Når oppmerksomhet fra menn og misunnelse fra andre jenter gjør meg mer lykkelig, enn...

[AnonymBruker]

Når oppmerksomhet fra menn og misunnelse fra andre jenter gjør meg mer lykkelig, enn et trygt, godt og sunt forhold med en fantastisk kjæreste, hva gjør jeg da, og hva er galt med meg?

Anonymkode: c9c02...c0c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Når oppmerksomhet fra menn og misunnelse fra andre jenter gjør meg mer lykkelig, enn et trygt, godt og sunt forhold med en fantastisk kjæreste, hva gjør jeg da, og hva er galt med meg?

Anonymkode: c9c02...c0c

🥱🥱🥱 er så LEI disse jeg-er-så-deilig-alle-vil-ha-meg-trådene 

Anonymkode: b4223...9b8

[AnonymBruker]

Gå til fastlegen. Mulig du har en personlighetsforstyrrelse. 

Anonymkode: b468e...5f3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

🥱🥱🥱 er så LEI disse jeg-er-så-deilig-alle-vil-ha-meg-trådene 

Anonymkode: b4223...9b8

Du er så lei at du bruker av tiden din til å svare på de? 

Anonymkode: c9c02...c0c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Gå til fastlegen. Mulig du har en personlighetsforstyrrelse. 

Anonymkode: b468e...5f3

Personlighetsforstyrrelse? 
Jeg har det faktisk ganske iorden på det mentale. Livet mitt har dog alltid vært slik at jeg alltid har fått masse oppmerksomhet fra menn. Og jenter har vært sjalu både på utseendet mitt og den utadvente personligheten min. 

Anonymkode: c9c02...c0c

[Gjest Lille Potet]

Det er ingenting galt med deg. 

Du trenger ikke å være i forhold om du ikke vil. Det er ikke alle som har lyst til det. Og ombestemmer du deg senere, er det greit det også. 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gå til fastlegen. Mulig du har en personlighetsforstyrrelse. 

Anonymkode: b468e...5f3

Den hysteriske og narsissistiske typen. Eller så er det sant det ts sier. Da må bare damene til disse mennene bli mere attraktive, er mange late damer der ute som tror de kan få alt det beste gratis uten å vedlikeholde. 

 

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når oppmerksomhet fra menn og misunnelse fra andre jenter gjør meg mer lykkelig, enn et trygt, godt og sunt forhold med en fantastisk kjæreste, hva gjør jeg da, og hva er galt med meg?

Anonymkode: c9c02...c0c

Var du usynlig og et mobbeoffer store deler av livet? Er det en grunn til at du er sånn? Synes mange lider av «jeg må ha oppmerksomhet og masse likes fra motsatt kjønn»- syndromet i dag, en trygg og fast partner er det liksom ikke verdi i lenger 😳

Anonymkode: f305a...4c0

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Personlighetsforstyrrelse? 
Jeg har det faktisk ganske iorden på det mentale. Livet mitt har dog alltid vært slik at jeg alltid har fått masse oppmerksomhet fra menn. Og jenter har vært sjalu både på utseendet mitt og den utadvente personligheten min. 

Anonymkode: c9c02...c0c

Havner du ofte i konflikter med andre på andre måter og fungerer du i dagliglivet og relasjoner? Har du flere karaktertrekk som avviker veldig fra kulturen vår? Spesielle sterke følelser eller tanker?? Har du en ekstrem væremåte på noen måte eller at noen har kommentert det?

du er ikke alene om å oppleve mye oppmerksomhet fra menn og sure og sjalue damer fordi du er attraktkiv, men mtp at du er opphengt i dette og eller gjør noe drastisk. Det er også bekymringsverdig at du ikke setter pris på en relasjon til en mann.

Anonymkode: f305a...4c0

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Den hysteriske og narsissistiske typen. Eller så er det sant det ts sier. Da må bare damene til disse mennene bli mere attraktive, er mange late damer der ute som tror de kan få alt det beste gratis uten å vedlikeholde. 

 

Var du usynlig og et mobbeoffer store deler av livet? Er det en grunn til at du er sånn? Synes mange lider av «jeg må ha oppmerksomhet og masse likes fra motsatt kjønn»- syndromet i dag, en trygg og fast partner er det liksom ikke verdi i lenger 😳

Anonymkode: f305a...4c0

Ts her.

Jeg var usynlig hele tenåra. Jeg ble aldri mobbet,  men fikk aldri kjæreste og følte meg uvel i egen kropp. Gikk alltid i store joggebukser for å gjemme sprettrumpa, og hettegenser for å gjemme vekk figuren. Det var først etter jeg fylte 20, begynte å trene og fikk jobb i et mannsdominert yrke at jeg "blomstret". Og har egentlig vært et midtpunkt siden. Det er først nå jeg virkelig begynner å føle meg komfortabel i egen kropp, og stolt av den jeg har blitt.

Anonymkode: c9c02...c0c

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Personlighetsforstyrrelse? 
Jeg har det faktisk ganske iorden på det mentale. Livet mitt har dog alltid vært slik at jeg alltid har fått masse oppmerksomhet fra menn. Og jenter har vært sjalu både på utseendet mitt og den utadvente personligheten min. 

Anonymkode: c9c02...c0c

Men det er vel ikke normalt å ønske å skape slike følelser hos andre jenter med vitende å vilje og like det, eller å ikke ønske nærhet til en spesiell mann? Tyder veldig på umodenhet og problemer med å knytte gode relasjoner både hos de med samme kjønn og ikke minst det motsatte. Mangel på noe kanskje? Selvforhøyelse er heller ikke så veldig sunt. 

Anonymkode: d78e6...4e3

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Havner du ofte i konflikter med andre på andre måter og fungerer du i dagliglivet og relasjoner? Har du flere karaktertrekk som avviker veldig fra kulturen vår? Spesielle sterke følelser eller tanker?? Har du en ekstrem væremåte på noen måte eller at noen har kommentert det?

du er ikke alene om å oppleve mye oppmerksomhet fra menn og sure og sjalue damer fordi du er attraktkiv, men mtp at du er opphengt i dette og eller gjør noe drastisk. Det er også bekymringsverdig at du ikke setter pris på en relasjon til en mann.

Anonymkode: f305a...4c0

Ts her.

Nei, jeg er meget konfliktsky, og gjør ingenting for at andre skal misslike meg. Jeg er egentlig ganske normal, og har også fått høre at jeg er unormalt rolig og (ironisk nok) lite oppmerksomhetssyk til å være så pen. Jeg kler meg normalt, og går ikke aktivt inn og spiller på seksualiteten min. 
 

Jeg kjenner en stor sorg over å ikke sette pris på det jeg har. Samtidig er det en stor sorg å ikke få den oppmerskomheten lenger. Når jeg er i et forhold så drar jeg ikke ut å fester som før. Jeg henger heller ikke med kompiser på samme måte som før jeg gikk inn i forholdet. Er heller ikke spesielt aktiv på sosiale medier lenger, så føler jeg på en måte har blitt en ingen.

Anonymkode: c9c02...c0c

[Rights]

Tror du lider av "RL SOSIALE MEDIER PF" etter ICD-10 diagnosesystemet. 

Der RL står for "Real Life", og PF = personlighetsforstyrrelse. 

For hva er greia med sosiale medier? Jo,en er avhengig av andre og å få likes. 

Ding ding ding, dopaminer, feelgood kjemikalier i hodet. Samme mekanismen som å være ruset på amfetamin å se på anime porno 12 timer i strekk.

I REAL LIFE får du jo likes som bare pokker. Du er jo tross alt utadvendt og hot. Fy och fan jeg lurer på hvor mange menn som smiler og ler med deg mens alt de egentlig tenker på, er å gjøre det ene og det andre med deg. 

Får du deg derimot et mannebein, så endrer jo hele situasjonen seg, og du vil få så utrolig mye mindre 'likes' enn før. Mindre oppmerksomhet. Du er i færre situasjoner der du kan få likes osv. 

Så hva faen gjør en da ? 

Jeg tror ikke du har et problem i det hele tatt. Jeg bare håper at dine verdier for hva som er viktig her i livet, vil endre seg noe, slik at du slipper det jævla jaget du er så glad i. Sjansen for at du vil brenne deg er stor. Du kan prøve å avbalansere det hele, men det vil bli vanskelig. 

Og det at du er vakkert nå, vil ikke vare evig. Gener og livsstil spiller en stor rolle, men før eller senere sitter du igjen med veldig få likes. 

Then what ? 

Forhåpentligvis har du skjønt at likes betyr lite i det store og det hele, slik at du ikke ender opp som ei crazy kjerring på 70år som fortsatt sminker og duller med seg selv, og går på den ene plassen etter den andre med et aldri så lite håp om at en mann skal legge merke til henne. Eller en kvinne da, som kan se hvor utrolig mye 'penere' hun er. 

 

Gøy med oppmerksomhet

Til en viss grad...

 

Endret 1. november 2020 av Rights

[AnonymBruker]

De to damene jeg kjenner som har mest glede av bekreftelse fra menn hadde et elendig forhold til sin egen far i oppveksten. Vold i det ene tilfellet og i det andre forlot han familien over natta til fordel for en annen kvinne og hennes barn.

Anonymkode: 2d3a9...1b7

[AnonymBruker]

Jeg har det også sånn, TS. Nå har jeg blitt 35 år og har både mann og barn - men lengter i perioder innmari etter den overflatiske oppmerksomheten fra flere menn (tenker ikke over om andre kvinner er sjalu eller ikke). I mitt tilfelle har jeg skjønt at det henger sammen med et dårlig selvbilde, hvor begjær og oppmerksomhet fra menn har vært det som i alle år har fått meg til å føle meg verdifull. Nå når jeg ikke får det i samme grad som før føler jeg meg mindre verdt - og det er jo helt høl i huet, men vanskelig å snu denne ubevisste tenkemåten. Når det er sagt så har det blitt lettere med årene, og det er ikke sånn at jeg går rundt å lengter etter dette 24/7, men det går litt i perioder. Det vondeste er vel at jeg ikke tørr snakke med noen om dette, det er for skamfullt. Også er jeg livredd for å bli hun der harry gamlisdama som tror hun er så deilig og flørter med alle de yngre kollegaene på julebord 🙈

Anonymkode: f2b19...ed3

[AnonymBruker]

Og for å legge til: jeg har snille foreldre, men en av de var helt fraværende i mange år under barndommen min, og den andre brukte all tid på jobb + min søster med spesielle behov, så jeg var veldig mye overlatt til meg selv. Jeg søkte meg tidlig til eldre gutter, fant på en måte en trygghet der ettersom de ville ha meg. Nå som jeg er i et fast forhold er det på en måte en del av meg som søker ut mot andre menn (ikke aktivt/fysisk, kun i tankene), jeg stoler liksom ikke på at jeg er bra nok for samboeren min.

Anonymkode: f2b19...ed3

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Personlighetsforstyrrelse? 
Jeg har det faktisk ganske iorden på det mentale. Livet mitt har dog alltid vært slik at jeg alltid har fått masse oppmerksomhet fra menn. Og jenter har vært sjalu både på utseendet mitt og den utadvente personligheten min. 

Anonymkode: c9c02...c0c

Du spurte. Slik jeg ser det passer det inn under narsissistisk personlighetsforstyrrelse.

En personlighetsforstyrrelse handler om at din personlighet, måten du er på, skaper vansker for deg med å leve et normalt liv. Det beskriver du. Årsaken er ofte at man har hatt en vanskelig oppvekst. Det beskriver du også.

Så ja, personlighetsforstyrrelse er det som slår meg som mest aktuelt. 

Anonymkode: b468e...5f3

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.

Jeg var usynlig hele tenåra. Jeg ble aldri mobbet,  men fikk aldri kjæreste og følte meg uvel i egen kropp. Gikk alltid i store joggebukser for å gjemme sprettrumpa, og hettegenser for å gjemme vekk figuren. Det var først etter jeg fylte 20, begynte å trene og fikk jobb i et mannsdominert yrke at jeg "blomstret". Og har egentlig vært et midtpunkt siden. Det er først nå jeg virkelig begynner å føle meg komfortabel i egen kropp, og stolt av den jeg har blitt.

Anonymkode: c9c02...c0c

Noen har større behov for oppmerksomhet enn andre. Du har lite tro på deg selv så da må du hele tiden høre av andre at du er noe. 

Men en deilig kropp og et pent ansikt, at det alltid er menn som vil ligge med deg, hva betyr vel det? Jeg ser bra ut, jeg har en bra kropp, jeg får ofte slike tilnærmelser fra motsatte kjønn. Jeg opplever at kvinner også har sjekket meg opp. Men at menn bare vil ha meg for kroppen min, det betyr ingenting. 

En kropp og et utseende falmer, det sier ingenting om hvem jeg er. For mange menn så er jeg bare et ligg, et hull, et tøm. Når menn sjekker meg opp for sex så knekker det selvtilliten min for at jeg ikke er verdt mer. 

Når jeg derimot blir kjent med noen, de blir kjent med meg også har de lyst til å være mer med meg og at det etter hvert blir sex. Da får jeg en enorm selvtillit. Så jeg er en forholdsperson som ikke klarer engangsligg. Det å være alt for en person, at en mann velger å dele livet sitt med meg og vil ha kroppen min selv etter mange år sammen. Det gir meg god og værende selvtillit. 

De som trenger flyktig og hyppig oppmerksomhet fra alt som er, har ennå ikke fått oppleve det gode i et forhold. 

Anonymkode: b7c85...cd5

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Personlighetsforstyrrelse? 
Jeg har det faktisk ganske iorden på det mentale. Livet mitt har dog alltid vært slik at jeg alltid har fått masse oppmerksomhet fra menn. Og jenter har vært sjalu både på utseendet mitt og den utadvente personligheten min. 

Anonymkode: c9c02...c0c

Så bra for deg. Hvorfor er du her og ikke et sted å ligger deg til rikdom..?

Anonymkode: abe2c...afc

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her.

Nei, jeg er meget konfliktsky, og gjør ingenting for at andre skal misslike meg. Jeg er egentlig ganske normal, og har også fått høre at jeg er unormalt rolig og (ironisk nok) lite oppmerksomhetssyk til å være så pen. Jeg kler meg normalt, og går ikke aktivt inn og spiller på seksualiteten min. 
 

Jeg kjenner en stor sorg over å ikke sette pris på det jeg har. Samtidig er det en stor sorg å ikke få den oppmerskomheten lenger. Når jeg er i et forhold så drar jeg ikke ut å fester som før. Jeg henger heller ikke med kompiser på samme måte som før jeg gikk inn i forholdet. Er heller ikke spesielt aktiv på sosiale medier lenger, så føler jeg på en måte har blitt en ingen.

Anonymkode: c9c02...c0c

Når du kommer inn i riktig forhold så skal du ikke føle et behov for å ut å vise deg frem. 

Anonymkode: b7c85...cd5

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Personlighetsforstyrrelse? 
Jeg har det faktisk ganske iorden på det mentale. Livet mitt har dog alltid vært slik at jeg alltid har fått masse oppmerksomhet fra menn. Og jenter har vært sjalu både på utseendet mitt og den utadvente personligheten min. 

Anonymkode: c9c02...c0c

Er det normalt å være overdrevent opptatt av oppmerksomhet fra menn og andre jenters antatte misunnelse? 

Anonymkode: a6e4f...0b5