Noen som har flyttet og "startet på nytt" i voksen alder?

[AnonymBruker]

Noen her som har flyttet til et helt nytt sted, uten nettverk i voksen alder?

Hvordan gikk det? Greide du å opparbeide deg noe nettverk? Hvordan gikk du frem for å finne ut hvor du ønsket å flytte? Og hva med bolig? Solgte du bolig med en gang, eller forsøkte du å leie ut for en periode?

Noen som vil fortelle?

Jeg er et sted i livet nå hvor jeg føler meg rådvill. Jeg har en problematisk relasjon til en mann jeg ikke kommer meg helt ut av. Dette har ført til at jeg har isolerert meg nesten fullstendig, og siden jeg bor på et forholdsvis lite sted, der jeg har bodd det meste av livet, og alle kjenner alle kjenner jeg på en del skam rundt dette. Jeg har for lengst falt ut av det ordinære arbeidsliv, og etter å ha strevd med å bygge meg opp i årevis er jeg frykter jeg å aldri greie å bryte skikkelig ut.

Vurderer derfor å flytte til et annet sted og forsøke å stable et liv på bena. Men, jeg er i starten av 40 årene, barna har flyttet ut for flere år siden, ikke tilknytning til arbeidsliv, og vil jo selvsagt ikke ha noe nettverk på det nye stedet. Er det mulig å bygge opp i min situasjon?

 

Anonymkode: 65519...aa4

[AnonymBruker]

Lurer spesielt på hvordan jeg skal gå frem for for å finne et nytt sted. Tenker på hvilke kriterier jeg ble tenke over.

Feks tror jeg det er viktig å velge et sted som ikke er for langt borte, eventuelt enkelt å reise til med tog feks. 

Ellers er jeg glad i å være ute og liker friluftsliv, men ønsker å bo nært et sentrum, men ikke i en storby.

Ser for meg en mindre by, eller stort tettsted, helst bør det vel være en viss tilflytning fra før, se for meg det er enklere å komme i kontakt med andre enn på et veldig lite sted der mesteparten kjenner hverandre eller en storby der alle er "anonyme"

Anonymkode: 65519...aa4

[AnonymBruker]

Har flyttet ja. Veldig vanskelig å få seg nettverk som voksen, særlig hvis du flytter til et sted der alle har vokst opp. Da er det bedre med storby , men du må være veldig aktiv selv.

Anonymkode: d3dd7...d8a

[AnonymBruker]

Dette er ikke enkelt.

Å flytte til et lite sted pga jobb kan bli et helvete, der alle kjenner hverandre. Da må du delta i den flokken som er der, om de slipper deg inn. Noe som er tvilsomt.

Jeg vil nok heller anbefale å bo utenfor en større by, eller i grenseområdet.

For min del skal jeg aldri bo i ei bygd igjen, eller lite tettsted. Lite muligheter, må forholde deg til det lille som skjer der. lite utvalg av mennesker.

Glad jeg flytta tilbake til Oslo, når bor jeg rett ved marka. Så er tett på skog og natur.

Anonymkode: 7f14c...e0d

[Eryxo]

Ja, det har jeg. Det var veldig ensomt i starten, men gikk seg til etter hvert da jeg ble kjent med nye mennesker gjennom jobb.

[Million]

Jeg flyttet til Stockholm da jeg var 28, for å bo med min svenske kjæreste/samboer. Ble kjent med nye folk og sånn, men det ble aldri det samme. Jeg var så utrolig glad de gangene venninner hjemmefra kom på besøk en helg. Den gangen var det ikke hjemme-pc og mobiltelefoner, så kommunikasjon skjedde på billigste måte; via brev i postgang, og en sjelden gang en telefonsamtale via fasttelefon (rikssamtaler var dyrt!).

Har aldri skrevet så mye brev i mitt liv, og jeg fikk også mange brev tilbake. Det var brev hver uke, opptil flere stykker. Det holdt meg i live, for hjemlengsel.... fy søren altså. Hjemlengsel kan bli så ille at det føles som en fysisk sykdom! Man blir helt kvalt.

Hjemlengselen gjorde nok sitt (i tillegg til diverse annet) til at jeg mistet følelsene for svensken, og etter litt over 1½ år i Sverige, flyttet jeg hjem igjen til Oslo. Det var deilig. Svensken fikk fyken rett etterpå....

Det er vanskelig å skaffe seg gode, nære venninner i voksen alder! De kjenner deg ikke så godt som  ungdomsvenninner gjør, venninner man har hatt i årevis. Det blir bare ikke det samme. Har på følelsen at for hvert år som går etter ca 20, så blir det vanskeligere å finne nære venninner.

Jeg fikk mange bekjente, men ingen nære venninner i Sverige. Gikk ut med folk fra jobben og sånn i blant (uten samboeren), men det var ikke nok.

Endret 2. november 2020 av Million

[AnonymBruker]

Jepp, flyttet for noen få år siden. Hadde lite nettverk fra før, slet litt med depresjon og arbeidsledighet og kjente ingen i den nye byen. Pga depresjonen bestemte jeg meg for å ta skikkelig tak og meldte meg på kurs, ble med i hobbygrupper (møte hver uke), tok kontakt via hey girl og fikk mange venninner. Det gikk overraskende lett, og nå er nettverket stort og depresjonen borte. Jeg er i tyveårene så bolig eier jeg ikke, men fikk leie leilighet over telefon så jeg slapp å møte på visning langt unna. 

Anonymkode: e62ab...10f

[AnonymBruker]

jeg gjorde dette; bodde i en storby i 5 år. det var blant annet en mann, noen vanskelige relasjoner mm som gjorde at jeg tok steget. og behovet for å oppleve noe nytt. jeg flyttet tilbake til hjemstedet for ett år siden, men har aldri angret på de 5 årene jeg bodde i en stor by. fant meg noen gode veninner, selv om det tok litt tid. du må kjenne etter selv; noen ganger er det bra å bryte opp, andre ganger blir man bare mer deprimert. den berømte nissen er med på lasset...

Anonymkode: 802d9...2fa

[AnonymBruker]

Først flyttet jeg 50 mil for en mann, så dro jeg til USA for å slippe unna ham 🤪 

Med mannen var jeg ikke i jobb, men hadde noen bekjente via interesser som jeg hang med. 
 

I USA var det kolleger og naboer og folk man traff på bar og via felles interesser. 

Anonymkode: 8efa6...919

[AnonymBruker]

Flyttet til Asia for å jobbe. Bor her fremdeles, 11 år senere, uten noen planer om å dra tilbake til Norge.

Nytt nettverk kom naturlig lett, da nesten alle på jobben er i samme situasjon som meg selv. De kommer fra Europa, og flyttet hit pga jobb.

Anonymkode: 48b58...b79

[DrueSmoothie]

Jeg flyttet ikke såååå langt, men en times tid unna hjemstedet mitt for en del år siden, jeg var da midt i 30-årene. Kort nok til at det fikk fint å holde kontakten på sporadisk basis, men likevel så langt at hverdagen ble på nytt sted og i ny omgangskrets. Jeg byttet også jobb pga reiseavstanden, noe som gjorde at også de vante relasjonene på arbeidsplassen ble byttet ut med nye og fremmede.

Jeg flyttet dit pga en mann, han hadde en jobb hvor han var mye borte, en del offshore og lange dager ellers. Jeg var fint forberedt på det, men husker at jeg kjente i begynnelsen at jeg ikke hadde noen helt i nærheten, og at jeg var mye alene. Men jeg følte meg heldigvis aldri ensom, men at det ble kjedelig i lengden. Det ble mye skravling i telefonen med venner fra der jeg kom fra, og i helgene når jeg var alene hendte det at jeg reiste på besøk hele helgene dit jeg kom fra.

Jeg er en av de som aldri vokste fra hestealderen og det var nok også redningen min. Jeg tok med meg hesten min på en stall i nærheten og her ble jeg etterhvert kjent med andre i nærområdet. Første stallen jeg stod på var en liten stall med få andre, vi var vel 3-4 stk jeg ble kjent med der, men det var likevel noe helt annet enn da jeg ikke kjente noen. Da kunne jeg reise i stallen, møte andre og være sosial, og ikke kun ha min egen samboer å spille på. 

Med tiden ble hesten flyttet til en større stall hvor jeg raskt fikk mange gode venner på min egen alder. Og det tok faktisk ikke langt tiden før jeg hadde større nettverk der vi bodde, enn min samboer selv hadde. 

Jeg har heldigvis alltid hatt lett for å bli kjent med nye mennesker, og tenker at det viktigste er å være blid, positiv (gjerne litt i overkant) og vise initiativ og interesse i nye relasjoner. Alle liker en som er blid, positiv og ser lyst på "alt" og viser at de også liker deg, ved f eks å spørre om enkle ting som å be folk hjem til deg, foreslå å ta en kaffe, reise på shopping sammen etc. For jeg tror mange går litt i den fellen som nye at de selv forventer å bli invitert med, jeg har vært der selv, mens de som er der fra før har jo sine venner, sine rutiner og tenker nok rett og slett ikke over at den nye står utenfor. Men så fort man selv viser initiativ blir det også mer en selvfølge å bli mer inkludert.

Og det er mange steder å få nye kontakter. Det kan være på jobben, med naboer, det er aldri feil å foreslå å ta ett glass vin sammen, en kaffe etc for å bli kjent med nye naboer, fritidsaktiviteter av ymse sort, om man har barn har man kanskje noen man møter i barnehage, skole etc. Og jeg vet at ikke alle har like lett for det som meg selv, men bare tenk på at det er DU selv som må skape deg ett nettverk, det er ikke alle andre som skal invitere deg inn. Det kommer med tiden  

Husker også jeg hadde denne praten med flere unge jenter i en bedrift jeg var en del av ledelsen i for noen år siden, som tok inn lærlinger. De kom gjerne fra langt unna og bodde i nærområdet til bedriften og vi ble en slags "familie" og "faddere" for dem på en måte. For vi tok jo vare på dem, ikke bare i jobbsammenheng. Her hadde vi 2-3 lærlinger om gangen og noen hadde lettere for det enn andre. Men det som gikk igjen var at de som følte seg utenfor opplevde det samme, de ble ikke invitert med på ting, det var ikke de som ble med i skravlingen og det var ikke de folk henvendte seg til. Men når jeg så spurte: Hva har DU gjort for å vise interesse? Hva har DU gjort for at folk skal forstå at du ønsker å være en del av gjengen? For om du bare går for deg selv så tror kanskje folk at du heller ikke er interessert. Så det er nok noe man bør ha i bakhodet om man flytter til nye miljøer

OG, det er aldri for sent å snu. Man kan alltid flytte tilbake. Så noen ganger kanskje man bare skal ta sjansen! Jeg er veldig glad jeg gjorde det, selv om det satt langt inne og jeg hadde mange runder med meg selv før jeg gikk med på å flytte 😛 

Endret 4. november 2020 av DrueSmoothie

[AnonymBruker]

Jeg flyttet først fra Trøndelag til Vestlandet pga. en jobb, og så videre til Oslo. Jeg trivdes ikke den perioden jeg bodde på vestpå, og brukte det meste av tiden min på jobb. I Oslo hadde jeg noen bekjente fra før, men ingen nære venner. Jeg er ikke så veldig god på å ta kontakt med folk, jeg er alltid litt redd for å trenge meg på, men jeg prøvde å jobbe med dette den perioden jeg var ny i byen. Det nettverket jeg etter hvert fikk, fikk jeg stort sett gjennom jobb. Så møtte jeg en mann (gjennom nettdating), og ble etter hvert kjent med hans nettverk. Sammen flyttet til et mindre sted utenfor Oslo hvor ingen av oss kjente noen fra før. De jeg omgås mest her, har jeg blitt kjent med via barselgruppe/barn på samme alder. Jeg har ikke så veldig stort sosialt behov. Jeg syntes ikke det var veldig lett å bli kjent med folk da jeg bodde alene i Oslo, men jeg følte meg ikke ensom.

Jeg leide for en periode før jeg kjøpte (en knøttliten) bolig i Oslo etterhvert. Først flyttet jeg som sagt pga. en jobb, men jeg var også veldig klar for å flytte vekk fra hjemstedet. Oslo valgte jeg fordi jeg hadde lyst til å bo der en periode, magefølelsen egentlig. Jeg forbant vel byen mest med sommer og ferie, og mange muligheter og tilbud. Jeg tror mye av grunnen til at jeg trivdes var at jeg var veldig postitivt innstilt på forhånd. Siden jeg leide, hadde jeg også alltid i tankene at funker det ikke, kan jeg jo flytte videre eller hjem igjen. Vi flyttet ut av Oslo pga. boligprisene, og til et sted vi håpet ville være et godt sted å vokse opp for barnet vi ventet. 

Anonymkode: 49ef0...60e

[AnonymBruker]

På 2.11.2020 den 3.29, AnonymBruker skrev:

Lurer spesielt på hvordan jeg skal gå frem for for å finne et nytt sted. Tenker på hvilke kriterier jeg ble tenke over.

Feks tror jeg det er viktig å velge et sted som ikke er for langt borte, eventuelt enkelt å reise til med tog feks. 

Ellers er jeg glad i å være ute og liker friluftsliv, men ønsker å bo nært et sentrum, men ikke i en storby.

Ser for meg en mindre by, eller stort tettsted, helst bør det vel være en viss tilflytning fra før, se for meg det er enklere å komme i kontakt med andre enn på et veldig lite sted der mesteparten kjenner hverandre eller en storby der alle er "anonyme"

Anonymkode: 65519...aa4

Kriteriene mine er at det er billig å kjøpe bolig og at det er jobb å få. Så jeg flytter 2t unna for en ny start. Enebolig med 3 siv, to bad og to stuer - 1.3 mill. 

Veldig landlig beliggenhet, arbeid å oppdrive innenfor det jeg driver med. Ikke så langt å kjøre til nærmeste storby. Barnevennlig, gode skoler og god oppvekst for barna. 

Anonymkode: 7813f...3af

[AnonymBruker]

Jeg har lyst å flytte et helt annet sted og begynne på nytt, men kommer nok ikke til å gjøre det før unga er ferdig med skolen. I så fall kommer jeg til å se etter et sted hvor jeg har 1, eller gjerne flere, bekjent(e) og tatt kontakt med den for å få tips om hvor man kan få bekjente. Kanskje personen også kan introdusere deg for andre mennesker i området som kanskje kan være en del av ditt nye nettverk.

Anonymkode: ea0ea...682

[Gjest TheCatLady]

Ja, flyttet da jeg var midt i 30-årene, men hadde ikke noe bolig å selge. Flyttet fordi jeg skulle studere der. 

Det var ganske ensomt i perioder, men prøvde aktivt å ikke gjøre som jeg hadde gjort tidligere og det var å sitte passiv hjemme. Så da meldte jeg meg som frivillig i en organisasjon, meldte meg på kurs, ble med på arrangementer og på den måten var jeg sosial selv om jeg ikke fikk mange venner utav det. Fikk ei venninne i hvert fall da. Trivdes egentlig veldig godt der, men var nødt til å flytte derfra på grunn av diverse årsaker. 

Det skulle være midlertidig, men så kom korona osv og ønsker å flytte for å starte på nytt igjen eller kanskje tilbake til der jeg bodde tidligere siden jeg tross alt trivdes der. 

Uansett, så er det ikke helt lett å flytte og begynne på nytt, men jeg ville gjort det om jeg ikke trivdes på stedet jeg bodde på. Trivsel er ganske viktig og det er verdt å flytte for å få det bedre

[AnonymBruker]

Flyttet for jobben, og kommer til å flytte igjen for jobben når kontrakten begynner å gå ut på denne. Jeg bor på et mindre sted på Vestlandet, vil egentlig til Bergen men virker som om det er enda enklest for meg å få jobber på små steder rundt siden jeg enda er nyutdannet. Prøver ikke å bli kjent med folk for jeg må likevel flytte snart. Men jeg har i det minste samboeren min som flyttet med meg. Jobb tar det meste av tiden og det er mulig å besøke vennene mine med en tre timers busstur da..

Anonymkode: 5df56...054