Irriterert på folk som blander seg

[AnonymBruker]

Jeg har en baby på noen uker og sover nok litt for lite. Blir veldig lett irritert på folk for tiden, spesielt svigermor.

Ingen er frekke eller kommer med "velmenende" råd, har heller ikke opplevd mammapolitiet. Så forstår ikke hvorfor jeg blir så irritert, må ofte telle til 10 inni meg.

Som sagt irriterer svigermor meg mest. De bor ikke langt unna oss så hun kommer titt og ofte innom med både middag og diverse til meg (mannen har en jobb der han er bortreist, så er mye alene). Blir veldig glad for middag, men ønsker at hun skal gå etterpå. Blir irritert når hun snakker til baby, blir irritert når hun tar bilder, blir irritert når hun hinter om å passe baby mens jeg kan gå ut en tur/dusje/sove. Forstår at hun bare mener det godt men jeg får lyst å brøle at jeg vil være i fred. Blir irritert når hun er der mens jeg ammer (sliter en del med amming, så baby kan gråte en del ved brystet). Tenker at hun bare blander seg og at det er MIN baby.. 

Kan bli irritert på andre også, spesielt når de spør om ting som omhandler søvn og amming.. men ikke veldig irritert som på svigermor.

Forstår jo at hun bare vil hjelpe og hun er tross alt bestemor til babyen. Har alltid hatt et godt og problemfritt forhold men nå så har jeg bare lyst å brøle til henne.. aner ikke hvorfor. 

Andre som har det på samme måte? Klarer ikke å være hyggelig lenger og irritasjonen lyser nok gjennom. Hun tolker det som kun søvnmangel og sier hun kan passe baby. Men det vil jeg ikke, vil klare meg selv!!

Aner ikke hva jeg vil med innlegget, kanskje høre om andre har hatt det på same måte eller har lignende erfaringer.

Ps. jeg vet jeg er heldig og er en utakknemlig bitch, så ønsker ikke tilbakemeldinger på akkurat det.

 

Anonymkode: 5a8bd...218

[AnonymBruker]

Kan skjønne det er litt irriterende om hun er der hele tiden.. men hva med å forklare hva du føler til henne på en grei måte? 
blir nok ikke bedre før noe endrer seg å da må du nok snakke med henne.

Anonymkode: faf17...4b6

[AnonymBruker]

Det er ikke et nederlag og ta imot litt hjelp.. Slik at du får sove og dusje litt som hun antyder. Som du selv sier, det er barnets bestemor. 

Her tror jeg du må prøve å snu din egen tankegang rett og slett, for svigermor gjør virkelig ingen feil her. Du har mye hormoner I kroppen som nok kan gjøre at humøret er ustabilt, men er en av de som aldri har ment at det rettferdiggjør dårlig oppførsel. 

Hvis du sliter med å amme når hun er til stede så sier du ifra, det er helt lov. Si at baby må spise og at dere sliter litt på det punktet og trenger ro under amming, gå derfor inn på et annet rom hvis ikke svigermor går av seg selv da. 

Og igjen, ta imot litt hjelp, kanskje du etterhvert blir takknemlig for hjelpen, og baby og bestemor for kanskje et tettere bånd. Sier ikke at hun trenger å passe i timevis, men trille en tur så du får hentet deg inn litt. 

Anonymkode: 0633a...900

[bttb]

Jeg måtte øve meg på å legge fra meg tanken om at baby er min. Baby er et selvstendig menneske, som også skal lære seg å knytte bånd til andre, og som vil komme styrket ut av å ha gode relasjoner til andre, slik som bestemor.

 

Jeg ville ikke konfrontert, da det er meget trolig at sinnet bunner i hormoner og beskytterinstinkt, og sjansen for å fornærme det som høres ut som en fantastisk og velmenende svigermor er jo absolutt til stede.

 

Litt vennlig guiding på at du trenger ro ved amming er derimot absolutt innafor.

[AnonymBruker]

Er nok litt blanding av hormoner og lite søvn 😊 kan jo bli irritert av mindre. 

Og selv om du får hjelp, klarer du jo deg selv.  Kanskje det hadde vært best å avtalt en fast dag som hun kunne gått en tur feks. Svigermor er jo der i livet deres, kanskje det kan bli en fin ting. Og kanskje dere blir bedre venner, og om babyen får en ekstra omsorgsperson er jo det gull. 

Har dere pratet sammen noen gang, sånn personlig?  

Anonymkode: 34507...c56

[AnonymBruker]

Det høres ut for meg som en svigermor som vet at sønnen sin er mye bortreist, slik at du ikke har tilgang på den samme avlastningen som de fleste andre. 

Prøv å ta i mot ett av tilbudene og se hva du syns etterpå. Om du velger å ta en dusj trenger det ikke vare for lenge heller. 

Det gjør ingen ting å gi beskjed om at dere trenger ro under amming. 

Anonymkode: 55a6b...159

[AnonymBruker]

Det tar tid å bli kjent med sin baby, ny situasjon etc. Du har all rett til å ta dette i ditt eget tempo. Ideelt hadde det vært om svigermor spurte deg hvordan du ønsket at det skulle være . Mange kan ha gode interaksjoner men man er i en litt spesiell situasjon som barselkvinne

Anonymkode: 1d7ef...84d

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke et nederlag og ta imot litt hjelp.. Slik at du får sove og dusje litt som hun antyder. Som du selv sier, det er barnets bestemor. 

Her tror jeg du må prøve å snu din egen tankegang rett og slett, for svigermor gjør virkelig ingen feil her. Du har mye hormoner I kroppen som nok kan gjøre at humøret er ustabilt, men er en av de som aldri har ment at det rettferdiggjør dårlig oppførsel. 

Hvis du sliter med å amme når hun er til stede så sier du ifra, det er helt lov. Si at baby må spise og at dere sliter litt på det punktet og trenger ro under amming, gå derfor inn på et annet rom hvis ikke svigermor går av seg selv da. 

Og igjen, ta imot litt hjelp, kanskje du etterhvert blir takknemlig for hjelpen, og baby og bestemor for kanskje et tettere bånd. Sier ikke at hun trenger å passe i timevis, men trille en tur så du får hentet deg inn litt. 

Anonymkode: 0633a...900

Dette må hun da få ta i sitt eget tempo. Må

være en grunn til at hun reagerer... 

Anonymkode: 1d7ef...84d

[AnonymBruker]

Jeg synes godt du kan si fra på en pen måte, om at du er sliten, og trenger å være mer alene. Så kan dere avtale hvor ofte hun skal komme innom? Jeg kan selv huske at jeg ikke orket tanken på at noen andre skulle passe barnet mitt i nyfødtperioden. Men dette forandrer seg. Bare følg instinktene dine, men ta en skikkelig prat med svigermor, slik at du beholder det gode forholdet.

Anonymkode: 7de2e...6a4

[AnonymBruker]

Om man føler seg sårbar, er det lett å bli veldig tynnhudet og ømtålelig, og føle at "alle" tenker kritiske ting, og alt som sies er et stikk. Det hjelper ikke å ha søvnmangel og være full i hormoner. 

Du må nok bare jobbe litt med deg selv, og bite tennene sammen. Jeg holdt også på å gå på veggen, av helsesøster, venner, min egen mor, osv. Selv om det bare var godt ment. Spesielt uønskede råd, det føltes som kritikk. 

Anonymkode: cafda...586

[Frk Midnattsol]

Å kjære vene, hvis du får tilbud om at en tillitsperson passer babyen mens du får deg noen timer søvn, så ta imot det med åpne armer... Ta deg en lang dusj og legge deg til å sove hvis du får muligheten til det, for du trenger den søvnen kjære du.... Det er en grunn til at kvinner ofte stiller opp slik din svigermor gjør, og det er at de har vært i samme situasjon, og vet hvordan du har det - kanskje til og med bedre enn du selv akkurat nå, og da vet de nok hva de selv trengte aller mest i den perioden 😊

Tenker at din svigermor ønsker at du skal ha best mulig dager sammen med din baby, og at hun prøver å legge til rette for det. 

[AnonymBruker]

https://www.healthline.com/health/postpartum-rage#symptoms

Slet med en del sinne og irritasjon mens jeg var gravid, spesielt mot enkelte personer (det gikk heldigvis over etter fødsel). Hvis det ikke går oved ved å "ta deg sammen" (du merker jo selv at du kanskje er litt irrasjonell, virker det som), ville jeg vurdert å snakke med noen. Men prøv å få sovet ut noen dager og ta imot svigermors tilbud om hjelp - det er utmattende og tøft å ikke få sovet nok og ha en baby som sliter med å die og da kan man bli litt ekstra var, sart og dermed uforholdsmessig irritert. Hvis du klarer å legge lokk på irritasjonen og ta imot hjelp, så setter du kanskje mer pris på hjelpen etterhvert også

Anonymkode: f19f2...420

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen i dette! Har en kjempesnill og engasjert svigermor, men hver gang hun kom på besøk, eller vi var der, kjente jeg det koke i meg! Samme med svigerfar, aner ikke hvorfor. Tror kanskje jeg ikke likte tanken på at min baby også var "deres" på en måte (altså deres barnebarn). Likte ikke at de skulle holde, spesielt hvis de ikke spurte på forhånd, men bare tok babyen. Men har klart å holde dette inni meg, ikke nevnt dette for mannen heller, for jeg er jo klar over at det er helt idiotisk og ulogisk, og det vil bare såre mannen min og svigers hvis jeg skulle tatt dette opp. Har ventilert litt til noen venninner, og det føltes godt! Baby er nå fire måneder, og det går bedre!

Anonymkode: 7fb6a...422

[Gjest Ezio]

På 1.11.2020 den 6.35, bttb skrev:

Baby er et selvstendig menneske

Nei, baby er ikke et selvstendig menneske... Det tar mange år før baby blir et selvstendig menneske...

[Matrosen]

Du har min medfølelse! Jeg er fortsatt gravid, men holder på å klikke på folk som bare mener det hyggelig 😅 har familie på begge sider som kommer med ting, hjelp og råd, men det blir for mye... Jeg skal løfte minst mulig, skal få slippe å handle inn ditt og datt... Jeg vil klare det selv😅