Å få barn med partner fra en annen kultur

[AnonymBruker]

Har du og faren/moren til dine barn ulik kulturell bakgrunn? Hvilke utfordringer har dere møtt i oppdragelsen? Hvordan løser dere dem? Hadde vært interessant med refleksjoner fra dere som har voksne eller snart voksne barn også.

Anonymkode: 006dc...48c

[AnonymBruker]

Jeg har tre venninner som har "fremmedkulturelle" fedre til barna sine. 

En av dem har en brite. Problem der er knyttet til at han skal henge på pubben hele tiden, mens hun skal ta seg av ungene... 

En annen har en tyrker. Samme der, bare i enda større grad. Han skal verken bidra med barn eller husarbeid. 

Tredjemann har en finne, og der går det mer eller mindre knirkefritt, da kulturforskjellene ikke er SÅ store. 

Anonymkode: 51fbd...e2f

[AnonymBruker]

Alle venninnene mine som har barn med en ikke-vestlig mann, er skilte...

Anonymkode: 38c7e...ad2

[AnonymBruker]

Er gift med en latin Amerikaner og har 2 barn sammen. Han bidrar veldig mye med barna, er litt dårlig på husarbeid, men han er blitt mye bedre enn før og ser Selv at han kan bli Enda bedre. Og han behandler meg veldig bra og ser på meg og mitt liv som likeverdt. Så sånn sett går det veldig fint. 

Når det er sagt, så er det veldig tøft. Det kommer stadig opp kulturelle forskjeller som for min del er vanskelig forstå og vice versa. Noen ganger tenker jeg det hadde vært så mye enklere å være gift med en nordmann, og for hans del å være gift med ei latin amerikansk kvinne. 

Anonymkode: 6c2c3...da6

[AnonymBruker]

Hallo. 

Jeg er norsk og mannen er fra et land i Asia. Vi har ikke hatt noe særlige utfordringer. 

Eneste som kanskje tar mye plass i mitt liv, er tanken om at jeg ikke er så god til å lage tradisjonsmat fra hans land, og det er det han liker best. Barnet vårtnliker heller ikke den maten, fordi det er sterkt (prøver å dele det, så hennes blir mer tam). Føler noen ganger at jeg ikke er bra nok der, og barnet vårt har ikke lært pappaens språk, for jeg kan det ikke selv. 

Ellers synes jeg vi nailer det. Trodde jeg kom til å flaue meg ut i hjemlandet hans, men det gikk visst veldig bra ifølge han. Føler meg mye mer hjemme i hans familie. 

Det har vært veldig mye positivt mtp barnet vårt. Hun får det beste fra begge kulturer og det synes jeg er veldig fint 😊

Anonymkode: 38c30...d89

[AnonymBruker]

Min venninne har en russisk mann, og de har ikke noen betydelige kulturforskjeller. Det har ikke vært noen utfordringer knyttet til det. Den største utfordringen for henne er vel svigermoren, men hun bor langt unna. Hun og barna blir behandlet veldig bra, og han er en skikkelig god far. Han gjør mye husarbeid og leker masse med barna. Han er veldig hardtarbeidende og gir sitt alt til familien, det kan man se. Man kan si at han er garantert en bedre mann og far enn den gjennomsnittlige nordmannen.

En annen venninne har en mann fra Indonesia. Så lenge har de ikke hatt noen store kulturkræsj med tenke på barneoppdragelse, men hun gjør mer med barnet og i huset enn han, og hun har ikke lov til å drikke alkohol i det hele tatt, ellers blir han sur. Men hun virker veldig fornøyd uansett. For han er det veldig viktig at han forsørger familien, og han krever ikke at hun skal arbeide f.eks. selv om hun selv vil det. Så på måte er han også ferdig å gi alt til familien.

Det som er felles til begge to er at alle penger de tjener går rett til familien. Null egoisme. De har ikke noen hobbyer og de bruker ikke noen penger eller tid på seg selv.

 

Anonymkode: 0b234...4a1

[AnonymBruker]

Jeg er innvandrer og har barn med en norsk mann. Han gjør altfor lite i forhold til praktisk arbeid, men er en engasjert pappa.

Anonymkode: 64892...2f0

[AnonymBruker]

Bare ikke få unger med en muslimsk mann, så går det nok bra. Har hørt nok av historier om muslimer som skjærer av deler av kjønnsorganet til babyene sine, "fordi det er en del av deres tro". 

Anonymkode: 03443...a4a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Bare ikke få unger med en muslimsk mann, så går det nok bra. Har hørt nok av historier om muslimer som skjærer av deler av kjønnsorganet til babyene sine, "fordi det er en del av deres tro". 

Anonymkode: 03443...a4a

Litt unødvendig med slike kommentarer eller? I Norge gifter man seg med den man vil. 

Anonymkode: 38c30...d89

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Bare ikke få unger med en muslimsk mann, så går det nok bra. Har hørt nok av historier om muslimer som skjærer av deler av kjønnsorganet til babyene sine, "fordi det er en del av deres tro". 

Anonymkode: 03443...a4a

Du er klar over at det også er helt vanlig i usa, sant..? Blant ikke-muslimer? Rundt 60% av amerikanske menn er omskjært. 

Anonymkode: 51fbd...e2f

[AnonymBruker]

Jeg har flere venninner med utenlandske fedre, og alle disse har skilte foreldre.

Anonymkode: e8b7c...076

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Litt unødvendig med slike kommentarer eller? I Norge gifter man seg med den man vil. 

Anonymkode: 38c30...d89

Det gjør man, det er riktig det ja. Men da må man også ta konsekvensene av det, og da synes jeg det er greit at folk vet om dem. 

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er klar over at det også er helt vanlig i usa, sant..? Blant ikke-muslimer? Rundt 60% av amerikanske menn er omskjært. 

Anonymkode: 51fbd...e2f

Ja. De er sprø der borte i USA også. Men forskjellen er at hvis du får barn med en amerikaner, så vil han nok ikke stå bom fast på å skjære av kroppsdeler av babyen fordi "det er hans tro og hvis ikke havner barnet i helvete". 

Anonymkode: 03443...a4a

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en norsk mann. Jeg er fra et ikke-vestlig land. 
 

Foreløpig ingen utfordringer de 10 årene vi har vært sammen. Jeg elsker den norske kulturen og han elsker kulturen og hjemlandet mitt. 
 

Jeg er gammeldags når det gjelder husholdning og mannen bestemmer mest, mens han pusher på at vi er likestilt. 

Anonymkode: 94803...d0c

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det gjør man, det er riktig det ja. Men da må man også ta konsekvensene av det, og da synes jeg det er greit at folk vet om dem. 

Ja. De er sprø der borte i USA også. Men forskjellen er at hvis du får barn med en amerikaner, så vil han nok ikke stå bom fast på å skjære av kroppsdeler av babyen fordi "det er hans tro og hvis ikke havner barnet i helvete". 

Anonymkode: 03443...a4a

Det trenger du ikke tenke på. Det er nok av folk som "advarer" om muslimer, og jeg er meget sikker på at de fleste kvinner kjenner partneren sin bedre enn "velmenende" folk, og er oppegående nok til å ta valg om giftermål eller ikke. 

 

Anonymkode: 38c30...d89

[AnonymBruker]

Jeg har barn med marokkansk mann. 

Vi har ikke hatt noen utfordringer angående oppdragelse. Eneste er at han er mye mer redd for jenta enn gutten angående ting, og jeg må minne ham på noen ganger at han ikke må utrykke seg på måter som fremstår som at hun ikke har lov til å leve like fritt som gutten. Det er jo ikke det han mener, han er bare mer redd for henne, ettersom flere jenter enn gutter opplever overgrep. 

Jeg forstår hva han er redd for, for kjenner på det selv også at jeg er noe mer redd for jenta i enkelte situasjoner, men må likevel hysje litt på ham når han blir veldig påpasselig med regler, så han ikke påkaller seg jentas vrede. Hun har jo samme rett til, så vi må holde vår redsel i sjakk. 

Vi har egentlig hatt en kulturell utfordring. Det går på hans familie, som ønsker at alle ferier skal gå til hans hjemland, og at vi skal være veldig tett på dem hele tiden. 

Jeg er norsk og trenger mer alenetid. Barna har også ønsket andre opplevelser. Det har vært noe utfordrende å balansere. 

 

Anonymkode: 5f18c...e9f

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det trenger du ikke tenke på. Det er nok av folk som "advarer" om muslimer, og jeg er meget sikker på at de fleste kvinner kjenner partneren sin bedre enn "velmenende" folk, og er oppegående nok til å ta valg om giftermål eller ikke. 

 

Anonymkode: 38c30...d89

Det er ikke så lenge siden det var noen her inne på kvinneguiden som ønsket tips. Hun hadde fått barn med en "moderat" muslim hun kjente veldig godt, det hadde aldri vært noe problem med religionen eller kulturen hans. Men nå ville han altså skjære i tissen til babyen deres, og nektet å gi seg. Og det verste er at det er fullstendig lovlig i Norge. Fyf.... det er sjukt. 

Anonymkode: 03443...a4a

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke så lenge siden det var noen her inne på kvinneguiden som ønsket tips. Hun hadde fått barn med en "moderat" muslim hun kjente veldig godt, det hadde aldri vært noe problem med religionen eller kulturen hans. Men nå ville han altså skjære i tissen til babyen deres, og nektet å gi seg. Og det verste er at det er fullstendig lovlig i Norge. Fyf.... det er sjukt. 

Anonymkode: 03443...a4a

Nå er det stor forskjell på å be om andres erfaringer som ts gjør, og å komme med negative meninger kamuflert som velmenende råd som du gjør. Det skaper bare sur stemning. Den brukeren du beskriver ba om råd for et spesifikt tilfelle, ingen gjør det her. 

Anonymkode: 38c30...d89

[AnonymBruker]

Min mann er fra Pakistan, vi har vært sammen i 13 år; vi begge hadde et barn fra tidligere, sammen har vi to stykker så vi har blitt en ganske stor og blandet familie. 
 

Vi har ikke hatt så mange kulturelle problemer egentlig. I starten da vi fikk vår første så følte jeg meg litt alene da det virket som om at det kun var min oppgave med barna og slikt, men han er en ekstremt engasjert og tilstedeværende pappa nå. Familien hans har også aldri hatt noe problem med at jeg er norsk eller at jeg hadde er barn fra tidligere. 
 

Barna får det beste fra begge kulturer egentlig. Jeg selv er jo faktisk kristen, og tror på Gud, og eldste felles gutten sier typ «jeg elsker det helt opp til verdensrommet», og jeg sier «jeg elsker deg helt opp til Gud». Sånne ting. Ingen av barna er døpt i kirken, de får bestemme de greiene der selv med årene. Min sønn fra før av, som også er halvt pakistansk, har valgt kristen konfirmasjon. Vi feirer jul og lever helt som vanlig, på en måte .. Med innslag av hverandres kulturer  

Anonymkode: a4dc9...ea8

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri fått barn med en muslim, eller vært sammen med en for den saks skyld.

Anonymkode: cb46f...7fd

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du og faren/moren til dine barn ulik kulturell bakgrunn? Hvilke utfordringer har dere møtt i oppdragelsen? Hvordan løser dere dem? Hadde vært interessant med refleksjoner fra dere som har voksne eller snart voksne barn også.

Anonymkode: 006dc...48c

Ja en kristen, en muslim.
Diskuterte alt ferdig før ekteskap og har gjentatt samtalene jevnlig. 
Enig om omskjæring av gutter, ikke utføre kirkelig dåp men holde privat navnefest

da borgelig er via human-etisk forbund og det står på deres side at de mener all tro på en Gud er overtro så det ble feil for begge,
Viser til link:
Humanisme som livssyn
"Livssynet humanisme, derimot, tar utgangspunkt i at disse gudene ikke finnes. Humanismen har ingen eviggyldige skrifter eller sannheter hevet over kritikk."
"Humanister avviser overnaturlige oppfatninger av virkeligheten. Det vil si at humanismen tar sitt utgangspunkt i at det ikke finnes noen gud. "


mulighet for konfirmasjon i pinsemenighet da dette ikke krever dåp men gir deg innsikt i troen og feirer ramadan selve avslutningen på fasteperioden for insikt i den muslimske tro og feirer jul.

Anonymkode: 3b1cf...165