Usikker

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i snart et år, bor et par timer fra hverandre, vi er begge voksne med barn fra tidligere. Vi har det stort sett fint og er veldig glade i hverandre. 

Men nå er moren til hans barn blitt syk, noe som gjør at han må stille ekstra opp for omsorgen til barna, og etter møte ang mors sykdom med helsepersonell i forbindelse med et kommende behandlings opplegg for to uker siden, ble han i etterkant svært stille og deprimert ovenfor meg. 

Sykdommen er ikke alvorlig, men mest psykisk, hun sliter med hodepine, utmattelse og konsentrasjonsvansker. 

Etter møte stilte jeg mange spørsmål, meste om hvordan dette ble for oss to fremover men også om hvordan prognosene hennes ble, men han ble slite og lei av mine spørsmål og sa han føle mer og mer på at det ble slitsom med alle meldinger i fra meg. Vi bestemte oss derfor for å ikke ha så mye kontakt, jeg ville gi han rom og tid til ikke å måtte tenke på det ene eller det andre i forhold til meg. 

De to siste ukene har derfor vært preget av svært liten kontakt, jeg har mottat ca en melding pr dag der han sier han elsker meg, jeg har skrevt det samme tilbake. Noe mer involvert i mitt liv føler jeg ikke han har orket å vært. Virker som om han har hatt nok med seg og sitt. 

Planen nå er at jeg skal reise inn til han i helgen, han ønsket det, men jeg er så usikker på hvilken mann jeg møter... Blir vi bare stille sammen, hvor mye skal jeg forvente at han åpner seg opp eller klarer å gi av seg selv? Kanskje ingen ting og at det får være greit nå? 

Før jeg møtte han, var jeg i et forhold med en depressiv mann i fire år, som til slutt endte med brudd på tross av all støtte jeg ga. Jeg var der for han og alt ble på hans premisser etter hvilken form han var i. Og nå får jeg litt dårlig magefølelse og usikker på om jeg igjen er på tur inn i et forhold med en mann med depressive tendenser. 

Jeg synes man skal støtte kjæresten sin i tunge dager, alle opplever vi dem. Men ettersom hans eks ikke er alvorlig syk (etter det jeg vet) og han må ha barna han elsker mer, føler ikke jeg det er grunn nok til å deppe så mye slik at det går ut over oss og at han trekker seg unna og ikke klarer å inkludere meg? 

Hvor tålmodig bør jeg være nå? Har jo lyst gi det en sjanse og være med han i helgen, men gruer meg også. 

Ikke lett å forklare, men kanskje noen har noen råd å komme med. 

Anonymkode: 6c3df...e5f

[AnonymBruker]

Han er midt oppi noe som får stor konsekvens for barna hans, sannsynligvis vet han ikke hvor mye og hvordan livet hans blir påvirket. Og du starter med en gang og mase om hva det vil bety for deg???😳 Hadde en mann gjort noe sånt mot meg i den situasjonen så hadde jeg gjort det slutt på dagen!

Han trenger tålmodighet og støtte. og det tar den tida det tar. Og nei han har nok ikke kapasitet til å være mye involvert i livet ditt nå, det er helt naturlig. Om du virkelig er glad i han så gir du han den tida han trenger. Og nei, jeg tror ikke han er depressiv. Han trenger bare tid til å tilpasse sitt og barnas liv til en ny situasjon.

Anonymkode: 04ae4...1ed

[AnonymBruker]

Nå må du roe ripsen litt...

Såklart er det svært alvorlig om mora til hans barn har psykiske problemer! Han må ta mer ansvar for barna, trøste dem....såklart er det mye å ta innover seg.

Din rolle blir som støttespiller, ikke masekopp. Selv ikke legen vet svaret på spørsmålene du stiller. Ingen kan spå hvor lang tid utredning og behandling vil ta. Det kan man ikke alltid for fysiske skader heller, forresten. Men at dette tar tid, er 99 % sikkert. 

Han er ikke eksen din. Du har en jobb å gjøre der. Reaksjonene hans er helt normal. Om du ikke orker å støtte ham aktivt, ta et steg tilbake. Akkurat nå er faktisk barna hans de viktige her.

Anonymkode: 9a8b4...060

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal enten putte dine egne behov i andre rekke eller, hvis du ikke klarer det, bør du gå fra ham. Psykisk sykdom kan jo så absolutt være svært alvorlig - det kan ha store konsekvenser for hverdgen til barna hans. Du høres kravstor ut her og jeg tror du må lære deg å la fortiden ligge i fortiden; dine erfaringer med din eks er ikke noe nåværende partner skal straffes for. Gi ham støtte, gi ham tid.

Anonymkode: de988...7fd