Ville, bråkete og umulige barn på skolen, vet foreldrene deres det?

[AnonymBruker]

Bare lurer på om foreldrene til de største bråkeungene på skolen vet at deres barn er slik? Hvordan føles det å ha et barn som mange synes er umulig og kanskje derfor mislikt av mange? Hva er årsaken til at noen barn er slik? Har det noe med hjemmeforhold?

Anonymkode: 22798...30f

[AnonymBruker]

De aller fleste barn blir det folk av. Tenk om folk bare kunne slappe litt mer av, og la barn rase i fra seg. Det er ikke uvanlig at barn hauser hverandre opp når de er mange nok. Så lenge de ikke er direkte stygge med hverandre, så bør takhøyden være stor for å slå ned på bråk og støy om det er ute i ett friminutt.

Er det i timen, så må jo barna bli forklart at de må være mer stille, men barn vil trenge mange år på å tone seg inn på dette.

 

Anonymkode: 1e8cc...0f0

[AnonymBruker]

Jeg går ut i fra at bråkmakerne i klassene til mine barn får jevnlig telefon hjem fra skole, da jeg selv har fått telefon for «småting» (-som kunnet eskalere hvis man ikke tar fatt i det.). Mitt inntrykk er at noen foreldre bryr seg ikke, og det gjenspeiler barnas dårlige oppførsel. 

Ser ikke vitsen med å fokusere på friminutt, som taleren før meg gjør. Det er bråk i timen som er og har alltid vært hovedproblemet til bråkmakerne. Jeg har i alle fall til gode å lese tråder om «bråk i friminuttet«.

Anonymkode: 0c21a...ee8

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg går ut i fra at bråkmakerne i klassene til mine barn får jevnlig telefon hjem fra skole, da jeg selv har fått telefon for «småting» (-som kunnet eskalere hvis man ikke tar fatt i det.). Mitt inntrykk er at noen foreldre bryr seg ikke, og det gjenspeiler barnas dårlige oppførsel. 

Ser ikke vitsen med å fokusere på friminutt, som taleren før meg gjør. Det er bråk i timen som er og har alltid vært hovedproblemet til bråkmakerne. Jeg har i alle fall til gode å lese tråder om «bråk i friminuttet«.

Anonymkode: 0c21a...ee8

Tenker på bråk i timene... Som ødelegger læringsmiljøet.

Anonymkode: 22798...30f

[tussi680]

Tror det. De har jo oppdratt poden til de skal starte på skolen.

[AnonymBruker]

Det føles til tider forferdelig å ha et barn som sliter med å holde fokus i timene, som bråker, som henger seg på andre (og dermed bidrar til bråk og forstyrrelser i timene). Og joda, jeg snakker med læreren mange ganger i uka. Noen perioder er gode, andre dårlige. 

Oppdragelsen er god. Vi har 3 barn og kun 1 forstyrrer og bråker på skolen, de to andre gjør ikke det. Jeg tror bare han eldste har mer energi, er generellt mer skravlete og sosial. 

Så joda, tro du meg, vi forsøker å stoppe forstyrrelsene. 

Anonymkode: 1381e...bbe

[AnonymBruker]

Oppdragelse og oppfølging kan være god. Likevel vil en del elever ha atferdsvansker, lærevansker, sosiale vansker ++ som medfører store utfordringer i skolen. Det virker som om mange mener at disse ungene rett og slett ikke oppfører seg/har dårlig oppdragelse.....

Anonymkode: 41698...0e5

[AnonymBruker]

Har en som er veldig ukonsentrert,prater og finner på spillopper,det er helt forferdelig for oss foreldre. Kjenner hjertet synker hver gang jeg ser på telefonen at skolen ringer meg. Vegrer meg for å gå på foreldremøte. Har heldigvis en til som aldri har gjort noe galt på skolen,oppdragelsen er helt lik. Tro meg oppførselen får konsekvenser og vi prater om det daglig hvordan vi skal oppføre oss på skolen,ingenting hjelper! 

Anonymkode: 71af2...8fa

[tussi680]

Jeg er av den eldre garde, der vi måtte pent hilse på læreren når han kom inn, dvs.stå ved pultene og si høflig god dag til vedkommende. Ble noen bråkete stadig vekk ble de sent til rektor om ungen ikke ville høre. Brev ble så sent med hjem, skolen ville ha et svar og så løse prbl.videre med lærer. Eller bli "kastet" ut i tre dg. før han/hun fikk møte opp igjen. Da med bedring i oppførsel. Fungerte ikke det, ble de satt over til en annen skole, og gikk det ikke der, var spesialskole for vanskeligstilte barn de ble sendt til.

Sånn var det når jeg gikk på skolen på 1960 tallet. Ingen "nådige mor" fra skolens side. Orden og oppførsel mot voksne ble krevet i aller høyeste grad. Det var aldri lov å slå barna den gangen heller, men mine foreldre opplevde det i skolesituasjonen, men det er bra lenge siden.

[AnonymBruker]

Har to "bråkebarn". Den minste (8 år) kan og finne på å slå sine klassekamerater når han blir sinna. Vi BRYR OSS og har pratet masse med skolen om dette, og med barnet så klart. Faglig sett klarer de seg bra og vi kan ikke skylde på verken ADHD eller dårlige forhold hjemme. Vi er trygge, ressursterke voksne som oppfører oss skikkelig mot hverandre og barna, så det er ikke sånn at "bråkmakerne har det dritt hjemme". Det er bare at unger er forskjellige og alle passer ikke inn i den a4-rammen som kreves i enhetsskolen. 

Det sagt - det finnes sikkert tilfeller hvor foreldrene ikke får beskjed eller de får beskjed men ikke bryr seg. Bare ikke døm så fort...

Anonymkode: 85a84...2bb

[AnonymBruker]

Oppdragelse er veldig viktig. Men jeg ser at mange ganger glemmer folk at barn er også små mennesker. De er individer, og de er ulike - men i Norge har man et veldig mekanisk syn på barn. Det er ganske typisk at det er bråkerunger og rolige unger som kommer fra samme familie. Det er ikke slik at barn kommer til verden som tomme blank som foreldre skal bare oppdra, og at hvordan barnet er er et direkte resultat av oppdragelse. Og hva tenker dere, er de ville barna oftest gutter eller jenter? 

Anonymkode: c5e17...596

[tussi680]

Tror at vi som voksne bør kreve litt mer av ungene fordi de vil få prbl.senere i livet som voksne. Må ta et tak for bedre oppførsel, en ble sett kraftig ned på av klassen om noen aldri hørte på. Har hørt senere i livet at vedkommende som var bråkmaker dro til sjøs bl.a. og fikk seg en alvorlig smekk av sjefen der, for da kunne man ikke bare hoppe av og gå til et annet firma. De var jo på sjøen, så han lærte godt at dårlig oppførsel ikke lønte seg i lengden.

Endret 3. november 2020 av tussi680

[AnonymBruker]

Jeg har lurt på det selv 😅 

 

Vet foreldrene det? Og har de ikke dårlig samvittighet ovenfor de andre barna i klassen som får undervisningen sin ødelagt  

Anonymkode: c60a0...7a0

[AnonymBruker]

Det er jo en forsker som har sagt (Robert Plomin) at oppdragelse har lite å si. Det viktigste du kan gjøre for barna dine er å få de til å føle seg elsket og verdsatt. Så er det mye der man ikke har kontroll over.

Si dager hvor det har vært en del kjeft og bråk på skolen så har vi fokus på å møte ham på andre måter. Trøste og snakke på dn rolig måte. Vi vet jo at han ikke VIL være slem. Alle barn vil jo være snille hvis de kan, men av og til så glipper det - de er ikke modne nok, sånn emosjonelt. Vi setter grenser gjennom gode eksempler og prat, ikke straff. Det tror jeg vil være mer nyttig i det lange løp.

Hilsen AnonymBruker over med to "bråkmakere" (obs- det går i "baner" - eldste er i tweensalderen og føler seg litt utenfor i gjengen og er også følsom, og som en følge kan det bli litt krangling med kamerater osv!)

Anonymkode: 85a84...2bb

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har lurt på det selv 😅 

 

Vet foreldrene det? Og har de ikke dårlig samvittighet ovenfor de andre barna i klassen som får undervisningen sin ødelagt  

Anonymkode: c60a0...7a0

Jo, så klart foreldrene har det...

men hva får de gjort. Det er ikke som om man kan trykke på en knapp så er det fikset.

Anonymkode: 85a84...2bb

[AnonymBruker]

De verste da jeg gikk på skole kom uten unntak fra hjem med vaskelige forhold. Dette var på 90tallet og verken lærere eller barnevern gjorde stort.

Vet ikke hvordan kontakten mellom lærer og hjem var. Men barna var på rektors kontor i hytt og pine, og da ble foreldre kontaktet. 

Anonymkode: 15e0e...a95

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo en forsker som har sagt (Robert Plomin) at oppdragelse har lite å si. Det viktigste du kan gjøre for barna dine er å få de til å føle seg elsket og verdsatt. Så er det mye der man ikke har kontroll over.

Si dager hvor det har vært en del kjeft og bråk på skolen så har vi fokus på å møte ham på andre måter. Trøste og snakke på dn rolig måte. Vi vet jo at han ikke VIL være slem. Alle barn vil jo være snille hvis de kan, men av og til så glipper det - de er ikke modne nok, sånn emosjonelt. Vi setter grenser gjennom gode eksempler og prat, ikke straff. Det tror jeg vil være mer nyttig i det lange løp.

Hilsen AnonymBruker over med to "bråkmakere" (obs- det går i "baner" - eldste er i tweensalderen og føler seg litt utenfor i gjengen og er også følsom, og som en følge kan det bli litt krangling med kamerater osv!)

Anonymkode: 85a84...2bb

Hvis kun prat er oppdragelse og dere har, unnskyld uttrykket mislykkes med 2av2 unger så bør man kanskje endre strategi? Sorry, men jeg jobber på skolen og har enda til gode å møte rolige og sympatiske foresatte med urolige barn. Man bør ikke forstå barna i hjel, barn trenger grenser og rammer. Så er det viktig at skolen og foreldrene snakker samme «språk« og formidler de samme verdiene. 
 

Håper du forteller barna dine at når de bråker og lager støy ødelegger de undervisningen pg læringsmiljøet for resten av klassen. Håper du også forteller dem at det er respektløst ovenfor lærer og formidler. 

Anonymkode: c60a0...7a0

[AnonymBruker]

Det varierer nok om foreldrene er klar over det tenker jeg. Hun ene er veldig på at hennes barn er masete og bråker, han har diagnoser i fleng stakkar og kommer nok til å ende opp på en litt mer tilrettelagt skole i løpet av dette skoleåret slik jeg har forstått. Så har man moren til han andre, hun nekter for at noe er galt, nekter utredning, klager på at skolen ikke vet hva det gjør osv.. Ungen skal for enhver pris delta på alt og det går jo ut over de andre barna at han begynner å skrike å slå uten grunn. Håpløst tilfelle for hun evner ikke å se barnet problemer, han sliter jo mer enn det andre barnet for der ser foreldrene problemet og skaffer hjelp.

Utifra hva vi andre foreldre ser så virker familiesituasjonen ok, begge barna har søsken på skolen som fungerer som normalt og alt det der men..man vet jo aldri. 

Anonymkode: 53ac0...00b

[Arkana]

Ja, foreldrene vet nok, men så er det sikkert variasjoner i forhold til hvordan de reagerer. Det er lett for oss som har rolige barn å lure på hvorfor foreldrene ikke gjør noe, men man må huske på at foreldre er ikke på skolen, de har ingen makt i forhold til hva som foregår i skoletiden. Man kan snakke barnet ihjel utenom skoletid, ha dialog med lærere, utrede, søke hjelp, men til syvende og sist kan man ikke direkte påvirke sitt barns atferd på skolen. Jeg vet om flere foreldre som er rett og slett fortvilte fordi de føler de kommer til kort. Og for andre er det definitivt hjemmeforholdene som er årsaken. Det er ikke slik at det er én årsak og én løsning for alle bråkmakere og det er lett å stå på utsiden med sitt "perfekte" barn og rette pekefingeren mot andre og ikke egentlig ha noen forståelse for hvordan situasjonen er.

[AnonymBruker]

Nå er ikke mine barn noen av de store bråkmakerne. Men vi har hatt våre runder vi og. 
Utfordringen hos oss er at ene barnet blir uoppmerksom og slutter å følge med når undervisningen blir langdryg eller kjedelig. (Og med en ganske smart unge, så blir den lett det.) Når barnet blir slutter å følge med, flyttes fokus, og det kan da ofte ende med å flyttes til noe som skaper støy. Ofte i kombinasjon med andre barn som heller ikke følger med. 

Vi har hatt mye dialog med skolen om dette opp gjennom årene. For selv om det var andre som skapte mer støy, så bidro jo vår også. 

Det eneste som egentlig har løst problemet, var en kombinasjon av at barnet faktisk ble eldre, og dermed mer egnet til å sitte i ro og fokusere, dialog med lærerne om hvilke utfordringer barnet har, og mer utfordrende skolearbeid. 

Vi kan mase opp og ned i mente om at barnet må følge med, og at ting kan virke forstyrrende på andre. Men det er nå en gang sånn at barn trenger forskjellige ting, og skolen må også bidra i å tilpasse skolehverdagen litt til barna. Noen lærere er veldig opphengt i at de skal undervise "sånn" og da skal barna oppføre seg "slik". Og alle som ikke klarer å møte lærerens krav, uansett hva de gjør, blir fort demotiverte og gir helt opp. Da er det bedre at læreren tilpasser undervisningen slik at disse barna også mestrer. 

Nå vet jeg at det er mange barn med større utfordringer med at de støyer og forstyrrer enn mitt. Og noen av de mangler nok litt oppdragelse hjemmefra. Andre har kanskje diagnoser som forårsaker problemene. 
Men jeg tror de fleste foreldre forsøker å gjøre det de kan for at barna skal oppføre seg på en måte som ikke går ut over medelever. 

Og mange barn vokser til og lærer seg strategier for å forstyrre mindre ettersom de blir eldre.

Anonymkode: f42d6...4f7