Bli gravid i studiet eller vente til jeg har fått meg jobb

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er en 21 år gammel 2. års barnehagelærerstudent som har veldig lyst på barn. Bor sammen med kjæresten min som er 23 og har fast jobb. Vi har snakket mye om det siste året at vi har lyst på barn. Har tenkt mye frem og tilbake på om vi skal bli gravide nå til våren (slik at babyen kommer i desember), da vil jeg ha et halvt år igjen på studiet. Vi vil da være 22 og 24 år. Planen er da å fullføre det siste halvåret med baby, noen som har erfaringer med det? Samboer tenker å ta pappaperm da, og hjelpe til slik at jeg får tid til å fokusere på bachelorskriving og mer. Har også 2 uker praksis iløpet av den siste våren. Har også hørt at noe av studielånet blir sletta, som igjen kan være en fordel for oss senere? Vi har veldig støttende foreldre begge to som vi vet vil hjelpe oss økonomisk om det trengs. 

Har hørt at når man kommer ut i jobb som fersk barnehagelærer vil det ta noen år før man «venner» seg til å være pedagogisk leder og alt som hører med. Når jeg begynner i jobb vil jeg ha fullt fokus på jobben og komme godt inn i den. Jeg vil dermed ikke «stresse» med å få baby/ bli gravid så fort jeg får de godene ved å ha fast jobb. Viss vi skal vente blir vi 24 og 26, noe som i mitt hode er litt «sent» å få første barnet iforhold til hva jeg alltid har drømt om. Skjønner dere tankegangen min?

Hva tenker dere? Bli gravid i slutten av 2. året eller vente til jeg er komt i jobb? Noen som har erfaringer/ vært i samme situasjon?

Hilsen forvirra og babysyk barnehagelærerstudent:)

Anonymkode: 7d456...a5e

[AnonymBruker]

Du venter selvfølgelig til du er ute i jobb og er blitt litt eldre. 

Anonymkode: ce396...823

[AnonymBruker]

Det er jo ikke lettere å venne seg til jobben med en toåring. Og da kommer du til å stresse og tenke på nummer to.

Gjør deg ferdig først. 

Anonymkode: 9687e...61e

[AnonymBruker]

Helt håpløst når friske og unge mennesker plutselig har så dårlig tid. Ta ting i riktig rekkefølge! Utdannelse, jobb, hus, og så kan dere vurdere barn.

Jeg fikk barn når jeg var 21. Det var aaaltfor tidlig! Jeg skulle heller hatt utdannelse og jobb først. Det ble et økonomisk slit. Måtte utdanne meg i voksen alder. Studere med barn er ikke å anbefale. Følte jeg ikke strakk til, fordi jeg måtte konse på studiene.. Ville så gjerne hatt mye mer å by barnet på. Hadde heller ikke fått reist så mye og opplevd forskjellige ting. Etter barnet kom ble det hverken tid eller økonomi til det heller. Var alltid noe som måtte kjøpes inn av klær og utstyr.

Nei, vent heller du...

 

Anonymkode: 24368...5b9

[sommerfugl154]

Gjør som du vil! Du har kort tid igjen av utdannelsen og hvis det er barn du virkelig ønsker så skal ingen stille spørsmålstegn ved det bare pga. alderen din! 

[Million]

Hvor lenge har du vært sammen med og bodd sammen med han du vil ha som barnefar da? Det høres skrekkelig tidlig ut å begynne med baby-kjøret allerede nå, før dere vet om "det blir dere" i fremtiden. Veldig mange unge mennesker går fra hverandre fordi de vil ha friheten sin til å prøve ut nye ting og leve litt før de slår seg til ro. Det første seriøse forholdet ditt er ikke nødvendigvis det som vil vare...

Å prate om barn i en alder av 21 er helt vilt fremmed for meg. For meg ville livet vært ødelagt om jeg kom i skade for å bli gravid ved et uhell i så ung alder. Det var min store skrekk. 

Du bør konsentrere deg om studiene. Du får ikke ro til å studere og konsentrere deg med en skrikende unge i hus, selv om samboeren din sier han skal "ta seg av den". Det blir kaos, stress og aldri tid nok til noen av delene med et barn tilstede.

Endret 1. november 2020 av Million

[AnonymBruker]

Er dere fra bygda?

Anonymkode: 5cde7...126

[Nymerïa]

Hvis det går økonomisk greit og samboeren din får foreldrepenger så hvorfor ikke. Hadde jeg skulle valgt på nytt så hadde jeg heller fått barn tidligere enn seinere.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er dere fra bygda?

Anonymkode: 5cde7...126

Ja vi er fra bygda. 

Anonymkode: 7d456...a5e

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Million skrev:

Hvor lenge har du vært sammen med og bodd sammen med han du vil ha som barnefar da? Det høres skrekkelig tidlig ut å begynne med baby-kjøret allerede nå, før dere vet om "det blir dere" i fremtiden. Veldig mange unge mennesker går fra hverandre fordi de vil ha friheten sin til å prøve ut nye ting og leve litt før de slår seg til ro. Det første seriøse forholdet ditt er ikke nødvendigvis det som vil vare...

Å prate om barn i en alder av 21 er helt vilt fremmed for meg. For meg ville livet vært ødelagt om jeg kom i skade for å bli gravid ved et uhell i så ung alder. Det var min store skrekk. 

Du bør konsentrere deg om studiene. Du får ikke ro til å studere og konsentrere deg med en skrikende unge i hus, selv om samboeren din sier han skal "ta seg av den". Det blir kaos, stress og aldri tid nok til noen av delene med et barn tilstede.

Vi har vært sammen i snart 3 år og bodd sammen i 1,5 nå. Han er ikke min første kjæreste og vi er veldig trygge på hverandre og at det er oss. Vi føler begge to at vi har reist og levd ungdomslivet «nok». Ingen av våre nære venner har barn, utenom søsteren min og hans (som er ferdig med barn for 2 år siden, og jeg ønsker veldig at våre barn skal være noelunde jamngamle med de..) Jeg er litt for å leve utenfor «normalen» om å ha utdanning, jobb og hus først. Jeg tror selv vi kan klare det vi vil om vi ønsker det nok. Han er snart 24 og er veldig sosial av seg. Han sier selv at han er veldig klar for barn også. Men ja.. 

Anonymkode: 7d456...a5e

[Million]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har vært sammen i snart 3 år og bodd sammen i 1,5 nå. Han er ikke min første kjæreste og vi er veldig trygge på hverandre og at det er oss. Vi føler begge to at vi har reist og levd ungdomslivet «nok». Ingen av våre nære venner har barn, utenom søsteren min og hans (som er ferdig med barn for 2 år siden, og jeg ønsker veldig at våre barn skal være noelunde jamngamle med de..) Jeg er litt for å leve utenfor «normalen» om å ha utdanning, jobb og hus først. Jeg tror selv vi kan klare det vi vil om vi ønsker det nok. Han er snart 24 og er veldig sosial av seg. Han sier selv at han er veldig klar for barn også. Men ja.. 

Anonymkode: 7d456...a5e

Jeg håper du vet at babyer og barn har for vane å skrike om natten? Hver natt, kanskje mange ganger pr natt, blir dere vekket av ungeskrik. Svært få babyer sover natten gjennom fra starten av.

Min egen unge våknet opptil 7-8 ganger pr natt i hele TO ÅR før han begynte å sove natten gjennom.... jeg trenger vel neppe å beskrive for deg hvilket mareritt det er å gå uten søvn dag etter dag i årevis...? 

Får du et barn som vekker deg hver natt med skriking, hjelper det lite at samboeren din står opp og tar seg av det. Du vekkes like fullt og får minimalt med søvn. Jeg hadde rett og slett ikke våget å satse på at jeg skulle klare studiene med et våkent og opplagt hode når det var et lite barn i hus på under 2.

Selvsagt hender det at babyer sover greit natten gjennom fra de er bare noen uker gamle, men det er nok mer unntaket enn regelen. Jeg ville ikke belaget meg på at det var en "sove-baby" jeg kom til å få....

Endret 1. november 2020 av Million

[AnonymBruker]

Jeg er på siste året på bachelor, og er gravid. Man får foreldrestipend fra Lånekassen, og engangsstønad fra Nav. Mannen har fast 100% stilling og får foreldrepenger når han tar permisjon. 
Økonomisk løser det seg. 

Graviditeten var ikke planlagt, men alt ordner seg til slutt likevel, selv om ting ikke ble som man først planla. 

Om dere velger å få barn nå, så tar du permisjon fra studiet og fortsetter igjen etter permisjonen. Ikke verre enn det. 
Eventuelt kan mannen din ta over deler av din permisjon om du vil tilbake til studiene så fort som mulig😊 

Anonymkode: 57cec...831

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Million skrev:

Jeg håper du vet at babyer og barn har for vane å skrike om natten? Hver natt, kanskje mange ganger pr natt, blir dere vekket av ungeskrik. Svært få babyer sover natten gjennom fra starten av.

Min egen unge våknet opptil 7-8 ganger pr natt i hele TO ÅR før han begynte å sove natten gjennom.... jeg trenger vel neppe å beskrive for deg hvilket mareritt det er å gå uten søvn dag etter dag i årevis...? 

Får du et barn som vekker deg hver natt med skriking, hjelper det lite at samboeren din står opp og tar seg av det. Du vekkes like fullt og får minimalt med søvn. Jeg hadde rett og slett ikke våget å satse på at jeg skulle klare studiene med et våkent og opplagt hode når det var et lite barn i hus på under 2.

Selvsagt hender det at babyer sover greit natten gjennom fra de er bare noen uker gamle, men det er nok mer unntaket enn regelen. Jeg ville ikke belaget meg på at det var en "sove-baby" jeg kom til å få....

Babyene trenger mat om natten de første månedene, så jeg har helt ærlig aldri hørt om et barn som sover natten igjennom, og det kan uansett ikke være bra for melkeproduksjonen om det går mange timer uten amming. Siden babyer ikke har døgnrytme den første tiden er gjerne ikke soveperiodene lengre enn mellom 10 minutter og 3-4 timer, også om natten. Det er derfor ganske rart å bevisst planlegge å få barn som student når man helt klart sannsynligvis ikke er opplagt til å studere på dagtid. I begynnelsen handler alt om søvn og amming.

Anonymkode: 14e1e...57f

[Million]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Babyene trenger mat om natten de første månedene, så jeg har helt ærlig aldri hørt om et barn som sover natten igjennom, og det kan uansett ikke være bra for melkeproduksjonen om det går mange timer uten amming. Siden babyer ikke har døgnrytme den første tiden er gjerne ikke soveperiodene lengre enn mellom 10 minutter og 3-4 timer, også om natten. Det er derfor ganske rart å bevisst planlegge å få barn som student når man helt klart sannsynligvis ikke er opplagt til å studere på dagtid. I begynnelsen handler alt om søvn og amming.

Anonymkode: 14e1e...57f

Jeg har ikke hørt om mange babyer som sover natten gjennom fra de er få uker gamle, jeg heller. Faktisk ingen. Men jeg utelukker jo ikke at det finnes.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er på siste året på bachelor, og er gravid. Man får foreldrestipend fra Lånekassen, og engangsstønad fra Nav. Mannen har fast 100% stilling og får foreldrepenger når han tar permisjon. 
Økonomisk løser det seg. 

Graviditeten var ikke planlagt, men alt ordner seg til slutt likevel, selv om ting ikke ble som man først planla. 

Om dere velger å få barn nå, så tar du permisjon fra studiet og fortsetter igjen etter permisjonen. Ikke verre enn det. 
Eventuelt kan mannen din ta over deler av din permisjon om du vil tilbake til studiene så fort som mulig😊 

Anonymkode: 57cec...831

Når skal han ha permisjon og hvor lenge? 

Anonymkode: ce396...823

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Når skal han ha permisjon og hvor lenge? 

Anonymkode: ce396...823

Jeg har termin april 2021.
Planen er å ta eksamen for vårsemester i mai/juni 2021, og skal tilbake til studiene august 2021 og fullføre bachelorgraden desember 2021. 
Mannen min tar over min permisjon fra baby er 4 mnd gammel. 
Ja, dette kan være utfordrende, men det handler mye om hvordan man tar utfordringer også. 
Hvis vi skulle trenge mer hjelp, så kan svigermor bo hos oss noen uker.

Man klarer alt man vil😊

Anonymkode: 57cec...831

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har termin april 2021.
Planen er å ta eksamen for vårsemester i mai/juni 2021, og skal tilbake til studiene august 2021 og fullføre bachelorgraden desember 2021. 
Mannen min tar over min permisjon fra baby er 4 mnd gammel. 
Ja, dette kan være utfordrende, men det handler mye om hvordan man tar utfordringer også. 
Hvis vi skulle trenge mer hjelp, så kan svigermor bo hos oss noen uker.

Man klarer alt man vil😊

Anonymkode: 57cec...831

(Forfatter av innlegget) Liker veldig godt innstillingen din! Jeg og tror man kan klare hva man vil bare man ønsker det nok! Vi vil også ha muligheter til å få mye hjelp, og planen er å ta med baby på skolen/ undervisning dersom babyen blir rolig. Jeg er fullt klar over søvnløse netter og ja, men har troa på at skolen legger til rette for meg dersom jeg ønsker å fullføre siste halvåret. Lykke til med graviditeten og jeg har troa på at planen din vil gå veldig bra 🥰 hvilken utdanning tar du? 

Anonymkode: 7d456...a5e

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har termin april 2021.
Planen er å ta eksamen for vårsemester i mai/juni 2021, og skal tilbake til studiene august 2021 og fullføre bachelorgraden desember 2021. 
Mannen min tar over min permisjon fra baby er 4 mnd gammel. 
Ja, dette kan være utfordrende, men det handler mye om hvordan man tar utfordringer også. 
Hvis vi skulle trenge mer hjelp, så kan svigermor bo hos oss noen uker.

Man klarer alt man vil😊

Anonymkode: 57cec...831

Du har ikke permisjon når du tar engangsstønad, så han tar ikke over din permisjon 🤷‍♀️ Hvor lenge skal han være i permisjon? 

Anonymkode: ce396...823

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

(Forfatter av innlegget) Liker veldig godt innstillingen din! Jeg og tror man kan klare hva man vil bare man ønsker det nok! Vi vil også ha muligheter til å få mye hjelp, og planen er å ta med baby på skolen/ undervisning dersom babyen blir rolig. Jeg er fullt klar over søvnløse netter og ja, men har troa på at skolen legger til rette for meg dersom jeg ønsker å fullføre siste halvåret. Lykke til med graviditeten og jeg har troa på at planen din vil gå veldig bra 🥰 hvilken utdanning tar du? 

Anonymkode: 7d456...a5e

Hvis dere har mulighet for å få hjelp hvis dere skulle trenge det er det supert! 

Om dere velger barn nå, så ring nav og Lånekassen når du er gravid og sett dere godt inn i rettigheter dere har, og lag deretter en plan for hvordan dere vil løse utfordringer som skulle dukke opp😊
 

Jeg studerer økonomi og jus. Hva studerer du?😊
 

 

Anonymkode: 57cec...831

[AnonymBruker]

Jeg ble gravid rett før studiestart i høst, og anbefaler virkelig ikke å kombinere graviditet og studier. Kanskje er du en av de heldige som er i god form, men jeg ble kvalm og trøtt nærmest umiddelbart, og det ble bare verre og verre utover første trimester. Nå er kvalmen og trøttheten bedre, men nå henger jeg langt etter. Bekkenet gjør også at jeg ikke klarer å sitte på en stol i mer enn maks 30 min før det gjør vondt, så forelesninger er et mareritt. Så kommer de søvnløse årene hvor det heller ikke blir lett å studere. Du som er så ung burde vente til du er ferdig med studiet så du kan fokusere på det først. Du har jo mange år på deg før fruktbarheten går ned!

Anonymkode: 74e46...ee7