Hvordan hjelpe min sønn? Han har ekstremt lav selvbilde!

[AnonymBruker]

Lærere på skolen sier det også. De ser det nok best på skolen.
Han sier og tror han ikke får til noe, og sier han er veldig dårlig til alt på skolen. Noe som ikke stemmer. Han har vært slik i mange år.

Vet ikke hvorfor/hvordan det blir slik. Hva kan det komme av?
Han er ellers en glad, snill og veldig morsom gutt med mange venner. Godt likt.

Han liker ikke skolearbeid/lekser da. Sliter med lesing. Livredd for å gjøre feil. At noen skal le av han. Han gråter lett hvis han føler noen ler av han,  eller hvis han føler seg urettferdig behandlet. Løper bort da og får en slags utragering. Nekter å komme tilbake. Kan gå lang tid. Liker ikke snakke da. 

Jeg har tenkt ADHD eller lese og skrivevansker. Men tror egentlig ikke det. Bør han bli utredet?
 

Hvordan kan vi bygge hans selvbilde opp? Er det selvbilde eller selvtillighet som er problemet? Forskjell? 
Er noen bare født slik? 
Jeg er nok slik. Veldig usikker person. Arvelig? 

Han liker heller ikke nærhet, som klemming. 
Han er 11 år. 
 

Jeg får så vondt i mammahjerte.

Anonymkode: 91f28...476

[AnonymBruker]

Eller er det lav selvfølelse? 

Anonymkode: 91f28...476

[Sessan_]

Dette høres leit ut. Har han noen fritidsaktiviteter? Noen hobbyer som han trives med og får til godt? Hvis ikke, så ville jeg begynt å lete etter en arena hvor han kan kjenne på mestring. 

[AnonymBruker]

Finn noe han er god på og kjør på!! Ros han masse når han gjør noe bra! 
gi han oppgaver han mestrer 

Anonymkode: ea8ae...805

[AnonymBruker]

Finn noe han er god på! Kanskje du kan bli enig med læreren at han får med seg lekser hjem som er noe han er flink til/noe som er lett. For eksempel bare å fargelegge noe. Så får han god tilbakemelding hos både dere og lærer på skolen og får føle at han mestret oppgaven. 

Anonymkode: c5bf1...006

[AnonymBruker]

Dette høres ut som min gutt også. Veldig redd for å mislykkes og har dårlig selvtillit. Vi har jobbet i flere år med å gjøre ham mer trygg, uten at vi helt har klart det. Har dessverre ingen gode råd, håper noen andre har.

Anonymkode: 0b84f...04f

[AnonymBruker]

Gutten må oppleve mestring, både på skolen og hjemme. Det er klart. Snakk om styrker og svakheter, alle er god på noe, mens andre ting må man øve mer på. Gi eksempler fra deg selv, pappaen, venner, søsken, osv. Han må lære at alle følelser er normale og at de vil komme, han må lære at det er lov å feile og at alle andre gjør det også. 

Gir dere bekreftelse og kjærlighet fordi han er den han er? Ikke bare når han gjør noe bra eller lager noe fint, men kommentarer som "Åh, dette syns jeg var så hyggelig å gjøre sammen med deg!" eller "Jeg gleder meg så til du og jeg skal gå på tur sammen, det er så gøy å være sammen med deg!". Altså, gir han ros/kjærlighet fordi han er den han er uten at det er knyttet opp til prestasjoner. Han må få følelsen av at han har en verdi uansett.  Han må se sin egen verdi, føle seg elsket og oppleve at han er viktig. Da vil han kanskje klare å bli glad i seg selv. 

Men hva er det han ikke liker med skolearbeidet? Er det spesifikt noe med lesing eller skriving? Har du snakket med læreren om dette? Hvis han f.eks har uoppdaget dysleksi og opplever at alle andre får til å lese, men ikke han - da kan en diagnose være en lettelse. Ikke bare er det en grunn til vanskene, men læreren får informasjon om hvordan det kan tilrettelegges og tilpasses på skolen. Nå brukte jeg bare dysleksi som eksempel, men det gjelder egentlig alt. Hvorfor mistenker du ADHD? Uro og konsentrasjonsvansker? Det kan gjøre det veldig vanskelig å lese og skrive. Først og fremst burde du snakke med skolen om de har fanget opp noe knyttet til skolearbeid, lesing/skriving. 

Anonymkode: 1f03d...c3f

[AnonymBruker]

Skjønner mammahjertet ditt, TS. Har to barn selv, den ene har mye mer selvtillitt, har ofte lurt på hvorfor de er så forskjellig. Tror arv har veldig mye å si. Noen er mer sårbare.

Typisk at den som er tryggest ofte er den som liker å kose og klemme. Således blir det lettere å skape nærhet til det barnet. 
Så du må finne andre måter å skape nærhet på hos sønnen din. 

Ikke lett å gi tips for å gi et barn bedre selvtillit. Men å dra han med på oppgaver du gjør. Bake, lage middag, henge opp ei hylle, rake i hagen.  La han få prøve seg, la han oppleve mestring. Fortelle han at han er den beste hjelperen.  La han prøve og feile, men ros det han gjør bra og gjør litt nummer av det. 
Prøve å skape koselige stunder med lekser. Snakk om opplevelser du har hatt. Vonde, gode, vanskelige. Snakk med han og ikke til han. Type spm, hva synes du, hva følte du, ble du lei deg? Legge til rette for at det blir trygt og naturlig å snakke om følelser.

Rose han for at han er en god venn, morsom, etc. Du virker som en god og omsorgsfull mor, så dette går nok bra!

Sitat

 

Sitat

 

 

Anonymkode: 4419f...b30

[AnonymBruker]

Sjekk han hos ppt 😊

Anonymkode: ab457...0bb

[Amberleaf]

Finn en fritidsaktivitet hvor han føler mestring! Fotball, turn, sjakk, ikke så nøye hva det er bare han trives og kjenner at han digger det.

Ville kanskje prøvd ut kampsport først, det er fantastisk oppbyggende mentalt! Om det er karate, Jiu jitsu eller noe annet spiller ikke så stor rolle. 

Endret 2. november 2020 av Amberleaf

[Tatja]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvis dere forsøker å gi ham mest mulig "falskt" skryt for hver eneste lille ting han holder på med, så gjennomskuer han jo selvfølgelig dette... 

Unger er neppe SÅ dumme altså. De klarer å gjennomskue sludder og vås som bare kommer fordi foreldrene ønsker å komme med noe tilfeldig "skryt" uavhengig om man faktisk har vært ordentlig flink eller ikke. 

Anonymkode: 670fd...c63

Ofte handler det bare om at vi voksne må SE de gode tingene ungene våre gjør, hva de faktisk får til. Det er ikke falskt skryt, men viktig foreldrepedagogikk for å bygge barn med dårlig selvtillit. 

 

[AnonymBruker]

Sønnen min har lav selvtillit på mestring. Og det er ganske uforståelig med tanke på alt han får til! Det jeg gjør er å gi konkret ros for alt han får til, samt presse han forsiktig til å utvide sine grenser for hva han mener han er god på. Jeg må være helt spesifikk, for han tror ikke på generell ros.

Jeg tar han med på ulike aktiviteter, så får han prøve ut litt forskjellig og oppleve mestring. Og jeg tilrettelegger for er godt sosialt liv med venner. Det hjelper mye på noen områder og ikke i det hele tatt på andre områder. Men fremgang er positivt! Sønnen min er 12. 

Anonymkode: f1090...1e3

[w0ho]

Les om ytre (går mest på prestasjoner) og indre (går mer på hans personlighet) anerkjennelse. Ha fokus på den indre. For mye ytre anerkjennelse kan påvirke selvbildet negativt, selv om man skulle tro det er positivt - for det er jo skryt og ros, men fokus på feil ting hvor alt handler om å være best.

[w0ho]

http://anerkjennelse.com/