Har du fått noen rare/morsomme/uforståelige kommentarer fra psykolog eller terapeut?

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da jeg var 16 år tok jeg overdose på tabletter, selvmordsforsøk. Våknet noen timer senere og spydde som en gris, fikk panikk og sa fra til mamma som kjørte meg ut til legevakta. Ble liggende over natta på sykehuset, før det kom en lege før jeg ble utskrevet, som rett og slett bare spurte :du skal vel ikke gjøre det igjen?" Nei, sa jeg også ble jeg skrevet ut, 12t etter jeg kom inn, ingen spm om hjelp, eller hva jeg slet med eller hvorfor jeg gjorde det.

Synes det er trist at ingen tok tak. Jeg kuttet meg, ene gangen burde jeg ha sydd, men mamma stripa det bare sammen og sa at jeg måtte slutte.

Jeg tok etsende væske på handa, så jeg måtte operere, lo det bort med at det var et uhell da vasken var tett. Noen burde jo ha ant ugler i mosen.... (Sa det til moren min i fjor, at det var selvskading, hun ble overrasket sa hun, hadde aldri tenkt tanken engang).

Anonymkode: 0235a...ef8

Her høres det ut som om det er flere som ikke har klart å fange opp at du hadde det vondt. Det er utrolig leit å høre.

Jeg håper at du har det bedre i dag, og at du har gode mennesker rundt deg! 

Anonymkode: 9cf1d...435

[AnonymBruker]

Fra psykolog: «du er ett merkelig vesen» 

Anonymkode: 4ba69...467

[AnonymBruker]

Jeg har gått til 4 psykologer og en psykiater, siste var jeg hos to ganger. Han var mest opptatt av om vi kunne avslutte kjapt, siden han skulle ut og kjøre og ville unngå kø. Ble veldig stressa av at han satt og kikket på klokka hele tiden. Hjalp lite å gå til ham også. Holdt lenge med de to gangene. Han gav meg også en diagnose (bipolar) som senere ble fjernet. Lurer fortsatt på hvordan han rakk det. 😂

Jeg er ikke bipolar, men jeg har hatt noen tunge depresjoner etter traumer og ptsd  i barndom og et samlivsbrudd. Har aldri hatt mani eller noe som kan likne. 

Hun ene psykologen jeg gikk til, gjespet og spurte meg spørsmål jeg hadde svart på mange ganger før. Husker hun ble overrasket (så litt sjokkert ut) over at jeg sa at alt dette står i henvisningen min, jeg synes det er dumt å bruke timen på å gjenta alt hver gang. Jeg sluttet og begynte hos en annen. 

De andre har vært flotte og profesjonelle, og jeg har fått så god hjelp. Er så godt som kvitt flashbacks og mye av det som plaget meg. 

 

Anonymkode: 2fa77...d8e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

De andre har vært flotte og profesjonelle, og jeg har fått så god hjelp. Er så godt som kvitt flashbacks og mye av det som plaget meg. 

Anonymkode: 2fa77...d8e

Så fint at du understreker det! 😊

Jeg som opprettet denne tråden har også både gode og dårlige erfaringer med behandlere innen psykisk helsevern.

Noen er ufokuserte, forutinntatte, uprofesjonelle, lite oppdaterte eller sykeliggjør pasientene sine unødvendig mye. Andre er lette å forholde seg til, forståelsesfulle og flinke til å sette fingeren på de tingene som er problematiske. I noen tilfeller er pasient og behandler en dårlig match.

Jeg har selv hatt to behandlere jeg ikke har fungert så godt med, men jeg tror egentlig at det mest skyldes at det var feil behandler på feil tidspunkt. Er helt sikker på at de har vært til god hjelp for andre pasienter! 🌸 

Men det finnes nok også behandlere som ikke burde få praktisere, fordi de ikke er egnet (eller fordi de er utdaterte). 

Anonymkode: 9cf1d...435

[AnonymBruker]

Jeg har gått til flere forskjellig. En psykiater fortalte meg en gang at hun ble sjokkert over hva som foregikk. Hun hadde nettopp hatt en pasient inne som var del av et BDSM miljø. Hun hadde ikke ant at det fantes og var tydelig sjokkert. Vi snakket raskt om noe annet, men jeg synes likevel det var så rart å se denne siden av henne og høre om en annen pasient. 

Han jeg går til nå er veldig trygg og fin. Han går i nøyaktig samme klær hver gang, nesten som en uniform. Han har store malerier på kontoret jeg virkelig misliker, men ikke har hjerte til å si noe om. I begynnelsen hang jeg meg litt opp i det, men nå betyr det ingenting. Han klarer å se meg og forstå uten at jeg må overforklare. Støtter veldig de andre som skriver at det er verdt å bytte behandler om det ikke klaffer. Det å føle seg forstått betyr uendelig mye for hvordan samarbeidet fungerer.

Anonymkode: a9403...e1f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så fint at du understreker det! 😊

Jeg som opprettet denne tråden har også både gode og dårlige erfaringer med behandlere innen psykisk helsevern.

Noen er ufokuserte, forutinntatte, uprofesjonelle, lite oppdaterte eller sykeliggjør pasientene sine unødvendig mye. Andre er lette å forholde seg til, forståelsesfulle og flinke til å sette fingeren på de tingene som er problematiske. I noen tilfeller er pasient og behandler en dårlig match.

Jeg har selv hatt to behandlere jeg ikke har fungert så godt med, men jeg tror egentlig at det mest skyldes at det var feil behandler på feil tidspunkt. Er helt sikker på at de har vært til god hjelp for andre pasienter! 🌸 

Men det finnes nok også behandlere som ikke burde få praktisere, fordi de ikke er egnet (eller fordi de er utdaterte). 

Anonymkode: 9cf1d...435

Ja, jeg har stort sett vært veldig heldig jeg. 😊

Anonymkode: 2fa77...d8e

[AnonymBruker]

Meg: Beklager at jeg ikke har hatt så god fremgang.

Psykolog: Hva skjer nå? Er du sint på meg?

 

 

Anonymkode: c5eee...b29

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg har stort sett vært veldig heldig jeg. 😊

Anonymkode: 2fa77...d8e

Ja, jeg også! Men noen ganger har man uflaks.  

Er imponert over psykiateren som klarte å feildiagnosere deg etter to konsultasjoner 😳  Bipolar er vel en diagnose som kan ha fellestrekk med andre diagnoser, såvidt jeg har forstått. Har aldri hørt om noen som har fått den diagnosen uten en lang utredning først...

Anonymkode: 9cf1d...435

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (På 2.11.2020 den 13.51):

Ville bare oppklare dette: Det er også forskjell på dissosiativ lidelse og dissosiativ identitetsforstyrrelse. Det er sistnevnte som gjør at folk opplever flere personligheter, mens dissosiativ lidelse er noe annet. 

Anonymkode: eeb11...e9d

Det er jeg klar over. Det finnes flere ulike dissosiative lidelser, der DID (tidligere, multippel personlighet) er en av dem. Denne forveksles enda med schizofreni, dessverre.

Endret 9. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Meg: Beklager at jeg ikke har hatt så god fremgang.

Psykolog: Hva skjer nå? Er du sint på meg?

 

 

Anonymkode: c5eee...b29

Syntes svaret hans var godt og jordnært. Så du skal tenke etter veien videre, si hva du tenker osv. 

Anonymkode: 9d1d7...30b

[Silva Pluvialis]

På 2.11.2020 den 17.35, AnonymBruker skrev:

Skal ikke nevne hvilken lege det var, men en sa til meg: stakkars den mann som ender opp med deg..

Jeg ble veldig lei meg og husker det godt enda det er veldig mange år siden. Han har garantert glemt det. Jeg er ikke perfekt, jeg gjør ingen noe, men jeg strever litt selv. Noe av problemet mitt er upf. Da er sånt en ekstra dum ting å si. 

Anonymkode: 9d1d7...30b

For en forferdelig ting å si.  

 

Endret 4. november 2020 av Uatskillelig

[AnonymBruker]

På 1.11.2020 den 23.25, AnonymBruker skrev:

Fant en slik tråd på Reddit, og ble inspirert til å lage en egen her!

Har du noen historier å dele?

Anonymkode: 9cf1d...435

Jeg gikk til en av de beste spesialistpsykologene i Norge på sitt felt pga meget, meget alvorlige traumer. Denne psykologen hadde jobbet og jobber fortsatt med overlevende fra Utøya. Du skjønner tegninga..

Han kunne gjerne sitte med tårer i øynene når jeg snakket med han, jeg gråt aldri. Han ble tydelig grepet av historien min og mine resonnementer. Jeg synes det var merkelig, men det viste at han hadde En dyp forståelse for meg/situasjonen min. Ble etterhvert ganske så glad i denne mannen, som en slags onkel, og han ordnet mye i hodet mitt. Nå går jeg ikke til behandling, og er så godt som frisk. 

Anonymkode: addd4...cb9

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg også! Men noen ganger har man uflaks.  

Er imponert over psykiateren som klarte å feildiagnosere deg etter to konsultasjoner 😳  Bipolar er vel en diagnose som kan ha fellestrekk med andre diagnoser, såvidt jeg har forstått. Har aldri hørt om noen som har fått den diagnosen uten en lang utredning først...

Anonymkode: 9cf1d...435

Nei, fastlegen min lo høyt da jeg sa det.
 

Det var et skjema han psykiateren brukte, husker jeg. Jeg kunne leve som vanlig, ikke ta medisiner og helst ikke bruke narkotika.

Virker jo helt merkelig når jeg tenker på det nå.  🤣

Anonymkode: 2fa77...d8e

[AnonymBruker]

så jeg har en sterk depresjon og suicidalitet, men har også vært generelt høyt oppegående barn/ungdom/ung voksen. Ingen utenom mine nærmeste venner og mor vet/ser ut til å merke at jeg sliter veldig med dette. Har dessverre hatt flere selvmordsforsøk.

Jeg likte egentlig en tidligere DPS psykolog jeg hadde ganske godt. Hun var kanskje ikke perfekt, men hun var ganske tålmodig med meg og likte hun generelt. Men så måtte jeg flytte grunnet jeg skulle begynne å studere i en annen by, og den DPS hadde ikke kapasitet til å ta inn flere pasienter. Så jeg fikk henvisning til psykolog i regi av studieplassen. Han var... jeg vet ikke engang hva jeg skal si. Jeg har alltid hatt problemer med menn, jeg klarer ikke å åpne meg for de eller ha en dyp samtale med de (noe jeg faktisk snakket om med tidligere psykolog og var bekymret), men jeg var villig til å gi det en sjanse. Han var utenlandsk og hadde en VELDIG tykk aksent som gjorde at noen ganger var jeg ikke helt sikker på hva han sa, så ble litt sånn «unnskyld kan du gjenta det?». Så plutselig bare sa han at han var lei av spørsmålene mine og ikke følte for å sette opp flere timer med meg fordi «du kler deg fint og ser ut som du har gode karakterer så hvorfor er du her?» og hintet til at flere trengte hjelp mer enn meg/at jeg tok opp plassen deres.

Altså, har alltid hatt dårlig skyldfølelse for å søke hjelp så jeg avsluttet hele greia. Han ville uansett bare se meg 1 gang i måneden og skjønte fort det ikke var nok, og han så ikke poenget i å gi meg mer enn det. 
 

 

Anonymkode: 4ebbb...f70

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, fastlegen min lo høyt da jeg sa det.
 

Det var et skjema han psykiateren brukte, husker jeg. Jeg kunne leve som vanlig, ikke ta medisiner og helst ikke bruke narkotika.

Virker jo helt merkelig når jeg tenker på det nå.  🤣

Anonymkode: 2fa77...d8e

Herregud, jeg begynner å lure på om du var hos Dr.Kvakkestad. han mente på en time, etter ett skjema, at jeg var bipolar. Pga flere depressive episoder. Ingen mani. De depressive episodene kom etter å ha mistet moren min, samlivsbrudd, flyttet tilbake til huset moren din bodde i da hun døde og så enda et samlivsbrudd, + hele totalbelastningen. Han mente "manien" jeg hadde den ene gangen var at jeg klarte å "svinge meg rundt" å faktisk flytte når jeg var depressiv 🙄 jeg måtte jo, jeg var alenemor,hadde ingen andre. U do what U do...

Anonymkode: 9b572...321

[AnonymBruker]

På 3.11.2020 den 12.42, AnonymBruker skrev:

Dette høres jo helt uansvarlig ut!

Vet du hva slags etterspill det ble?

Anonymkode: 9cf1d...435

Nei, det husker jeg ikke. Dette var sent på 90-tallet, og jeg var mest forbanna over at jeg overlevde, så jeg ga blanke F, dessverre. Ettersom jeg ikke var mynding, så mener jeg foreldrene mine tok en runde på det, men jeg nektet å høre om det. (jeg var ikke så sjarmerende når det var på det verste. ) 

Har ikke snakket med foreldrene mine om det i ettertid, jeg orker ikke rippe opp i den tiden der, da det var ganske traumatisk for oss alle. 

Anonymkode: 79894...0de

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det husker jeg ikke. Dette var sent på 90-tallet, og jeg var mest forbanna over at jeg overlevde, så jeg ga blanke F, dessverre. Ettersom jeg ikke var mynding, så mener jeg foreldrene mine tok en runde på det, men jeg nektet å høre om det. (jeg var ikke så sjarmerende når det var på det verste. ) 

Har ikke snakket med foreldrene mine om det i ettertid, jeg orker ikke rippe opp i den tiden der, da det var ganske traumatisk for oss alle. 

Anonymkode: 79894...0de

Det skjønner jeg godt!

Men det er fint at foreldrene dine sa ifra. Noen ganger mistenker jeg at pasienter med psykiske problemer i for liten grad melder fra om feilbehandling eller dårlig behandling. Men det er vanskelig å stole på seg selv når man har det tungt, og kanskje har man et annet fokus.

Jeg håper at du fikk god hjelp etterhvert, og at du har det mye bedre i dag 😊

Anonymkode: 9cf1d...435

[AnonymBruker]

På 2.11.2020 den 23.50, AnonymBruker skrev:

Jeg syntes at det var rart og ubehagelig, og relasjonen vår var ikke slik en pasient-behandler relasjon bør være. Hun sa faktisk også at jeg fikk henne til å føle seg som en dårlig psykolog, og ble veldig påvirket av mine følelser og reaksjoner. Relasjonen føltes for personlig, og jeg følte at jeg måtte ta hensyn til henne. Jeg fikk selvfølgelig ingenting ut av terapien, og relasjonen vår var slitsom å forholde seg til. Man skal ikke bry seg om pasientene på den måten, og pasientene skal ikke bry seg så mye om behandleren. Så jeg syntes det hele var veldig spesielt, og jeg er veldig glad for at jeg byttet til en annen psykolog. 

Anonymkode: 484f6...c9b

Jeg skjønner godt at du byttet, det var sikkert det beste. Dette var sikkert veldig drenerende for dere begge, og lite hensiktsmessig for terapien din.

Psykologer er også mennesker, og det var kanskje noe ved deg som trigget en reaksjon hos henne. De kan også oppleve livskriser, samlivsbrudd, traumer og lignende. Kanskje du minnet om noe vanskelig hun selv hadde gått gjennom? Eller om noen hun var glad i?

Jeg mener at jeg plukket opp tilsvarende signaler fra en behandler en gang. I begynnelsen var det ikke uttalt slik du beskriver, men mer subtilt. Da blir det også veldig vanskelig å ta det opp.

Såvidt jeg forstår kan ikke psykologen uten videre avvise en pasient som vekker slike reaksjoner i dem. Så da må de bare forsøke å håndtere det. 

Jeg synes at det var vondt å se at jeg trigget noe som var vanskelig, og forsøkte å late som ingenting. Det ble en veldig underlig dynamikk i den terapien etterhvert.

Til slutt rådførte jeg meg med en psykolog som jeg kjenner privat, som anbefalte meg behandlerbytte. Jeg følte på mange måter omsorg for behandleren, og mener at det var riktig beslutning. 

Anonymkode: 472ef...dce

[Humle Brumle]

På 2.11.2020 den 0.52, AnonymBruker skrev:

"Du er litt som ett lite dyr. Som gjemmer seg i en hul trestamme for å dø " Ble sagt av min psykolog da jeg kom tilbake etter ett selvmordsforsøk hvor jeg hadde lagt meg ute i skogen for å dø etter å ha tatt en overdose 

Anonymkode: 5cf96...642

For en rar ting å si. Nå vet jeg ikke om det var riktig reaksjon. Men begynnte faktisk å le av det😅 da jeg leste det. No offence til deg altså, jeg ler av mange rare ting. Skjønner det her må ha vært veldig merkelig for deg i en slik situasjon.

[AnonymBruker]

45 minutter siden, Humle Brumle skrev:

For en rar ting å si. Nå vet jeg ikke om det var riktig reaksjon. Men begynnte faktisk å le av det😅 da jeg leste det. No offence til deg altså, jeg ler av mange rare ting. Skjønner det her må ha vært veldig merkelig for deg i en slik situasjon.

No worries, både jeg og han lo godt over det da det ble sagt

Anonymkode: 5cf96...642