Hvor mye betaler "voksne" barn som bor hjemme?

[LilleBille]

Vet en del av dere har barn som bor hjemme - selv om de begynner å bli relativt voksne.

Mange ønsker å jobbe et år etter videregående - før de bestemmer seg for hva de skal gjøre.

Hvor mye betaler disse hjemme?

Betaler de sin andel av hunholdsningsutgiftene eller ser dere det som "tvungen" sparing - som de får igjen når de flytter for seg selv?

Betaler de en fast sum - eller % av inntekten?

Vet at det er utrolig mange måter å løse dette på - og det kunne vært greit med noen innspill i forhold til hvordan andre gjør det.

Det eneste jeg er sikker på er at jeg ikke skal underholde en ungdom som tjener egne penger.

(Jeg ser ingen grunn til at de skal kunne bruke all lønn på seg selv - mens jeg skal måtte spinke og spare)

[Lemona]

Jeg synes det er mange faktorer som vil spille inn her: Hvor god råd har foreldrene, hvor fornuftig er ungdommen når det gjelder pengebruk, hvor mye tjener de osv.

Har foreldrene god råd og ungdommen sparer penger til utdannelse, leilighet e.l. synes jeg ikke nødvendigvis de trenger å betale for seg.

Har foreldrene dårlig råd, og ungdommen søler bort alt han/hun tjener er det rimelig at de i allefall dekker de faktiske utgiftene foreldrene har ved at de bor hjemme.

Har foreldrene god råd og ungdommen kaster bort pengene, hadde jeg innført "tvungen" sparing.

Det er vel få ungdommer som har jobber de tjener voldsomt på rett etter videregående, men det er vel greit å ha en fast sum å forhlde seg til. Synes det blir litt dumt med %-sats slik at hvis de jobber ekstra mye overtid f.eks, vil de måtte betale mer for seg hjemme.

Synes det ville være rimelig å se på hva ungdommen har i fast inntekt hver mnd, og så sette en sum ut fra dette. Kanskje 2-3000 er passe?

[Gjest Melk]

Mine foreldre regnet ut alle utgifter forbundet med huset (lån, strøm, kloakk osv), og delte det på antall mennesker som bodde der. Tror søsteren min betalte 50 % av dette hver måned (eller var det alt? Husker ikke helt)m ble 2-3000 i mnd. Mat fikk han, men ikke ubegrenset med biff og pizza. Brød, pålegg og samme middag som dem. resten måtte han fikse selv.

[aline]

jeg vet jeg betalte fast 1500 når jeg flyttet hjem mellom studier og arbeid.

jobbet ikke (søkte på permanente jobber) og fikk ett lite beløp fra sosialen i de månedene det gjaldt, dette skulle dekke 1500 til "husleie og mat" til mamma, og pittelitt som jeg selv hadde å leve på.

dette er en stund siden da, og hadde jeg jobbet så hadde nok summen vært en annen.

mamma hadde også veldig lite penger, så det var greit å hjelpe til litt.

men som nevnt over, det kommer litt an på situasjonen dere begge er i.

[LilleBille]

Det er klart - at om man har god råd - er jo tvungen sparing en flott måte - men jeg som eneforsørger uten spesielt god råd - har desverre ikke råd til det.

[Gjest Embla s]

Veldig enig med Lemona.

Uansett syns jeg ikke foreldre skal behøve å kreve inn husleie fra egne barn, eller ta en viss prosent av inntekten deres, men heller regne ut en sum som kan dekke noe av maten og gjøre en fordeling av husarbeid. (det med å fordele husarbeid er jo en selvfølge for alle som bor sammen).

Foreldrene er ferdig med etableringsfasen, og jeg vil heller ikke tro at ungdom som har et hvileår fra utdannelse tjener all verden. (de fleste barn flytter vel heller hjemmefra hvis de har råd til det?) Jeg ville heller krevd at en viss del av lønna gikk til tvungen sparing slik at barnet med tid og stunder blir istand til å stifte eget bo.

[jubajuba]

Så lenge sønnene mine går på skole og ikke tjener egne penger kommer jeg ikke til å forlange at de skal bidra med noe hverken til husleie eller annen husholdning. Den dagen de kommer ut i jobb stiller saken seg annerledes. Jeg har ikke spesielt god økonomi, så for meg er det et økonomisk løft å skulle betale alle utgifte barna har. Men forhåpentligvis vil det en dag endre seg, og jeg vil uansett forsøke å hjelpe barna mine i den grad jeg kan.

[LilleBille]

Det er jo greit å si at foreldrene er ferdige med etableringsfasen - men det er ikke alltid like enkelt. Da jeg var gift med faren hans - hadde vi det rimelig romslig - og ville kunnet kreve sparing - og ha hatt mulighet til å la ham slippe å bidra utover det da vi ville hatt råd til å dekke alt.

Men da jeg har valgt å beholde barndomshjemmet deres - har jeg fått en helt annen økonomi. Det å være eneforsørger er sjelden lukrativt - og et hus koster rimelig mye. Jeg kan sikkert velge å leie ut - og vil nok minst kunne få 5-7.000,-/mnd ved å skille av deler av huset - men det er uaktuelt så lenge vi er fler som bor sammen - det er det ikke plass til.

Jeg har selvfølgelig ikke lyst til å kreve for mye - men jeg ser jo at det er han som er absolutt den største utgiften matveien osv. - og jeg synes det er rimelig at han bidrar inn - når han faktisk tjener penger.

Jeg tror nok at selv om jeg "tok" 50% av sønnen min får utbetalt - ville han likevel hatt igjen vesentlig mer å bruke på seg selv - enn det jeg noen gang kan drømme om.

[Gjest Gjest]

Jeg betalte 2000,- i mnd. da jeg bodde hjemme og hadde elstrajobb i tillegg til studier. I tillegg handlet jeg inn mat og div.

Den dagen jeg kjøpte egen leilighet viste det seg at mamma og pappa hadde satt inn disse pengene på egen konto som jeg da fikk!

[LilleBille]

Jeg er helt enig med Jubajuba at så lenge barna går på skolen skal jeg gjøre alt for å hjelpe dem - og får de ikke jobb - vil jeg heller ikke kreve - men så lenge de tjener penger - synes jeg det er rimelig at de bidrar..

Men man kan kanskje se spørsmålet motsatt...

Hvor mye er det rimelig at man har "bruke" på seg selv i måneden ...

er det passende å ha 5.000,- å "kose" seg for ... 10.000,- ??

(Jeg regner jo med at han skal spare opp litt også - og det må jo tas med i beregningen - men jeg vet at mange foreldre "sliter litt" med at deres håpefulle sløser bort alt de tjener - og lever på foreldrene i alle andre sammenhenger)

[Gjest Embla s]

Hvis du sliter med å beholde barndomshjemmet til barn(a?) og det er av hensyn til at de skal kunne bo hjemme du avstår fra å leie ut en del, og de tjener gode penger, syns jeg du skal sette deg ned med de og snakke ut om dette. Legge fram hva det koster deg å drive huset, vise hvilke matbudsjett du opererer med, legge fram hva du selv har til rådighet. Også bli enig om en sum sammen. Det vil de sikkert se rimeligheten i selv også!

[Gjest gjest1]

Da jeg var ferdig med VGS fikk jeg beskjed om at om jeg skulle bo hjemme måtte jeg betale 2500,- +mat +strøm, min far skulle sette inn en hybelkomfyr på de to rommene som var mine slik at jeg kunne lage mat der. Min far og hans samboer hadde en samlet årsinntekt på 1,5 mill, og god råd, men det var ikke snakk om å spare pengene til meg, noe min søster spurte om han skulle gjøre.

Så jeg flyttet ut og delte en leilighet og betalte 1500,- + strøm. Og rommene mine ble gjort om til en liten hybelleil. som min far leide ut til venners barn.

Hadde jeg hatt barn i utflyningsklar alder, og grei økonomi, ville jeg krevd penger av dem om de skulle bodd hjemme, men satt inn dette på høyrentekonto/BSU.

Jeg mener at hvor mye penger man skal "kreve" av barnet også kommet ann på hvor i landet man bor, og hva hybel/leil. prisene er der, i tillegg til hvor god råd forelderen har og hvor mye barnet tjener og om barnet er økonomisk.

[Lemona]

Mine foreldre regnet ut alle utgifter forbundet med huset (lån, strøm, kloakk osv), og delte det på antall mennesker som bodde der. Tror søsteren min betalte 50 % av dette hver måned (eller var det alt? Husker ikke helt)m ble 2-3000 i mnd. Mat fikk han, men ikke ubegrenset med biff og pizza. Brød, pålegg og samme middag som dem. resten måtte  han fikse selv.

←

Faste utgifter som man hadde hatt uansettt om barna hadde bodd der eller ikke, synes jeg ikke det er logisk at barna skal være med å dekke. Faktiske utgifter som mat, husholdningsartikler, evnt. telefon og strøm stiller det seg annerledes med.

[LilleBille]

Tror nok absolutt vi kommer til enighet.

Han er selv instillt på å være med å betale - er nok klar over at "han spiser som en hest" og "elsker" god mat... - i tillegg til at han er skikkelig skravlete i telefonen .. den er jo grei - med spesifisert regning - er det jo ikke tvil om hva som er hans telefoner osv.

Jeg har absolutt som intensjon at han skal være et "vanlig" familiemedlem - det skal ikke være som saskia beskriver - men synes det er rimelig at han bidrar til sine utgifter og andel av det han koster ekstra - noe han selv også ser som helt rimelig - men det er jo greit å ha en antydning hva andre betaler - så vi har noe å starte diskusjonen på.

[Gjest Piper]

Jeg ville tatt rundt 2000 kr

[Gjest Melk]

Faste utgifter som man hadde hatt uansettt om barna hadde bodd der eller ikke, synes jeg ikke det er logisk at barna skal være med å dekke. Faktiske utgifter som mat, husholdningsartikler, evnt. telefon og strøm stiller det seg annerledes med.

←

Vel, han hadde utbetalt over 12.000 i mnd, sparte 2000 i mnd, dvs at han hadde 7.-8.000 å bruke på seg selv hver måned. Og han brukte hver krone. Han studerer ikke, ikke lån, kun jobbing.

Ser ikke hvorfor det skal være så selvsagt å ha et barn på over 20 år hjemme gratis, når de er i full jobb. Selv var han fornøyd med denne dealen. Om han ikke var fornøyd kunne han flytte. Det ville uansett blitt atskillig dyrere.

[Gjest Gjest]

Jeg betaler ikke noe hjemme, men mange av vennene mine har enten betalt et par tusen eller hatt tvungen sparing. Skulle ønske jeg hadde hatt tvungen sparing, har 300 kroner på konto.

Dersom man ikke har videre god råd eller er aleneforsørger synes jeg det er helt greit at barna betaler litt for seg hjemme. Da en av mine tanter ble skilt og skulle kjøpe seg leilighet hadde hun ikke råd alene. Enden på visa ble at hun og kusinen min kjøpte den sammen, noe jeg synes var en fin ide. Er jo bedre å kjøpe enn å leie, og da er jo kusinen min sikret et sted å bo dersom tante skulle falle fra.

Tror også jeg er litt enig med Lemona (tror jeg det var) om det med faktiske utgifter kontra de utgiftene som kommer uansett. Men tror at dersom jeg var alene med barn(a) og hadde det trangt, ville jeg bedt om at de(n) spyttet i på alle fronter.

En sum eller prosentdel høres ikke dumt ut, ,en hvis dere har spesifisert regning på telefonen og sånn vil vel beløpet variere fra måned til måned likevel?

[Gjest dixie i.i]

Jeg hadde et par år jeg bodde hjemme og jobbet før jeg begynte med studiene. Mamma og pappa har stort hus og god råd, så det var liksom ikke noe tema at jeg skulle betale noe for å bo der. Jobbet som resepsjonist og tjente "greit" til å være 18-19 år. Pengene brukte jeg på klær, byen og hesten min (så det var ikke noe problem å få brukt dem opp.)

Søsteren min har også bodd hjemme nå et par år (begynne å studere til høsten)og hun har heller ikke betalt noe....

Diskuterte det med mamma og pappa en gang, og da sa de at de var blitt enige om at barna skulle få være "barn" til de var 20, så måtte de enten flytte, begynne å studere eller betale leie. Men som sagt, så sitter de ganske godt økonomisk i det, og ingen av oss barna er spesielt uøkonomiske da.

Men vet de jeg kjenner som har betalt "leie" hjemme har betalt 1000-2000 kr. Synes ikke noe mer, man skal tross alt ikke tjene på å ha barn!

[Lemona]

Vel, han hadde utbetalt over 12.000 i mnd, sparte 2000 i mnd, dvs at han hadde 7.-8.000 å bruke på seg selv hver måned. Og han brukte hver krone. Han studerer ikke, ikke lån, kun jobbing.

Ser ikke hvorfor det skal være så selvsagt å ha et barn på over 20 år hjemme gratis, når de er i full jobb. Selv var han fornøyd med denne dealen. Om han ikke var fornøyd kunne han flytte. Det ville uansett blitt atskillig dyrere.

←

Jeg var jo slett ikke uenig at han skulle betale for seg. Syntes bare det var rart at han ikke skulle betale den faktiske merutgiften dine foreldre hadde ved at han bodde hjemme, men være med å betale deres lån. Men det var jo bare pirk. Samme hva man kaller det bare pengene kommer inn...

[Piglet]

Jeg har ikke bodd hjemme etter videregående. Men min lillesøster bodde hjemme et år, mens hun jobbet. Hun måtte ikke betale for seg, og fikk mat og sånn. Måtte hjelpe til i huset, sånn som vi altid har måttet, når vi bodde hjemme. Til gjengjeld gjorde mamma og pappa en avtale med henne, at hun måtte spare store deler av lønnen sin til hun skulle begynne og studere. På den måten fikk hun et godt grundlag til hun flyttet hjemmefra og opparbeidet seg ikke et alt for høyt forbruk og dyre vaner. Det funket fint.

Jeg synes det virker litt merkelig og direkte ta betalt var barna sine, selv om de er voksne, og synes denne løsningen er bedre.

Piglet