Tja, kanskje håp likevel?

[Imax]

Skjønner at jeg ikke kan begynne å klage helt enda, men jeg må innrømme at jeg begynner å bli LITT stressa med at vi ikke blir gravide. Ikke at jeg tror det er biologisk årsak nødvendigvis, for mange ganger treffer vi ikke helt med timing på EL... Det er ikke bare bare og ha sex på kommando, og mannen min er spesielt sensitiv og blir fullstendig satt ut hvis noe lukter "planlagt". Så frustrasjonen min er nesten like mye på ham som på resultatet. Men, så så jeg på en link her inne, og fant denne linken, så da blir jeg litt beroliget likevel. For vi har sex 2-4 ganger i uken, så da slipper jeg å bli så stressa på å treffe EL på en prikk. Kanskje det er håp likevel?

Ikke meningen å syte (jeg vet det er mange av dere her inne som tenker at jeg bør slappe helt av), men jeg er så frustrert (sikkert også fordi PMSen sniker seg innpå i dag...). Masse gravide folk rundt meg, har to venninner som har fått barn denne måneden og en som får neste måned. Og de skryter av klaff på første forsøk. Ja, ja, noen av oss må vel dra statistikken ned på et realistisk nivå Og helt ærlig, så er IKM-lista her inne også ganske deprimerende: Mange klaffer på de par første IKMene, og de som er lenger, er gjengangere...

Sorry, ikke meningen å være veldig depresiv her, men det er godt å få ut frustrasjonen!

Endret 31. juli 2005 av Imax

[Felicity]

Hei.

Jeg forstår deg veldig godt Imax. Selvom jeg ikke har prøvd så mange ganger vil man jo at det skal klaffe.... Jeg har også venninner som enten har født barn siste året eller er gravide og man ønsker jo selvsakt og ha den følelsen at ja vi fikk det til, Vi venter et barn vi elsker over alt på jord og det kommer fra to mennesker som er fryktelig glad i hverandre. Kan forestille meg hvordan den følelsen er når man tar en test og den viser positiv. Det må være en helt utrolig følelse. Håper vi også får den følelsen noen gang....

Stå på Imax

Klem fra Lene.

[Flowery]

Vi måtte prøve 8 PP før det klaffet for oss. Den mistet vi også klaffet det på 1 PP etter det. Tror det er vanlig å måtte prøve over et halvt år. Hvor lenge har dere prøvd?

En annen ting er at når det klaffet for oss etter 8 PP så hadde jeg nesten gitt opp. Var ikke så mye her inne og tenkte på andre ting. Jobbet mye osv. DA klaffet det. Og det ser ut som om gjelder mange her inne.

Stå på og lykke til!

[Lassie]

Første gangen jeg var gravid klaffet det etter et halvt års prøving. Men da mistet jeg tvillingene - og etter det tok det lang tid før jeg prøvde igjen. Forøvrig ny mann også, hehe

Nå går vi inn i 11PP etter mensen blir ferdig og det har fortsatt ikke klaffet. Jeg ser på IKM-listene her at vi er mange gjengangere. Dessverre. Det flotteste ville vært om listen ble byttet ut hver måned! hehe.. Men realiteten er dessverre ikke slik.

Jeg har to venninner som har prøvd i henholdsvis 4 og 3år. Uten hell. Jeg har ei venninne som føder i slutten av september, der klaffet det på første forsøk. Har en annen venninne som det klaffet for etter 2år. Søsteren min brukte 18mnd for å bli gravid etter en MA. Første gangen da hun mistet i MA ble hun gravid på pillen.

Så det er så individuelt. Det er så forskjellig. Men etter å ha begynt å prate med folk så hører jeg oftere om folk som sliter litt enn de som får det til på første forsøk.

Hvis man ikke lykkes innen ett år, så sier man osm så at da kan man sjekke seg ut hos legen. Vi kommer ikke til å gjøre det, pga bryllupsplanene våre. Men om det fortsatt ikke har skjedd noe til sommers når vi har giftet oss - DA sjekker vi oss. For da blir det nesten to år uten hell. Og det er ganske rart, siden jeg har vært gravid tidligere, og mannen skulle blitt pappa to ganger før (de mistet også).

Lykke til, ikke gi opp så fort! Fokuser minst mulig på det, og kos deg mest mulig i sengehalmen.

[Martha Stewart]

Jeg skjønner veldig godt at man blir frustrert når det ikke klaffer etter at man har prøvd en stund! Det verste jeg visste var også når folk rundt meg sa at jeg bare skulle slappe av!

Første gangen jeg ble gravid skjedde det på første forsøk etter mange år på p-piller. Men jeg mistet dessverre. Etter det har jeg jo vært utrolig uheldig, fikk skade på livmoren etter to utskrapninger og mistet de to neste gangene jeg ble gravid igjen pga det.

Ved hjelp av medisiner har jeg endelig klart å bli gravid igjen og nå får vi håpe det sitter. Jammen er det gøy når man får den positive testen!!

Jeg har tro på eggløsningstester, da vet man om man treffer på riktig tidspunkt. Hvis man har prøvd så lenge at man etterhvert må gå til legen for å utredes, så er det å ta eggløsningstester noe av det første legen ber en om.

Jeg krysser fingrene for at det blir mange barn i 2006 og sender herved masse blå vibber!!

[Gjest Lura]

Jeg skjønner frustrasjonen din godt. Er i samme situasjon. I dag har jeg bestilt el tester fra et dansk firma, så det er det bare å sette i gang med måling. Synes det virker komplisert, men det er det sikkert ikke.

Lykke til.

[Hannemor]

Hei Imax,

Jeg forstår utrolig godt din frustrasjon. Vi er inne i 4pp og fremdeles ingenting. I det siste så har jeg fokusert fint lite på dette med graviditet. Dvs den siste uken (har nemlig besøk av TR).

Kjøpte EL tester og skal starte med det ved neste EL, altså om en ujes tid. Gleder meg, og gruer meg. Redd for at det er for mye mas. Vil jo gjerne at vi skal kose oss, så det er det vi satser på. Ha oss når vi har lyst (selv om testene nok kommer til å styre oss endel)

Lykke til videre!

[cappocino]

Skjønner deg veldig godt imax, jeg var veldig frustrert etter vår 6 pp, men så "gav vi opp" aktive prøvingen og da klaffet det.

Du har sikkert hørt det mange ganger og det er ikke lett, men å slappe av og kose seg med prøvingen er å anbefale.

lykke til videre med prøvingen, skal krysse alt for at det klaffer for dere snart!