Sliter med jobben og hverdagen etter permisjonen

[AnonymBruker]

Langt innlegg.

Jeg fikk ny stilling i samme bedrift ca 6 mnd før jeg gikk ut i permisjon grunnet en omorganisering, så jeg rakk ikke helt å bli trygg på arbeidsoppgavene før permisjonen. Barseltiden var tøff, en stor omveltning å få barn, fikk nok en fødselsdepresjon. Jeg fikk noen samtaler med dps på telefon (dette var i mars), men jeg klarte ikke å åpne meg helt bare å snakke på telefon med noen. Men ting gikk litt bedre etterhvert.

Jeg begynte i jobben igjen for to måneder siden. Har 20% delvis permisjon for å få litt kortere dager da jeg har et stykke reisevei. Barnet trives godt i barnehagen, sover nokså greit om natta og har ingen store utfordringer. Men jeg sliter, og greier ikke helt sette ord på hva det er som er problemet. 

Jeg gruer meg til hver dag på jobb, føler at jeg ikke mestrer jobben. Det er mye ansvar som jeg føler er ganske tungt. Jeg jobber på en liten arbeidsplass og det er ikke så mange andre å støtte seg faglig på da vi jobber med hver våre områder. Det er heller ikke så lett å finne seg en ny jobb da jeg bor i en liten kommune med rundt 2000 innbyggere, og det er ikke så mange jobber ledige. Til eksempel så er det pr nå 5 ledige jobber i min kommune og nabokommunen tilsammen, ingen som jeg er kvalifisert for. 

Syns også dagen flyr av gårde selv om jeg jobber litt kortere dager, vi reiser hjem, spiser middag som avløses av kveldsmat før leggetid. Mannen min stiller opp mye, han jobber også en del både kveld og helg men han tar absolutt sin del av hus og hjem. Planen er at jeg skal jobbe 100% igjen fra sommeren, og da blir det enda mindre tid i hverdagen.  Jeg tenker jo at å ha et lite barnehagebarn bør være veldig overkommelig når andre har full jobb, flere barn og fritidsaktiviteter osv. Men allikevel så gruer jeg meg til hver dag på jobb, og i helgene så blir det ikke så mye avslapning lengere når man har små barn. Så det føles som jeg på en måte ikke får stoppet opp å pustet. 

Er det andre som har hatt det lignende etter permisjonen? Kom dere tilbake i gjenge etterhvert? 

 

Anonymkode: 087e7...801

[AnonymBruker]

Jeg føler det også sånn. Begynte å jobbe 100% igjen i desember etter å ha hatt 1 år permisjon, så nå har jeg snart jobbet i 1 år. Hadde det ikke vært for hjemmekontor hadde jeg knekt sammen. Har tre barn: minste snart 2 år og eldste snart 6 år. Mannen tar sin del her også, men det er så travelt og jeg er såååå sliten.

Anonymkode: c9310...2d9

[AnonymBruker]

Begge mine jobbstarter etter permisjoner har vært forferdelige. Begynte å jobbe igjen nå i mars, og følte ikke at jeg hadde det bra før i august/september. Jobber i helsesektoren, så ikke noe hjemmekontor, heller litt ekstra stress. Jeg fikk første barnet for 10 år siden, og husker hvor forferdelig tungt det var å begynne på jobb igjen. Men jeg trodde det skulle bli bedre denne gangen fordi jeg var så godt forberedt. Alt med barn nr to har gått lettere enn nr en, bortsett fra dette med jobben. Vært i samme jobb i 13 år, og trives, men fy søren så tøft å dra fra en baby som man er vant til å være sammen med 24/7. Hvis jeg skulle hatt flere barn hadde jeg begynt å jobbe 50 % de første månedene og gradvis trappet opp. Jeg syns dette med at dagene flyr er blitt bedre etter at jeg har blitt mer vant til å jobbe igjen. Man er vant til å gå hjemme og ha masse tid.

Anonymkode: 67bb4...ee8