Jeg går til grunne, hjelp meg!

[AnonymBruker]

Jeg har nylig og brått blitt alene med min gutt på 19 måneder. Barnefar ønsker ikke å ha noe omsorg og han betaler heller ikke barnebidrag. Han er ikke bidragsdyktig. Men det er ikke økonomi eller materielle ressurser som er problemet her, men psyken min. 
 

Etter at barnefar forlot oss har jeg vært helt ødelagt, og det blir ikke bedre, det har gått 3 måneder nå. Økonomisk sett greier vi oss veldig bra, jeg har jobb, egen bolig og alt som hører med. Men psykisk sett går jeg til grunne. 
 

Siden barnefar forlot oss i august har jeg hatt 2-3 perioder med sykemeldinger på en uke hver. Nå er jeg igjen sykemeldt i 2 uker. Fastlegen min mener jeg er overarbeidet. Jeg leverer gutten i barnehage kl.07.30 og henter 16.45. Jeg ligger og griner i senga eller på sofaen mens barnet er i barnehagen. Jeg har ikke matlyst og greier ikke å holde på mat. Måltidene består av iskaffe, cola og yoghurt. Barnet får vanlige matpakker og enkle middager. Jeg har dårlig samvittighet ovenfor barnet mitt, som har lange dager i barnehagen. Men jeg er helt utslitt og greier bare å ta meg sammen i noen timer hver dag, sånn at han får middag og stell. 
 

Mine foreldre har jeg lite kontakt med fordi de klandrer meg for bruddet. 
 

Føler meg helt alene med gutten min. Føler at jeg må gjøre meg sterk og fikse dette for barnets skyld, men jeg greier det ikke. Jeg har hatt fine perioder med full jobb og rutiner når vi kommer hjem. Men så faller jeg tilbake til start igjen  

Hvordan taklet dere andre samlivsbrudd? 

Anonymkode: b0566...393

[AnonymBruker]

Jeg tror du rett og slett må ta deg litt sammen! Dette sier jeg i beste mening. 

Du gir deg selv alt for mange muligheter til å forfalle, og det fører ingen ting godt med seg. 

Er du sykemeldt denne uken, så start med å levere barnet i barnehagen i morgen, men hent han tidlig! Kom deg tilbake på jobb neste uke, og få pedalene i gang. Det er ikke tull det de sier om at "lediggang er roten til alt vondt ". 

Anonymkode: 547ae...da2

[AnonymBruker]

Stakkars deg.. så vondt å lese. Bra du benytter deg av barnehageplassen nå som du er i en livskrise. Du gjør gode valg for deg selv ved å være sykemeldt og ha sønnen din i barnehagen. Fortell om bruddet i barnehagen, slik at de tar ekstra vare på han når han er der. 
ta kontakt med rask psykisk helsehjelp i kommunen din å få snakke med noen nå er viktig for deg. 
det blir bedre etterhvert, men akkurat nå føles det vanskelig. 
 

Anonymkode: 6dc8e...c09

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror du rett og slett må ta deg litt sammen! Dette sier jeg i beste mening. 

Du gir deg selv alt for mange muligheter til å forfalle, og det fører ingen ting godt med seg. 

Er du sykemeldt denne uken, så start med å levere barnet i barnehagen i morgen, men hent han tidlig! Kom deg tilbake på jobb neste uke, og få pedalene i gang. Det er ikke tull det de sier om at "lediggang er roten til alt vondt ". 

Anonymkode: 547ae...da2

Enig i mye du skriver her, men det går fint å være redusert sykmeldt og jobbe litt. Kommer an på hvilke jobb hun har og om hun klarer full rulle med jobb nå. 
sett av 2 timer av dagen til å gråte, rase og tenke.. resten av dagen skal du bygge deg opp. 

Anonymkode: 6dc8e...c09

[AnonymBruker]

Hvorfor klandrer de deg? Behandlet du ham dårlig? Var du utro? Kan ikke skjønne hvorfor de klandrer deg, må jo være noe påfallende. Synd å høre du har det så vanskelig. Hva sier vennene dine? Kanskje det hjelper med noen telefonsamtaler med gode venner?

Anonymkode: 6f8da...928

[AnonymBruker]

Du...du...du...først her er en STOR KLEM ! 

Når jeg ble alene med 3 små barn så ble jeg først et vrak i hodet. Helt alene, ingen venner da det var hans venner, ingen familie da de bodde langt unna. Så det var bare et valg, og ja du må tenke på det slik. For en må velge å stål sette seg. 

Jeg skrudde av hjertet og behandlet mamma jobben som en jobb. En jobb som måtte gjøres uansett hva jeg følte. En må skru av tankene om hva har vært og fokusere framover.

Her er noen fordeler med å være alene, en slipper følelsesmessig rullebane på grunn av ubrukelig mannfolk, en slipper å spørre om lov til det ene eller det andre, en kan se på favoritt tv serier uten innblanding, male veggene rosa om du føler for det. Vet du hva, du klarer dette du. For du er mamma og klarer allrede nå, så mye mer en du innser.

Slå av dårlig samvittighet, bortkastet energi. Du er en god mamma som gjør det beste du kan under vanskelig situasjon.

Løft hodet, dette er kun en kort periode. Barnet blir eldre og alt blir så mye lettere. 

Slutt å føle så mye, eller innvilg deg en deppa dag i uken. Den dagen unner du deg noe skikkelig godt. Jeg satt med is skål hver uke i 3 år 🤣🙈

Du, ja du... klarer dette ! Med å se framover. Han du sørger over tipper jeg ikke fortjener et sekund av tankene dine. En dag møter du en som er så mye bedre for deg og da tenker du over hvor godt det var at du gikk videre.

Du har et lite vesen som er helt avhengig av deg, men vet du at dere kan ha det så fint sammen 😊 noe er tøfft i den alderen der men jammen meg flere fine øyjeblikk også.

Du må bare tenke på at du har ikke noe alternativ.

Du må reise deg opp hver sag, gjøre det som må gjøres og om en liten stund så er alt det vonde så mye lettere ❤

 

 

Anonymkode: cd741...068

[LastSummer]

Kontakt Rask psykisk helsehjelp eller andre lignende tilbud i din kommune. Sjekk hva helsestasjon og familiesenter tilbyr. 

Ellers, ring 116 123, som er til Foreldresupport. Søk dem opp på facebook. 

I tillegg til sykemelding bør legen din hjelpe med noe terapitilbud, om ikke noen av de over her passer.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor klandrer de deg? Behandlet du ham dårlig? Var du utro? Kan ikke skjønne hvorfor de klandrer deg, må jo være noe påfallende. Synd å høre du har det så vanskelig. Hva sier vennene dine? Kanskje det hjelper med noen telefonsamtaler med gode venner?

Anonymkode: 6f8da...928

Det der spiller ingen rolle. Hun skal fokusere framover ikke offre x'en eller teit familie en tanke.

Anonymkode: cd741...068

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det der spiller ingen rolle. Hun skal fokusere framover ikke offre x'en eller teit familie en tanke.

Anonymkode: cd741...068

Ifølge tidligere KG uttalelser hadde det vært fortjent om det var snakk om en mann som var utro.

Så klart det spiller en rolle. Om hun selv har ødelagt dette forholdet så er det viktig at hun tar tak i livet sitt. At hun prøver å forstå seg selv og ikke er selvmedlidende i en situasjon hun selv har satt seg. Hvorfor er familien teit? 

Anonymkode: 6f8da...928

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ifølge tidligere KG uttalelser hadde det vært fortjent om det var snakk om en mann som var utro.

Så klart det spiller en rolle. Om hun selv har ødelagt dette forholdet så er det viktig at hun tar tak i livet sitt. At hun prøver å forstå seg selv og ikke er selvmedlidende i en situasjon hun selv har satt seg. Hvorfor er familien teit? 

Anonymkode: 6f8da...928

Nei, det spiller faktisk ingen rolle. Da hun tar tak i livet sitt med å bruke tiden fremover og kun fokusere på å klare hverdagen og være en god mamma . Har du vært i lignende situasjon så forstår du at først må man komme seg på rett bane. Du virker som en person blottet for empati, forstå at når du skriver på et sånn forum som dette så er det noen ganger svært sårbare personer som er på kanten og skriker etter hjelp, sånne som deg kan vippe de over. Har du ikke noe fint å si, så ty stille. 

Dette her er helt feil tråd å være provoserende troll i. 

Anonymkode: cd741...068

[AnonymBruker]

Du må bare legge tilstrekkelig tid i mellom deg og eksen. Time for time, dag for dag og uke for uke. 

Så må jobbe mot disse målsetningen:

1. Du må lære deg å ta vare på deg selv når du er ulykkelig i stedet for å gjøre ting verre med vanstell. Dette er kjempeviktig for alle, og særlig viktig for deg som har barn siden barnet ditt er avhengig av deg. Det gjør du gjennom ting som å bestemme deg for å spise ca skikkelig hver dag selv om du ikke er sulten. Gå på jobb, selv om du heller vil ligge å grine mens ungen er i barnehagen. Handle inn mat, lage skikkelig mat til deg og barnet ditt og gjøre det koselig rundt dere. Prøv å å lage noen planer som tvinger deg ut av huset, alene eller med barn.

2. Du må lære deg at den eneste personen i livet ditt som aldri noensinne vil komme til å gå fra deg, er deg selv. Du er også den personen som er aller best rustet til å gi deg selv trygghet og ting du trenger for å ha det bra. Når du har lært 1 og 2 og skjønner hvilken trygghet og frihet som ligger i faktisk selvstendighet, vil du ha et helt annet grunnlag neste gang du går inn i ett forhold. Da vil ikke livet ditt kunne falle i grus av at noen forlater deg lenger. 

Anonymkode: 3e3a5...652

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror du rett og slett må ta deg litt sammen! Dette sier jeg i beste mening. 

Du gir deg selv alt for mange muligheter til å forfalle, og det fører ingen ting godt med seg. 

Er du sykemeldt denne uken, så start med å levere barnet i barnehagen i morgen, men hent han tidlig! Kom deg tilbake på jobb neste uke, og få pedalene i gang. Det er ikke tull det de sier om at "lediggang er roten til alt vondt ". 

Anonymkode: 547ae...da2

Jeg har nesten ikke vært sykemeldt siden jeg begynte å jobbe. Planen var å takle dette på en fin måte. Jeg dro på jobb og latet som alt vr normalt dagen etter at barnefar dro i august. Jeg holdt det gående, men uti september brøt jeg sammen på jobb. Jeg kastet opp og ble liggende på toalettet. Jeg ble sendt hjem, og ble da sykemeldt av legen en uke. Så var jeg på jobb igjen og 4 uker etter det igjen fikk jeg igjen en slik reaksjon og det ble en uke til hjemme.

Og nå igjen så er jeg i samme situasjon. Hovedutfordringen er at jeg ikke greier å holde på mat. Jeg er svimmel og sliten pga lite næring og energi. Jeg sover heller ikke godt om nettene. 

Anonymkode: b0566...393

[Xfreya]

Meld deg inn i Aleneforelderforeningen, der kan du ringe inn og få både støtte og gode råd. Bor du i Oslo, så er avlastningstilbudet Rødhette genialt! 

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har nesten ikke vært sykemeldt siden jeg begynte å jobbe. Planen var å takle dette på en fin måte. Jeg dro på jobb og latet som alt vr normalt dagen etter at barnefar dro i august. Jeg holdt det gående, men uti september brøt jeg sammen på jobb. Jeg kastet opp og ble liggende på toalettet. Jeg ble sendt hjem, og ble da sykemeldt av legen en uke. Så var jeg på jobb igjen og 4 uker etter det igjen fikk jeg igjen en slik reaksjon og det ble en uke til hjemme.

Og nå igjen så er jeg i samme situasjon. Hovedutfordringen er at jeg ikke greier å holde på mat. Jeg er svimmel og sliten pga lite næring og energi. Jeg sover heller ikke godt om nettene. 

Anonymkode: b0566...393

Lege besøk og sjekke væske nivåer og om du trenger vitaminer/mineraler kan være lurt. Om du mangler noe i kroppen så påvirker det hodet også ❤ han der dusten som ikke vil bruke mer tid med barnet sitt og som overlater økonomisk ansvar totalt over på deg. Bare en ting å si, ikke vær lei deg, vær sint ❤ du og barnet fortjener så mye bedre.

Anonymkode: cd741...068

[AnonymBruker]

24 minutter siden, LastSummer skrev:

Kontakt Rask psykisk helsehjelp eller andre lignende tilbud i din kommune. Sjekk hva helsestasjon og familiesenter tilbyr. 

Ellers, ring 116 123, som er til Foreldresupport. Søk dem opp på facebook. 

I tillegg til sykemelding bør legen din hjelpe med noe terapitilbud, om ikke noen av de over her passer.

Jeg har blitt henvist til Dps, men lang venteliste...

Anonymkode: b0566...393

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg har blitt henvist til Dps, men lang venteliste...

Anonymkode: b0566...393

Finnes private psykologer på nettet, liten ventetid men dyrt er det. Men kanskje et par timer er verdt det i ventetiden. 

Anonymkode: cd741...068

[LastSummer]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har blitt henvist til Dps, men lang venteliste...

Anonymkode: b0566...393

Ja, det er jo håpløst... har du venner som støtter deg? Gå på apoteket å kjøp næringsdrikker, og tving dem ned. Du trenger energi.

Er det ellers noe du liker å gjøre, som gir positiv energi? Gjør det! 

[AnonymBruker]

Du er utbrent! Du klarer ikke å ta vare på deg selv og langt mindre barnet akkurat nå. Så du trenger hjelp fra for eks. barnevernet nå. Slik at han for en periode i hvertfall kommer i beredskapshjem slik at du får bygd deg selv opp igjen!

Det er min løsning og noe jeg hadde gjort hvis jeg var i samme situasjon. Ingenting å skamme seg over eller være flau over at BV tar over omsorgen til du blir frisk igjen. Og da trenger du sykemelding leeeeenge. Kanskje et år. Kanskje to. 

Og du får jo selvfølgelig besøke barnet.

 

klem ❤️

Anonymkode: 7e129...e19

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er utbrent! Du klarer ikke å ta vare på deg selv og langt mindre barnet akkurat nå. Så du trenger hjelp fra for eks. barnevernet nå. Slik at han for en periode i hvertfall kommer i beredskapshjem slik at du får bygd deg selv opp igjen!

Det er min løsning og noe jeg hadde gjort hvis jeg var i samme situasjon. Ingenting å skamme seg over eller være flau over at BV tar over omsorgen til du blir frisk igjen. Og da trenger du sykemelding leeeeenge. Kanskje et år. Kanskje to. 

Og du får jo selvfølgelig besøke barnet.

 

klem ❤️

Anonymkode: 7e129...e19

Hun tar vare på barnet, siste hun trenger er BV og det presset det medfører. 

Anonymkode: cd741...068

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er utbrent! Du klarer ikke å ta vare på deg selv og langt mindre barnet akkurat nå. Så du trenger hjelp fra for eks. barnevernet nå. Slik at han for en periode i hvertfall kommer i beredskapshjem slik at du får bygd deg selv opp igjen!

Det er min løsning og noe jeg hadde gjort hvis jeg var i samme situasjon. Ingenting å skamme seg over eller være flau over at BV tar over omsorgen til du blir frisk igjen. Og da trenger du sykemelding leeeeenge. Kanskje et år. Kanskje to. 

Og du får jo selvfølgelig besøke barnet.

 

klem ❤️

Anonymkode: 7e129...e19

Oi for et råd?! Bygg henne opp i stedet for å komme med siste utvei her! 

 

Anonymkode: 46e80...2dc