Kan dette gå bra?

[Gjest Tvilende]

Kanskje få høre om andre som har vært/er i lignenede situasjon.

Har vært separert i 1/2 år. Har 2 barn som bor halvt om halvt.

Forholdet til x-kona er veldig turbulent p.g.a. nerveproblemer.

Traff for et par uker siden igjen en god kvinnelig kamerat som flytta etter at hun ble skilt for 2 år siden.

Hennes x er også en av mine venner.

For å gjøre en lang historie kort så møttes vi på kafe en formiddag og det endte med at vi tilbrakte hele dagen og natta sammen.

Vi har alltid vært gode venner men har aldri før tenkt på henne på den måten.

Hun bor 30 mil unna meg og måtte reise hjem dagen etter.

Imidlertid har vi begynt å sende sms og ringe til hverandre ofte etter dette.

Har faktisk funnet ut at jeg savner henne og hun sier det samme.

Er dette et dødfødt prosjekt?

[Gjest agjest]

Har bare ett råd jeg. Ikke tenk! I sånne situasjoner er det like greit å følge magefølelsen. Trives dere med å holde kontakt, så gjør det. Liker dere hverandres selskap, så nyt det.

Kanskje er det terapi for begge for å komme seg videre i livet, kanskje trenger dere hverandre en periode, kanskje blir det noe mer.

[Cata]

Det er ikke sikkert det varer.... Forhold som inngås for tidlig etter et samlivsbrudd har det med å gå over. Men hvis dere begge er klar over risikoen, så har dere vel ikke så mye å tape. Bare vær klar over at hun sannsynligvis er kommet lenger i prosessen etter bruddet med sin eks enn du er etter bruddet med din, så det er kanskje størst sjanse for at hun vil satse mer enn du.

[Gjest tvilende]

Har nå møttes flere ganger og det blir bare bedre og bedre. Både mine og hennes foreldre synes det er glimrende og ingen av ungene våre har noe i mot det.

Det store problemet er x-fruen som enda ikke vet om dette og som kommer til å sette himmel og helvete i bevegelse for å spolere alt. Hvis hun legger seg riktig i selene og bruker ungene (både egne og den andres) vil hun nok også greie det.

Noen gode tips?

Har nemlig aldri hatt det så bra sammen med noen før.