Dere som er sosionom og har (for) mye empati

[AnonymBruker]

Hei. 

Jeg er glad i mennesker, brenner for å hjelpe andre, og ønsker å jobbe innen psykisk helse. Jeg har tatt en del utdanning fra før, men jeg vurderer å søke meg inn på sosialt arbeid til neste år. Nærmeste pårørende er bekymret, og mener at jeg bør velge noe annet. De mener at jeg har for mye empati og at jeg lever meg for mye inn i andres lidelser, og de er dermed bekymret for at jobben vil bli psykisk belastende for min egen del. Jeg kan absolutt forstå hva de mener, men jeg kjenner samtidig på at jeg virkelig ønsker å være noe for noen og gjøre en forskjell.

Dere som har mye empati og følelser, hvordan er det for dere å jobbe som sosionom? Hva jobber dere innen? Trives dere i jobben, eller er det (for) belastende? 
 

Anonymkode: 85f7b...072

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet som miljøterapeut, og det jeg ser er at de med mye empati kan risikere å brenne ut. Ikke fordi de ikke takler de ulike skjebnene, og tar smerte inn i seg, men fordi de «vil redde verden» og strekker seg for langt (for sin egen del) i forsøk på å hjelpe. 

Anonymkode: 8f2a8...979

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har jobbet som miljøterapeut, og det jeg ser er at de med mye empati kan risikere å brenne ut. Ikke fordi de ikke takler de ulike skjebnene, og tar smerte inn i seg, men fordi de «vil redde verden» og strekker seg for langt (for sin egen del) i forsøk på å hjelpe. 

Anonymkode: 8f2a8...979

Takk som deler. 😊

Det kan jeg se for meg. Man vil jo så gjerne hjelpe, og det må være veldig fortvilende om det ikke er mulig å få til.

Ts

Anonymkode: 85f7b...072

[AnonymBruker]

Jeg er utdannet sosionom og har jobbet både i barneverntjenesten (saksbehandling) og som miljøterapeut. 

Problemet er at du møter mange veldig triste skjebner, og det er ikke alle du kan redde. Å gå hjem med jobben er tungt, ikke fordi du nødvendigvis har så mye å gjøre, men fordi det er tungt å ikke få gjort noe. Det er vanskelig å noen ganger måtte fortelle en mamma at hun ikke kan ha barnet boende hjemme hos seg, eller å oppleve at en ungdom du har blitt knyttet til forsøker å ta sitt eget liv. 

Likevel så trenger man mye empati for å kunne være god med disse menneskene. Husk at de vi møter ofte er i de såreste periodene i livet, og trenger å bli møtt med empati og respekt (NB; Ikke sympati, da det ofte kan oppleves som både nedverdigende og ikke hjelpsomt). Du lærer mye av slikt på utdanningen, men du lærer ikke hvordan å håndtere det selv. Jeg har flere ganger måtte "slå av" følelsene for å fungere, og i perioder kjenner jeg på hele kroppen at det blir for mye. 

Holder nå på å videreutdanne meg som spesialisert slik at jeg heller kan jobbe med noe litt lysere. Innenfor samme sjanger, men det er en stor forskjell på å jobbe som sosionom "på gulvet", og å jobbe med familieterapi eller adopsjon - som er litt hyggeligere for å si det sånn. 

Anonymkode: a3a45...e5b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er utdannet sosionom og har jobbet både i barneverntjenesten (saksbehandling) og som miljøterapeut. 

Problemet er at du møter mange veldig triste skjebner, og det er ikke alle du kan redde. Å gå hjem med jobben er tungt, ikke fordi du nødvendigvis har så mye å gjøre, men fordi det er tungt å ikke få gjort noe. Det er vanskelig å noen ganger måtte fortelle en mamma at hun ikke kan ha barnet boende hjemme hos seg, eller å oppleve at en ungdom du har blitt knyttet til forsøker å ta sitt eget liv. 

Likevel så trenger man mye empati for å kunne være god med disse menneskene. Husk at de vi møter ofte er i de såreste periodene i livet, og trenger å bli møtt med empati og respekt (NB; Ikke sympati, da det ofte kan oppleves som både nedverdigende og ikke hjelpsomt). Du lærer mye av slikt på utdanningen, men du lærer ikke hvordan å håndtere det selv. Jeg har flere ganger måtte "slå av" følelsene for å fungere, og i perioder kjenner jeg på hele kroppen at det blir for mye. 

Holder nå på å videreutdanne meg som spesialisert slik at jeg heller kan jobbe med noe litt lysere. Innenfor samme sjanger, men det er en stor forskjell på å jobbe som sosionom "på gulvet", og å jobbe med familieterapi eller adopsjon - som er litt hyggeligere for å si det sånn. 

Anonymkode: a3a45...e5b

Tusen takk for at du deler av dine erfaringer i yrket. Forstår veldig godt at det er tungt å stå i slike situasjoner. Jeg kunne ikke tenke meg å jobbe i barnevernet. Jeg er barnevernsbarn selv, så det hadde nok blitt altfor nært, men det er mye annet man kan gjøre i et slikt yrke. 

Det er veldig dumt at man ikke lærer å regulere empatien under utdanningen. Det burde ha vært pensum for alle. Hvordan legge jobben fra seg og ikke bli for personlig involvert. 

Hva videreutdanner du deg innen?  

Ts

 

Anonymkode: 85f7b...072

[AnonymBruker]

Sosionomer er fine folk, å det må de være, det er mennesker med empati og omtanke, som virkelig ønsker at andre mennesker skal få hjelp til å være den beste versjonen av seg selv. Det kan være tungt å jobbe med mange triste skjebner, men man må vite at alle ikke kan reddes, man får ikke sittet på rommet til 15 åringen å snakket med han om natten når tankene kverner som verst hvis man har en jobb som rådgiver på en skole, man får ikke gjort mer enn hva lovverket sier, å utøve skjønn har også sine grenser. 
det er ikke nok fokus på hvordan man kan ivareta seg selv som hjelper når man studerer. Derfor anbefaler jeg boka «ivaretakelse av hjelpere», den har jeg selv, den er utrolig nyttig når man skal se på sine egne reaksjoner i møte med ulike inntrykk. 

Anonymkode: 69394...a88

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sosionomer er fine folk, å det må de være, det er mennesker med empati og omtanke, som virkelig ønsker at andre mennesker skal få hjelp til å være den beste versjonen av seg selv. Det kan være tungt å jobbe med mange triste skjebner, men man må vite at alle ikke kan reddes, man får ikke sittet på rommet til 15 åringen å snakket med han om natten når tankene kverner som verst hvis man har en jobb som rådgiver på en skole, man får ikke gjort mer enn hva lovverket sier, å utøve skjønn har også sine grenser. 
det er ikke nok fokus på hvordan man kan ivareta seg selv som hjelper når man studerer. Derfor anbefaler jeg boka «ivaretakelse av hjelpere», den har jeg selv, den er utrolig nyttig når man skal se på sine egne reaksjoner i møte med ulike inntrykk. 

Anonymkode: 69394...a88

Det er helt sant.

Tusen takk for tips til bok. Skal se på den om jeg går for det yrket.  

Dumt at man ikke lærer mer om å ivareta seg selv som hjelper. 

Ts

Anonymkode: 85f7b...072

[AnonymBruker]

Tenker at de egenskapene du beskriver er en nødvendighet for å være sosionom! Er sosionom og nå er jeg ute av arbeidslivet, ikke pga av de skjebnene jeg møtte på jobb, men livet. Anbefaler jobben som sosionom på det varmeste, men vil anbefale deg å arbeide innen saksbehandling og ikke som miljøterapeut fordi ha er du ikke i «trasigheten» hele tiden, å får en god balanse mellom det er sosionom kan bidra med. (Må nevne at barnevernstj. Kanskje ikke er stedet å jobbe). Jeg elsket jobben min i NAV og hadde valgt sosionom over alle andre utdanningsmuligheter igjen. 

Anonymkode: d7caf...387

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tenker at de egenskapene du beskriver er en nødvendighet for å være sosionom! Er sosionom og nå er jeg ute av arbeidslivet, ikke pga av de skjebnene jeg møtte på jobb, men livet. Anbefaler jobben som sosionom på det varmeste, men vil anbefale deg å arbeide innen saksbehandling og ikke som miljøterapeut fordi ha er du ikke i «trasigheten» hele tiden, å får en god balanse mellom det er sosionom kan bidra med. (Må nevne at barnevernstj. Kanskje ikke er stedet å jobbe). Jeg elsket jobben min i NAV og hadde valgt sosionom over alle andre utdanningsmuligheter igjen. 

Anonymkode: d7caf...387

Takk for konstruktiv tilbakemelding. Så fint å høre at du anbefaler yrket. Det er mange retninger å velge i, og barnevernet er nok ikke aktuelt med tanke på egen historie. Jeg kunne tenke meg å jobbe på et incestsenter (SMSO) én gang i fremtiden, men det må bli hvis jeg klarer det og ikke bukker under selv. Det er mye man kan gjøre i yrket.

Ts.  
 

Anonymkode: 85f7b...072