Klarer ikke slutte å spise

[AnonymBruker]

Jeg gikk på antidepressiva fra mars til september i år og gikk opp nesten 15 kilo!!!

Trodde det skulle hjelpe å slutte med dem, men merker at jeg har gått opp enda mer etter jeg slutta.

Klarer bare ikke å slutte å spise. Har et enormt søtsug og føler meg ikke mett før jeg er STAPPMETT og det gjør fysisk vondt 

Er så fortvila! Ikke nok med at jeg ønsker å gå ned de 15-20 kiloene igjen (som jeg har gått opp på under ett år!), men jeg vil også slutte å ha det sånn. 
Føler at maten styrer hele livet mitt 

Det er som om trøstespisingen har nådd et helt sykt nivå. 

Har selvfølgelig prøvd å gjøre noe med det, men jeg får det bare ikke til. Havner tilbake i samme sporet igjen etter bare ett par dager.

What to do? 

Anonymkode: ffaa8...ee7

[AnonymBruker]

Søtsug og trøstespising og overspising blir gjerne som en knute, som må knytes opp. Har du sluttet med antidepressiva fordi du ikke trenger det lenger? Fikk du ulvehunger av antidepressiva? Den er isåfall borte nå, siden du spiser forbi stappmett. Spiser du for mye bare av "gammel" vane? Hva gjør du i de par dagene før du havner tilbake i samme spor?

Anonymkode: f8ad7...84a

[AnonymBruker]

Jeg håper du ikke sulter deg på de dagene mellom du spiser masse. Det kan trigge slik oksehunger. Tenker du kanskje har viklet deg inn i ett spiseproblem som du kan trenger proff hjelp med ? Det er ikke noe skam om så skulle være og forklarer i tilfelle det at du ikke klarer tenke på noe annet enn mat.

Anonymkode: ab48c...25a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Søtsug og trøstespising og overspising blir gjerne som en knute, som må knytes opp. Har du sluttet med antidepressiva fordi du ikke trenger det lenger? Fikk du ulvehunger av antidepressiva? Den er isåfall borte nå, siden du spiser forbi stappmett. Spiser du for mye bare av "gammel" vane? Hva gjør du i de par dagene før du havner tilbake i samme spor?

Anonymkode: f8ad7...84a

Sluttet med det pga bivirkninger, spesielt dette med ulvehunger. Prøvde 2 forskjellige typer, men begge var like ille på dette. 
Har det ikke bra med meg selv, men jeg får det i hvert fall ikke bedre med mange kilo ekstra. Blir som en skikkelig ond sirkel. 
 

Har det ikke bra med meg selv, så jeg spiser, blir enda tykkere og får det enda verre med meg selv, så da spiser jeg som trøst... og vi har det gående. 

Kan hende jeg spiser for mye av gammel vane. Jeg merker at jeg ofte spiser selv om jeg ikke er sulten, men gjerne fordi noe har skjedd. 
 

De dagene jeg «skjerper meg» kutter jeg alt av godteri/sukker og prøver å spise 2-3 ganger om dagen. Går bra noen dager, men så sprekker jeg, og da er det gjort. 
 

TS

Anonymkode: ffaa8...ee7

[AnonymBruker]

Det dummeste du gjør er hvertfall å prøve å spise veldig lite. Det trigger ny overspisingsepisode, og du er på god vei inn i overspisingslidelse. Sett opp en kostplan som inneholder ca 2000kcal daglig (kan gjøres feks på Lifesum). Ikke fall for fristelsen å slanke deg nå. Du må få kontroll på dette først.

Jeg tror du utviklet overspising som en mestringsstrategi for depresjonen. Mulig medisinene startet det, men det er ikke grunnen nå.

Anonymkode: dfc27...9af

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det dummeste du gjør er hvertfall å prøve å spise veldig lite. Det trigger ny overspisingsepisode, og du er på god vei inn i overspisingslidelse. Sett opp en kostplan som inneholder ca 2000kcal daglig (kan gjøres feks på Lifesum). Ikke fall for fristelsen å slanke deg nå. Du må få kontroll på dette først.

Jeg tror du utviklet overspising som en mestringsstrategi for depresjonen. Mulig medisinene startet det, men det er ikke grunnen nå.

Anonymkode: dfc27...9af

Tror du traff spikeren på hodet der. 
Kan ikke skjønne hvordan ting har gått så galt på så kort tid.
Hadde full kontroll på dette i mars  

 

TS

Anonymkode: ffaa8...ee7

[AnonymBruker]

Jeg hadde det som deg, men det var sovemedisin som ga meg ulvehunger og søtsuget som var altoppslukende.

Jeg traff for to uker siden veggen med spisingen. Det skjedde noe psykisk, aner ikke helt hva. Jeg bare... fikk så jævelig nok av å føle meg som et fleskeberg.

Jeg måtte kjøpe størrelse 44 i bukser (riktignok fra L.O.G.G. H&M som er små i størrelsen). Fy faen!!!!!!!

Det bare klikka noe i hodet mitt og etter det så har søtsuget og ulvehungeren gitt seg litt. Nå er jeg bare normalt sulten og har litt over middels søtsug.

Jeg har lurt på hva som egentlig skjedde, for helt ærlig, jeg har hatet speilbildet mitt fra før jeg gikk opp i vekt, så det var ikke det at jeg måtte kjøpe nye bukser tror jeg heller. Men jeg merket meg at jeg traff den dagen mensen sluttet. Så har jeg følt litt ekstra søtsug nå som det er eggløsning, men ikke ille liksom. Bare slik det pleier å være på den tiden.

Jeg kjøpte masse frukt og bær den dagen jeg kjøpte buksa og det har hjulpet mye. 

Vet ikke om dette ga noe mening eller noen idéer, men hvis du er dame så kanskje du skal prøve å slutte med raffinert sukker når homonene dine tillater det mer enn andre dager? 

F.eks hadde jeg aldri sluttet å spise sukker ved eggløsning eller første del av mens...

Det som er fint med slik sukkeravhenhighet er at det går over hvis man klarer å motstå fristelser noen dager. Nå har jeg lyst på sjokolade, men jeg MÅ ikke ha det fordi det føles som jeg dør hvis jeg ikke får det. Tidligere var det slik at jeg var helt vill og klarte ikke styre meg. Nå er det bare sånn meeeh, hadde vært godt men kan ta meg en gulrot...

Følg med på syklus, enser du plutselig en dag at søtsuget bare er 88% av det du føler på det verste så klarer du kanskje å frastå fristelsen. For hver dag som går blir det lettere. 

Anonymkode: ad661...934

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sluttet med det pga bivirkninger, spesielt dette med ulvehunger. Prøvde 2 forskjellige typer, men begge var like ille på dette. 

Har det ikke bra med meg selv, men jeg får det i hvert fall ikke bedre med mange kilo ekstra. Blir som en skikkelig ond sirkel. 

Har det ikke bra med meg selv, så jeg spiser, blir enda tykkere og får det enda verre med meg selv, så da spiser jeg som trøst... og vi har det gående. 

Kan hende jeg spiser for mye av gammel vane. Jeg merker at jeg ofte spiser selv om jeg ikke er sulten, men gjerne fordi noe har skjedd. 

De dagene jeg «skjerper meg» kutter jeg alt av godteri/sukker og prøver å spise 2-3 ganger om dagen. Går bra noen dager, men så sprekker jeg, og da er det gjort. 

Anonymkode: ffaa8...ee7

Da høres det ut som du trenger "noe", men det er ikke "mer mat", dessverre. Får du/har du tilbud om samtaleterapi? Har du vært borti teknikker for følelsesregulering?

Problemet med å "skjerpe seg" til de grader som du legger opp til ("kutte alt av godteri/sukker"), er 1: det skal ingenting til før du har brutt reglene du har satt for deg selv, og da blir det som om en demning har brutt sammen, og man føler seg helt ute av kontroll. Det rasjonelle er å sjekke om reglene var for strenge, men man er ikke rasjonell når man er deprimert og føler seg ute av kontroll! 2: Disse reglene er så strenge i seg selv at du trenger trøst, og du har satt disse reglene nettopp fordi du trøstespiser, og trøster deg med akkurat det du har bestemt deg for at du for enhver pris må unngå. Ser du hvordan dette ikke kan fungere? 

Skjerpings må til, men du må gripe det helt annerledes fatt. Jeg tenker at det kan vært lurt å bestemme seg for å spise tre måltider hver dag, og sørge for at disse måltidene er varierte og noe du liker, og passe store og balanserte. Dermed blir det ikke noen motstand mot å faktisk spise dem. Og tillat deg å nyte det du spiser. Dette burde ta hånd om det verste søtsuget, og du vil ikke kjenne et like sterkt behov for trøst i form av mat og godteri. 

Anonymkode: f8ad7...84a

[AnonymBruker]

Les litt på spisfo.no. De har hjulpet meg mye over telefon, man kan få samtaletimer eller være med i grupper. Tror det er perfekt for sånne som deg, som er i startgropen for å utvikle en spiseforstyrrelse. Det er veldig lavterskel. Ja, også må du få behandling for depresjonen din<3

Anonymkode: dfc27...9af

[AnonymBruker]

Jeg har gått til to ulike psykologer, men begge mener jeg er helt frisk og at jeg bare må tenke positivt, så løser ting seg.

Jeg nevnte til og med for den ene psykologen at jeg slet med spisingen og at jeg ønsket å gjøre noe med det. Da fikk jeg bare til svar at «det er lurt å gå ned i vekt, det kan gi deg mer selvtillit». 
Så da prøvde jeg alt jeg kunne å gjøre dette, men til ingen nytte. 
 

Men tusen takk for hjelpen, jeg tar til meg alle råd jeg får! 
 

TS

Anonymkode: ffaa8...ee7

[Gjest Bamse20]

Alle klarer hvis man setter seg inn i det, det er bare du som har bestemt deg for at du skal spise mere.

Du trenger ikke stoppe og spise, bare spis oftere og mindre porsjoner. 

Hold kalori nivået ditt.

Du trenger ikke og stoppe og spise det du liker, du kan enda gå ned i vekt selv om du spiser burger. Det handler bare om å holde kaloriene på rett plass.

Men husk:

Jo mere usunt du spiser = jo lengre tid tar det

Jo sunnere = jo raskere går det.

og før folk begynner og si at jeg tar feil, dette er ikke feil. Dette er forsket og bevist.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har gått til to ulike psykologer, men begge mener jeg er helt frisk og at jeg bare må tenke positivt, så løser ting seg.

Anonymkode: ffaa8...ee7

Noen psykologer skulle hatt psykolog selv  Men for en som er tilstrekkelig "langt ute og langt nede" kan det meste høres ut som at man "bare må tenke positivt, så løser ting seg". I for seg er det jo sant, men man trenger verktøy, og av og til hjelp til å ta i bruk disse verktøyene. Og disse finner man ikke alltid med en gang. Noen ganger vet man ikke hvor man skal lete, noen ganger vet kan ikke hva man leter etter engang. Noen ganger lå svaret rett foran nesa på en, men man så det ikke, kunne ikke ha sett det.

Sitat

Jeg nevnte til og med for den ene psykologen at jeg slet med spisingen og at jeg ønsket å gjøre noe med det. Da fikk jeg bare til svar at «det er lurt å gå ned i vekt, det kan gi deg mer selvtillit». 

Dette er jo også sant nok, men ikke spesielt nyttig for deg. 

Sitat

Så da prøvde jeg alt jeg kunne å gjøre dette, men til ingen nytte. 

Det er til ingen nytte hvis du ikke vet hvor du skal sette inn støtet, og hvor hardt og lenge du skal presse. 

Sitat

Men tusen takk for hjelpen, jeg tar til meg alle råd jeg får! 
TS

Er du åpen og nysgjerrig, kan du komme utrolig langt.

Anonymkode: f8ad7...84a