Svigerfamilien...

[AnonymBruker]

Jeg har hatt denne svigerfamilien i femten år, og nå trenger jeg å ventilere litt. Vet ikke hvor jeg skal begynne... Ok, svigerfar er ihvertfall ekstremt narssisistisk, kun interessert i å prate om seg selv. Holder helst lange monologer/taler, og mister fullstendig interessen for samtalen hvis han ikke får den fulle oppmerksomhet fra alle i rommet. Da kan han finne på å ta opp telefonen sin og ringe noen andre, og prate kjempehøyt så ingen andre får snakket med hver andre. Han bryr seg ikke om det er hverken 17.mai eller en bursdagsfeiring, han kan fint finne på å gjøre sånne ting, og andre lignende ting. Og ingen i svigerfamilien sier imot, "for husfreden". Det er helt åpenbart at han er sjefen i huset der, det er på hans måte eller på ingen måte overhode. Jeg blir helt kvalm av slik oppførsel jeg da, og like kvalm av at hverken svigermor eller noen av de andre i husstanden sier ifra om at dette er faktisk ikke akseptabel oppførsel.

Svigermor er den mest negative personen jeg noen sinne har møtt. Jeg har aldri hørt henne si noe positivt om noen, eller til noen - ikke engang til egne barn. Hun er ekstremt reservert og "kald" mot meg, selv om det har blitt littegrann bedre de siste par årene. Men jeg får likevel stadig små subtile hint om at jeg ikke "egentlig" er en del av familien. Mulig jeg har hatt et for sterkt ønske om å bli en del av familien og, men siden jeg ikke har familie selv så hadde jeg selvsagt et ønske om at svigerfamilien skulle bli "min" familie. Men svigermor husker ikke bursdagen min engang, ikke engang nå etter 15 år. Hun lager store selskap for alle andre i familien, men husker ikke å sende meg en bursdagshilsen engang. Det er jo sårende. En gang nevnte jeg at jeg hadde bursdag da vi var der, da sa hun bare "åja" og begynte å snakke om noe annet.

Svigermor kommer med små "stikk" til meg. Hun leder meg til å si ett eller annet, og så slår hun til og vrir på det jeg har sagt. For eksempel, en gang sa hun at hun har så vanskelig for å si noe positivt om andre folk. Og jeg tenkte jo mitt, det har jeg jo virkelig merket, hun baksnakker jo så fort folk snur ryggen til. Men istedenfor å si noe negativt så sa jeg bare at jeg selv har egentlig ikke så vanskelig for å gi folk komplimenter, og jeg syns det er en god og viktig egenskap å kunne gi andre folk ros. Hvorpå svigermor svarte: "Åja, jeg får meg ikke til å være falsk jeg."

Da vi skulle skaffe oss hund, kom svigermor med en masse stikk til meg ang om jeg hadde tenkt over hva det kostet, og hvilket ansvar det innebar å ha en hund. Jeg er 40 år jeg... Hva med å si "så hyggelig for dere," istedenfor å rakke ned på meg og umyndiggjøres meg på den måten. Jeg ble helt satt ut, og forklarte rolig henne (som aldri har hatt hund) hva det innebar i kostnader. Som selvfølgelig jeg som er FØRTI år gammel klarer å regne ut rimelig greit. Snakk om å insinuerer at jeg er både uansvarlig og gud veit hva.... Det der var forferdelig frekt. Helt utrolig. Jeg blir ofte helt satt ut av slike ting, måten hun både umyndiggjør meg på og behandler meg som jeg er både uansvarlig og nesten så man skulle tro hun ser på meg som et barn. Eller eventuelt tilbakestående. Hun gjør ofte slikt, legger seg veldig opp i vår økonomi hvis vi forteller henne noe, og begynner å skulle fortelle meg helt banale ting om økonomi som de fleste lærte seg da de var 15 år gamle. Spør meg ofte om jeg har "tenkt igjennom" ting hvis jeg forteller henne noe vi skal gjøre, som om jeg er den mest uansvarlige, impulsive tenåringen hun noen gang har møtt. Igjen, jeg er 40 år. Har bodd for meg selv i 20 år, femten av de årene har jeg bodd sammen med sønnen hennes og vi har det helt greit. Fortjener på ingen måte disse stikkene hennes. Om noe, så er det vi som hjelper dem med ting. Det er jo oss de ringer hvis de trenger hjelp til noe. 

Svigermor er et "stakkars" offer som lever med sin narssisistiske mann, og alle de voksne barna syns forferdelig synd på henne. De står på pinne for henne for den minste ting, for hun stakkars er jo der alene med den fæle mannen sin. Alle må komme hjem til dem i alle selskaper, for det å stelle istand selskaper er "det eneste" hun har. Det er helt uaktuelt å reise til oss for eksempel, på 17.mai, til jul eller slike ting. Alle må komme dit, ferdig snakka. Så jeg får ikke lage et eneste selskap. Jeg vil jo også stelle stand juleselskap. Jeg vil at vi skal ha minner hjemmefra, jeg vil våkne dagen etterpå med ribberester i kjøleskapet. Jeg vil lage medisterkaker, juleribba, småkaker. Jeg vil være den som har stressa meg ihjel på julaften, den som sitter der passe utslitt klokka fem mens alle de andre kommer til dekket bord. Jeg er 40 år jeg. Svigermor tar fra meg alt dette, fordi det er så "synd" på henne, for dette med selskaper er jo det eneste hun har... Hva med meg da? Hun, hun har jo fått lage selskaper i over 40 år hun. Jeg får ikke lage ett selskap engang, for da nedlesser hun mannen min i dårlig samvittighet for at vi ikke kommer til dem. Og at de skulle reise hit, kan du bare glemme. Jeg inviterte dem en gang, og da lagde de først så mye styr over flere dager, for å å ikke dukke opp i det hele tatt. Så det blir ingenting.

Jeg har sagt til mannen min at i år blir vi hjemme, men regner med at det blir kjørt på samvittighetskortet når jula nærmer seg. Vurderer å bare bli hjemme. Det hadde vært så mye enklere om jeg hadde hatt familie selv, da kunne jeg latt være å bry meg så innmari om alt dette. Men jeg har ikke familie, og bare fordi vi ikke kan få barn (som er sårt nok i seg selv) så skal jeg aldri få arrangere et eneste selskap, eller få følelsen av at jeg og mannen er en familie - for det er vi jo, selv uten barn. Men da er det liksom ingen legitim grunn til å kreve å være hjemme, eller forvente at noen kommer hit til jul.

Akkurat dette med juleselskapet, og det at ikke vi kan være hjemme og være en familie uten barn, er så sårt at jeg blir deprimert hvert år til jul. Og i tilfelle så blir det jo bare meg og mannen, for de gidder ikke komme til oss. Det er faktisk ekstremt sårt akkurat det der. 

Noen som har noen tanker omkring dette? Som ser det litt fra utsiden? Jeg står jo midt oppi allting, og det er fullt mulig at jeg forventer altfor mye fra en svigerfamilie som kanskje faktisk aldri blir min familie. Og at det er urimelig av meg å forvente det i utgangspunktet. Setter pris på innspill. 

Anonymkode: e9c03...1e6

[Rosatoast]

Hvorfor står ikke mannen din bak deg? Det er vel kanskje det jeg reagerer mest på her. Syntes VIRKELIG at han skal "velge deg" og "din side". Ikke gi etter for moren sin, som tydeligvis driver med hersketeknikker ovenfor deg. Og dette syntes mannen din er helt greit? Det er DET du burde bli satt ut av, mener nå jeg. Kjenner jeg blir provosert over at du står i dette alene, og mannen din tilsynelatende gir fulle faen...

Hadde dette vært meg hadde jeg krevd at mannen sto på min side, og at vi koser oss sammen - alene på jul i år. For å "stand your case". Koste hva det koste vil. Svigermoren din har det nok såpass dårlig med svigerfaren din, at hun må rakke ned på andre for å føle seg OK. (Hun er såpass gammel at selvinnsikten eksisterer ikke). 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Rosatoast skrev:

Hvorfor står ikke mannen din bak deg? Det er vel kanskje det jeg reagerer mest på her. Syntes VIRKELIG at han skal "velge deg" og "din side". Ikke gi etter for moren sin, som tydeligvis driver med hersketeknikker ovenfor deg. Og dette syntes mannen din er helt greit? Det er DET du burde bli satt ut av, mener nå jeg. Kjenner jeg blir provosert over at du står i dette alene, og mannen din tilsynelatende gir fulle faen...

Hadde dette vært meg hadde jeg krevd at mannen sto på min side, og at vi koser oss sammen - alene på jul i år. For å "stand your case". Koste hva det koste vil. Svigermoren din har det nok såpass dårlig med svigerfaren din, at hun må rakke ned på andre for å føle seg OK. (Hun er såpass gammel at selvinnsikten eksisterer ikke). 

Takk for svar. Du har nok helt rett i at det er hakkeordenen - svigerfar hakker på svigermor, hun hakker videre.

Til å begynne med så trodde vel ikke mannen på meg. Svigermor passet på å gjøre alle slike ting når han ikke var tilstede, og til å begynne med så gjenfortalt jeg det ikke heller, fordi jeg gikk veldig i meg selv om det var noe jeg hadde gjort eller kunne gjøre annerledes. Men etterhvert så har jeg begynt å fortelle ham disse tingene. Men tviler på at han konfronterer henne med disse tingene. Dette er en familie som aldri prater direkte om noe, og han er nok veldig styrt og manipulert av alle hersketeknikkene han har vokst opp i. Han påstår selv at han ikke er det, men... Og forøvrig er de ekstremt gammeldagse på den måten at det nok aldri kunne falle ham inn å ta opp slike ting med moren sin. Men ikke godt å si hva han tenker egentlig. Kan godt hende han ikke forstår at dette er et stort problem for meg, at han bagatelliserer det eller ikke tar det alvorlig nok. Og så er han jo så innmari glad i mamma, og hun er "verdens beste mamma" for ham... Men jeg er jo enig med deg, og har etterhvert begynt å se på ham som at det ikke er noe særlig tak i ham, desverre. Det blir jo sånn. Jeg syns han burde forsvart meg og satt mora si skikkelig på plass.

Ts.

Anonymkode: e9c03...1e6

[Rosatoast]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Du har nok helt rett i at det er hakkeordenen - svigerfar hakker på svigermor, hun hakker videre.

Til å begynne med så trodde vel ikke mannen på meg. Svigermor passet på å gjøre alle slike ting når han ikke var tilstede, og til å begynne med så gjenfortalt jeg det ikke heller, fordi jeg gikk veldig i meg selv om det var noe jeg hadde gjort eller kunne gjøre annerledes. Men etterhvert så har jeg begynt å fortelle ham disse tingene. Men tviler på at han konfronterer henne med disse tingene. Dette er en familie som aldri prater direkte om noe, og han er nok veldig styrt og manipulert av alle hersketeknikkene han har vokst opp i. Han påstår selv at han ikke er det, men... Og forøvrig er de ekstremt gammeldagse på den måten at det nok aldri kunne falle ham inn å ta opp slike ting med moren sin. Men ikke godt å si hva han tenker egentlig. Kan godt hende han ikke forstår at dette er et stort problem for meg, at han bagatelliserer det eller ikke tar det alvorlig nok. Og så er han jo så innmari glad i mamma, og hun er "verdens beste mamma" for ham... Men jeg er jo enig med deg, og har etterhvert begynt å se på ham som at det ikke er noe særlig tak i ham, desverre. Det blir jo sånn. Jeg syns han burde forsvart meg og satt mora si skikkelig på plass.

Ts.

Anonymkode: e9c03...1e6

Syntes du skal ta en seriøs alvorsprat med han. Dette er noe han må forstå, det er total uakseptabel oppførsel og ikke minst ødelegger dette mye for deg! Jeg hadde ikke klart å leve med en mann som ikke tar meg og følelsene mine seriøst. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Rosatoast skrev:

Syntes du skal ta en seriøs alvorsprat med han. Dette er noe han må forstå, det er total uakseptabel oppførsel og ikke minst ødelegger dette mye for deg! Jeg hadde ikke klart å leve med en mann som ikke tar meg og følelsene mine seriøst. 

Han er så snill og god mot meg, han har støttet meg gjennom utrolig masse og vi har vært igjennom mye sammen. Men dette litt giftige mor-sønn-båndet de har er nok litt spesielt. Eller så er det kanskje sånn det ofte er for de som har familie kanskje, jeg har jo ikke noe å sammenligne med siden jeg ikke har familie selv. Men sønnen ser nok ikke mammaen sin helt på samme måte som jeg ser denne svigermoren, og så lenge svigermor er såpass indirekte og subtil som hun ofte er så er det veldig vanskelig å få tatt henne på noe konkret. Som regel sliter jeg selv med å sette fingeren på nøyaktig hva det var som ble sagt som gjorde at hun fikk "senket" meg, må ofte gå igjennom det i hodet mitt etterpå og sortere det ut. Men alt i alt så er det jo det at hun bruker hersketeknikker ovenfor meg og behandler meg dårlig når hun har sjansen, bruker meg til å hevde seg selv eller trykker meg ned hvis hun får det til uten å kunne bli tatt på det. Samt det at hun stenger meg ute. Og tar fra meg selskapene. Så dette kan han jo ta opp med henne på generelt grunnlag, såklart. Men å få til det, da.... Og ellers så skal jeg prøve å stå på mitt med julefeiringen ihvertfall, også for å statuere et eksempel.

Ts.

Anonymkode: e9c03...1e6

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar. Du har nok helt rett i at det er hakkeordenen - svigerfar hakker på svigermor, hun hakker videre.

Til å begynne med så trodde vel ikke mannen på meg. Svigermor passet på å gjøre alle slike ting når han ikke var tilstede, og til å begynne med så gjenfortalt jeg det ikke heller, fordi jeg gikk veldig i meg selv om det var noe jeg hadde gjort eller kunne gjøre annerledes. Men etterhvert så har jeg begynt å fortelle ham disse tingene. Men tviler på at han konfronterer henne med disse tingene. Dette er en familie som aldri prater direkte om noe, og han er nok veldig styrt og manipulert av alle hersketeknikkene han har vokst opp i. Han påstår selv at han ikke er det, men... Og forøvrig er de ekstremt gammeldagse på den måten at det nok aldri kunne falle ham inn å ta opp slike ting med moren sin. Men ikke godt å si hva han tenker egentlig. Kan godt hende han ikke forstår at dette er et stort problem for meg, at han bagatelliserer det eller ikke tar det alvorlig nok. Og så er han jo så innmari glad i mamma, og hun er "verdens beste mamma" for ham... Men jeg er jo enig med deg, og har etterhvert begynt å se på ham som at det ikke er noe særlig tak i ham, desverre. Det blir jo sånn. Jeg syns han burde forsvart meg og satt mora si skikkelig på plass.

Ts.

Anonymkode: e9c03...1e6

Du er vel under han i hakkeorden da, og han er under moren sin?

Anonymkode: 98932...26e

[AnonymBruker]

Så alle kan hakke på deg, men du kan ikke hakke på noen på grunn av kjæresten din, som er over deg.

Anonymkode: 98932...26e

[AnonymBruker]

Du må jo ta ansvar selv,ikke forvente at sønnen skal irettesette moren sin. Om du ønsker jul hjemme,så si det da,gjør det. «Jeg vil ha jul hjemme hos oss,jeg vil også ha egne tradisjoner.» 

Man kan ikke alltid forandre på folk fordi man ikke liker hvordan de er. Noen ganger bør man bare tenke sitt, «jaja», og overse andre folks særheter. Særlig om det er svigerfamilien din. Moren hans er slik,faren hans er sånn - Ok,deal with it, sånn er de. Ta ansvar for dine egne greier. Snakk med samboeren din og si hvordan du vil ha det,forklar hvorfor det er sårt for deg. Finn en middelvei. Jeg forstår at det «eneste» moren hans har «bare har å stelle i stand selskap», men dere må vel kunne inngå kompromiss,du og samboer. At du får det litt som du vil, mens dere også tar hensyn til svigermors ønsker? 

Du kan jo også selv sette svigermor på plass når hun «stikker» til deg, er ufin eller frekk. Man må jo kunne si ifra selv også,sett deg selv i respekt og fortell henne at du ikke aksepterer at hun trykker deg ned. 

Anonymkode: f6a75...ae6

[Rosatoast]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er så snill og god mot meg, han har støttet meg gjennom utrolig masse og vi har vært igjennom mye sammen. Men dette litt giftige mor-sønn-båndet de har er nok litt spesielt. Eller så er det kanskje sånn det ofte er for de som har familie kanskje, jeg har jo ikke noe å sammenligne med siden jeg ikke har familie selv. Men sønnen ser nok ikke mammaen sin helt på samme måte som jeg ser denne svigermoren, og så lenge svigermor er såpass indirekte og subtil som hun ofte er så er det veldig vanskelig å få tatt henne på noe konkret. Som regel sliter jeg selv med å sette fingeren på nøyaktig hva det var som ble sagt som gjorde at hun fikk "senket" meg, må ofte gå igjennom det i hodet mitt etterpå og sortere det ut. Men alt i alt så er det jo det at hun bruker hersketeknikker ovenfor meg og behandler meg dårlig når hun har sjansen, bruker meg til å hevde seg selv eller trykker meg ned hvis hun får det til uten å kunne bli tatt på det. Samt det at hun stenger meg ute. Og tar fra meg selskapene. Så dette kan han jo ta opp med henne på generelt grunnlag, såklart. Men å få til det, da.... Og ellers så skal jeg prøve å stå på mitt med julefeiringen ihvertfall, også for å statuere et eksempel.

Ts.

Anonymkode: e9c03...1e6

Kan du prøve å sette hun skikkelig på plass neste gang det skjer?

Du har jo ingenting å tape. 

[AnonymBruker]

Takk for mange svar. Ja, jeg burde kanskje si fra selv. Det som er saken for min del, er at jeg stort sett har vært en person som tar "alle" kampene. Har vært slik at jeg sier heller fra en gang for mye enn en gang for lite. Så at jeg ikke har gjort det hos svigermor har vært et nokså bevisst valg fra min side, fordi jeg hadde så innmari lyst til at de skulle like meg. Ellers i livet har jeg alltid vært mer opptatt av å si meningen min enn å bli likt av folk, jeg vet jo at jeg fint kan parkere svigermor verbalt så hun detter av stolen. Det er bare det at min erfaring med slike folk som dette, er at de gjerne prøver å fremprovosere en slik reaksjon, slik at de etterpå virkelig kan spille offer. Hvis jeg setter svigermor skikkelig på plass, så kan hun gråte og si at jeg er så forferdelig slem mot henne, at jeg er frekk og ikke har folkeskikk. Jeg ser jo hvordan dette ville utspilt seg. Det er vanskelig å vinne med slike folk, siden de spiller dine normale reaksjoner over til sin fordel, og vrir på allting. Og alt skjer selvsagt i skjul, bak ryggen din når du ikke er tilstede, sånn at ingen får mulighet til å forsvare seg eller rette opp i vrangforestillingene. Vanligvis ville jeg unngått slike folk som dette, da jeg ser det som en type "covert narssisist." Hadde dette vært ei venninne så hadde jeg kuttet kontakten tvert.

Så jeg har vel igrunn bagatellisert det litt selv, ihvertfall til å begynne med, fordi jeg ikke ville gi svigermor en mulighet til å spinne opp noe stygt om meg, ved å gi henne en reaksjon eller situasjon hun kunne lage noe ut av. Og så ville jeg jo at de skulle like meg, jeg ønsket meg jo en familie så sterkt også. Men kanskje jeg burde legge om taktikken, siden dette helt åpenbart ikke har fungert. Jeg er imidlertid ikke helt sikker på at er måten å gjøre det på, å gi disse dramatiske narssisistiske svigerforeldrene en reaksjon de kan lage noe ut av.

Ts.

Anonymkode: e9c03...1e6

[AnonymBruker]

Respekter dine eldre!

Anonymkode: 47561...705

[SpeilEggos]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Respekter dine eldre!

Anonymkode: 47561...705

Jeeez.

Det kan være smart å spørre henne hva hun mente med den og den kommentaren. Så hun kanskje må forklare seg. 
Hvis hun prøver å umyndiggjøre deg f.eks, så kan du jo si at «jeg skjønte ikke helt hva du mente med dette, kunne du forklare?» Evt legge til «det hørtes nesten litt ut som om du tror jeg ikke klarer å ta ansvar for vår egen økonomi, men det nekter jeg å tro.» også småflire litt nedlatende.

Funker ganske greit på hersketeknikker.

Lykke til! ⭐️

[Gjest Kerrs Pink]

Som over, vær spørrende: åja, hva mener du nå? Kan du forklare det? Eller min favoritt til folk som blander seg i noe: åja, det var ikke meningen å være uklar, jeg bare forteller deg hvordan vi skal gjøre det, jeg spurte ikke etter råd. Takk, kanskje neste gang. 

[AnonymBruker]

Tråden stenges snart pga manglende overskrift.

Anonymkode: 456c2...e20

[Eryxo]

Jeg tenker at du ikke kan sitte stille i båten og bare godta alt som skjer rundt deg, jeg. Hvis svigermor vil lage drama, kanskje hun bare må få gjøre det. De kan ikke kue deg til å gjøre som de vil hele tiden. Du er også en del av denne familien. Men, jeg må også si at det at mannen din ikke setter ned foten her, det er virkelig ikke greit.

[AnonymBruker]

Det høres jo ikke spesielt hyggelig ut å være i selskap sammen med svigerfamilien slik du legger det frem. Med en svigerfar som regjerer og en svigermor som bare kommer med negative innspill. Så det spørs om det gjør noen forskjell i at de kommer til dere, tror neppe det blir så hyggelig uansett. Men i løpet av alle disse årene, hvorfor har dere ikke invitert venner i selskap istedet? Skjønner at julen er familietid, men 17.mai og bursdager kan fint feires med venner. 

Anonymkode: ed729...360

[AnonymBruker]

Uff, for en kjip situasjon. Jeg kjenner meg veldig igjen i dine beskrivelser, min svigerfamilie kan ligne litt (bortsett fra at svigerfar ikke er en dominerende person som i ditt tilfelle). Min svigermor hakker også på meg, gir meg følelsen av å ikke "egentlig" høre til. Det forsterkes av at jeg og mannen min har barn fra hver side, og ingen felles barn. På den måten blir jo hans barn også "hennes" barn, og jeg blir ytterligere satt på sidelinjen. Veldig kjent problemstilling med å gi dårlig samvittighet hvis man ikke vil komme i selskap, eller gi opp hele sitt liv og alle sine ønsker om egne tradisjoner som du beskriver ditt ønske om egen julefeiring. Jeg har akkurat de samme ønskene som deg, og mine svigerforeldre gjør akkurat det samme som dine, nemlig "tar" alle selskaper (hvertfall julen). Da vi ringte og inviterte dem i barnebursdag til min manns barn, spurte til og med svigermor om vi ikke heller kunne ha det hos dem. Det sa heldigvis mannen min nei til, men det var bare fordi vi har snakket om dette mange ganger og blitt enige om hvordan vi skal løse det når hun gjør sånne ting.

Måten vi har løst det (eller prøver å løse det) er at vi nå er enige om at vi skal ha julen hos oss. Svigers er gamle nå, de har hatt julefeiringene i mange mange år, nå er det på tide å gi stafettpinnen videre og ikke minst gi rom til at den yngre familien kan skape sine egne tradisjoner, skikker, gjøre sine egne erfaringer med gjester osv. Så jeg synes det er det første du skal gjøre- kreve julen tilbake. Om det blir bare deg og mannen din, så ja vel, tenker jeg. Da blir det bare deg og mannen din. Kanskje det kan være hyggelig det også? Da får dere hvertfall skapt deres egne tradisjoner tenker jeg.

Anonymkode: ea8a3...f32

[AnonymBruker]

Dette er ikke din familie. Dette er gift, og de bryter deg ned! Du tilbringte bursdagen din hos svigerfamilien din. Svigermor elsker å arrangere bursdager. Til alle unntatt deg. Du var der på bursdagen din. Det ble ikke feiret. Du følte du måtte fortelle det. Du ble avfeid. Hun visste det! Hun gjorde det for å vise deg hvor lite du betyr for dem. Og mannen din gjorde ingenting! Disse folkene bør du kutte kontakten med. Hvordan støtter mannen din deg oppi dette? Er han også gift for deg?

Anonymkode: a0b38...e38