Gjest Gjest_Tari_* Skrevet 1. august 2005 #1 Skrevet 1. august 2005 Jeg lurer på når det passer å få nr. 2 jeg. Vi har lenge tenkt at vi ikke ønsker flere barn, men har i den senere tid tenkt at vi vil at sønnen vår skal få søsken osv.. Men, når passer det lurer jeg på. Jeg har 3 år igjen til 30, sønnen er snart 3 år, jeg har ikke fast jobb, men jobber likevel hele tiden i forskjellige oppdrag så jeg opparbeider meg fødselspenger. Jeg vil veldig gjerne blir "ferdig" med å få barn før jeg er 30. For meg virker det som det kanskje passer nå..hva tror dere? Hvilke tanker hadde dere da dere bestemte dere for å få en til?
14062003 Skrevet 1. august 2005 #3 Skrevet 1. august 2005 Siden vi begge er enebarn her og ønsket to tette - og får to tette, så kan jeg bare si hva hr. Ulvlund sa på TV2 her en morgen om søsken og aldersforskjell. Det var at de hadde mye mer glede av hverandre når de var tett enn om det var 5-10 år mellom. Noen unntak finnes selvfølgelig, men å finnes felles interesser for barn med stor aldersforskjell er vanskelig sa han. Jeg sugde det til meg, jeg.
Cr@sh Skrevet 1. august 2005 #4 Skrevet 1. august 2005 Hopp i det!! ← Det regner i hvert fall vi med å gjøre...
Glossy Skrevet 1. august 2005 #5 Skrevet 1. august 2005 Hopp i det!! ← Helt enig... Ikke noe å vente med
Gjest Gjest_Tari_* Skrevet 2. august 2005 #6 Skrevet 2. august 2005 Noen flere som har synspunkter? Hva er feks. fordeler og ulemper med å få et barn til nå kontra etter 30? Fordeler og ulemper ved å få flere barn? Som dere skjønner så er jeg veldig usikker her, jeg vil gjerne tenke godt igjennom det før vi setter i gang. Hvordan reagerte deres første barn når det kom en til inn i familien? Setter veldig stor pris på svar
Iskvinnen Skrevet 2. august 2005 #7 Skrevet 2. august 2005 Fordelen med å ha bare et barn er vel at det ikke er så mye arbeid. Vi hadde bare et barn i fem år, og det var jo ganske greit, vi hadde mye tid til denne ene vi kunne kose og lekeakkurat når det passet han. Nå har vi endelig fått nr to, han er ni måneder. Med fem års alders forskjell har de jo veldig få felles interesser. Vi skal til tusenfryd til uka foreksempel, og det vil jo bare elstemann på seks ha glede av, også vi voksne da. Dessuten har vi fått oss en skikkelig overaskelse når det gjelder sjalusi. Vi trodde han var så stor at han forsto at babyen tar veldig mye tid i begynnelsen....men sjalusi kommer fra noe helt annet enn fornuften i allefall. Likevel ser jeg nå mer og mer at guttene har stor glede av hverandre. Minstemann lyser opp og blir helt vill når storebror kommer inn. Sorebror har vokst i rollen og har blitt en stolt og flott storebror. Jeg skulle nok ønske at jeg hadde fått guttene mine tettere slik at de har hatt mer felles interesser, og underholdt hverandre mer. to tre år i mellom ville nok vært topp. Dessuten er det ganske tungt å starte med en ny baby når man har et ganske stort og selvstendig barn. Jeg tgror alle barn har godt av å ha søsken. man har godt av å ha noen å bryne seg på, krangle og dele med. Det med før og etter tredve kan jeg ikke si så mye om da jeg er bare 25 sjøl. Jeg skal iallefall være ferdig med den verste småbarnsria før jeg er tredve, har jeg tenkt...
Angelheart Skrevet 2. august 2005 #8 Skrevet 2. august 2005 Jeg har iallefall ingen erfaring med å få barn tett. Selv har jeg 12 år mellom mine to! Men jeg har jo opplevelser fra egen barndom, da. Det er 3 år mellom meg og min bror. Det var sikkert greit for mine foreldre, da vi hadde mye selskap i hverandre da vi var små. Men nå, i voksen alder har ikke vi noe spesielt nært forhold. Min mann, derimot, har et veldig nært forhold til sin bror som er over 5 år eldre. Når det gjelder å få barn "sent" i livet, så må jeg få si, på grunnlag av egen erfaring, at det er mye bedre å få barn når man er over 30 enn når man er så vidt fyllt 20........
Gjest Madeline Skrevet 2. august 2005 #9 Skrevet 2. august 2005 (endret) Jeg har fått 3 barn tett og det er jeg veldig glad for. De har utrolig mye glede av hverandre og spesielt de to yngste (17 mnd i mellom) henger sammen støtt. For min del tror jeg nok det hadde vært mye tyngre å gå i gang med en ny småbarnsperiode når det / de andre barn(a) var blitt mer selvstendige. Det er strevsomt de første årene men etter det blir det mye enklere. Vi har heller ikke hatt noe problem med sjalusi. Jeg vil tro at sjalusien kan bli verre etter å ha vært enebarn og fått all oppmerksomheten i mange år før man får søsken. Det er 5 år mellom min bror og meg og det har jeg alltid følt er for mye. Vi hadde ingen felles innteresser som barn pga aldersforskjellen, og vi hadde ikke noe nært forhold pga det. I voksen alder har det bedret seg noe men vi får aldri så nært forhold som jeg ser at barna mine har. Jeg fikk alle barna i begynnelsen av 20 årene og for min del var det helt topp. Nå som jeg er 34 kunne jeg ikke tenke meg å starte på nytt. Dessuten er det slik at det kan bli vansekligere å få barn når en er i 30 årene kontra 20 årene. Men alle er forskjellige så er det bare du som kan si hva som er riktig for deg. Siden du ønsker deg et barn til og det virker som alt ligger til rette for det, så er det vel bare å trå til? Endret 2. august 2005 av Hannen
Gjest Gjest_Tari_* Skrevet 2. august 2005 #10 Skrevet 2. august 2005 Ja, det er vel egentlig slik jeg tenker også. Men, så er det dette vil jeg ha flere barn? Kommer jeg til å bli like glad i dette barnet osv? Merkelige tanker jeg vet, men det viktigste for meg er at sønnen vår skal ha søsken, og det er da ikke slik at man angrer på å ha fått et barn til. Jeg vil nok innerst inne ha flere barn også. Jeg tror jeg får ta en alvorsprat med mannen og avklare dette, men jeg heller nok mer mot å "hoppe i det" som andre har svart her Tusen takk for svarene!
Gjest Gjesta Skrevet 2. august 2005 #11 Skrevet 2. august 2005 N Hvordan reagerte deres første barn når det kom en til inn i familien? Setter veldig stor pris på svar ← Min nesten fire år gamle datter var med på fødselen hun Nå er de som søsken flest, krangler og koser om hverandre Og nå skal jeg gå og lage vafler til dem
Thomasine Skrevet 2. august 2005 #12 Skrevet 2. august 2005 Noen flere som har synspunkter? Hva er feks. fordeler og ulemper med å få et barn til nå kontra etter 30? Fordeler og ulemper ved å få flere barn? Som dere skjønner så er jeg veldig usikker her, jeg vil gjerne tenke godt igjennom det før vi setter i gang. Hvordan reagerte deres første barn når det kom en til inn i familien? Setter veldig stor pris på svar ← Jeg har litt over 5 år mellom mine to gutter... Planen var at forskjellen ikke skulle være mere enn 3 år, men slik gikk det ikke. Eldste lillegutt var helt over seg da yngste lillegutt kom - og han har ikke vært sjalu èn dag!! Jeg var over 30 da minstemann kom, og for å være helt ærlig merker jeg ikke store forskjellen... Jeg tror det er anderledes om man først starter etter fylte 30. Søsken er viktig! Jeg har selv veldig stor glede/nytte av min bror - oss skiller det litt over 4 år. Da vi var yngre var vi kanskje ikke så mye sammen. Det hadde noe med alderen, kjønn og interesser å gjøre... Men i dag snakkes vi omtrent daglig! Gleder meg til å dele alderdommen med broren min også, jeg. Kunne mimre tilbake på vår egen barndom og se hvordan våre foreldre har "befolket" verdenen...
Klips Skrevet 3. august 2005 #13 Skrevet 3. august 2005 Er det noen magisk grense på 30 eller? "hvis man først starter etter fylte 30", skriver Thomasine, ja hva så? Jeg er ikke det minste mindre energisk eller trøttere eller sykere nå som jeg har fylt 30? Snarere tvert i mot, jeg var mye slæppere i 20 årene. Men over til tema, mener å ha hørt, sånn røffli at for å få mest utbytte av hverandre i barneårene bør det ikke være så mye mer enn 3 år mellom. For å unngå sjalusi, derimot, bør det være mer enn 6. jeg selv var enebarn i 10 år før jeg fikk en bror, og må si at det sies mye rart om enebarn; med mindre man bor helt avsides til er man jo ikke ensom selv om man ikke har søsken, jeg hadde alltid nok venner å både leke og krangle med. kjenner enebarn som er kjempefornøyd med det, og enebarn som alltid har ønsket seg søsken, så her er vel ingen fasit. savnet av søsken er nok noe jeg selv ville ha merket mer etterhvert som jeg ble større, tror jeg. ville ha følt meg mer ensom i verden nå, hvis jeg ikke hadde hatt bror (selv om foreldrene mine fremdeles er friske og jeg har egen familie)
Thomasine Skrevet 3. august 2005 #14 Skrevet 3. august 2005 Er det noen magisk grense på 30 eller? "hvis man først starter etter fylte 30", skriver Thomasine, ja hva så? Jeg er ikke det minste mindre energisk eller trøttere eller sykere nå som jeg har fylt 30? Snarere tvert i mot, jeg var mye slæppere i 20 årene. ← Vel, jeg er selv over 30, og hvis du leser innlegget mitt en gang til ser du at jeg IKKE merker rare forskjellen fra dengang jeg fikk barn i 20-åra og nå... Men jeg tror det finnes flere "slitne" førstegangsfødende blant de over 30 enn de i 20-åra. Ikke noe galt i det. Og ikke ta tallet 30 som endelig - jeg mener i 30-åra.
Gjest Gjest_Tari_* Skrevet 3. august 2005 #15 Skrevet 3. august 2005 Ikke la dette blir en tråd om å få barn før eller etter 30 da. Jeg føler på at jeg gjerne vil "bli ferdig" med å få barn før jeg er 30, derfor skrev jeg som jeg skrev.
exita Skrevet 3. august 2005 #16 Skrevet 3. august 2005 Jeg har 3 unger, fikk min siste da jeg var 28. Mellom 1 og 2 er det 3 år og mellom 2 og 3 er det 5 år. Syntes det var litt slitsomt når de to største var små, mye krangling osv. men nr 3 som er 5 år etter blir en liten attpåklatt.Blir liksom ikke så mye styr med han da han er så mye mindre enn de andre. Jeg synes du bare skal bli gravid, blir passelig alder mellom ungene da.
Gjest Gjest_Tari_* Skrevet 3. august 2005 #17 Skrevet 3. august 2005 Dere har overbevist meg, nå er det mannens som må overbevises
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå