Alternative boformer for «mine og dine»

[AnonymBruker]

Hei! 

Er i et relativt ferskt forhold her, men begge er seriøse og vi har begynt å tenke litt fremover... 

Begge ønsker å satse på forholdet, men vi har begge barn fra før og ønsker oss ikke felles barn da vi begge følte oss «ferdige» før vi møttes, og vi ønsker å prioritere de barna vi har fra før. Jeg bruker mesteparten av fritiden min med varna 

Vi har snakket litt om å flytte sammen. Begge har lyst til dette, men vi ser helt klart også utfordringer med å skulle «sy sammen» to barneflokker. Det er snakk om over fem barn i ulik alder, så bare det å finne en passende boligtype vil nok være utfordrende i seg selv, i tillegg til at barnas behov må ivaretas også under samme tak.

En ting som frister er å kjøpe boliger i nærheten av hverandre. For eksempel er det flere sett med tomannsboliger til salgs her, og de ligger i et område som passer oss begge mtp. nærhet til barnas venner og de andre foreldrene. 

Å kjøpe slike boliger ville slik jeg ser det løst ganske mange av de praktiske flokene som man ville fått med å kjøpe sammen. Vi kan kjøpe hvert vårt og slipper å ta diskusjoner om alt fra hvem som skal ha hvilket rom til hvem som skal kunne bruke hvilket bad, når leggetid/innetid er, hvem som kan ha venner på besøk når osv. Tenker også at det er mest praktisk når vi etter hvert får voksne barn som kommer hjem på besøk med partnere, egne barn osv. 

Samtidig så ville det å bo nærme by på mange muligheter til å la barna bli bedre kjent, og ikke minst veldig praktisk for oss å få vært sammen når barna er ute med venner eller har samvær med annen forelder. For ordens skyld: barna kjenner hverandre og omgås fint per i dag. 

Ideelt sett kunne vi gjerne utsatt dette i noen år, for jeg føler ingen hast, men begge ønsker av helt andre grunner å flytte (jeg trenger mer plass ettersom barna blir eldre og han bor ugunstig til ift. sine barns skolekrets), og ingen av oss ønsker flere omganger med flytting enn nødvendig, derfor må vi ta et standpunkt til dette. Hvis det er slik at vi velger å flytte helt hver for oss, så blir det nok slik til alle barn er ute av redet.

Det jeg lurer på er om det er noen her som har erfaringer med ulike former for særbo der man bor nærme hverandre. Tenker særlig på tomannsbolig eller andre former for nabohus der man bor så nærme at man kan besøke hverandre, men fortsatt har barna sine innen rekkevidde.

Anonymkode: 0613b...83b

[AnonymBruker]

Hvis det gjaldt meg og min fremtidige familie hadde vi kjøpt 2 boliger i rekkehus eller 2 leiligheter ved siden av hverandre og  tatt ned en vegg mellom!

Anonymkode: a87d8...15e

[AnonymBruker]

Aftenposten har en fin sak om dette i dag, de har bygget hus der de har hver sin etasje. Anbefales. 

Anonymkode: d95e3...bae

[Luckiness]

Jeg ville enten valgt tomannsbolig, rekkehus (helst vegg i vegg) eller leiligheter (helst vegg i vegg). Spesielt hvis planen er at dere har hver deres, men at dere to og barna skal kunne gå mellom husene som det måtte passe (evt med noen regler/avtaler om når det er ok og ikke). Hvis det er slik at du og kommende samboer tenker å være med hverandre på kveldstid/om natten bør barna også være store nok til å sove alene i den boligen dere ikke er tilstede i. 
 

Hvis hovedproblemet er diskusjoner om hvem som skal oppholde seg hvor, hvilke rom, bad osv kan det løses med stort nok hus. Et soverom til hver, med grei plass. Da kan barna ha besøk av sine venner på rommet. Et bad for hans barn, et bad for dine og gjerne et for dere. En kjeller/loftsstue er også greit, men da får dere ha en oversikt for når det er «booket» dersom problemet er at alle vil være samme sted i huset eller ha venner på besøk samtidig. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Aftenposten har en fin sak om dette i dag, de har bygget hus der de har hver sin etasje. Anbefales. 

Anonymkode: d95e3...bae

Skulle til å anbefale denne. 

Veldig fin tankegang. Det er så vanvittig mange løsninger som åpner seg dersom man våger å tenke litt utenfor boksen.

Kjæresten og jeg tenker å bygge trapp mellom to leiligheter, så det blir til en stor, men med to etasjer.

Anonymkode: c6304...0bd

[AnonymBruker]

2 timer siden, Luckiness skrev:

lJeg ville enten valgt tomannsbolig, rekkehus (helst vegg i vegg) eller leiligheter (helst vegg i vegg). Spesielt hvis planen er at dere har hver deres, men at dere to og barna skal kunne gå mellom husene som det måtte passe (evt med noen regler/avtaler om når det er ok og ikke). Hvis det er slik at du og kommende samboer tenker å være med hverandre på kveldstid/om natten bør barna også være store nok til å sove alene i den boligen dere ikke er tilstede i. 
 

Hvis hovedproblemet er diskusjoner om hvem som skal oppholde seg hvor, hvilke rom, bad osv kan det løses med stort nok hus. Et soverom til hver, med grei plass. Da kan barna ha besøk av sine venner på rommet. Et bad for hans barn, et bad for dine og gjerne et for dere. En kjeller/loftsstue er også greit, men da får dere ha en oversikt for når det er «booket» dersom problemet er at alle vil være samme sted i huset eller ha venner på besøk samtidig. 

Takk for innspill. De yngste barna er ikke store nok til at det er aktuelt at de er alene hjemme sent på kveld/natt, men det er ikke snakk om ekstremt mange år til heller.  Så det er en fordel som man kanskje kan høste inn senere eventuelt  

Stort hus høres fint ut, men vi vil gjerne bo slik at barna beholder skolekretsen sin og da er boligfelt eneste alternativ og der finner man ikke så mange hus i den størrelsen vi trenger. Vi tenker også at to separate boliger er enklest ved fordeling av arv i fremtiden.  Hvis en av oss faller vekk er det bedre at barna arver sin del enn at noen må sitte i uskiftet bo. 

 

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Aftenposten har en fin sak om dette i dag, de har bygget hus der de har hver sin etasje. Anbefales. 

Anonymkode: d95e3...bae

Takk for tips, skal sjekke den ut! 😄 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Skulle til å anbefale denne. 

Veldig fin tankegang. Det er så vanvittig mange løsninger som åpner seg dersom man våger å tenke litt utenfor boksen.

Kjæresten og jeg tenker å bygge trapp mellom to leiligheter, så det blir til en stor, men med to etasjer.

Anonymkode: c6304...0bd

Ja, trapp mellom to leiligheter høres genialt ut. Jeg er nysgjerrig på jussen bak slike løsninger, om boenhetene må slås sammen, eller om man kan beholde det slik det var osv. Håper på å høre fra noen med erfaringer.

 

TS

Anonymkode: 0613b...83b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Takk for tips, skal sjekke den ut! 😄 

Ja, trapp mellom to leiligheter høres genialt ut. Jeg er nysgjerrig på jussen bak slike løsninger, om boenhetene må slås sammen, eller om man kan beholde det slik det var osv. Håper på å høre fra noen med erfaringer.

 

TS

Anonymkode: 0613b...83b

Den er litt vrien. Den største utfordringen er jo å finne flere boeneheter til salgs i samme gård (vi bor i Oslo). Gjør man det, og har råd til å slå til, er det bare å gjøre det. 

Anonymkode: c6304...0bd

[Belima]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skulle til å anbefale denne. 

Veldig fin tankegang. Det er så vanvittig mange løsninger som åpner seg dersom man våger å tenke litt utenfor boksen.

Kjæresten og jeg tenker å bygge trapp mellom to leiligheter, så det blir til en stor, men med to etasjer.

Anonymkode: c6304...0bd

Høres koselig ut, men ikke "ødelegg" leilighetene så de ikke enkelt kan settes tilbake til opprinnelig stand, altså to frittstående boliger. Kan jo hende dere vil selge og flytte sammen i en bolig når barna er store. 🙂

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Er i et relativt ferskt forhold her, men begge er seriøse og vi har begynt å tenke litt fremover... 

Begge ønsker å satse på forholdet, men vi har begge barn fra før og ønsker oss ikke felles barn da vi begge følte oss «ferdige» før vi møttes, og vi ønsker å prioritere de barna vi har fra før. Jeg bruker mesteparten av fritiden min med varna 

Vi har snakket litt om å flytte sammen. Begge har lyst til dette, men vi ser helt klart også utfordringer med å skulle «sy sammen» to barneflokker. Det er snakk om over fem barn i ulik alder, så bare det å finne en passende boligtype vil nok være utfordrende i seg selv, i tillegg til at barnas behov må ivaretas også under samme tak.

En ting som frister er å kjøpe boliger i nærheten av hverandre. For eksempel er det flere sett med tomannsboliger til salgs her, og de ligger i et område som passer oss begge mtp. nærhet til barnas venner og de andre foreldrene. 

Å kjøpe slike boliger ville slik jeg ser det løst ganske mange av de praktiske flokene som man ville fått med å kjøpe sammen. Vi kan kjøpe hvert vårt og slipper å ta diskusjoner om alt fra hvem som skal ha hvilket rom til hvem som skal kunne bruke hvilket bad, når leggetid/innetid er, hvem som kan ha venner på besøk når osv. Tenker også at det er mest praktisk når vi etter hvert får voksne barn som kommer hjem på besøk med partnere, egne barn osv. 

Samtidig så ville det å bo nærme by på mange muligheter til å la barna bli bedre kjent, og ikke minst veldig praktisk for oss å få vært sammen når barna er ute med venner eller har samvær med annen forelder. For ordens skyld: barna kjenner hverandre og omgås fint per i dag. 

Ideelt sett kunne vi gjerne utsatt dette i noen år, for jeg føler ingen hast, men begge ønsker av helt andre grunner å flytte (jeg trenger mer plass ettersom barna blir eldre og han bor ugunstig til ift. sine barns skolekrets), og ingen av oss ønsker flere omganger med flytting enn nødvendig, derfor må vi ta et standpunkt til dette. Hvis det er slik at vi velger å flytte helt hver for oss, så blir det nok slik til alle barn er ute av redet.

Det jeg lurer på er om det er noen her som har erfaringer med ulike former for særbo der man bor nærme hverandre. Tenker særlig på tomannsbolig eller andre former for nabohus der man bor så nærme at man kan besøke hverandre, men fortsatt har barna sine innen rekkevidde.

Anonymkode: 0613b...83b

Jeg og kjæreste er i samme situasjon. Vi har pratet om at dersom ting "skjærer seg" flytter jeg og barna mine i sokkeletasje i huset vi har kjøpt. De skal måtte slippe å lide ifm av flytting. Huset eier vi sammen. 

Anonymkode: 03644...bb1

[AnonymBruker]

Jeg synes det er supert at dere tenker fleksibelt og på barna. Jeg syns alt for få tenker utradisjonelt rundt dette. Jeg tror at å fortsette å bo med egne barn, men med mulighet til å være mye sammen kan gjøre konfliktnivået mye lavere. Barna får mulighet til å være venner ut en å måtte bo oppå folk de ikke har valgt å være i familie med, dere slipper å bli enige om regler alle må følge i felles bolig. Barna vil i mindre grad måtte kjempe om oppmerksomheten og slipper å forholde seg til en "fremmed" voksen som oppdrager i det daglige. Logistikken vil gli lettere ifht måltider, bruk av bad ol, og dere kan ha adskilt økonomi og styre med penger og bolig som dere selv vil. Slik jeg ser det er det masse fordeler, og mye større sjanse for at både barn og voksne fungerer godt sammen i lengden.

Selv har mannen min og meg hver vår leilighet i samme bygård og synes det fungerer veldig bra. Vi møttes i voksen alder. Han har barn som er store og ikke er her så ofte lengre. Men når de kommer kan vi være sammen alle sammen, spise sammen, gå en tur ol., og så kan de også få alenetid med sin far mens jeg trekker meg tilbake til min leilighet og driver med mitt. At vi hele forholdet har hatt to boliger tror jeg har gjort mitt forhold til barna hans bedre også. Jeg blir mer som en snill tante for dem enn en oppdragende stemor

Som oftest sover mannen min og jeg sammen hver natt og er mye sammen, men med mulighet for å trekke oss tilbake og ha alenetid. Jeg tenker ikke at vi er særboere, men at vi har en fleksibel løsning. Vi ville helst ha to leiligheter ved siden av hverandre, men det ble ikke noe passende til salgs, så da ble det i to ulike oppganger, men det funker også fint😊

 

Anonymkode: 6627b...b67

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er supert at dere tenker fleksibelt og på barna. Jeg syns alt for få tenker utradisjonelt rundt dette. Jeg tror at å fortsette å bo med egne barn, men med mulighet til å være mye sammen kan gjøre konfliktnivået mye lavere. Barna får mulighet til å være venner ut en å måtte bo oppå folk de ikke har valgt å være i familie med, dere slipper å bli enige om regler alle må følge i felles bolig. Barna vil i mindre grad måtte kjempe om oppmerksomheten og slipper å forholde seg til en "fremmed" voksen som oppdrager i det daglige. Logistikken vil gli lettere ifht måltider, bruk av bad ol, og dere kan ha adskilt økonomi og styre med penger og bolig som dere selv vil. Slik jeg ser det er det masse fordeler, og mye større sjanse for at både barn og voksne fungerer godt sammen i lengden.

Selv har mannen min og meg hver vår leilighet i samme bygård og synes det fungerer veldig bra. Vi møttes i voksen alder. Han har barn som er store og ikke er her så ofte lengre. Men når de kommer kan vi være sammen alle sammen, spise sammen, gå en tur ol., og så kan de også få alenetid med sin far mens jeg trekker meg tilbake til min leilighet og driver med mitt. At vi hele forholdet har hatt to boliger tror jeg har gjort mitt forhold til barna hans bedre også. Jeg blir mer som en snill tante for dem enn en oppdragende stemor

Som oftest sover mannen min og jeg sammen hver natt og er mye sammen, men med mulighet for å trekke oss tilbake og ha alenetid. Jeg tenker ikke at vi er særboere, men at vi har en fleksibel løsning. Vi ville helst ha to leiligheter ved siden av hverandre, men det ble ikke noe passende til salgs, så da ble det i to ulike oppganger, men det funker også fint😊

 

Anonymkode: 6627b...b67

Tusen takk for innspill! Dette høres jo helt topp ut.  

Jeg er helt enig med deg i at det virker enklere å bo nærme enn i samme boenhet. Jeg ønsker å bli kjent med hans barn og vil gjerne at alle skal omgås, men ønsker ikke en dynamikk der hans barn må tilpasse seg mine og motsatt hele tiden. Alle barna har jo vært gjennom samlivsbrudd allerede, så det å snu opp ned på familielivet enda en gang sitter langt inne. 

Samtidig så ønsker jeg jo også å satse på forholdet. Det trenger ikke å være et konvensjonelt "mor, far, barn"-forhold, for det har jeg jo allerede prøvd hardt uten å lykkes med, men jeg vet jo at det kommer en dag der mine barn ikke vil trenge meg like mye som tidligere, og ikke minst så tror jeg så absolutt at barna vil ha godt av å omgås flere enn bare meg i familiesammenheng når de har samvær her. 

TS

Anonymkode: 0613b...83b

[Chandria]

Du, dette var en kjempespennende tråd!🤩

Jeg er selv i tenkeboksen når det gjelder evt fremtidig flytting men kjenner på usikkerhet rundt dette med for mye tilpasning for alle barna som er involvert. I tillegg er vi begge glad i egentiden vår som vi bruker forskjellig, og én av oss har barn fulltid.

Tenker dere voksne å ha hvert sitt soverom eller er tanken å ha grensen i huset flytende ved å ha inngang direkte innvendig også?

[AnonymBruker]

57 minutter siden, Chandria skrev:

Du, dette var en kjempespennende tråd!🤩

Jeg er selv i tenkeboksen når det gjelder evt fremtidig flytting men kjenner på usikkerhet rundt dette med for mye tilpasning for alle barna som er involvert. I tillegg er vi begge glad i egentiden vår som vi bruker forskjellig, og én av oss har barn fulltid.

Tenker dere voksne å ha hvert sitt soverom eller er tanken å ha grensen i huset flytende ved å ha inngang direkte innvendig også?

Vi har ikke kommet langt nok i planleggingen til at vi har et konkret utgangspunkt, men vi har sett på noen nyoppsatte tomannsboliger i et område som passer veldig bra for barna. Felles soverom er ikke et must i første omgang.

Drømmen ville jo vært å ha en (låsbar) dør mellom boenhetene slik at huset fungerer som ett hjem når vi ønsker det (er for eksempel ikke sikkert at vi kommer til å ønske å ha det helt åpent med en gang) 

Jeg går også ut ifra at det vil være brannvegger mellom husene, muligens også bærende konstruksjon som vanskeliggjør det å uten videre fjerne en vegg eller sette opp en dør. Her må vi nok bare forhøre oss med utbygger.

Uansett så går det jo an å legge opp tomten slik at hagen vil føles som en felles hage, for eksempel ved å sette opp en platting/markterrasse som går fra balkongdør til balkongdør og ikke sette opp hekk mellom hver hageflekk. 

Det jeg ikke ønsker er å lage inngrep som gjør at boligen må omreguleres til enmannsbolig/sameie da separat økonomi er viktig for meg mtp. arv og muligheten til å forbli boende dersom forholdet skulle ta slutt. 

 

Anonymkode: 0613b...83b