Stebarnet er ugrei mot hunden min

[AnonymBruker]

Jeg har en liten hund, en kjemperolig malteser. Jeg har opplevd at stebarnet som har en diagnose er ugrei mot hunden min. Han kan herje med hunden, dyttet hunden ned fra sofaen og sette han på en stol med hjul og springe rundt. Hunden opplever dette som ubehagelig. De gangene han har vært ugrei mot hunden i mitt nærvær har jeg stoppet det. Jeg og faren har hatt mange samtaler med gutten om hvordan man skal behandle dyr, og hva som er greit å gjøre. Men dette har ikke hatt noe effekt på gutten. 
 

Jeg gjør det jeg kan for at han og hunden ikke er alene sammen eller uten mitt tilsyn, men det er umulig å passe på hele tiden. I dag sparket han hunden mens jeg dusjet. Jeg løpte ut og tok en alvorsprat med stebarnet, og da fikk jeg en albue i magen. Stebarnet har en adferdsdiagnose som gjør at han sliter veldig med sinnemestring. 
 

Må legge til at jeg hadde hund før jeg ble sammen med samboer. 
 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå? Jeg er utrolig oppgitt og har mest lyst til å be begge to flytte. 

Anonymkode: 53372...f0a

[AnonymBruker]

Det renner nok snart over for hunden din, da biter den, så må den avlives. ALDRI la de være i samme rom uten at dere passer på fra nå, for det nytter jo tydeligvis ikke å snakke til ungen, diagnose eller ei, her må du beskytte hunden. 

Anonymkode: 82f1d...44f

[Sirah]

Her må du gjøre alt du kan for å beskytte hunden. Ta den med deg på do og i dusjen om du må det. Får ungen noen hjelp og oppfølging?

[Honey Dew]

Du må jo gi beskjed tydelig til denne ungen, ellers ender det opp med at du mister hunden din fordi den har bitt denne ungen. Det er du og far som har ansvaret her. Du pga hunden din og far pga den dårlige oppdratte ungen.

[Gjest AthenaRavenLuna]

Du må holde de adskilt, ikke la de være i samme rom alene. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det renner nok snart over for hunden din, da biter den, så må den avlives. ALDRI la de være i samme rom uten at dere passer på fra nå, for det nytter jo tydeligvis ikke å snakke til ungen, diagnose eller ei, her må du beskytte hunden. 

Anonymkode: 82f1d...44f

Diagnose er ingen lisens til å være jævelig heller. Hverken mot to eller firbente. Kan «fint» være andre ting som ligger bak oppførselen. Prøv å finne ut hva i så fall.

Anonymkode: 1bcb0...e99

[Eryxo]

De må ikke under noen omstendigheter være alene. Dette går utover hunden, og du må beskytte den. 

[AnonymBruker]

Reagere mer at du fikk albue i magen.  Er litt leie at ALLE får en diagnose disse dagene. Dårlig adferd er dårlig adferd som mange foreldre gjemmer bak en diagnose.  Hvor gammelt er barnet? 

Anonymkode: afb6d...c3f

[AnonymBruker]

Enten så må du sørge for at hunden og ungen ikke på noe tidspunkt er alene sammen. Da blir du nødt til å ta med deg hunden til det rommet d befinner deg i, også når du dusjer eller går på do. Eventuelt kan hunden låses inne på et egnet rom når du ikke har mulighet til å følge med. I så fal må det ikke være mulig for ungen å låse opp igjen.

Hvis du ikke orker et sånt regime kan ikke hunden og barnet bo i samme hus, da må du og mannen flytte fra hverandre, eller hunden må omplasseres.

Jeg hadde "mistet" en samboer.

Anonymkode: a4d5a...8c7

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Diagnose er ingen lisens til å være jævelig heller. Hverken mot to eller firbente. Kan «fint» være andre ting som ligger bak oppførselen. Prøv å finne ut hva i så fall.

Anonymkode: 1bcb0...e99

Har da aldri sagt at diagnose er en lisens til å være jævlig heller. 

Anonymkode: 82f1d...44f

[AnonymBruker]

Hva med å bo hver for dere? Dere må jo ikke slå opp selv om dere ikke kan bo sammen. 

Anonymkode: 82f1d...44f

[Katten.2.0]

Den ungen får ikke lov til å være i nærheten av uskyldige dyr. Så enkelt er det.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har da aldri sagt at diagnose er en lisens til å være jævlig heller. 

Anonymkode: 82f1d...44f

Nei, men mange ser ut til å mene det i dag. Var derfor jeg tok det opp. Barn trenger grenser.

Anonymkode: 1bcb0...e99

[VOX]

Ingen diagnose gir fritak for oppdragelse og anstendig oppførsel. Her får far ta ansvar, passe på ungen sin, eller holde han unna andre mennesker og uskyldige dyr. Din oppgave her er å beskytte hunden din.  Om ungen er over babystadiet hadde han blitt kraftig parkert i rent instinkt.  I verste fall får far ta med seg ungen i eget bopel.

[AnonymBruker]

Du må selv ta ansvar her, det er faktisk din skyld om du lar det skje. Beskytt hunden din 24/7, eller flytt.

Anonymkode: 4d6cb...1d7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en liten hund, en kjemperolig malteser. Jeg har opplevd at stebarnet som har en diagnose er ugrei mot hunden min. Han kan herje med hunden, dyttet hunden ned fra sofaen og sette han på en stol med hjul og springe rundt. Hunden opplever dette som ubehagelig. De gangene han har vært ugrei mot hunden i mitt nærvær har jeg stoppet det. Jeg og faren har hatt mange samtaler med gutten om hvordan man skal behandle dyr, og hva som er greit å gjøre. Men dette har ikke hatt noe effekt på gutten. 
 

Jeg gjør det jeg kan for at han og hunden ikke er alene sammen eller uten mitt tilsyn, men det er umulig å passe på hele tiden. I dag sparket han hunden mens jeg dusjet. Jeg løpte ut og tok en alvorsprat med stebarnet, og da fikk jeg en albue i magen. Stebarnet har en adferdsdiagnose som gjør at han sliter veldig med sinnemestring. 
 

Må legge til at jeg hadde hund før jeg ble sammen med samboer. 
 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå? Jeg er utrolig oppgitt og har mest lyst til å be begge to flytte. 

Anonymkode: 53372...f0a

Klarer du ikke passe på hunden din, får du enten kvitte deg med mann og stebarn eller hunden! Her er det DU som er problemet! 

Anonymkode: b1897...561

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en liten hund, en kjemperolig malteser. Jeg har opplevd at stebarnet som har en diagnose er ugrei mot hunden min. Han kan herje med hunden, dyttet hunden ned fra sofaen og sette han på en stol med hjul og springe rundt. Hunden opplever dette som ubehagelig. De gangene han har vært ugrei mot hunden i mitt nærvær har jeg stoppet det. Jeg og faren har hatt mange samtaler med gutten om hvordan man skal behandle dyr, og hva som er greit å gjøre. Men dette har ikke hatt noe effekt på gutten. 
 

Jeg gjør det jeg kan for at han og hunden ikke er alene sammen eller uten mitt tilsyn, men det er umulig å passe på hele tiden. I dag sparket han hunden mens jeg dusjet. Jeg løpte ut og tok en alvorsprat med stebarnet, og da fikk jeg en albue i magen. Stebarnet har en adferdsdiagnose som gjør at han sliter veldig med sinnemestring. 
 

Må legge til at jeg hadde hund før jeg ble sammen med samboer. 
 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå? Jeg er utrolig oppgitt og har mest lyst til å be begge to flytte. 

Anonymkode: 53372...f0a

Jeg har et slikt barn (autist/utviklingshemming) og forståelsen mangler. Hun er ikke ond eller slem, men skjønner ikke. Da er det sånn at hun ikke kan være uten tilsyn og grensesetting med dyr. Og slik er det med ditt stebarn: all tid han og hunden har krever tilsyn, og dere må strukturere og lede hva som skal skje. Kan du ikke ha tilsyn hele tiden så kan dere ikke ha barn og hund. Det er bare sånn det er. Vi hadde hund før, og det ble mange situasjoner som gikk over streken. Hunden var her først, men vi kan ikke gi bort barn. 

Anonymkode: ad0be...3e1

[Honey Dew]

.

Endret 31. oktober 2020 av Honey Dew

[Honey Dew]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Klarer du ikke passe på hunden din, får du enten kvitte deg med mann og stebarn eller hunden! Her er det DU som er problemet! 

Anonymkode: b1897...561

Her er det ikke hunden som er problemet, det er ungen. Hunden gjør ingenting galt.

Jeg hadde tatt han i armen og holdt han mens jeg ga ganske kraftig beskjed om at han skal la hunden være i fred ellers hadde han virkelig vært ille ute.

Endret 31. oktober 2020 av Honey Dew

[Julie]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å bo hver for dere? Dere må jo ikke slå opp selv om dere ikke kan bo sammen. 

Anonymkode: 82f1d...44f

Enig. Særbo kan være en grei løsning. Både du og bikkja slipper å forholde dere til  barnet, eller i hvertfall under vesentlig mer regulerte former. Og viktigst av alt - bikkja di får en trygg og forutsigbar tilværelse.

 

Bare lov meg at du gjør noe, av hensyn til bikkja sin sikkerhet. Det er ikke ok å behandle dyr på denne måten. Jeg skjønner også at dette ikke er et barn som lar seg korrigere med ordinært tilsnakk, om en kan si det.