Trenger råd fra dere damer om hvordan gå henne til å føle seg trygg.

[AnonymBruker]

Møtte en dame i fjor og vi ble gode venner, spesielt pga en felles hobby, vi var mye sammen og det endte opp i et forhold. Jeg er veldig glad i henne og vi har det godt, trodde jeg. Det viser seg, det kommer frem etterhvert, at hun var i et ganske dårlig forhold før hun traff meg. Hun hadde vært singel lenge, men det virker som ting kommer mer tilbake nå som hun er i et forhold igjen. Hun var mer åpen og varm i starten og har blitt mer lukket nå, det er vanskelig å få ut hva hun tenker og føler annet enn at hun er glad i meg og vil være sammen. Vi krangler ikke og vi har ikke møtt på noen store misforståelser eller konfrontasjoner. 

Ved noen anledninger har hun reagert på en spesiell måte på ting, hun er veldig redd for å snakke om behovene sine enda jeg oppmuntrer og prøver å imøtekomme henne på alle måter. Da er det ekstra ille å vite at jeg har tråkket i salaten over lengre tid uten å vite det, når hun i ettertid til slutt føler seg trykket i et hjørne og skriker at nok er nok. Et eksempel er at jeg liker å holde hender når vi går turer sammen, det har hun også tatt initiativ til. Som vanlig tok jeg henne i hånden når vi gikk tur sist og hun dro den til seg mens hun freste " jeg orker ikke denne jævla leiinga lenger!". Jeg fikk litt sjokk og spør hva hun mener, hun roer seg og forklarer at hun fra dag èn ikke har likt det, men gjort det for meg, fordi jeg virket til å like det. 

Jeg ble veldig satt ut og sa at hun aldri trenger å gjøre noe hun ikke liker med meg, at hun aldri trenger å være redd for å ytre behovene sine eller tankene sine. Resten av turen, og egentlig etter det har jeg følt meg som en idiot og er usikker selv. Å holde henne i hånden på den måten var en stor nærhet for meg, det føles så ødelagt og flaut nå, at hun ikke likte det. 

Dette har skjedd med jevne mellomrom de siste dagene, tråden er at hun gjør ting hun er usikker på eller ikke klar for, og det kommer ikke frem før det blir nok for henne. Jeg liker å massere, hun har ofte satt seg ned foran meg, og bedt om å få massert skuldre og nakke, og fått det. Vi satt ved siden av hverandre i sofaen og jeg puset og småmasserte henne i nakken, hun flytter seg og ler mens hun sier "herreud du må bare klå du". Igjen sitter jeg der som en idiot mens hun sier det bare var en spøk og at hun egentlig ikke liker å bli tatt på...!

Igjen har vi en lang samtale om dette med å være ærlig og åpen fra start, snakke sammen og si hva vi føler og tenker, men hun sier bare at hun ikke vil si sånt for hun er redd jeg blir sint eller såret, hvilket jeg ALDRI har gitt uttrykk for når hun har satt en grense eller uttrykt en mening om noe! 

Jeg vil bare at hun skal åpne seg og være mer trygg, jeg har valgt å trekke meg litt bort og liksom gi henne space, tror dere det er rett? 

Anonymkode: ef683...057

[AnonymBruker]

Jeg er ikke konfliktsky med indirekte/ dobbelt-kommunikasjon. Mange av oss damer er ikke det. Sikker på at du orker dette forholdet? 

Anonymkode: 91150...790

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du må fortelle henne hvordan du føler det. Fortell at du blir flau og usikker når du gjør noe hun tilsynelatende liker, men så kommer det plutselig frem at hun ikke liker det likevel. Si at du foretrekker at dere er åpne om ting. At det er greit å like eller ikke like forskjellige ting, men at man må være åpen om det fra start. 

Det er ikke rart du blir usikker. Tenk hvordan du vil føle det etter noen år med henne hvor hun fortsetter med dette. Ikke bra.

Også litt rart hvordan hun tar initiativ til ting, men eksploderer senere om at hun ikke liker det. Kan hun ha aspergers? Det er typisk aspergers å gjøre ting man føler blir forventet, men på dager hvor man er sliten og ting er litt mye, så kan man få voldsomme reaksjoner. Det å bli tatt på er også en greie med aspergers; veldig vanlig at man ikke er helt komfortabel med det, eller at man fort kan bli oversensitiv av all stimulien

Anonymkode: a35a6...758

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke konfliktsky med indirekte/ dobbelt-kommunikasjon. Mange av oss damer er ikke det. Sikker på at du orker dette forholdet? 

Anonymkode: 91150...790

Jeg er veldig glad i henne, hun er den morsomste dama jeg har møtt, omsorgsfull og snill, det bare er dette som setter kjepper i hjulene på alt, at hun tror det blir bråk med en gang hun trenger noe. Hun er der for alle hele tiden, men hennes egne behov blir ikke uttrykt før det har gått for langt og hun blir sint eller gråter. Jeg blir veldig usikker av det og tenker at jeg burde sett dette før? At jeg er treig i hodet og ikke leser tegn skikkelig? Jeg har gått gjennom de siste månedene gang på gang, jeg liker å ta ting rolig og har alltid oppfordret henne til å ta ting i et trygt tempo sånn at vi begge er på et sted vi vil være.

Hun er her hos meg ofte, og jeg har av og til følelsen av at hun er her for min skyld, og jeg får dårlig samvittighet fordi jeg tenker at det er litt falskt over det hele. Men så skyver jeg det bare bort. Hun har også av og til sagt at ting kanskje går litt fort frem, og da har jeg umiddelbart bedt henne lede tempoet slik hun trenger, men da har hun kanskje til og med økt tempoet mens jeg sitter der og lurer på hva som skjer og om hun egentlig ønsker dette. 

Forvirrende.

Anonymkode: ef683...057

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at du må fortelle henne hvordan du føler det. Fortell at du blir flau og usikker når du gjør noe hun tilsynelatende liker, men så kommer det plutselig frem at hun ikke liker det likevel. Si at du foretrekker at dere er åpne om ting. At det er greit å like eller ikke like forskjellige ting, men at man må være åpen om det fra start. 

Det er ikke rart du blir usikker. Tenk hvordan du vil føle det etter noen år med henne hvor hun fortsetter med dette. Ikke bra.

Også litt rart hvordan hun tar initiativ til ting, men eksploderer senere om at hun ikke liker det. Kan hun ha aspergers? Det er typisk aspergers å gjøre ting man føler blir forventet, men på dager hvor man er sliten og ting er litt mye, så kan man få voldsomme reaksjoner. Det å bli tatt på er også en greie med aspergers; veldig vanlig at man ikke er helt komfortabel med det, eller at man fort kan bli oversensitiv av all stimulien

Anonymkode: a35a6...758

Jeg aner ikke noe om diagnoser eller aspergers og jeg tror ikke hun har noe sånt, basert på at hun ikke har sagt noe om det altså så hvem vet, men hun er en helt vanlig person, god jobb utdannelse og gode venner, liksom ikke noe rart eller uvanlig. Kan jo godt hende, hvem vet, jeg tenker det kanskje er pga eksen hennes som brukte å klikke når hun var uenig i ting eller hadde et annet ønske om ting enn ham. 

Det er godt å få litt bekreftelse på tankene mine, føler nesten det er noe galt med meg når jeg føler sånn uro og nesten angst. 

Anonymkode: ef683...057

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som er ganske likedan. Hun er helt ekstremt people pleaser og har derfor selvfølgelig også et skikkelig dårlig ekteskap. Hennes tanke er som følgende: jeg må gjøre alt jeg kan for ikke å såre andre. Jeg må aldri kreve mine egne behov fordi det er farlig. 
 

Farlig fordi det er ubehagelig å kreve noe av andre og fordi det er ulidelig å stå i en konflikt en selv har skapt (fordi man har satt en grense eller hatt et behov). Da får hun en uhåndterlig dårlig samvittighet som plager henne mye mer å lide under å få egne grenser eller behov tråkket på.
 

Så behovene og grensene hennes blir så klart tråkket på, fordi hun aldri uttrykker dem klart. Men dette ser hun ikke selv. Eller hun våger ikke å se det. Hun bare håper at andre klarer å finne det ut og ta hensyn til henne av seg selv. 
 

Slik jeg ser det, utfra å kjenne henne og hennes familie veldig godt, er dette lært atferd fra hennes mor. Moren er akkurat likedan og har nok alltid gitt henne dårlig samvittighet for alt mulig og hun har absolutt ingen strategier for selvhevdelse. 

Det kan løsne med et nytt forhold kanskje, men hvem vet..? Jeg syns det er helt ulidelig å forholde seg til, men jeg er heller ikke i et forhold med henne. Heldigvis 😉 

Anonymkode: 5a3d1...848

[AnonymBruker]

 

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er veldig glad i henne, hun er den morsomste dama jeg har møtt, omsorgsfull og snill, det bare er dette som setter kjepper i hjulene på alt, at hun tror det blir bråk med en gang hun trenger noe. Hun er der for alle hele tiden, men hennes egne behov blir ikke uttrykt før det har gått for langt og hun blir sint eller gråter. Jeg blir veldig usikker av det og tenker at jeg burde sett dette før? At jeg er treig i hodet og ikke leser tegn skikkelig? Jeg har gått gjennom de siste månedene gang på gang, jeg liker å ta ting rolig og har alltid oppfordret henne til å ta ting i et trygt tempo sånn at vi begge er på et sted vi vil være.

Hun er her hos meg ofte, og jeg har av og til følelsen av at hun er her for min skyld, og jeg får dårlig samvittighet fordi jeg tenker at det er litt falskt over det hele. Men så skyver jeg det bare bort. Hun har også av og til sagt at ting kanskje går litt fort frem, og da har jeg umiddelbart bedt henne lede tempoet slik hun trenger, men da har hun kanskje til og med økt tempoet mens jeg sitter der og lurer på hva som skjer og om hun egentlig ønsker dette. 

Forvirrende.

Anonymkode: ef683...057

Hun er sikkert veldig hyggelig og fin. Men husk at:

I destruktive forhold er det ofte to som er umodne, bare på litt ulike måter

Mange som var ganske normale før de var i et sånt forhold, blir prega av det for livet. De opplever "rollebytte" når kjæresten er snill og grei, da blir de like vanskelige som eksen en gang var mot dem. 

Det er hennes ansvar å fikse eventuelle traumer hun måtte ha. Gå i terapi, you name it. 

Sist, men ikke minst, dette handler også om personlighet. Også folk som ikke har vært gjennom noe traumatisk, kan ha denne måten å kommunisere på. Og andre som har vært gjennom traumer, har ikke denne måten i seg. 

Anonymkode: 91150...790

[AnonymBruker]

Syns jo ikke det høres så bra ut at hun liksom spør om pusing/massasje også freser fra seg når du gjør det. Da får hun lære seg å kommunisere bedre.

 

Anonymkode: 85bb6...69a

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en venninne som er ganske likedan. Hun er helt ekstremt people pleaser og har derfor selvfølgelig også et skikkelig dårlig ekteskap. Hennes tanke er som følgende: jeg må gjøre alt jeg kan for ikke å såre andre. Jeg må aldri kreve mine egne behov fordi det er farlig. 
 

Farlig fordi det er ubehagelig å kreve noe av andre og fordi det er ulidelig å stå i en konflikt en selv har skapt (fordi man har satt en grense eller hatt et behov). Da får hun en uhåndterlig dårlig samvittighet som plager henne mye mer å lide under å få egne grenser eller behov tråkket på.
 

Så behovene og grensene hennes blir så klart tråkket på, fordi hun aldri uttrykker dem klart. Men dette ser hun ikke selv. Eller hun våger ikke å se det. Hun bare håper at andre klarer å finne det ut og ta hensyn til henne av seg selv. 
 

Slik jeg ser det, utfra å kjenne henne og hennes familie veldig godt, er dette lært atferd fra hennes mor. Moren er akkurat likedan og har nok alltid gitt henne dårlig samvittighet for alt mulig og hun har absolutt ingen strategier for selvhevdelse. 

Det kan løsne med et nytt forhold kanskje, men hvem vet..? Jeg syns det er helt ulidelig å forholde seg til, men jeg er heller ikke i et forhold med henne. Heldigvis 😉 

Anonymkode: 5a3d1...848

Uff dette vr skikkelig kjipe greier å lese og det traff ganske nært her også. Dama mi er ikke redd for å feks si at hun vil ha laks i stede for biff til middag eller bestemme sånne småting som er mer overfladiske. Jeg lar henne kjøre på litt for det er ikke så viktig for meg, men de mer seriøse behovene, de ser jeg ikke. Håper ikke kjæresten min er som venninnen din, da høres det jo ikke ut som det er så stor sannsynlighet for at hun åpner opp og begynner å dele.. 

Anonymkode: ef683...057

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hun er sikkert veldig hyggelig og fin. Men husk at:

I destruktive forhold er det ofte to som er umodne, bare på litt ulike måter

Mange som var ganske normale før de var i et sånt forhold, blir prega av det for livet. De opplever "rollebytte" når kjæresten er snill og grei, da blir de like vanskelige som eksen en gang var mot dem. 

Det er hennes ansvar å fikse eventuelle traumer hun måtte ha. Gå i terapi, you name it. 

Sist, men ikke minst, dette handler også om personlighet. Også folk som ikke har vært gjennom noe traumatisk, kan ha denne måten å kommunisere på. Og andre som har vært gjennom traumer, har ikke denne måten i seg. 

Anonymkode: 91150...790

Ja, du har rett sikkert, jeg har lurt på å foreslå for henne at det kanskje hadde Vært lurt å bearbeide dette med noen, men jeg er redd hun skal bli forbanna på meg eller at jeg går over streken her med å forslå terapi likom. 

Anonymkode: ef683...057

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Syns jo ikke det høres så bra ut at hun liksom spør om pusing/massasje også freser fra seg når du gjør det. Da får hun lære seg å kommunisere bedre.

 

Anonymkode: 85bb6...69a

Ja det gjør det hele ekstra forvirrende, enkelte ting som hun selv har tatt initiativ til eller gjort, er egentlig ikke noe hun ville. 

Anonymkode: ef683...057

[deedee_]

Hun høres ikke helt god ut, jeg hadde aldri orket noen som pratet sånn til meg.

[AnonymBruker]

59 minutter siden, deedee_ skrev:

Hun høres ikke helt god ut, jeg hadde aldri orket noen som pratet sånn til meg.

Vi har det ganske bra jevnt over, og jeg er glad i henne, men er redd for at om ikke dette snur så blir ting ødelagt. Det er vanskelig å føle seg trygg selv i dette forholdet. 

Anonymkode: ef683...057

[AnonymBruker]

Høres ut som hun trenger hjelp, og det før dere får barn. Dette må jo være uutholdelig for dere begge.

Anonymkode: a7d39...5a1

[nomore82]

Hun evner ikke å kommunisere hva hun ønsker, hun endrer mening, overreagerer og trykker deg ned. Men jevnt over har dere det altså bra.

Nei. Dere har det ikke jevnt over bra men hun får deg til å føle det slik. Enten bevisst eller ubevisst. De små tingene du reagerer på her vil på et eller annet tidspunkt påvirke deg negativt i lang tid fremover, gjerne til og med med neste kjæreste.

Å reagerer på disse måtene fordi du har holdt henne i hånda, stryker på henne eller gir henne massasje er for min del åpenbare tegn på at her er det store issues i bunn. Dette må dere enten være klar over begge to og jobbe med, eller så må du tenke på deg selv, ikke ditt sirkus og ikke dine apekatter. Move on.

[AnonymBruker]

Det er ganske jævlig å sitte her med de tankene, jeg lurer på om jeg har gjort noe som helst riktig overfor henne. Det som ødelegger mest for meg er at jeg spurte henne alltid om sånne ting, kan jeg få holde deg i hånden og slikt, og hun sa jo alltid ja. Føler meg helt fucka i huet. Tenker å ha en samtale med henne i løpet av kommende tid det jeg håper å få formidlet at hun ikke trenger å være så redd for å si hva hun mener. Jeg synes det er noe falskt over det at hun er redd jeg skal bli sur eller lei meg når når hun setter en grense, men å ta fra meg gleden over noe vi har gjort lenge virker ikke til å plage henne. 

Anonymkode: ef683...057

[nomore82]

Du har allerede begynt å ta skade av oppførselen hennes.

Ikke si til henne at hun kan si hva hun mener til deg. Det toget har gått. Si at du ikke lenger aksepterer å bli behandlet på denne måten og at dersom dere skal fortsette så må hun og du jobbe med dette, ellers orker du ikke mer. Dersom hun ikke engang erkjenner at hun oppfører seg sånn så avslutter du og løper. Du vil ikke kunne få henne til å endre mening.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, nomore82 skrev:

Du har allerede begynt å ta skade av oppførselen hennes.

Ikke si til henne at hun kan si hva hun mener til deg. Det toget har gått. Si at du ikke lenger aksepterer å bli behandlet på denne måten og at dersom dere skal fortsette så må hun og du jobbe med dette, ellers orker du ikke mer. Dersom hun ikke engang erkjenner at hun oppfører seg sånn så avslutter du og løper. Du vil ikke kunne få henne til å endre mening.

Har du et tips til åssen vi jobber med dette sammen? Du har gode svar

Anonymkode: ef683...057

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ganske jævlig å sitte her med de tankene, jeg lurer på om jeg har gjort noe som helst riktig overfor henne. Det som ødelegger mest for meg er at jeg spurte henne alltid om sånne ting, kan jeg få holde deg i hånden og slikt, og hun sa jo alltid ja. 

Anonymkode: ef683...057

Dette problemet kan du ikke løse for henne. 

Anonymkode: 91150...790

[nomore82]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du et tips til åssen vi jobber med dette sammen? Du har gode svar

Anonymkode: ef683...057

Først og fremst må du få avklart om dette er et problem hun også erkjenner, og ikke minst at hun ser at hun gjør det. For om hun ikke ser at hun gjør dette eller ser at det er et problem så får du uansett ikke gjort noe.