Bør vi få barn?

[AnonymBruker]

Jeg er 36, for tiden ikke i jobb. Mannen jobber på båt.

Vi har et godt samliv, eget hus, en katt, familie rundt, og god økonomi.

Eneste problemene jeg kan se er at jeg sliter med panikkangst. Angst har jeg hatt hele livet, og har fortsatt perioder eller dager der jeg kjemper meg (usynlig) gjennom dagene. Et annet problem er at jeg ikke har sertifikat, men er nå igang med øvelseskjøring, så håper på sertifikat i nær fremtid.

Jeg er redd angsten og angstanfall, og er redd for å bli redd omdere skjønner. Ond sirkel. Men jo mer jeg har å bedrive tiden med, jo bedre føler jeg meg. Er bare redd jeg ikke er god nok til å bli mamma. 

Føler tiden er inne for barn nå, og klokken tikker. Begge to har veldig lyst å starte familien vår.

Hva tenker dere?

Anonymkode: f0506...e25

[Nooni]

Jeg tenker at når man får barn så flyttes fokuset ofte bort fra en selv og til noen andre - kanskje er det bra for deg og din lidelse. Det handler ikke lengre om deg, men om ditt barn. Du er en mor og en beskytter. Det er vanskelig for meg å vite om du er villig til å ta buss til helsestasjonen eller til lege hvis dette er viktig for ditt barn - altså du er villig til å konfrontere din egen angst. Kanskje vanskelig å sette seg inn i nå hvis du er uten barn, men jeg (uten psyk lidelse) opplevde hvert fall at jeg var villig til å overskride det meste for mine barn. 

Barn har sine behov. Behov for kjærlighet (det klarer dere helt sikkert å dekke), behov for sosialisering hvor de kan lære (altså ikke bare være med de samme hele tiden) med mer. Å få barn betyr at DU må eksponere deg mer for ting du er redd for, så spm er: Er du villig til det? Hva hvis du ikke klarer det - hva skal skje da? 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at angst i seg selv ikke er et hinder for å få barn. Du er klar over det, og du er kanskje i behandling eller har vært det? Og som personen over skriver, så må du ofre litt for barnet. Jeg tror du vil klare det når tiden kommer, for det handler ikke lengre bare om deg selv, men ditt barns beste.

Det er jo supert at du har startet med kjøretimer  Praktisk å ha lappen når man har barn. 

Anonymkode: 0ac92...8f8

[AnonymBruker]

Jeg tenker at angsten din er grunnen til at du ikke jobber, så er du for syk til å skaffe deg barn. 

Anonymkode: 855d9...5b5

[AnonymBruker]

Jeg har selv angst. Masse angst. Har Slitu med dette i mange år. Jeg har fått hjelp til å håndtere angsten i hverdagen. For min del så hjalp det med barn, jeg føler meg mye bedre nå:) barnet hjelper meg å ikke fokusere så mye på meg selv å min angst. 

Du må føle hva du føler er riktig selv, du er jo ikke alene, du har jo samboer å familie rundt deg. Dette kommer nok til å gå veldig bra:) 

Jeg var selv alemamma uten familie som støtte, å det gikk alikevel veldig bra😊

Anonymkode: c589e...dac

[mammahjarte]

Eg kjenner mange fantastiske mødre som har ulike grader av angst. Eg tenkjer at du bør laga ei lista der du setter opp argumenter for å få barn og argument for å ikkje få barn. Angrer du meir på å ikkje få barn? Det er ingen som eigentlig er "klar" til å få barn, det bare passer verre og bedre enkelte ganger. Det er ingen hemmelighet at det å få barn kan væra ekstremt overveldande i begynnelsen, det er veldig tøft sjølv med baby som er "enkel".

Sliter du daglig med panikkangst tenkjer eg at det ikkje er så lurt, det gjelder alle andre som også sliter tungt psykisk her og nå. Men om du har komet deg godt over kneiken og er inne i ein god rytme og har utvikla gode stratiger for å takla kvardagen ser eg ikkje problemet. Du kan og snakka med fastelgen din om kva du tenkjer, ein før-graviditet samtale.

[AnonymBruker]

Tenker at du ikke bør få barn når du ikke klarer å stå i en jobb. Barn er jobb 24/7, hele året! Ting som fast jobb og sertifikat burde vært i boks til nå ift alderen din, men om dette ordner seg raskt kan du heller ta en ny vurdering😊

Anonymkode: 8c1fc...c80

[AnonymBruker]

Barn og ordinært arbeid er ikke det samme. Det kan faktisk ikke sammenlignes, ei heller om man jobber i barnehage eller skole (jeg jobber i barnehage og har også jobbet i skolen. Har to barn).

Jeg synes ikke angst som du forteller om her, bør hindre deg i å få barn. Det som kan være lurt, er å snakke åpent med lege, helsesykepleier etc., om situasjonen og få hjelp og veiledning om angsten skulle dukke opp. Selv er jeg på DPS og får snakke med en familieterapeut om hvordan jeg best mulig kan håndtere min sykdom rundt barna mine. 

Anonymkode: 686f8...5d7

[Hannah80]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenker at du ikke bør få barn når du ikke klarer å stå i en jobb. Barn er jobb 24/7, hele året! Ting som fast jobb og sertifikat burde vært i boks til nå ift alderen din, men om dette ordner seg raskt kan du heller ta en ny vurdering😊

Anonymkode: 8c1fc...c80

Hvis hun vil være hjemmeværende da? 

[AnonymBruker]

Er planen deres at du er hjemmeværende? Eller er du ikke i jobb pga du har angst? 

Jeg har selv angst, og jeg er hjemmeværende. Jeg tar meg av barn og hus. Angsten er der fortsatt, men jeg merker at man blir utfordret på mange områder når man har barn. Jeg har erfart at ting ikke er så farlig lenger. 

Torde ikke sende barnet i barnehage - gjorde det, fikk motbevist alt jeg trodde. 

Torde ikke snakke med fremmede for jeg trodde alle var slemme - måtte pga barnet, og erfarte at folk flest er hyggelige. 

Livredd for å kontakte offentlige instanser - må ha med dem å gjøre pga barn, helsestasjon, lege, tannlege - de er hyggelige de og. 

Jeg tør å si ifra om ting, selvom jeg kanskje ikke alltid står opp for meg selv, står jeg opp for barnet mitt. 

Jeg har mye flere erfaringer som støtter meg i å ta sjanser, jeg tør å heve blikket i matbutikken og være mammaen jeg er inne, ute også. Jeg er fortsatt nervøs, men det har blitt mye lettere. Ei venninne var som meg, og hun fortalte etter barn nr to, løsnet alt seg. 

Men privat, sliter jeg litt. Særlig på kvelden og når barnet har lagt seg. Da har jeg kun meg selv og jeg blir stresset. Får hjelp for det nå. 

Anonymkode: dd963...b3f

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barn og ordinært arbeid er ikke det samme. Det kan faktisk ikke sammenlignes, ei heller om man jobber i barnehage eller skole (jeg jobber i barnehage og har også jobbet i skolen. Har to barn).

Jeg synes ikke angst som du forteller om her, bør hindre deg i å få barn. Det som kan være lurt, er å snakke åpent med lege, helsesykepleier etc., om situasjonen og få hjelp og veiledning om angsten skulle dukke opp. Selv er jeg på DPS og får snakke med en familieterapeut om hvordan jeg best mulig kan håndtere min sykdom rundt barna mine. 

Anonymkode: 686f8...5d7

Nei, det har du rett i. Å ha barn er mye mer slitsomt enn å ha en jobb og jobben med barn har man aldri fri fra uansett hvor sliten og dårlig man er. 

Anonymkode: da40b...c23

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det har du rett i. Å ha barn er mye mer slitsomt enn å ha en jobb og jobben med barn har man aldri fri fra uansett hvor sliten og dårlig man er. 

Anonymkode: da40b...c23

Men man kan være seg selv, og man kan slappe av sammen med barna sine. Man trenger ikke være "på" konstant, barn tåler at mamma setter seg ned på sofaen og sier at hun kjenner seg litt trøtt, at hun vil se tv (og setter på tv barna også liker), eller lignende. Jeg slapper mye mer av hjemme enn på jobb, for å si det sånn, unntaket var babyfasen hvor baby sov lite. 

Men var dilemmaet at hun var så sliten...? Såvidt jeg skjønte, var det angsten hun hadde i tankene.

Anonymkode: 686f8...5d7

[AnonymBruker]

Angst kan heldigvis behandles, og er noe man kan bli frisk fra 😊

Jeg hadde vært mer bekymret for å sette liv til verden slik samfunnet er nå.

Anonymkode: 6fa44...dfe

[AnonymBruker]

Tusen takk for innspill 😊 

I utgangspunktet tenker vi at jeg blir hjemmeværende fremover om jeg skulle bli gravid. Mannen tjener godt, så vi har ingen problemer økonomisk. Jeg vil være veldig lykkelig jo mer tid jeg får tilbringe hjemme med barna.

Er uendelig godt å høre at det er håp for oss med angst også. Jeg har ikke vært til behandling for det, eneste jeg har gjort er å bli henvist til psykolog, som forøvrig ble avslag.. 

Da jeg var gravid i vår, ikke planlagt, (ble SA 6+3), fikk jeg snakket med jordmor og hun foreslo da oppfølging av en familieterapeut her jeg bor, både under og etter svangerskapet om jeg ønsket.

Anonymkode: f0506...e25

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for innspill 😊 

I utgangspunktet tenker vi at jeg blir hjemmeværende fremover om jeg skulle bli gravid. Mannen tjener godt, så vi har ingen problemer økonomisk. Jeg vil være veldig lykkelig jo mer tid jeg får tilbringe hjemme med barna.

Er uendelig godt å høre at det er håp for oss med angst også. Jeg har ikke vært til behandling for det, eneste jeg har gjort er å bli henvist til psykolog, som forøvrig ble avslag.. 

Da jeg var gravid i vår, ikke planlagt, (ble SA 6+3), fikk jeg snakket med jordmor og hun foreslo da oppfølging av en familieterapeut her jeg bor, både under og etter svangerskapet om jeg ønsket.

Anonymkode: f0506...e25

Fra ts

Anonymkode: f0506...e25