Hvordan kan man lykkes med oppdragelse av sønner?

[AnonymBruker]

Har en sønn som blir 8 år snart. Han har i det siste blitt mye frekkere og banner og viser fingeren til meg. Jeg er en mor som ikke er sterk på grensesetting og konsekvenser, så jeg kan bok skylde på meg selv. Synes oppdragelse er vanskelig. Har gutter i denne alderen blitt frekkere, eller er det bare min sønn som oppfører seg dårlig? Jeg og faren skal flytte fra hverandre, men vi har brukt god tid på å forberede ham, så tror ikke oppførselen har utelukkende med bruddet å gjøre. 

Anonymkode: ece20...adf

[AnonymBruker]

Man oppdrar vel jenter og gutter ganske likt? 

Anonymkode: fc883...2e9

[AnonymBruker]

Du må absolutt sette deg i respekt. Vær den staeste i rommet, og ALDRI finn deg i at han er frekk. Da sier du "Hei! Sånn snakker vi ikke her i huset". Ta det veldig alvorlig.  Og overøs ham med kjærlighet og ros.💕

Anonymkode: 43d1a...58f

[AnonymBruker]

Barn trenger grenser og konsekvenser. De trives og vokser bedre med trygge voksne som gir de rom til å utforske, men som har grenser og konsekvenser. Dette er uavhengig av kjønn. 

Jeg har tre gutter. Og jeg syns ikke at gutter generelt oppfører seg verre. 

Jeg føler vi er gode på grenser og oppdragelse. (Dette har blitt jobbet mye med, så er ikke sånn at vi er bare har snille barn og alt er rolig og flott, og at vi har vært heldige) både jeg og pappaen har vært på div kurs opp igjennom. Vi snakker mye med andre om oppdragelse og evaluerer oss selv. Vi er heller ikke overdrevent strenge. 

Mitt barn viser ikke finger, eller banner til oss, fot han vet at det hadde blitt konsekvenser av det. Feks miste telefon, inndragning av goder som spilletid etc. Han vet hva som skjer og hvorfor. Vi forventer høflige og snille barn, og har vi det så får de goder som spilletid. Vi snakker mye om hvordan de skal oppføre seg. Og ja, de prøver seg inninellom, og da blir de snakket til der og da. Fortsetter det så inndras goder. 

 

 

Anonymkode: cce9b...f69

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man oppdrar vel jenter og gutter ganske likt? 

Anonymkode: fc883...2e9

Det gjør man jo slett ikke. Gutter får ofte utfolde seg mer enn jenter, jenter skal sitte stille og være høflig, mens gutter får herje fritt. "Gutter er gutter" er jo et kjent uttrykk. 

Anonymkode: ba684...263

[Loff77]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har en sønn som blir 8 år snart. Han har i det siste blitt mye frekkere og banner og viser fingeren til meg. Jeg er en mor som ikke er sterk på grensesetting og konsekvenser, så jeg kan bok skylde på meg selv. Synes oppdragelse er vanskelig. Har gutter i denne alderen blitt frekkere, eller er det bare min sønn som oppfører seg dårlig? Jeg og faren skal flytte fra hverandre, men vi har brukt god tid på å forberede ham, så tror ikke oppførselen har utelukkende med bruddet å gjøre. 

Anonymkode: ece20...adf

Blir nok vanskelig uten grenser og konsekvenser

[Loff77]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det gjør man jo slett ikke. Gutter får ofte utfolde seg mer enn jenter, jenter skal sitte stille og være høflig, mens gutter får herje fritt. "Gutter er gutter" er jo et kjent uttrykk. 

Anonymkode: ba684...263

Ja for 100år siden så, hallo

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Loff77 skrev:

Ja for 100år siden så, hallo

Nei? Da lever du i en annen verden enn den jeg har innblikk i.

Anonymkode: ba684...263

[Arkana]

Jeg har to gutter på 9,5 og straks 12 og de har aldri bannet eller oppført seg respektløst foran oss (ikke datteren vår heller for den saks skyld). Vi får også tilbakemelding fra lærerne om at de er høflige og hyggelige på skolen. Jeg opplever også at alle vennene deres oppfører seg pent og selv når jeg tilfeldigvis overhører dem når de er sammen med venner bruker de aldri stygge ord eller oppfører seg frekt eller respektløst (selv om jeg er klar over at mange barn/ungdom har et tøffere språk seg i mellom enn foran foreldrene). Jeg hadde ikke akseptert den typen oppførsel, og hadde vennene til barna prøvd seg med slikt språk hjemme hos oss hadde jeg sagt i fra da også.

Jeg ser at du er klar over at du sitter på løsningen selv. Du forstår at du trenger å ha tydelige grenser og at du må holde på dem. Man trenger ikke være sint eller streng for å sette seg i respekt. Snakk med barna dine om hvordan du synes man skal oppføre seg. La dem forstå at dette er viktig, ikke bare hjemme, men også når de er ute i verden uten dere.

 

Forøvrig er det nok av nyere forskning vist at foreldre. og voksne generelt. behandler gutter og jenter ulikt. Man aksepterer mer uro og bråk fra gutter enn fra jenter. Jenter får komplimenter for utseendet eller klærne sine, gutter får komplimenter for prestasjoner eller for at de er "tøffe". Foreldre snakker mer med jenter enn med gutter. Jenter får mer nærhet. Slik kunne jeg fortsatt. At gutter og jenter oppdras og behandles ulikt er (dessverre) vanlig og det skjer ubevisst, men det er definitivt ikke et utdødd fenomen. 

Endret 30. oktober 2020 av Arkana

[Loff77]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei? Da lever du i en annen verden enn den jeg har innblikk i.

Anonymkode: ba684...263

I en verden der man oppdrar barna, både jenter og gutter? Ja tviler ikke på det

[asterix]

Klare grenser, god kommunikasjon og mye kjærlighet har fungert utmerket på mine 6 sønner i hvert fall, og på de to jentene som er blitt store, så gjør det på samme måte med minsta også.

[Trolltunge]

Man kan ikke oppdra verken jenter eller gutter bra om man er svak på grensesetting og konsekvenser. 

Du skriver jo helt tydelig selv hva din utfordring er, så søk hjelp for det problemet. Det er antagelig bra for deg generelt i livet å bli bedre på slikt. Angående barneoppdragelse er det absolutt vesentlig. 

[AnonymBruker]

Selv om du har brukt god tid på å forberede gutten på samlivsbruddet betyr ikke det at han kan bære på en sorgreaksjon over kommende endringer. 

Anonymkode: ae7a3...b1c

[AnonymBruker]

At han IKKE kan bære....

Anonymkode: ae7a3...b1c

[AnonymBruker]

Du har jo svaret selv: du må sette flere grenser. Å vise fingeren, banne eller svare frekt er overhodet ikke ok. I vårt hjem var det helt uaktuelt da jeg vokste opp, og jeg visste det hadde fått store konsekvenser om jeg gjorde det.

Når det gjelder samlivsbrudd så er det jo ikke bare følelsene rundt familien som brytes opp som han må bearbeide. Du må sørge for at du og far er på samme sted når det gjelder disse grensene.

Anonymkode: ed810...f7b

[Gjest WhisperingWind]

Barn generelt, uansett kjønn, trenger bestemte foreldre som setter klare grenser og gir konsekvenser. 

Barnet trenger en fast klippe. En som barnet merker er stødig og trygg. Får de ikke det vil de lettere utagere. 

 

 

[AnonymBruker]

Jeg har aldri opplevd mine barn som frekke mot oss foreldre. Det vet de ikke hadde blitt akseptert. Så enkelt og så vanskelig!

Anonymkode: f2f8f...981

[A.M.]

Hør på Foreldrekoden med Hedvig Montgomery, hun har veldig mye bra ift begge kjønn og ulike aldersgrupper. Jeg synes det hjelper å høre på henne fordi hun forklarer godt både hvordan man kan håndtere ulike situasjoner, og hvorfor barna reagerer som de gjør. 
 

Jeg har ikke hørt akkurat denne episoden, men det ser ut til at den er relevant for temaet:

https://podcasts.apple.com/no/podcast/foreldrekoden-med-hedvig-montgomery/id1459249042?l=nb&i=1000491931237

Endret 30. oktober 2020 av A.M.

[Zienna]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det gjør man jo slett ikke. Gutter får ofte utfolde seg mer enn jenter, jenter skal sitte stille og være høflig, mens gutter får herje fritt. "Gutter er gutter" er jo et kjent uttrykk. 

Anonymkode: ba684...263

Dette var kanskje gjeldende for et par generasjoner siden, men neppe i dag.  Har barnebarn i alderen 7-17 år, av begge kjønn.  Kan love deg at jenter og gutter i denne aldersgruppen ikke er som du beskriver.  Der er selvfølgelig individuelle forskjeller, men da på tvers av kjønn.  Spør enhver lærer, og jeg tror de vil bekrefte min erfaring.  

[Sunnys]

Barn trenger grenser. De liker også å ha grenser og faste rammer. det gir trygghet. 
å være en autoritær og streng mor er ikke veien å gå for å få en kjekk gutt, heller ikke å være for ettergivende. 
prøv å vær en autoritativ mor som setter grenser og regler på en mykere måte - med kjærlighet. Lytt til gutten din, gjør gode avtaler, sett av tid med hverandre og snakk sammen. Vis at du forstår hva han tenker og føler, og vis at du tar følelsene og tankene hans på alvor. Først da får han respekt for deg. Skryt av han når han gjør noe bra, gjerne foran andre. Det liker de. Og det barna liker vil de gjøre mer av. 
å være kjeftete, autoritær, streng og sur vil føre til at barna setter opp en mur mot foreldrene sine, og det kommer ut i sinne og frustrasjon. 
spør om dere kan bake sammen, og gi han ansvar og ha forventninger til han. 

Lover deg- du kommer til å få en roligere, kjekkere og mer sympatisk gutt