AnonymBruker Skrevet 1. november 2020 #1 Skrevet 1. november 2020 Trenger desperat meninger om dette: Møtte nylig en veninne jeg ikke har sett på mange år. Vi har vokst opp sammen og vært virkelig gode veninner i gode og vonde stunder. Vi har et ganske turbulent forhold til hverandre, og gjennomgått mye vondt, både hver for oss og sammen. Da jeg nylig møtte henne påsto hun ganske rast at hun ikke husker NOE fra tiden vi var gode venner. Jeg vet ikke om jeg skal tro på dette? Jeg jobber med ungdom og har mye kunnskap om traumer, og hvordan kroppen/hjernen forsvarer seg ved å fortrenge. Men selv ikke de verste klarer å fortrenge en en periode av livet? Er så i tvil på om jeg tror på henne. Med det sagt er hun en person som alltid har valgt den "lette" utveien i diskusjoner ol. ved å si "husker ikke" eller "vet ikke". Noen som har meninger om dette? Anonymkode: 060c7...bc6
Gjest AthenaRavenLuna Skrevet 1. november 2020 #2 Skrevet 1. november 2020 Jeg tenker hun ikke vil huske.
AnonymBruker Skrevet 1. november 2020 #3 Skrevet 1. november 2020 Hun vil nok ikke huske. Anonymkode: 7f9ed...0a0 5
AnonymBruker Skrevet 1. november 2020 #4 Skrevet 1. november 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Hun vil nok ikke huske. Anonymkode: 7f9ed...0a0 TS her: Er det som veier mest hos meg også. Tenker selv at hun er veldig flau og ikke vil ta tak i alt det hun har gjort galt tidligere. Anonymkode: 060c7...bc6
Populært innlegg AnonymBruker Skrevet 1. november 2020 Populært innlegg #5 Skrevet 1. november 2020 Jeg husker vanvittig lite fra hele barndommen, kun små bruddstykker fra tid til annen. Ikke noe sammenhengende og ikke hvert år. Anonymkode: 70814...9c2 50
AnonymBruker Skrevet 1. november 2020 #6 Skrevet 1. november 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Jeg husker vanvittig lite fra hele barndommen, kun små bruddstykker fra tid til annen. Ikke noe sammenhengende og ikke hvert år. Anonymkode: 70814...9c2 Men hvis noen du har vokst opp med forteller deg "husker du da..." osv, vil du ikke huske det da? Anonymkode: 060c7...bc6 1
AnonymBruker Skrevet 1. november 2020 #7 Skrevet 1. november 2020 Kan godt være. Jeg husker ikke mye av barndommen min. Jeg husker bruddstykker, og jeg har en generell 'følelse' om hvordan livet mitt var da jeg var ung, men jeg klarer ikke å skille mellom da jeg var 7 og da jeg var 12, for eksempel. Jeg har vel bare 2 eller 3 minner fra barne- og ungdomsskolen, selv om jeg vet at jeg ble mye mobbet og hadde det ganske kjipt. I tillegg, når jeg tenker tilbake på meg selv som barn, så føles hun som en totalt fremmed og ikke meg selv. Jeg klarer ikke å identifisere meg selv med barne-meg. Anonymkode: 0222a...66c 22
AnonymBruker Skrevet 1. november 2020 #8 Skrevet 1. november 2020 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Men hvis noen du har vokst opp med forteller deg "husker du da..." osv, vil du ikke huske det da? Anonymkode: 060c7...bc6 Nei, jeg gjør ikke det. Det er helt svart. Anonymkode: 70814...9c2 14
AnonymBruker Skrevet 1. november 2020 #9 Skrevet 1. november 2020 Hadde også en venninne som hardnakket påsto dette. Men av og til fortalte hun tilfeldige historier fra barndommen. Er vel noen som tror at alle andre husker ALT. Er mange ting jeg også har glemt til noen eller noe minner meg om det Anonymkode: c6e4a...89d 3
AnonymBruker Skrevet 1. november 2020 #10 Skrevet 1. november 2020 Jeg har fortrengt store deler av 6-8 års alderen. Så det er mulig. Jeg har noen minner. Og har generelt en god hukommelse. Kjenner mange som har dårlig hukommelse. Husker ikke hva som skjedde i fjor f.eks. Noen har lettere for å glemme ting som ikke er viktig for dem. De husker kanskje alle matteformler, juridiske paragrafer, alle verdens land... Ikke alle fyller hjernen med samme informasjon. Noen er rett og slett ikke like sentimentale. Og det er ikke feil. Folk er forskjellig. Anonymkode: 82d4e...71c 4
AnonymBruker Skrevet 1. november 2020 #11 Skrevet 1. november 2020 Jeg husker nesten ingenting. Selv når folk sier «husker du...?» er helt blankt, husker få bruddstykker Anonymkode: dfada...80b 7
AnonymBruker Skrevet 1. november 2020 #12 Skrevet 1. november 2020 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Nei, jeg gjør ikke det. Det er helt svart. Anonymkode: 70814...9c2 Kan jeg spørre om det er en grunn til det? noe du vil fortrenge eller har en annen grunn en slik tapt hukommelse? (du må ikke svare om det blir for personlig) Anonymkode: 060c7...bc6
AnonymBruker Skrevet 1. november 2020 #13 Skrevet 1. november 2020 Jeg har en kompis som ikke har minner fra etter han var 12. De er ubevisst fortrengt pga. en vanskelig oppvektst. Den dag idag går han til psykolog og har klart å få tilbake bruddstykker. Så det er altså mulig å ikke husker perioder av livet. Anonymkode: 9e1a5...ca3 4
AnonymBruker Skrevet 1. november 2020 #14 Skrevet 1. november 2020 Jeg har et par venninner, spesielt en jeg er god venn med nå, vi er oppi 30 årene. Jeg gikk 1 år på vidergående med henne. Har ingen minner om det. Vi gikk også på ungdomsskole sammen. Har absolutt ingen minner om det stemmer eller ei, alle sier vi gjorde det, men jeg husker ikke. Jeg har ingen minner fra 1 klasse og ut vidergående. Jeg husker bare små ting. Men husker ikke klassefestene, alle utenlands turene vi var med på skolen/klassen. Jeg har også veldig dårlig hukommelse når jeg tenker tilbake bare 10 år bak i tid. Var sammen og samboer med en i nesten 5 år, har ekstremt lite minner om han. Det er veldig slitsomt og jeg må ofte snakke med når venner mimrer. Anonymkode: 4871d...8ad 3
Snop Skrevet 1. november 2020 #15 Skrevet 1. november 2020 Tja. De fleste vennskapene jeg har hatt husker jeg kanskje 15 minutter til sammen av hver, sånn hvis noen hadde bedt meg om å ramse opp minner og episoder.
Silva Pluvialis Skrevet 1. november 2020 #16 Skrevet 1. november 2020 (endret) . Endret 9. oktober 2022 av Tvillingsjel 1
AnonymBruker Skrevet 1. november 2020 #17 Skrevet 1. november 2020 TS her: Forstår at det er fullt mulig å faktisk glemme en så stor periode av livet. Med det sagt kan jeg legge til at vi begge er i 20-årene, og perioden hun har glemt er ungdomsskoleårene. Jeg klarer da alikavell ikke å tro på henne når hun sier det. Er ikke mange år tilbake? Anonymkode: 060c7...bc6
AnonymBruker Skrevet 1. november 2020 #18 Skrevet 1. november 2020 Jeg hørte akkurat på en podcast hvor han ene påstod hardnakket at han ikke husket noe som helst fra barndommen. Så stusset den andre podcasteren over dette, og det ble litt prat rundt det. Og da viser det seg at joda, vedkommende husket litt likevel. Og så litt til, og enda litt. Til slutt en hel del. Min mann sa det samme til meg da vi først ble kjent, men etter 15 år sammen har jeg hørt ham fortelle mye om oppveksten og barndommen sin. Så det var kanskje glemt i bevisstheten, men har dukket opp fra underbevisstheten etterhvert. Det kan være at jeg har nevnt en type godteri jeg spiste som barn, og da husker han mye rundt akkurat dette godteriet. Så det er vel mer det at jeg minner på ham noe som gjør at han plutselig husker det? Anonymkode: 27643...a3e 2
AnonymBruker Skrevet 1. november 2020 #19 Skrevet 1. november 2020 Jeg husker ikke 17 mai, julaften eller nyttårsaften i fjor en gang. Helt blankt. Hjelper ikke å bli fortalt om det heller. Ikke engang bilder hjelper. Lite minner fra barndommen og de siste mnd. Ingen fysisk grunn, ingen traumer. Men adhd og ekstremt dårlig hukommelse Så det må jo ikke være løgn. Og hva så egentlig? Anonymkode: 5eb71...f0b 3
AnonymBruker Skrevet 1. november 2020 #20 Skrevet 1. november 2020 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Kan jeg spørre om det er en grunn til det? noe du vil fortrenge eller har en annen grunn en slik tapt hukommelse? (du må ikke svare om det blir for personlig) Anonymkode: 060c7...bc6 Jeg vet ikke hvorfor. Husker jo ikke noe. Har aldri husket barndommen min. Prøvde å ta selvmord da jeg var 15 år. Fikk spiseforstyrrelser året før. Jeg vet det andre har sagt til meg, familiemedlemmer. Blitt overlatt mye til meg selv, ingen positive ord eller noe. Ikke fysisk mishandling, rett og slett aldri blitt sett tror jeg. 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: TS her: Forstår at det er fullt mulig å faktisk glemme en så stor periode av livet. Med det sagt kan jeg legge til at vi begge er i 20-årene, og perioden hun har glemt er ungdomsskoleårene. Jeg klarer da alikavell ikke å tro på henne når hun sier det. Er ikke mange år tilbake? Anonymkode: 060c7...bc6 Det har ikke noe å si. Huska ikke da jeg var i 20-årene heller. Jeg synes det er fryktelig synd at du mistror så mye ei som du påstår er ei venninne. Du sier også hun selv har opplevd vonde ting. Det kan være mye det du ikke vet om også. Anonymkode: 70814...9c2 8
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå