AnonymBruker Skrevet 1. november 2020 #1 Skrevet 1. november 2020 Hei! Jeg har to gutter på 8 og 5 år. Jeg prøver så godt jeg kan å leve meg inn i deres interesser og univers, men jeg merker stadig oftere at jeg kommer til kort. Jeg kan ingenting om fotballspillerne de liker, actionhelten de liker å leke at de er, osv. Jeg merker så godt selv at mine interesser var helt annerledes i barndommen. Ofte føler jeg liksom at jeg kommer til kort, og det er en litt sår følelse. Jeg synes for eksempel det er lettere med rollelek med venninna mi sin datter enn når jeg og sønnen min skal leke cowboyer. Noen guttemammaer som kjenner på noe av det samme, eller er det jeg som er helt på viddene? Anonymkode: 42ca1...804 1
DMS Skrevet 1. november 2020 #2 Skrevet 1. november 2020 Eg kjenner meg igjen, ja. Men eg prøvar å vere interessert i det som interesserar eldstemann, sjølv om det egentleg, i seg sjølv, ikkje interesserar meg. 2
AnonymBruker Skrevet 1. november 2020 #3 Skrevet 1. november 2020 Nei egentlig ikke, men i oppveksten var jeg opptatt av fotball, cowboy og indianer, Barbie, he-man og mye annet, så føler jeg hadde allsidige interesser, så hjelper nok på det. Anonymkode: 2c903...1aa 2
asterix Skrevet 1. november 2020 #4 Skrevet 1. november 2020 Kan ikke si at jeg kjenner meg igjen i dette, men så har jeg aldri hatt så typisk "jentete" interesser da. 3
AnonymBruker Skrevet 1. november 2020 #5 Skrevet 1. november 2020 Jeg tror det kommer mer an på personligheten til barna og foreldrene, ikke kjønn. Jeg er f.eks. mye mer lik faren min i temperament og personlighet og opplevde at han forsto meg bedre enn moren min da jeg var liten, fordi hun og jeg er veldig forskjellig personlighetsmessig og i kommunikasjonsstil, selv om vi har likere interesser enn det jeg og faren min har. Anonymkode: 91b9c...59c 5
Pink123 Skrevet 1. november 2020 #6 Skrevet 1. november 2020 (endret) Jeg har også bare gutter, og syns det er helt topp egentlig.Hadde selvfølgelig vært koselig med jenter også, og hadde sikkert følt som deg at det nok er lettere og relatere til ulike "jenteleker". Men syns det går fint med guttene også,men har absolutt måtte lære meg masse som jeg i utgangspunktet ikke har vært interessert i. Er blitt en racer i Lego, bilmerker, fotball, Spiderman og Pokemon etter mange år som guttemamma. Kan du ikke få guttene dine til å fortelle/lære deg om fotball/ superheltene osv som de er interessert i? Som regel så deler ungene villig kunnskapen sin om ting de har en interesse for 😊 Endret 1. november 2020 av Pink123 5
AnonymBruker Skrevet 1. november 2020 #7 Skrevet 1. november 2020 Når tenårene kommer....absolutt ikke 🙈😅 Anonymkode: fda6e...b5d 6
AnonymBruker Skrevet 1. november 2020 #8 Skrevet 1. november 2020 Guttemamma her. Og nei- har aldri vært vanskelig å engasjere meg i deres lek. Vi er nok bare forskjellige. 😊 dukker og dukkehus er bare ikke min greie. Anonymkode: f7da5...d8e 1
AnonymBruker Skrevet 1. november 2020 #9 Skrevet 1. november 2020 Jeg tror mange guttemammaer savner det nære båndet som en mor og datter har. Det å gjøre jenteting sammen, shoppe sammen, den forståelsen av hverandre som bare mor og datter har. Jeg har selv to sønner og skal ikke ha flere barn. Føler det er litt sårt at jeg aldri får en datter, men jeg takler det. Det er bare litt sårt av og til. Anonymkode: fd9d7...86b 5
boblevann Skrevet 1. november 2020 #10 Skrevet 1. november 2020 (endret) Sønnen min er bare ett år, så jeg vet ikke ennå. Men, jeg har to brødre og da jeg vokste opp (jeg er jente) hadde brødrene mine alltid et mye nærmere og tettere forhold til mamma enn hva jeg hadde. Jeg har alltid vært en pappajente, og pappa har alltid vært min go-to-person. Fremdeles føler jeg pappa forstår meg mye bedre enn mamma. Det er han jeg har de dype samtalene med. Så man er aldri garantert et tett forhold med en jente Brødrene mine er fremdeles svært tett med mamma, i motsetning til meg. Selv om vi er voksne. edit: ikke misforstå, jeg har ikke noe dårlig forhold til moren min altså. Vi snakkes flere ganger i uka, og hun er mormor med stor M for sønnen min. Men, hvis noe virkelig er vanskelig i livet, jeg sliter eller trenger å snakke med noen så ringer jeg pappa. Endret 1. november 2020 av boblevann 3
AnonymBruker Skrevet 1. november 2020 #11 Skrevet 1. november 2020 Jeg har to jenter og en gutt, og har ikke merket noe forskjell. Men, akkurat rollelek har jeg aldri holdt på med med noen av barna, så det har ikke vært et problem. Anonymkode: 682b2...36b 5
Kaneel Skrevet 1. november 2020 #12 Skrevet 1. november 2020 Nei overhode ikke! Sønner er for mødre og døttre for fedre.. gutter er utrolig mye enklere, logiske og morsommere enn jenter(all den jævla dramtatiken og utspekulerte manøvre kverker deg over tid) 6
AnonymBruker Skrevet 1. november 2020 #13 Skrevet 1. november 2020 20 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg tror mange guttemammaer savner det nære båndet som en mor og datter har. Det å gjøre jenteting sammen, shoppe sammen, den forståelsen av hverandre som bare mor og datter har. Jeg har selv to sønner og skal ikke ha flere barn. Føler det er litt sårt at jeg aldri får en datter, men jeg takler det. Det er bare litt sårt av og til. Anonymkode: fd9d7...86b Mødre kan få like nært bånd til sønner som til døtre, og det er da ikke alle mødre og døtre som har et nært bånd. Forståelse avhenger ikke av kjønn. For alt du vet ville ikke datteren din vært glad i shopping... Anonymkode: 91b9c...59c 7
Kaneel Skrevet 1. november 2020 #14 Skrevet 1. november 2020 Vil tro det er bedre å shoppe med en svigerdatter etterhvert, plusset er du slipper å oppdra henne pluss hu reiser hjem til sønnen din og sitter ikke å krangler med deg hele veien hjem for du ikke kjøpte noe uansvarlig dyrt til henne😂😂😂🤣 1
AnonymBruker Skrevet 1. november 2020 #15 Skrevet 1. november 2020 Det er ikke meningen at doreldre skal dele interessen barna har for hobbyer, sport osv. La barn utfolde seg uten særlig innblanding. Man trenger ikke vite alt om heltene osv så lenge man har noe man liker å gjøre sammen iblant. Mine sønner likte å delta i matlagingen, og vi dro på kino og loppemarkeder bla. (Loppemarkeder ble spennede skattejakt, selv om det var forskjellige ting vi alle lette etter). Min egen mor har oppdratt andre døtre enn meg, men det ble minimalt av tillit fra meg på de fleste områder, bortsett fra at vi lagde mat sammen og jeg tok noe husarbeid, som henge opp klær til tørk osv. Den gode praten og snakke om mye rart ble en greie mellom meg og min far. Jeg tror folk har et litt urealistisk syn på hva slags relasjon og hvilke interesser man skal dele med barna sine. Man kan fint gi slipp på en god del av dem. Men matlaging, og pynting til jul, samt gjøre bursdager litt mer morsomme på enkle måter (skattejakter bla) burde holde. Når barna blir voksne blir dette gode minner, og man kan kanskje få en felles interesse i voksen alder å fokusere på? Anonymkode: dbd53...409 4
AnonymBruker Skrevet 1. november 2020 #16 Skrevet 1. november 2020 Mine gutter er bare 6 og 3 enda, men med han eldste sørger jeg for å bruke en del tid på hans interesser, f.eks se på når han spiller dataspill/spille sammen, være med når han vil leke Zelda i skogen osv. Forsøker også å introdusere ham for ting vi kan gjøre sammen som jeg liker, som UNO, brettspill, baking osv. Og innimellom tar vi oss en tur på kjøpesenter, drar på cafe/restaurant og handler litt. Nå er ikke shopping min store lidenskap heller, men kan ikke si jeg føler at jeg savner noe. Anonymkode: 94d7b...fa9 1
AnonymBruker Skrevet 1. november 2020 #17 Skrevet 1. november 2020 37 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg tror mange guttemammaer savner det nære båndet som en mor og datter har. Det å gjøre jenteting sammen, shoppe sammen, den forståelsen av hverandre som bare mor og datter har. Jeg har selv to sønner og skal ikke ha flere barn. Føler det er litt sårt at jeg aldri får en datter, men jeg takler det. Det er bare litt sårt av og til. Anonymkode: fd9d7...86b Ja, det er nok det jeg savner litt. Jeg savner å ha noen til å perle og drive med håndarbeid med, samt å kunne ta de med på butikken uten at de kreperer innen 10 min. Anonymkode: 42ca1...804 1
myrfivel Skrevet 1. november 2020 #18 Skrevet 1. november 2020 Å oppdra datteren min er som å oppdra en liten versjon av meg sjøl, det er helt krise 😄 med sønnen min derimot synes jeg det er mye «lettere». Jeg klarer ikke leve meg helt inn i leken deres som omhandler spill, ting de har sett på YouTube osv., men vi finner på mye annet som gir oss fine samtaler og knytter gode bånd. Denne veldig spesielle mor-datter relasjonen skjønner jeg meg så langt ikke på, men hun er fortsatt liten, så den kommer kanskje etter hvert. 2
AnonymBruker Skrevet 1. november 2020 #19 Skrevet 1. november 2020 21 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja, det er nok det jeg savner litt. Jeg savner å ha noen til å perle og drive med håndarbeid med, samt å kunne ta de med på butikken uten at de kreperer innen 10 min. Anonymkode: 42ca1...804 Det er jo ikke sikkert at det hadde blitt noe av dette selv om du hadde fått en datter Anonymkode: 94d7b...fa9 4
Jean-Jaques Skrevet 1. november 2020 #20 Skrevet 1. november 2020 44 minutter siden, Kaneel skrev: Nei overhode ikke! Sønner er for mødre og døttre for fedre.. gutter er utrolig mye enklere, logiske og morsommere enn jenter(all den jævla dramtatiken og utspekulerte manøvre kverker deg over tid) Håper j får en datter hvis j noengang får flere barn j! 😊
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå