AnonymBruker]

Dette hørtes utrolig slitsomt ut - for dere begge to. Utifra det jeg tolker, virker det som et usunt mønster som dere bør ta tak i. Er det lignende hendelser som gjentar seg eller er alle forskjellige? Kan du gi eksempler på hvordan han trør over dine grenser? Har du forsøkt å prate med ham på en god dag, uten at spesifikke problemer har skjedd, slik at det er en bedre sjanse for å diskutere uten negative undertoner? 

Jeg ser ikke hvordan din løsning skal være en god løsning å bestemme seg for. For min egen del ville jeg aldri ha kunnet hatt en forhold hvor vi håndterte problemer på den måten.

Anonymkode: 73afe...8e4

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du gi eksempler på hvordan han trør over dine grenser? 

Det kan være f.eks at jeg sier i fra på en hyggelig måte at nå synes jeg at han har brukt mye penger på alkohol i det siste (vi har begrenset økonomi, ingen alkoholproblemer). Så kan han si at det har jeg rett i, og at han skal bruke neste lønn på oss to. Så tror jeg på det. Men så kommer neste lønn og han bruker pengene han har satt av til tull kun på seg selv. Ofte uten at jeg rekker å si noe. Jeg blir på en måte tatt på senga hver gang. 

Så blir jeg lei meg for at han bruker enda flere penger på noe han sa han ikke skulle bruke penger på, og jeg blir lei meg for at han bryter et løfte han ga uoppfordret. 

Det mye slikt. Han møter vennlig kritikk med to lovnader. Og begge brytes etter kort tid. 

Det er veldig vanskelig å diskutere. For det er bare jeg som prater. Han på en måte synker inn i seg selv, og han ser ut som jeg har slått han. Og jeg prater og prater og prater. Jeg tror det er for å få en reaksjon. 

Jeg har ikke tatt dette opp med han, for jeg vet ikke helt hva som foregår enda. 

TS 

Anonymkode: e9974...e19

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke silent treatment. Å ikke se noe hensikt i å ta opp noe med noen som aldri forstår eller tar til seg noe er helt normalt.

Å gjøre noe annet hadde vært galskap.

Anonymkode: 8387e...3b2

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det er ikke silent treatment. Å ikke se noe hensikt i å ta opp noe med noen som aldri forstår eller tar til seg noe er helt normalt.

Å gjøre noe annet hadde vært galskap.

Anonymkode: 8387e...3b2

Takk. 

Det høres godt ut å bare se dumt på han, og gå videre med livet mitt. 

TS 

Anonymkode: e9974...e19

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk. 

Det høres godt ut å bare se dumt på han, og gå videre med livet mitt. 

TS 

Anonymkode: e9974...e19

Tviler jeg ikke på. Og det er sikkert fordi du lytter litt til deg selv igjen, underbevisstheten din har kanskje tenkt det samme i lang tid. Forhåpentligvis er egoet på samme lag nå og ønsker å trekke i samme retning som resten av bevisstheten og hjertet.

Anonymkode: 8387e...3b2

[AnonymBruker]

Å slutte å snakke om et tema, er ikke silent treatment, det er først når du slutter å snakke om noe som helst. En mann vil trolig ikke reagere like sterkt på det. Muligens derfor noen tyr til sexnekt som avstraffelse. 

Anonymkode: 8cd78...4d1

[AnonymBruker]

Hvis du fryser han ut og bevisst ignorerer han mens du svarer alle andre, så er det silent treatment.

Anonymkode: 9dba3...e68

[AnonymBruker]

Prøv å være litt mer konstruktiv, og gå til kjernen. Si at du har sett at han ikke klarer å holde løftene han gir, og at dere må finne en løsning. Først må dere finne ut hva som egentlig er problemet. Har han problemer med impulskontrollen? Nedprioriterer han bevisst? Glemmer han? Alle disse har forskjellige løsninger. 

Ta samtalen når dere er venner, ikke når dere står midt i en av disse konfliktene. 

Anonymkode: 4ad49...700

[Gjest Lama_Drama]

Dere må for det første dele opp økonomien. Fellesutgifter på en konto, så får han ha lommepenger. 

Og du må slutte med å være "lei deg". Enten sier du i fra som et voksent menneske eller så lar du være. Du er ingen martyr. Sett ned foten når det trengs (som å dele økonomien i to) eller la det gå. Sutring og gnaging hjelper aldri.

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Lama_Drama said:

Dere må for det første dele opp økonomien. Fellesutgifter på en konto, så får han ha lommepenger. 

Og du må slutte med å være "lei deg". Enten sier du i fra som et voksent menneske eller så lar du være. Du er ingen martyr. Sett ned foten når det trengs (som å dele økonomien i to) eller la det gå. Sutring og gnaging hjelper aldri.

Enig i dette

Anonymkode: 73afe...8e4

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Prøv å være litt mer konstruktiv, og gå til kjernen. Si at du har sett at han ikke klarer å holde løftene han gir, og at dere må finne en løsning. Først må dere finne ut hva som egentlig er problemet. Har han problemer med impulskontrollen? Nedprioriterer han bevisst? Glemmer han? Alle disse har forskjellige løsninger. 

Ta samtalen når dere er venner, ikke når dere står midt i en av disse konfliktene. 

Anonymkode: 4ad49...700

Det er impulskontrollen. Han tar avgjørelser før jeg har fått tenkt meg om. Hva kan gjøres med det? 

9 timer siden, Lama_Drama skrev:

Dere må for det første dele opp økonomien. Fellesutgifter på en konto, så får han ha lommepenger. 

Og du må slutte med å være "lei deg". Enten sier du i fra som et voksent menneske eller så lar du være. Du er ingen martyr. Sett ned foten når det trengs (som å dele økonomien i to) eller la det gå. Sutring og gnaging hjelper aldri.

Jeg styrer hele økonomien, og han får lommepenger. Men jeg bevilger han mer enn meg. Jeg vet, noen ganger tenker jeg stakkars han, som har så lite penger. Jeg vet ikke hvorfor jeg tenker slik. Jeg synes ofte synd i han. 

Han ser så sorry ut, og jeg føler meg så slem. 

Det ble nok et løftebrudd i går. Han sa helt frivillig at han skulle komme hjem til ett visst tidspunkt. Han hadde lovd meg å være her når håndtverkere kom på befaring. Han kom ikke hjem. 

Jeg ble lei meg, og gråt. Han ble stille. Og jeg kjefta. Han lover at alt skal bli så mye bedre. En evig runddans. 

Men jeg MÅ få meg sjøl til å forstå at det er bare ord. 

Anonymkode: e9974...e19

[Pappi]

Slik jeg leser dette er du en anelse overfølsom når du gråter som reaksjon. 

Kanskje han ikke er enig med din prioriterte pengebruk uten at han ikke tørr si fra? Kanskje han misliker at du skal bestemme på vegne av dere?

Her trenger dere å snakke sammen som voksne mennesker. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Pappi skrev:

Slik jeg leser dette er du en anelse overfølsom når du gråter som reaksjon. 

Kanskje han ikke er enig med din prioriterte pengebruk uten at han ikke tørr si fra? Kanskje han misliker at du skal bestemme på vegne av dere?

Her trenger dere å snakke sammen som voksne mennesker. 

Det har vært så mange løftebrudd. Jeg føler meg utmattet, så når tyr jeg til tårene. Ord virker ikke. 

Jeg spør hver eneste måned, og det har jeg gjort i åresvis. Alt er fint og flott, og jeg veldig dyktig til å fordele sier han. 

Jeg har også grått for at alt det ligger på meg. Jeg gråter fordi jeg synes jeg har ansvar for så mye, mens han ikke tenker på noen ting annet enn gøy. 

Han VIL ikke bestemme noe som helst, slik jeg ser det. Og jeg er sliten og har lyst på en pause fra alle bestemmelser, avgjørelser og ansvar. 

Men han overøse meg med hjertemeldinger og fine ord. Det gjør egentlig alt verre. Han har heller ingen andre negative sider. Det er liksom jeg som er trollet. Det føles sånn.

Ts

Anonymkode: e9974...e19

[Pappi]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har vært så mange løftebrudd. Jeg føler meg utmattet, så når tyr jeg til tårene. Ord virker ikke. 

Jeg spør hver eneste måned, og det har jeg gjort i åresvis. Alt er fint og flott, og jeg veldig dyktig til å fordele sier han. 

Jeg har også grått for at alt det ligger på meg. Jeg gråter fordi jeg synes jeg har ansvar for så mye, mens han ikke tenker på noen ting annet enn gøy. 

Han VIL ikke bestemme noe som helst, slik jeg ser det. Og jeg er sliten og har lyst på en pause fra alle bestemmelser, avgjørelser og ansvar. 

Men han overøse meg med hjertemeldinger og fine ord. Det gjør egentlig alt verre. Han har heller ingen andre negative sider. Det er liksom jeg som er trollet. Det føles sånn.

Ts

Anonymkode: e9974...e19

Det virker som om dere har såpass ulik tilnærming til felles prioriteringer at dere enten må lære dere å fungere i utakt eller finne noen som matcher bedre. 

Har dere felles barn? 

[AnonymBruker]

1 time siden, Pappi skrev:

Det virker som om dere har såpass ulik tilnærming til felles prioriteringer at dere enten må lære dere å fungere i utakt eller finne noen som matcher bedre. 

Har dere felles barn? 

Nei. Frivillig barnløse. Ingen av oss er flinke på ansvar, så vi har bestemt oss for barnløshet tidlig i livet begge to, uavhengig av hverandre. Men med egen bolig må noe ansvar tas, og det falt på meg. Og jeg hater det selvsagt. Men jeg må vel bare. 

Jeg må lære meg å fungere i uttakt. Jeg må bare finne ut hvordan. 

Ts

Anonymkode: e9974...e19