Gruer meg sånn til å dra i fra babyen min..

[AnonymBruker]

Er det noen som har noen trøstende ord til meg? Jeg begynner på jobb igjen i mars etter foreldrepermisjonen. Da har jeg tatt ut hele fellesperioden og mammakvota. Har ikke mulighet til ubetalt permisjon eller å gå ned i stilling. Jeg kjenner at det skjærer i hjertet mitt å skulle dra i fra henne så mange timer pr dag. Tenker på alt jeg kommer til å gå glipp av, og hvor sliten jeg kommer til å være etter jobb. Har lang reisevei til jobb så blir borte fra 06.30 til kl 16. Det er jo hele dagen og straks leggetid når jeg kommer hjem. Kanskje går jeg glipp av de første skrittene og ordene.. og kanskje blir kvaliteten på samværet dårligere fordi mamma er sliten etter jobb eller mamma har sovet dårlig. Synes det er blodig urettferdig at jeg blir tvunget ut i jobb. Far er en super omsorgsperson, men skulle så gjerne hatt denne tiden med jenta mi.

Noen som har trøstende ord til meg? Kanskje noen som har følt på det samme og det gikk bra med jobbstart? 

Anonymkode: b901f...f60

[AnonymBruker]

100% enig med deg. Akkurat på dette området er det ikke mulig med likestilling. Vi er gravide, vi føder og vi ammer. Jeg annet 5-6 ganger hver natt når de to eldste mine var 8-10 mnd. Det er jo bare et tap for både arbeidsgiver som må ha en stuptrøtt mamma på jobb, for mammaen som var vil være med baby, og for baby som trenger primær omsorgspersonen sin. Jeg har nå et baby på 3 uker og gruer meg også til jeg må tilbake så alt for tidlig.

Anonymkode: 058dc...69a

[AnonymBruker]

Ikke begynn å tenke og bekymre deg for dette nå, er 4-5 mnd til. I mars er du kanskje superklar for å komme i jobb igjen. 

Anonymkode: 1fc38...7ba

[The Kitten]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det noen som har noen trøstende ord til meg? Jeg begynner på jobb igjen i mars etter foreldrepermisjonen. Da har jeg tatt ut hele fellesperioden og mammakvota. Har ikke mulighet til ubetalt permisjon eller å gå ned i stilling. Jeg kjenner at det skjærer i hjertet mitt å skulle dra i fra henne så mange timer pr dag. Tenker på alt jeg kommer til å gå glipp av, og hvor sliten jeg kommer til å være etter jobb. Har lang reisevei til jobb så blir borte fra 06.30 til kl 16. Det er jo hele dagen og straks leggetid når jeg kommer hjem. Kanskje går jeg glipp av de første skrittene og ordene.. og kanskje blir kvaliteten på samværet dårligere fordi mamma er sliten etter jobb eller mamma har sovet dårlig. Synes det er blodig urettferdig at jeg blir tvunget ut i jobb. Far er en super omsorgsperson, men skulle så gjerne hatt denne tiden med jenta mi.

Noen som har trøstende ord til meg? Kanskje noen som har følt på det samme og det gikk bra med jobbstart? 

Anonymkode: b901f...f60

Du hadde sympati frem til dette. Blodig urettferdig er det virkelig ikke.

[AnonymBruker]

Kanskje ikke så stor trøst. Men det kommer nok til å gå veldig bra med dere alle. Jeg jobber offshore, og har reist fra begge mine i 2 uker fra de var 11 måneder gamle. Faren jobber vanlig 8-16jobb. ja, en går glipp av mange små og store ting. Men sånn er livet, og verst for oss foreldre ikke barna. En får heller fokusere på å nyte fritiden ekstra godt;) 

Anonymkode: f289c...723

[AnonymBruker]

Jeg synes det er så rart at folk omtaler verdens lengste best betalte fødselspermisjon som "blodig urettferdig". I tillegg blir du "tvunget ut i jobb". Det er faktisk ganske normalt å må ta ansvar for egne utgifter...

Anonymkode: dbcff...de3

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det noen som har noen trøstende ord til meg? Jeg begynner på jobb igjen i mars etter foreldrepermisjonen. Da har jeg tatt ut hele fellesperioden og mammakvota. Har ikke mulighet til ubetalt permisjon eller å gå ned i stilling. Jeg kjenner at det skjærer i hjertet mitt å skulle dra i fra henne så mange timer pr dag. Tenker på alt jeg kommer til å gå glipp av, og hvor sliten jeg kommer til å være etter jobb. Har lang reisevei til jobb så blir borte fra 06.30 til kl 16. Det er jo hele dagen og straks leggetid når jeg kommer hjem. Kanskje går jeg glipp av de første skrittene og ordene.. og kanskje blir kvaliteten på samværet dårligere fordi mamma er sliten etter jobb eller mamma har sovet dårlig. Synes det er blodig urettferdig at jeg blir tvunget ut i jobb. Far er en super omsorgsperson, men skulle så gjerne hatt denne tiden med jenta mi.

Noen som har trøstende ord til meg? Kanskje noen som har følt på det samme og det gikk bra med jobbstart? 

Anonymkode: b901f...f60

Følte det samme som deg. Tok ut ulønnet permisjon i tre måneder, men sørget likevel når jeg tenkte på at jeg skulle reise bort. Jeg jobbet i flybransjen og var borte tre dager i strekk! Men utrolig nok så gikk det fint, mannen min er kjempeflink med vesla, og i tillegg trives hun i bhg.

Så mest sannsynlig kommer deres til å ha det fint likevel, og så ses dere på ettermiddagen. Håper at barnet ditt vil trives i bhg også. 

Etter noen år ble vesla så stor at hun gråt hver gang hun så crewbagen min. Da byttet jeg jobb, og jobber nå vanlige dager som deg. 

Anonymkode: 94e71...3ed

[AnonymBruker]

Både du og baby har nok godt av det, du får kommet deg ut blant andre voksne og brukt hjernen på noe annet, mens baby og pappa har godt av å bli bedre kjent. Det kommer til å gå så fint! 

Anonymkode: 9bb1c...4a7

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er så rart at folk omtaler verdens lengste best betalte fødselspermisjon som "blodig urettferdig". I tillegg blir du "tvunget ut i jobb". Det er faktisk ganske normalt å må ta ansvar for egne utgifter...

Anonymkode: dbcff...de3

Dette er helt rett! Vi har det da visselig mye bedre enn de fleste mødre her i verden! Jeg har tre barn. Selvsagt var det rart å skulle dra på jobb den første tida etter permisjonen, men det gikk faktisk helt fint! Jeg tok et halvt år ulønnet permisjon med eldste, så han var 1.5 år da han startet i bhg. Han elsket å være sammen med andre barn, og stortrivdes fra første dag! Barn er sosiale vesner! Det kan  være det er deg det er verst for, vet du😉 Uansett er det ikke bra å ødelegge flere mnd av permisjonen med å grue seg allerede nå...

Anonymkode: 2e368...1e7

[AnonymBruker]

Søk jobber nærere hjemme slik at du får kuttet ned på reiseveien. Ammer du? I så fall har du krav på ammefri. Ellers er det mange som har følt på akkurat det samme, og selv om det er tøft i starten venner man seg til det og det går faktisk helt fint 😊

Anonymkode: 3a6d1...30f

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Er det noen som har noen trøstende ord til meg? Jeg begynner på jobb igjen i mars etter foreldrepermisjonen. Da har jeg tatt ut hele fellesperioden og mammakvota. Har ikke mulighet til ubetalt permisjon eller å gå ned i stilling. Jeg kjenner at det skjærer i hjertet mitt å skulle dra i fra henne så mange timer pr dag. Tenker på alt jeg kommer til å gå glipp av, og hvor sliten jeg kommer til å være etter jobb. Har lang reisevei til jobb så blir borte fra 06.30 til kl 16. Det er jo hele dagen og straks leggetid når jeg kommer hjem. Kanskje går jeg glipp av de første skrittene og ordene.. og kanskje blir kvaliteten på samværet dårligere fordi mamma er sliten etter jobb eller mamma har sovet dårlig. Synes det er blodig urettferdig at jeg blir tvunget ut i jobb. Far er en super omsorgsperson, men skulle så gjerne hatt denne tiden med jenta mi.

Noen som har trøstende ord til meg? Kanskje noen som har følt på det samme og det gikk bra med jobbstart? 

Anonymkode: b901f...f60

Hallo..her jeg bor har vi 2 mnd mammapermisjon..:(

Anonymkode: 024d7...432

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er så rart at folk omtaler verdens lengste best betalte fødselspermisjon som "blodig urettferdig". I tillegg blir du "tvunget ut i jobb". Det er faktisk ganske normalt å må ta ansvar for egne utgifter...

Anonymkode: dbcff...de3

Svenskene har vel lenger?

https://www.norden.org/no/info-norden/svenske-foreldrepenger

Anonymkode: 7d6f5...ecc

[Sillymilly]

Har begynt å grue meg jeg også, skal tilbake i jobb rett etter nyttår 🙃 Da er lille 9mnd, og jeg sliter litt med å forstå hvordan jeg skal klare dette 🙈 Selvsagt er det bare rett at pappan skal få sin tid men lille, men det skjærer litt i hjerteroten for det😔

[Brunello]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Svenskene har vel lenger?

https://www.norden.org/no/info-norden/svenske-foreldrepenger

Anonymkode: 7d6f5...ecc

Synes du det gjør saken veldig annerledes?

[AnonymBruker]

Blodig urettferdig? Det er akkurat derfor jeg syns det er helt riktig at de har satt av mer tid til barnet sammen med sin pappa. Hadde det vært fri disposisjon hadde nok enormt mange fedre blitt pushet på sidelinja og endt opp med lite eller ingen permisjon med sitt barn. Jeg har gått ned 20% stilling, (jobber 80%) benytter meg av ammefri så tiden med datteren vår er litt lengre ++. Se løsninger og ikke problemer. Vi har en helt fantastisk ordning i dette landet, vi er heldige! Og heldig er både far og barn som går masse tid sammen de også. 

Anonymkode: edf31...ee4

[Petra200]

Dette visste du jo, hvorfor sparte du ikke opp på forhånd så du kunne ta ulønnet perm?

[AnonymBruker]

Ikke bekymre deg for dette alt nå. Jeg var SÅ fornøyd med at jeg kunne være hjemme til ungen var 15 mnd, gledde meg sånn til å sulle hjemme med lille fine pusebaby osv. Fikk aldeles vondt i magen av å tenke på og dra fra han. Men da han var 9-10 mnd holdt jeg på å SPY av å gå hjemme. Da måtte vi endre på alt slik at far tok resten og jeg kunne puste lettet ut på jobb 😅 Ikke for det, det var på sett og vis kos - men jeg holdt på å klikke av mangel på voksenkontakt 😛 

Anonymkode: f60d1...be4

[AnonymBruker]

Klar for å gå ut i jobb når baby er 9,8,10 mnd.. Spy av å gå hjemme.. Både baby og mor er klar for litt avstand.. Altså hvorfor får dere barn egentlig? 

En så liten baby har ikke godt av avstand, og særlig ikke i separasjonsangstperioden. Det er kvinner som føder, ammer eller mammer, og det beste for barnet er mest mulig tid med sin primærperson. Da tar man ulønnet permisjon. Og mannen får forsørge det ene året, han har vært med på det han og. 

Anonymkode: ad40a...a0e

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Klar for å gå ut i jobb når baby er 9,8,10 mnd.. Spy av å gå hjemme.. Både baby og mor er klar for litt avstand.. Altså hvorfor får dere barn egentlig? 

En så liten baby har ikke godt av avstand, og særlig ikke i separasjonsangstperioden. Det er kvinner som føder, ammer eller mammer, og det beste for barnet er mest mulig tid med sin primærperson. Da tar man ulønnet permisjon. Og mannen får forsørge det ene året, han har vært med på det han og. 

Anonymkode: ad40a...a0e

Til ts, dette var selvsagt ikke rettet mot deg❤️ jeg skjønner det er tøft for deg, og du må ingenting. Snakk med partneren din og forklar at du må ta ulønnet perm fordi du ikke er klar. Den følelsen du sitter med er riktig og INGEN kommer til å takke deg for at du prioriterte jobb fremfor baby. Det kan kanskje bli trangt økonomisk, men det er verdt det. Kontantstøtte kan dere benytte dere av. 

Det er morsinstinktet ditt og det kan ikke likestilles vekk av politiske vedtak. 

Anonymkode: ad40a...a0e

[myMa]

Kjære deg. Selvfølgelig skjærer det I hjertet bare tanken på å skulle forlate den lille babyen din. Det er noe som må modnes over tid. Dere er jo fullstendig avhengige av hverandre nå de første månedene, det er helt naturlig. 

Jeg fikk i mars og tenkte som deg. Men nå er jeg ganske klar for å begynne i 100% jobb igjen på nyåret.