Samboer med en med ADHD (les)

[Gjest lillemy36]

Jeg 38 år med angst, utmattelse og depresjon (trenger mye ro og orden rundt meg. 

Han  30 ÅR med angst og ADHD. 

Jeg blir gal til tider. Han lever liksom i sin egen verden. Spiller, ser på tv, scroller på tlf eller trener så å si hver dag (han skal bli STOR) 

han hører på No med lyd hele tiden... Jeg blir gal... Jeg trenger ro og fred. Og han klarer ikke ha det ryddig eller rydde etter seg.... 

Har vi en samtale så detter han fort ut og prater om noe annet... Jeg føler ofte at han ikke elsker meg. Og det er så vondt... Men han skylder på adhd en som gjør han distrahert.... Vel jeg prøver og forstå men da må han forstå meg  også. At jeg vil ha ro. Og ikke minst gjøre annet sammen enn og sitte med tlf og scrolle, se på tv med høy lyd (hele dagen og langt uttpå natta)

Jeg elsker  han men vet ikke om jeg klarer og være sammen med han mer... Jeg klarer egentlig ikke være samme med noen med adhd

 

Flere her som har erfaring med og være samboer med en person som har adhd eller har det selv? 

[AnonymBruker]

Jeg har en mann med ADHD, nylig diagnostisert. Jeg blir også litt sprø av og til, han hopper fra det ene temaet til det andre, hører ikke etter når jeg snakker, begynner faktisk å snakke om noe annet mens jeg er midt i en historie, osv. Jeg tror ikke han er så ekstrem som din, men det er slitsomt. Han har nettopp begynt på medisiner, og er mye roligere når han har tatt dem. Jeg trenger også stabilitet, ro og forutsigbarhet i livet mitt, så jeg skjønner hva du mener. Vi har barn, og barnet skaper liksom nok uro for meg, trenger ikke en mann som er en fireåring i tillegg. Jeg har slitt mye med angst og depresjon i livet, og det er bare et liv der jeg tar det med ro som hjelper meg. Stress kan gjøre meg dårlig ganske fort.

Går samboeren din på noen medisiner? Hvis det er så ille som du beskriver og han ikke kan/vil endre på noe, så er det kanskje på tide å vurdere forholdet. Jeg forstår deg så godt, jeg har vært på vei ut flere ganger det siste året, men nå med medisiner har han skjerpa seg litt. Så håper opptrapping kan hjelpe enda mer.

Anonymkode: 015ad...d70

[AnonymBruker]

Dere begge har jo en del diagnoser og utfordringer, så det kan jo tenkes at dere begge egentlig bare har nok med dere selv nå, uten å måtte ta hensyn til den andre. Og det er jo tydeligvis en ganske stor mismatch med at du trenger fred og ro, mens han har behov for høye lyder. 

Anonymkode: 85ae4...30b

[AnonymBruker]

Dere høres jo ut som en dårlig match, helt uavhengig av diagnoser.

Anonymkode: d8c2e...500

[AnonymBruker]

Er gift med en med ADHD. Føler meg ofte glemt og ignorert. Mobilen er ofte mer interessant når jeg forteller noe, umulig å føre en samtale. Er alene om ansvaret om husholdning og barn. Han trenger så mye påminninger om alt. Han er snill, og gjør ting når jeg minner han på det, men je skulle så ønske jeg kunne delt ansvaret med en voksen. I stedet for at jeg har et batn ekstra å følge med på. Men så er han så snill og god, overøser meg med kjærlighet... så lenge han er samarbeidsvillig og villig til å gi plass til begge så er det verdt det? Min er gkad i fotball. Jeg takler ikke lyden av fotballkamp, da setter jeg enten på meg øreklokker eller går på et annet rom. Er man glad k hverandre må begge være villig til å tilpasse seg og møtes på halvveien. Noen ganger er jeg så sliten og lei... er det verdt det? 

Anonymkode: 9adec...223

[AnonymBruker]

Hei! Jeg vet du har skrevet mye om han tidligere. Det virker som dere har mye å stri med med dere selv, og at det er vanskelig å forstå og akseptere den andres utfordringer. Og at det er vanskelig for dere å kunne fungere sammen i et samliv, og ta de nødvendige hensynene og tilpasningene som må til for at begge skal ha det bra. Det er ikke lett for folk uten diagnoser, så jeg kan tenke meg at dette kan virke håpløst.

Jeg tenker at dere trenger parterapi beregnet for par med ADHD, angst, etc. Og så tenker jeg også at dere faktisk kanskje ikke passer sammen som samboere. Jeg tenker også at her kan det bli utfordringer selv når dere bor fra hverandre. Hvorfor kommer du ikke på besøk mer enn x ganger i uka? Hvorfor sitter du bare å gamer når jeg er på besøk? Kanskje dere ikke passer sammen som kjærester heller. Av og til er ikke følelser nok. Og av og til henger bare følelsen igjen av gammel vane, men går fort over om dere gjør det slutt. Det beste er gjerne å bli singel og jobbe med utfordringene dine, og ikke hoppe i et nytt forhold fordi du er ensom. Bekjemp ensomheten med venner og familie!

Anonymkode: 29d88...150

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med en ADHD-mann på ellevte året, og kjenner igjen mye av det. Min "må" også høre på noe hele tiden. Jeg tror det er for å distrahere seg selv fra alle tankene og impulsene som kommer inn. Hjernen hans klarer ikke å sortere alle inntrykkene slik vi uten ADHD kan. Jeg har en venninne som nettopp har fått diagnosen og medisin, og hun fikk en aha-opplevelse da hun og eldstemann var på skogstur sammen. Hun fikk til å bare være der, uten alle tanker om alt mulig annet. "Så enkelt dere har det!" sa hun til meg da hun fortalte om den opplevelsen. 

 

Rot er det her også. Til vanlig er ikke det den største utfordringen siden jeg er en distre rotekopp selv. Jeg kan jo ikke kreve av ham noe jeg ikke klarer å levere selv, sant? Irritasjonen oppstår derimot når han legger merke til at huset er fullt av ting, og begynner å kommentere fireåringens leker, eller mitt skittentøy på badegulvet/på min side av senga. At spisebordet er proppfullt av planter som ikke tåler å stå ute, at slangen til bryggesettet henger over knaggene der mitt og fireåringens badehåndkle er når den ikke brukes, at kjelen som brukes til å koke sukkervann til biene tydeligvis må stå klar på benken til enhver tid, nei det spiller ingen rolle. (Poenget her er ikke at jeg vil slippe å rydde skittentøyet mitt, altså. Poenget er at han later til å være helt blind for at hans ting dominerer hele huset, og angriper i stedet mine eller fireåringens.) I følge min venninne er det visst mer en forsvarsmekanisme for å skjule sin egen skamfølelse over sitt eget rot. I og med at jeg har nok med å kurere mitt eget rotekopp-syndrom, har jeg ingen løsning her som kan passe for dere. 

Men, mannen min bruker mye lydbok og ørepropper/headsett på dagtid, og skrur heller tv'en opp når jeg har lagt meg og uansett ikke hører noe av det. Kan noe sånt være en løsning for dere? Det forutsetter så klart at han klarer å få det med seg når du ønsker kontakt med ham, da. Min får det alltid med seg, så da tar jeg meg ikke nær av at han går rundt med noe på ørene. 

Anonymkode: 0e5df...14a

[AnonymBruker]

Meg over igjen:

Jeg har ikke lest meg opp på utmattelse og depresjon, så jeg har ingen tanker om hvordan det og ADHD kan kombineres. Men det høres på meg ut som at et forhold med flere diagnoser vil kreve mye investeringer i forholdet for begge to. Et forhold med en ADHD-diagnose medfører mer toleranse og tilpasning fra begge parter, ut fra det jeg har lest meg til. Så et forhold der du har andre diagnoser vil jo da kreve at han også må legge inn ekstra innsats for å tilpasse seg deg.

 

Og det er kanskje ikke alle forhold som klarer det? Det må du kjenne på selv. Vi har klart det så langt, men jeg har kjent på spørsmålet: Klarer jeg femti år til med dette her? Enn så lenge er svaret ja, men nå har jeg ikke diagnoser som krever tilpasning i hverdagen selv, og jeg kan uansett ikke svare for andre. 

Anonymkode: 0e5df...14a

[AnonymBruker]

Er også samboer med en mann med ADHD. Jeg sliter også med psykiske diagnoser uten at jeg skal gå nærmere inn på dette her. 

Det er virkelig en prøvelse noen ganger. Han har stort sett et innmari godt humør. Mye lyd og synger mye. Spesielt på morgenen før han har tatt medisiner. Jeg liker fred og ro på morgenen så helgene syns jeg kan være værst. 

Han roter, rydder veldig sjelden opp etter seg. Klager på rotet til andre. Ser ikke seg selv der. Han samler på ting. Har mange mange ting. Han får perioder hvor han er veldig oppslukt av enkelte ting feks fiskekroker, skruer, chilliplanter ol. I fjor hadde jeg vel 50 chilliplanter i stua😳 noe som jeg selvfølgelig ble irritert over. Hadde tidligere ordnet til i boden eller i kjelleren hvor plantene kunne være. Ordna tom et eget rom her oppe. Men det ble ikke bra nok. Vært mange diskusjoner rundt det og vi har møtt hverandre på midten. Han måtte begrense antall, jeg har vært positiv til å ha noen planter i stua og lagt til rette for dette. 

Men den samlingen hans tar også stor plass. Han har klær som kunne kledd opp en hel skoleklasse. Klær i alle str, da han har vært både tynn og tykk. Sist jeg rydda i skapet hans fant jeg 93 t skjorter og det var bare de han kunne bruke. Ligger sikkert 100 til nedpakket. Har snakket med han om dette men han ser det ikke selv. Fiskekroker finnes det 1000 vis av her i huset, bare for å nevne noe. Han tar stor plass både psykisk og fysisk kan du si. 

Alt dette pluss at han ikke gjør husarbeid (kan lage mat innimellom men da ser det ut som noen har hatt fest på kjøkkenet og rydde og vaske der blir da min jobb) gjør at jeg har lyst å hive han på hue og ræva ut. 

Og når det gjelder tlf og spill, er alltid tlf i hånda hans. Eneste gangen han ikke har den er vel når vi har sex eller han sover. Jeg har prøvd å si at når vi spiser middag er det tlf fri. Men han respekterer ikke dette. Ungene respekterer det men ikke han. Hvorfor vet jeg ikke. 

Og vi kan snakke om ting, han googler alt og innen han har fått svaret sitt har vi andre begynt å snakke om noe annet, men da bryter han inn for å snakke om det vi andre på en måte var ferdig med. Hvorfor ikke ha en vanlig samtale uten å blande inn internett er også litt irriterende. 

Så det er mye som irriterer, men som jeg skrev tidlig er han stort sett i godt humør. Han er god og snill. Han er flink å hjelpe datteren min med lekser. Han leser meg som en åpen bok hvis noe plager meg. Han støtter meg og er en god partner på mange måter. 

Jeg har lært å svelge en god del kameler på veien, men jeg merker også at han gjør det og prøver å ta hensyn selv om han ikke alltid klarer det. 

Husk at en med ADHD alltid føler alt sterkere enn oss. Så en med ADHD elsker deg mer intens en andre kanskje. De hater urettferdighet og jeg tror ikke at en med ADHD klarer å være sammen med en uten de rette følelsene. De har for sterke følelser at jeg tror det ville blitt vanskelig. 

Beklager langt innlegg men de er fargerike personer som jeg kunne skrevet side opp og side ned om☺️

 

Anonymkode: 4d049...fea

[AnonymBruker]

Be ham bruke headsett istedetfor å ha på lyd som alle andre også hører. Da får ham den distraksjonen han trenger og du slipper støyen. Jeg har selv adhd og bruker selv å gå rundt med headsett hjemme for at de andre skal slippe det. Men det er greit å ha et headsett med god kvalitet 

Anonymkode: a8019...fe8

[AnonymBruker]

Anbefaler videoene til "how to adhd" på youtube. 

 Adhd Norge har også noen oppklarende videoer med tips. Vi kan hjelpe partner med ADHD slik at de blir lettere å leve med, men de må også være villig til å møtes på veien. 

Anonymkode: 9adec...223

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ordna tom et eget rom her oppe. Men det ble ikke bra nok. 

Åh, slik er det her også! Vi har et eget rom som egentlig skulle være til å dyrke frem for å kunne sette de ut og sånne ting. Men han har for mange, og rommet blir også brukt til oppbevaring/roterom, sååå da ender de opp på stua, da, fordi der er det lettere å bare tømme spisebordet. Så nå har vi rundt 20 planter av diverse chili og sånt. Han har til og med satt sånne spesielle lyspærer i taklampa! Sukk.

 

Men, ja, han har jo mange fine egenskaper også. Handy til tusen, og står på når han først har bestemt seg for å nå et mål. Og når han ser at jeg tilpasser meg og svelger kameler, så prøver han også å tilpasse seg. 

Anonymkode: 0e5df...14a

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: 39b49...c12