Åpent forhold?

[Gjest Gjest]

Hei! Noen som er gift og som har/har vært i et åpent forhold?? Fungerer det? Hvilke "regler" følger dere?

[Gjest Gjest_Emmelina_*]

Hei

Dette har vi prøvd.. hadde det sånn ett halvt år.

Det fungerte i begynnelsen , men etterhvert ble det bare vondere og vondere inni meg. Hverken han elller jeg er av den sjalu typen , men det skjedde noe inni oss som etterhvert ble helt forferdelig.

Det jeg sitter med nå er ett brudd og en skilsmisse.

Mitt råd.. ikke prøv en gang.

[Gjest gjest1]

Hei,

ikke gift her men har vært i åpent forhold. Det fungerte ikke for min del. Jeg forelsket meg i en svært eksperimell gutt en gang, og han sa han var glad i meg og ville være sammen, men "lukkede" forhold stred mot hans prinsipper. Jeg tenkte at jeg kanskje var altfor gammeldags og burde åpne meg for noe nytt, og sa ja til å prøve.

Det ble for vanskelig, kommunikasjonen ble også vanskelig, fordi det ble så mange tabuområder i samtalen. F.eks. når han dro på telttur med en venninne så kunne jeg spørre "hadde du det fint" når han kom hjem, men ikke noe mer, for jeg ville ikke vite mer, og jeg unngikk å snakke med ham om alle situasjoner hvor det kunne hende at noe hadde skjedd mellom ham og en annen person.

Min konklusjon er: I stedet for at du er sammen med en i åpent forhold, kall dere elskere og ikke bli "sammen".

Jeg vet at min ex har et problem med at han ikke BLIR forelsket nok i en jente til å være trofast, og han føler seg derfor kvalt og ulykkelig i monogame forhold. Mistenker at det er slik i flere åpne forhold, hvor partneren alene ikke er "nok".

Men det er visst noen som får dette til og er svært tilfredse med slike forhold. De må være veldig flinke!

[Tusseline]

Har aldri vært i et åpent forhold, og det ville heller aldri falt meg inn.

[Gjest Bellatrix]

Skal man styre med andre ser jeg ikke vitsen i å være i et forhold. Er enig i at dere heller bør kalle dere noe annet enn sammen. Og i hvert fall ikke gifte dere.

[Gjest Gjest]

Ja hva er vitsen da? Kan noen forklare meg det?

[Gjest Sukkerert]

I uttrykket 'å være gift' ligger det vel at en holder sge til hverandre. Hva er vitsen med å være gift eller ha et forhold dersom en skal ha forhold til andre?

[Gjest Varg-Menja]

Jeg har vært i ett åpent forhold, og det fungerte ikke i det hele tatt, hovedsaklig fordi det ble brukt som en slags løsning på problemene vi hadde. Generelt kan man også si at det ikke vil fungere dersom den ene parten er pådriver, og den andre "går med på det".

Allikevel ser jeg at dette også er noe som fungerer for en del mennesker, så jeg avskriver ikke konseptet, bare fordi jeg har dårlig erfaringer. Å være gift og ha ett åpent forhold er absolutt mulig, at ekteskap og monogami hører sammen er bare en kulturell ting.

For å få det til å fungere tror jeg man må tenke seg veldig godt om før man går inn i det, ha klare definerte regler, og aldri la seg overtale til å utvide sine egne grenser på det. Den som har de snevreste grensene bør alltid få viljen sin.

[Kalas]

Ja, jeg har prøvd åpent forhold, og er til og med gift.

Hvorfor det er attraktivt? Mest på grunn av at vi får tilfredsstilt jaktinstinktet vårt, at man føler seg begjært, pluss at det selvfølgelig sørger for spenning i hverdagen.

Men det er ekstremt viktig å ha satt opp skikkelige regler på forhånd. Vi hadde først bare to regler, og det var at vi straks og med en gang skulle fortelle den andre når vi hadde vært til sengs med noen, og at det bare skulle skje én gang med hver person. One night stands uten følelser, med andre ord. Ingen av oss er veldig sjalu av oss, så dette ble mer en slags "hemmelig greie" oss imellom. Det skjer ikke ofte heller, maks et par ganger i året.

Etter en episode tidligere i vinter hvor jeg tabbet meg ut og hadde sex to ganger med en kollega (som jeg i tillegg ble litt betatt av), fikk vi en liten krise. Nå har vi lagd nye regler: Jobb og venner er forbudt område - don't even go there! Samme med eks-kjærester. Å fortelle hverandre alt-regelen gjelder såklart fortsatt. Det viktigste hvis et mer eller mindre åpent forhold skal fungere, er at det er nettopp det - åpent. Å ikke ha noen hemmeligheter for hverandre når det gjelder sidesprangene.

Vi har egentlig mindre og mindre behov for å gå til sengs med andre, men det er ok å ha muligheten - og å vite at et lite sidesprang ikke behøver å bety all verden. Så lenge det dreier seg om pur sex - og ikke følelser, vel å merke. Så vidt jeg har skjønt, er det endel jenter som har problemer med å holde disse to fra hverandre?

[Gjest Gjest]

Jeg har vært i ett åpent forhold, og det fungerte ikke i det hele tatt, hovedsaklig fordi det ble brukt som en slags løsning på problemene vi hadde. Generelt kan man også si at det ikke vil fungere dersom den ene parten er pådriver, og den andre "går med på det".

Allikevel ser jeg at dette også er noe som fungerer for en del mennesker, så jeg avskriver ikke konseptet, bare fordi jeg har dårlig erfaringer. Å være gift og ha ett åpent forhold er absolutt mulig, at ekteskap og monogami hører sammen er bare en kulturell ting.

←

Det er mulig. Men sjalusi har ikke opphav i kulturen. -Det handler om instinkter og er biologisk betinget. Kvinnen vil automatisk verne om mannen for å beholde ham, slik at hun ikke blir alene med barna. Det vil fra gammelt av øke sjansen for at de vokser opp og hun får ført videre genene sine. Mannen vil verne om kvinnen og føle sjalusi om hun er med andre fordi han ellers kan komme til å måtte oppdra en annens barn og dermed ikke få ført genene sine videre.

[Gjest Gjest]

Meg over.

Hele det forrige innlegget mitt kom ikke med: Hva om du blir gravid med en annen mann eller han gjør en annen kvinne gravid? Det finnes ikke 100% sikker prevensjon.

[Gjest Sukkerert]

Meg over. (prøver igjen).