Har du fått noen rare/morsomme/uforståelige kommentarer fra psykolog eller terapeut?

[AnonymBruker]

4 timer siden, Daryl Dixon skrev:

Voksne menn har ikke psykiske problemer. Sa min første psykolog. Var privat så byttet til en annen på samme kontor, møtte hun første i gangen og hun sa at det var synd jeg ikke ville ha god hjelp, som var nok et stikk til hennes kollega. 

🤣🤣. Voksne menn har ikke psykiske problemer 🤣🤣. Joda, de er bare ikke så flinke til å be om hjelp, og det blir de heller ikke med en psykiater som din. 

 

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var også hos en privat psykolog en gang som ba meg bruke halve timen min hos henne til å telle antall blå bøker i den store bokhylla hennes, samt kaste en tennisball frem og tilbake med henne. Det skulle visst hjelpe angsten min..... Hjalp ikke en dritt, og kosta meg 1000kr lol.

Anonymkode: ff98a...309

Sånne ting er skikkelig frekt. Selv om man strever psykisk så betyr ikke det at man er så tett at man ikke vet forskjell på behandling og vissvass. 

 

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har sosial angst, ptsd og ganske alvorlig depresjon. Hadde nettopp fått ny psykiater på dps etter at han forrige jeg hadde og stolte på ble sykemeldt. Den nye psykiateren min sa første timen min med han "det er ganske vanskelig å snakke med deg, jeg må dra hvert eneste ord ut av munnen din jo". No shit, hvorfor tror du jeg er her liksom? Var ikke det at jeg ikke svarte han, jeg svarte på alt han spurte om, men han ønsket at jeg bare skulle snakke uten at han måtte stille meg spesifikke spørsmål, ikke så lett å holde en samtale gående når man har angst og er nervøs ved første møte, og etter han sa det ble jeg ikke akkurat MER komfortabel..

Etter noen uker med han presterte han også å si til meg "jeg vet ikke hva som feiler deg, tror ikke jeg kommer til å kunne hjelpe deg". Ok? Kollegaen din (min forrige psykiater) visste nøyaktiv hva som feilte meg, kanskje du skal lese journalen min? Og hvis du ikke kan hjelpe meg, så henvis meg til en som kan? Men neida, han skrev meg heller ut av hele dps Elendig fyr som satte progresjonen jeg hadde hatt med han forrige psykiateren min laaaangt tilbake....

Anonymkode: ff98a...309

Slike psykiatere har jeg også møtt på DPS. De sitter der og venter på å bli servert både problem og løsning. Hadde det vært så enkelt så kunne man behandlet seg selv. 

Anonymkode: 9d1d7...30b

[AnonymBruker]

"er det noe galt med det ene øyet ditt?". 

Kommentaren kom helt ut av det blå, hun syns det så ut som om det ene øyelokket var mye tyngre enn det andre. Jeg var i den perioden preget av helseproblemer og trengte ikke enda en ting å bekymre meg for, og det visste hun. 

Greide å feie det vekk, men var en veldig rar og unødvendig kommentar fra en som visste hvordan jeg hadde det. 

Anonymkode: b56e4...78e

[AnonymBruker]

13 timer siden, Kittyfox skrev:

Ble anbefalt å skrive en dagbok slik at vi kunne se hvordan jeg hadde det i hverdagen (utredning mot bipolar lidelse). Så etter en stund leste psykologen dagboken og kom med «ja du har samme skrift over alt, så du har i det minste ikke flere personligheter» 😂 altså 

Skriften min varier ut fra om jeg skriver med høyre eller venstre. Har jeg flere personligheter da?

Anonymkode: 6b07d...955

[AnonymBruker]

Jeg var rundt 16 år og inne på en av mine første psykologtimer. Det ble litt snakk om seksualitet og jeg sa at jeg var bifil og at min far ikke tok det så godt. Vi var også så vidt innom seksuelt misbruk som jeg har opplevd. Psykologen konkluderte med at grunnen til at jeg var alvorlig depremert kom av at min far ikke godtok meg og ingenting annet. Jeg hadde ikke så store problemer med at min far slet litt med dette, noe jeg også sa til henne, men hun hadde bestemt seg for at det måtte være de familiere tingene som gjorde meg syk. 🙄

Anonymkode: 6fc51...fd6

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg har uthevet her synes jeg er litt urovekkende. At psykologen ga uttrykk for at hun var spesielt engasjert i deg, og at hun trengte bekreftelser fra deg.

Det er ikke sunt for henne som behandler dersom hun får for mye medfølelse med pasientene. Det er oppskriften på emosjonell burnout. Det kan også bli forvirrende og vanskelig for deg som pasient. Du risikerer å bli sittende med ansvaret for at relasjonen ikke skal bli for familiær eller privat. Dersom du hadde gitt uttrykk for at du brydde deg om henne, hadde nok det forverret hele situasjonen. 

Anonymkode: 472ef...dce

Jeg syntes at det var rart og ubehagelig, og relasjonen vår var ikke slik en pasient-behandler relasjon bør være. Hun sa faktisk også at jeg fikk henne til å føle seg som en dårlig psykolog, og ble veldig påvirket av mine følelser og reaksjoner. Relasjonen føltes for personlig, og jeg følte at jeg måtte ta hensyn til henne. Jeg fikk selvfølgelig ingenting ut av terapien, og relasjonen vår var slitsom å forholde seg til. Man skal ikke bry seg om pasientene på den måten, og pasientene skal ikke bry seg så mye om behandleren. Så jeg syntes det hele var veldig spesielt, og jeg er veldig glad for at jeg byttet til en annen psykolog. 
 

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oi..  

Først: 1) selvmord er aldri egoistisk. 2) avskjedsbrev er en stor tabbe. Går forsøket dritt så er det garantert noen som vil minne deg på hva du har skrevet gjentatte ganger. 

Ting som" du irriterer meg og jeg er lei av deg" er noe en behandler aldri skal si.og hun skal hvertfall aldri ansvarliggjøre deg for noen følelser hun måtte ha. I en behandling er behandlerens følelser noe du ikke skal trenge å tenke på. Du trenger ikke engang å like henne og hun skal likevel gi deg behandling og forholde seg nøytral til det. Uprofesjonell og vær glad du er kvitt henne. 

Anonymkode: 9d1d7...30b

Helt enig, selvmord er aldri egoistisk. Utrolig at en psykiater kan si noe slikt. 
 

Sant det, det er absolutt ikke noe en psykolog/lege bør si. Helt enig, pasientene er ikke ansvarlig for sin behandlers følelser. Jeg er veldig glad for at jeg er kvitt henne. 

Anonymkode: 484f6...c9b

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har sosial angst, ptsd og ganske alvorlig depresjon. Hadde nettopp fått ny psykiater på dps etter at han forrige jeg hadde og stolte på ble sykemeldt. Den nye psykiateren min sa første timen min med han "det er ganske vanskelig å snakke med deg, jeg må dra hvert eneste ord ut av munnen din jo". No shit, hvorfor tror du jeg er her liksom? Var ikke det at jeg ikke svarte han, jeg svarte på alt han spurte om, men han ønsket at jeg bare skulle snakke uten at han måtte stille meg spesifikke spørsmål, ikke så lett å holde en samtale gående når man har angst og er nervøs ved første møte, og etter han sa det ble jeg ikke akkurat MER komfortabel..

Etter noen uker med han presterte han også å si til meg "jeg vet ikke hva som feiler deg, tror ikke jeg kommer til å kunne hjelpe deg". Ok? Kollegaen din (min forrige psykiater) visste nøyaktiv hva som feilte meg, kanskje du skal lese journalen min? Og hvis du ikke kan hjelpe meg, så henvis meg til en som kan? Men neida, han skrev meg heller ut av hele dps Elendig fyr som satte progresjonen jeg hadde hatt med han forrige psykiateren min laaaangt tilbake....

Anonymkode: ff98a...309

En sånn behandler hadde jeg også en gang! Følte jeg måtte holde samtalen i gang hele tiden. Fikk aldri oppfølgingsspørsmål. Utrolig slitsomt.

Anonymkode: d629b...d7b

[GulSitron]

Jeg hadde en lang periode hvor jeg ikke fikk sove og kunne ligge å vri meg hele natta før jeg endelig slukna rundt kl 07-09 og at jeg da slet med å våkne til en grei tid.. 

Vi snakket litt om sovepiller og innsovningspiller, så sier hun "da tar du kontakt med fastlegen sånn at du kan få noen piller å sovne inn med" 

Hun tok seg i det og jeg skjønte jo hva hun mente, så vi lo godt begge to

[AnonymBruker]

Mange år siden, jeg var 17 år og suicidal til de grader. 

Såpass mye at jeg hadde prøvd å ta livet av meg, og havnet på lukket avdeling på natta.

Samtale neste dag:

Psykolog: "Du vet det er dumt å ta livet av seg, ja?"
Jeg: (som forsto godt hva jeg måtte si for å komme meg ut) "ja, selvsagt"
P: "så bra, da skal du få med deg 100 truxal som virker mot angsten din, men du må love meg å ikke ta overdose"
J: "Ja, jeg lover"

Sendt ut med 100 truxal, uten at mine foreldre visste om det. 

Neste morgen ble jeg innlagt til pumping gitt. 

Det ble etterspill av den der, så vidt jeg kan huske.

Anonymkode: 79894...0de

[AnonymBruker]

Jeg fikk hos psykiater og var deprimert. Hun lurte på hvorfor jeg var deprimert, for "er du ikke takknemlig for familien din". 

Takk, litt mer skyldfølelse oppi det hele var alt jeg trengte

Anonymkode: 75dcd...7ea

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mange år siden, jeg var 17 år og suicidal til de grader. 

Såpass mye at jeg hadde prøvd å ta livet av meg, og havnet på lukket avdeling på natta.

Samtale neste dag:

Psykolog: "Du vet det er dumt å ta livet av seg, ja?"
Jeg: (som forsto godt hva jeg måtte si for å komme meg ut) "ja, selvsagt"
P: "så bra, da skal du få med deg 100 truxal som virker mot angsten din, men du må love meg å ikke ta overdose"
J: "Ja, jeg lover"

Sendt ut med 100 truxal, uten at mine foreldre visste om det. 

Neste morgen ble jeg innlagt til pumping gitt. 

Det ble etterspill av den der, så vidt jeg kan huske.

Anonymkode: 79894...0de

Dette høres jo helt uansvarlig ut!

Vet du hva slags etterspill det ble?

Anonymkode: 9cf1d...435

[AnonymBruker]

Ja alt dette bekrefter min skepsis mot denne yrkesgruppen. Kjenner flere som har vært under såkalt behandling hos psykolog/psykiatriker, men ingen som har hatt noe som helst nytte av det. Snarere tvert i mot. Skremmende at disse talentløse idiotene skal få herje med psyken til folk. 

Anonymkode: b55fe...540

[AnonymBruker]

Har gått i terapi fra jeg var 15år, avsluttet for ett par år tilbake ( etter 11år+) da var det nok. Gått hos 8 forskjellige, 3 av de var ubrukelige for meg. Jeg vil tro spesielt de 2 siste bare ikke hadde kompetanse i det hele tatt på mitt felt (diagnosemessig), så det bare gikk i rør. Var så mye småting, men ble ordentlig irritert på hun ene som stadig vekk skulle anbefale meg pusteøvelser, trykte det på meg skikkelig... så hadde jeg sagt at jeg faktisk har studert yoga hvor vi lærte veldig mange forskjellige pusteteknikker. Det var akkurat som at det var det eneste hun kunne... fryktelig irriterende. Sa I fra flere ganger. Til slutt sa hun faktisk rett ut av hun ikke hadde kompetanse nok til å hjelpe meg. Godt hun fant frem litt selvinnsikt. Problemet var at det var få behandlere og derfor valgte jeg å avslutte. Hadde fått litt nok også og ville prøve å klare meg på egen hånd med alle verktøyene jeg satt med etter så mange år fra behandling. Opplevde hun før hun siste skrev meg ut utav det blå, grunnen hennes var at siden jeg ikke har kunnet komme til time de 2 siste gangene så ville jeg vel ikke mer 😂 jeg lå med sykdom og en time krasjet med en annen legetime som jeg måtte møte på. det er det mest uprofesjonelle jeg har vært borti, fikk vite at det faktisk ikke er lov engang! 

Ellers har jeg hatt noen kjempe gode behandlere som jeg kan hånden på hjertet si reddet meg, og virkelig hjalp meg i livet.

De har både vært unge og gamle, psykolog, overlege spesialist, psykiatrisk sykepleier, mulig hun ene var sosionom av noe slag (måtte avslutte pga videre utdanning). Noen er bare skapt for dette og andre ikke så mye. 

Det jeg fikk spesielt inntrykk av fra de jeg ikke gikk helt overens med var at de ikke så helt meg, var mer fokusert på hva de tenkte og mente og ga lite rom for hva jeg tenkte å mente. Selv når jeg sa at "nei, det stemmer ikke", så var det som de bare ikke ville høre det og heller gå med det de ville. Det ble bare feil og krasj. Ble ordentlig frustrert av det. Det vil jeg si er også farlig! 

Jeg vil gjerne si at hvis du har en du føler ikke hører på deg, ser deg, eller du føler det bare feil med den du går til nå, BYTT! bytt bytt bytt om du kan! Det er så mange flinke og de "dårlige" kan gjøre deg enda verre, det er ikke verdt det. Alle er så forskjellig og vi alle trenger en som matcher oss best, alle behandlere er jo forskjellig også så det vil alltid være en som passer deg bedre enn en annen.

Ikke gi opp.

Anonymkode: b9d9c...46d

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja alt dette bekrefter min skepsis mot denne yrkesgruppen. Kjenner flere som har vært under såkalt behandling hos psykolog/psykiatriker, men ingen som har hatt noe som helst nytte av det. Snarere tvert i mot. Skremmende at disse talentløse idiotene skal få herje med psyken til folk. 

Anonymkode: b55fe...540

Farlig å ha slik holdning..

Jo, det er mange flinke som faktisk redder liv der ute.

Jeg har blitt reddet mange ganger og takk dem for det.

Folk og behandlere er mix an match akkurat som forhold, du må ha god kjemi. Du gir vel ikke bare opp etter 1 date med en person og tenker "nei, forhold og dating er ikke noe for meg. Det er bare drit"? Nei, du blir kjent med flere til du finner en match. 

Anonymkode: b9d9c...46d

[AnonymBruker]

Fått tips om å bli lesbisk, siden jeg syns det var vanskelig med kontakt med menn.  mange bytter visst beite etter å opplevd overgrep 🙈 

Anonymkode: 31b6f...175

[AnonymBruker]

På 2.11.2020 den 0.42, AnonymBruker skrev:

Jeg gikk til en terapeut som egentlig var veldig flink, men h*n syntes nok at jeg byttet sexpartnere litt for ofte. 

På det tidspunktet hadde jeg ligget med tre ulike menn i løpet av en periode på to år.

Dette var ikke tilfeldig sex eller one night stands, men menn som jeg var oppriktig interessert i, og datet eksklusivt over flere måneder. Men så viste det seg at det ikke var grunnlag for noe langvarig forhold i noen av tilfellene. I mitt hode er det helt normalt.

Jeg har tidligere vært i forhold som har vart i mange år (noe terapeuten var innforstått med). Så det er jo ikke slik at jeg har et mønster der jeg har tilfeldig sex med masse forskjellige menn.

Fikk noen kommentarer som jeg husker at jeg reagerte på. F.eks.: «Det er ikke slik at alle skifter seksualpartner så ofte som det du gjør» og «Hvorfor tror du at alle disse mennene er så interesserte i deg?».

Det var sikkert ikke vondt ment, men jeg følte at det stakk litt. Gikk i terapi for å bearbeide et overgrep, og slet skikkelig med skam og skyldfølelse. Det siste jeg trengte var at terapeuten antydet at jeg hadde lav seksualmoral. 🙃

Anonymkode: 472ef...dce

Wow, veldig kunnskapsløs!

Jeg slet i flere år med sex og hyperseksualitet, notorisk utroskap, dette var knyttet til diagnosen min. Jeg slet med alt på denne fronten og mye tilleggs greier som abandonment issues og tidligere overgrep.

Jeg hadde gode behandlere på det tidspunktet som hjalp meg veldig. Ingen kommentarer på det, ingen dømming osv.

Her har behandleren faktisk tatt med seg sine fordommer inn i jobben sin som er ekstremt uprofft!

Anonymkode: b9d9c...46d

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fått tips om å bli lesbisk, siden jeg syns det var vanskelig med kontakt med menn.  mange bytter visst beite etter å opplevd overgrep 🙈 

Anonymkode: 31b6f...175

😳

Hvordan ble dette lagt frem? 

Anonymkode: 9cf1d...435

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vil gjerne si at hvis du har en du føler ikke hører på deg, ser deg, eller du føler det bare feil med den du går til nå, BYTT! bytt bytt bytt om du kan! Det er så mange flinke og de "dårlige" kan gjøre deg enda verre, det er ikke verdt det. Alle er så forskjellig og vi alle trenger en som matcher oss best, alle behandlere er jo forskjellig også så det vil alltid være en som passer deg bedre enn en annen.

Stiller meg 100% bak denne. Kom til psykolog under en livskrise, ble værende i en terapi og behandlerrelasjon som var direkte destruktiv for meg - i syv år. Kom ut mye verre enn jeg var i utgangspunktet og går nå til en privatpraktiserende spesialist som faktisk ser og forstår meg. Vel verdt flere tusenlapper i måneden, på tross av lav inntekt.

BYTT, evt. bare AVSLUTT om du over tid ikke føler deg møtt på en god måte og/eller opplever bedring. Det er ALDRI bare din skyld, om det ikke funker (mange, meg selv inkludert, har dessverre den troen i ryggmargen!). 

Anonymkode: 00a09...4c0

[AnonymBruker]

Jeg var hos psykolog en periode fordi jeg slet med helseangst og panikkanfall. Men psykologen var mest opptatt av parforholdet mellom meg og samboeren (som var helt fint og ikke hadde noe med min panikk å gjøre). Jeg kunne ikke nevne at "vi var uenig om hvem som skulle ta oppvasken i går" uten at psykologen fikk hele timen til å handle om kommunikasjon i parforholdet og at vi måtte "snakke sammen om oppvask". Og jeg ble litt sånn "jaha, men hva med angsten min?". 🤷‍♀️😅 Den var det ikke så farlig med.

Anonymkode: c50c9...c67

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Wow, veldig kunnskapsløs!

Jeg slet i flere år med sex og hyperseksualitet, notorisk utroskap, dette var knyttet til diagnosen min. Jeg slet med alt på denne fronten og mye tilleggs greier som abandonment issues og tidligere overgrep.

Jeg hadde gode behandlere på det tidspunktet som hjalp meg veldig. Ingen kommentarer på det, ingen dømming osv.

Her har behandleren faktisk tatt med seg sine fordommer inn i jobben sin som er ekstremt uprofft!

Anonymkode: b9d9c...46d

Så godt å høre at du fikk den hjelpen du trengte!

Det er visst ikke uvanlig at personer som har vært utsatt for overgrep sliter med hyperseksualitet. Da hjelper det lite å bli møtt med slike kommentarer når man forsøker å ta tak i ting. 😬

Men ut fra innlegget du siterer synes jeg heller ikke at det høres ut som om hyperseksualitet er problemet her. Å ha sex med tre ulike personer på 2 år(!) trenger ikke å bety at man har et problem, spesielt ikke i en periode med mye dating. Isåfall er vi mange som trenger profesjonell hjelp 😏

Anonymkode: 9cf1d...435

[AnonymBruker]

Da jeg var 16 år tok jeg overdose på tabletter, selvmordsforsøk. Våknet noen timer senere og spydde som en gris, fikk panikk og sa fra til mamma som kjørte meg ut til legevakta. Ble liggende over natta på sykehuset, før det kom en lege før jeg ble utskrevet, som rett og slett bare spurte :du skal vel ikke gjøre det igjen?" Nei, sa jeg også ble jeg skrevet ut, 12t etter jeg kom inn, ingen spm om hjelp, eller hva jeg slet med eller hvorfor jeg gjorde det.

Synes det er trist at ingen tok tak. Jeg kuttet meg, ene gangen burde jeg ha sydd, men mamma stripa det bare sammen og sa at jeg måtte slutte.

Jeg tok etsende væske på handa, så jeg måtte operere, lo det bort med at det var et uhell da vasken var tett. Noen burde jo ha ant ugler i mosen.... (Sa det til moren min i fjor, at det var selvskading, hun ble overrasket sa hun, hadde aldri tenkt tanken engang).

Anonymkode: 0235a...ef8