Spørsmål som jeg ønsker hjelp til

[Gjest Hjelp!!!]

Hei jeg har en del spørsmål som jeg ønsker at di som er seriøse kan svare meg på fordi det er noe som jeg ikke helt forstår meg på.

Er mitt oppi et samlivs brudd og forstår ikke mye av dette fordi jeg har en del ting jeg forhåpetlivis dere kan hjelpe meg med. det er ca 6mnd siden og jeg har levd i et helvete for å si det sånn. vi har hatt lang tid sammen og vi har to barn som er i skole alder,

Før dette kom så hadde vi det kjempe bra sammen vi fant på ting å gjøre og jeg mente at vi ikke kunne ha det bedre. Så kom hun hjem en dag og fortalte meg at hun ikke ville mere, jeg fikk jo sjokk, enda mere sjokk fikk jeg når hun sa at det var ikke noe å snakke om. Hm tenkte jeg det må jo være noe vi kunne snakke om men det var det ikke mente hun. hun bodde da sammen med meg og barna til jeg ikke klarte mere av hennes taushet, jeg fikk henne til å flytte, før hun flyttet fikk jeg også vite at hun da hadde truffet en ny man, og enda det er godt 6mnd har hun ikke fortalt barna om han, hvorfor ikke tro? En annen sak er at hun truer meg med alt hun kan. dette ligner ikke henne på noen måter jeg kjenner henne fra før, før dette var hun ei jente som ikke likte at vi kranglet eller noe sånt, hun likte ikke at noen var sur på henne, å vis det var noen som var det så ordnet hun opp men den, spesielt med meg, hun kunne ikke gå en halv dag uten at hun ordnet opp med meg og da ble det sex som hun ordnet opp med. Men hun har jo ikke latt meg prøve å ordne opp med henne ikke at det skulle ordne seg med sex men latt meg få snakke med henne, men hun vil ikke. Kan det ha seg at når hun har tillatt seg selv å hoppe i køya med en annen man at hun setter på skjoldet sitt? Og sier til seg selv at hun ikke skal få godta at jeg har gjort det? det kan virke sånn, jeg får ikke pratet ut med henne og hva kan hun være redd for noe? Er det ikke rimelig at jeg får pratet ut med henne? Det virker som hun er redd for at jeg skal si noe som får henne til å legge vekk skjoldet sitt!

Vi har to barn som jeg mener trenger en forklaring på hva som skjer, men ikke her heller vil hun si noe. men å lage et helvete for meg og barna det gjør hun med glans, f.eks. vil hun ikke prøv å lage en bra samværs avtale jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har prøvd, har prøvd mekling som er obligatorisk og tre ganger til, men hun vil ikke ha det på den måten som jeg og terapeuten synes er bra, da får jeg et brev fra hennes advokat som sier at hun kommer med et søksmål på meg om barna, så nå må jeg i retten for å høre hva hun har å si, lurer på hva hun ikke fikk med seg på meklingene vi har vært på, skal hun ha hele omsorgen tro? Jeg vet i alle fall ikke! Hva faen kan jeg gjør? har jo prøvd alt og mere enn det, skal jeg bare godta at det blir rettssak? Har jo ikke lyst til det selv men møter mann ikke opp så taper man vell?

Kan ei jente forandre seg så mye både moralsk og andre ting? har prøvd å i møte komme henne på alt uten hell og jeg har prøvd å være før henne med å ta opp ting og la henne få det akkurat som hun vil, men alt som jeg gjør eller ikke gjør er faen med galt det også hvorfor? Jeg gjør bare det som jeg mener er fornuftig mener jeg selv......

Dette ble langt gitt. Håper at det er noen som gidder å svare meg eller kan komme med en kommentar på dette, det hadde kanskje hjulpet meg litt så jeg kunne få til å forstå henne.

[Bree]

Hvis hun er forelsket i en ny mann, kan det godt hende at hun forandrer seg veldig, ja. Slikt er ikke uvanlig. Høres ut som du gjør det beste du kan ut av situasjonen, og all ære til deg for det.

Høres ut som du er nødt til å komme deg videre og slutte å håpe på å få klart opp i ting. Uansett; det er jo slutt og en samtale forandrer ingenting (men jeg forstår at det er vanskelig å akseptere).

[Gjest Gjest]

oki det hørtes grei ut det svaret.........

[Gjest Gjest_veslegullet_*]

jeg ønsker deg bare lykke til!!! stå på pg ta vare på deg selv!! uansett hva som skjer er du den viktigste personen i ditt liv.

Take care!!

veslegullet som ikke har logget inn

[Gjest Gjesta]

Det kan hende at hun har gått og tenkt og fundert på dette lengre enn du kanskje vet...vi jenter er nok kanskje gode på å ha en grei fasade utad, men føle at alt er kaos inni oss...Jeg tenker, siden hun ikke vil snakke med deg om det. Det må jo være en grunn til det, tenker jeg...kanskje hun ikke vil fortelle deg om at hun har "gått bak ryggen din". For det stiller jo ikke henne i et særlig godt lys overfor hverken familie eller venner...

Jeg vet ikke jeg, bare "tenker" høyt.

Og hvis hun føler seg ferdig med forholdet deres så orker hun kanskje ikke å forholde seg mer til det - og med en ny type, så tar hun kanskje mer hensyn til hva han mener/føler enn hva du føler...

Jeg syns det virker som om du har gjort alt du kan for at dette skal ordnes på en ryddig måte, og jeg forstår godt frustrasjonen din over at du ikke får snakket ut med henne. Det må være vondt å se et menneske man er glad i forandre seg sånn...

Jeg ønsker deg lykke til med barna, og håper du får orden på tanker og følelser etterhvert!

[Gjest Hjelp!!!]

Da er det ikke annet å gjøre enn å bare godta at ting er blitt som di er blitt? eller???