Svigerinnen min er gravid

[AnonymBruker]

Jeg har en baby på 5 mnd. Jeg og mannen er gift, og har flere barn sammen. Vi har ikke felles økonomi. Vi har hatt svigerinnen min på besøk, så kommenterer hun alltid de fine baby tingene vi har. Jeg har kjøpt alt av møbler/leker osv til babyen. Mannen min har ikke kjøpt noe, foruten om bleier. Den ene gangen når svigerinnen min og mannen hennes var her, så sa hun: Å så fine ting baby har, dette kan vi arve. Når hun kom på besøk gangen etter det igjen, så hadde hun diskutert sammen ned sine foreldre at de kunne kjøpe flere av møblene osv til vår baby når de etterhvert får egen baby. Dette fortalte de selv når de kom hit på besøk. Jeg sa ingenting, men ble litt overrasket. Vi fikk besøk i går, og da sa min svigerinne, bare å si fra når du skal selge tingene til babyen deres. Jeg sa pent fra at jeg ikke liker å gi bort/selge noe av det jeg har kjøpt til barna. Jeg har som skrevet, kjøpt alt, min man har ikke kjøpt noen ting. Svigermor og svigerinnen min ble sure. Svigerinnen min er nå gravid. Jeg og mannen snakket om dette, og han mener at de kan kjøpe alt av ting vi har av baby. Jeg sier nei. Barna våre skal ha sine ting til seg selv, og får vi en dag barnebarn, så kan vi bruke mange av tingene til de. Vi  har skiftet ut mange av møblene i leilheten vår, og svigerinnen min vil gjerne ha de gamle møblene ++ gratis av oss. Jeg kan legge til, at de fe fleste møblene her har jeg kjøpt. Jeg er lei.. Noen råd/tips? Mannen min er ikke støttende i det hele tatt, dessverre 😕 

Anonymkode: 80a92...d27

[AnonymBruker]

Jeg synes du er sær. Tror du virkelig barna deres har lyst til å arve 20-30 år gamle barnemøbler/barneutstyr, fremfor å kjøpe nytt? Skal du lagre alt du har kjøpt til dem til de blir voksne? Hvor stort hus har du egentlig, og hvordan har du tenkt å ta vare på tingene? 

 

Anonymkode: 7e797...366

[AnonymBruker]

Frekkere enn flatlusa de der. En ting er å spørre pent om det er noe du kunne tenke deg å selge til dem, men å bare komme å si «dette kan jo vi arve» og i tillegg snakke om alt de skal kjøpe av dere til andre uten at dette i det hele tatt er avklart?? Makan! Man oppfører seg faktisk ikke sånn! 

Anonymkode: 16b79...5ec

[Ulven]

Du har betalt, du bestemmer. Enkelt og greit.

Her har vi nytt godt av at jeg har tatt vare på stol, seng, litt klær og ikke minst det meste av lekene til ungene, nå som vi har fått barnebarn. Og de voksne barna gleder seg over å leke med sine gamle leker sammen med sine egne barn.

 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du er sær. Tror du virkelig barna deres har lyst til å arve 20-30 år gamle barnemøbler/barneutstyr, fremfor å kjøpe nytt? Skal du lagre alt du har kjøpt til dem til de blir voksne? Hvor stort hus har du egentlig, og hvordan har du tenkt å ta vare på tingene? 

 

Anonymkode: 7e797...366

Mange har det.

Uansett så er det TS som bestemmer om det stemmer at TS partner ikke har bidratt økonomisk.

Svigermor og svigerinnen samt TS partner får heller lære seg en livslekse.

Anonymkode: 89b18...6de

[Kassiopeia8]

Jeg skjønner at man vil spare på noen ting som har ekstra affeksjonsverdi, men må dere spare på alt? Noe kan dere vel selge videre? Med mindre dere skal ha flere barn da? Vogn og barneseng tar jo svært stor plass, men kanskje en mindre vugge kan være fin å ta vare på? Enkelte fine bamser som barna har likt godt kan være fine minner, men hva med prangende plastleker? Og ellers er klær fra billigkjedene sånn som ofte falmer med alderen, mens strikketøy eller litt mer spesielle klær kan man spare på.

[AnonymBruker]

Du er sær ja. Tror du virkelig at barna dine vil ha hver eneste ting?

Bilseter blir sikrere med årene. Seng og noen klær og leker kan du ta vare på, men det er minst 70% du bør og kan selge. Hvorfor skal du gi dem den enorme jobben å gå gjennom alt når de er voksne? Jeg måtte det, og jeg kan si at jeg ikke likte det. Endte opp med å ta vare på ca 5%...

Husk at barna dine ikke tenker du er en bedre mor bare fordi du har tatt vare på hver eneste smokk og sokk..

Anonymkode: b8e76...fd0

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du er sær. Tror du virkelig barna deres har lyst til å arve 20-30 år gamle barnemøbler/barneutstyr, fremfor å kjøpe nytt? Skal du lagre alt du har kjøpt til dem til de blir voksne? Hvor stort hus har du egentlig, og hvordan har du tenkt å ta vare på tingene? 

 

Anonymkode: 7e797...366

Enig her.

Dine barn kommer ikke til å ønske møblene og utstyret du har nå til sine barn, det er bare kjempesært. Men det er opp til deg da, det er jeg enig i, ettersom det er du som har brukt penger på dette.

Anonymkode: 88588...6e9

[AnonymBruker]

I min familie har vi lånt bort alt av babyutstyr på kryss og tvers etter hvert som man har baby.. mye brukes jo bare noen måneder for hvert barn. 

Jeg skjønner likevel din tanke. Det er helt lov til å si i fra at du vil ta vare på tingene. Svigerforeldrene mine har tatt vare på masse fra barna var små (40 år siden). Det er brukt til barnebarna, og er kjempekoselig.

Jeg tenker at man føler man må selge ting billigere til familie, enn det man kan på finn.no f.eks? Og det må jo du styre, som har betalt alt.

Synes også det er helt sykt at mannen ikke har bidratt noe.. du får jo aldri alt tilbake ved salg.

Anonymkode: 04a19...deb

[AnonymBruker]

Litt enig med AB over, men tenker også at det fint kan løses ved at du gir alt av kvitteringer til din mann, så får han betale halvparten. Da kan han være med på å bestemme hvor alt sammen går og hvorvidt det skal selges eller gis bort. Så er du kvitt det problemet, og kvitt en mann som ikke bidrar til sin egen unge (wtf forresten).

Anonymkode: dcea0...fec

[Leonaen]

Kan ikke mannen din begynne å handle inn litt til barnet? 

[AnonymBruker]

Ta vare på noen få spesielle ting som betyr mye. Å beholde alt er bare tull. Min mor beholdt altfor mye, og kun noen få strikkede plagg ble brukt av neste generasjon. Resten av sakene opptok bare plass og var med på haugen av to flyttelass innen min mor tok til fornuft. 

Selg til henne eller andre mens det fremdeles har bruksverdi. 

Møbler ellers selger du der du ønsker, og de kan selvfølgelig også kjøpe dem. 

Du virker litt snål for å være ærlig. 

Anonymkode: 18513...ca5

[AnonymBruker]

Dere er sære alle sammen. 

Anonymkode: 52de4...7f5

[Eryxo]

Å ønske seg er èn ting, men å forvente at dette blir tilgjengelig for dem, og å bli sur fordi du har andre planer for tingene, er noe annet. Det er både uhøflig og frekt.

[AnonymBruker]

Såklart er det kun et riktig svar her: Du har kjøpt eiendeler for egne penger - og det er dine ting. Ingen skal såklart kreve å få/kjøpe disse tingene av deg, bare fordi de føler det.

Anonymkode: 633e8...3b4

[AnonymBruker]

Jeg forstår at Ts blir provosert. Det er frekt å si at man kan Arve, få eller kjøpe (billig sikkert) andres ting. Jeg synes det er dritfrekt, og hadde ikke hatt lyst til å gi noe da. Det ødelegger hele givergleden. Her sitter Ts og føler seg som ei melkeku? Hvis de ikke hadde sakt noe, hadde du kanskje tilbudt å gi bort noe, men når de holder på sånn, hadde jeg reagert. Skal de være sånn i 18 år da? Skal Ts føle seg som melkekua i 18 år? Det blir feil. Mye hyggeligere å gi til folk som ikke er frekke. Dumt at mannennikke støtter Ts, han burde stått ved sin kone. Nå er hun alene i dette.

Anonymkode: 1cb13...e17

[|a9ta|]

Mannen din kan jo uansett ikkje selge noko han ikkje eig, så det må du jo få forklart han. Det gjeld også møbler elles. Sånn er det jo når ein har adskilt økonomi. Du gjer med ditt som du vil, og om han er uenig i det? So what?

[AnonymBruker]

For det første synes jeg mannen din er veldig sær. Det er jo slikt man deler på. Og i det hele tatt synes jeg det er merkelig å ikke ha felles økonomi om man først velger livet sammen med barn. 

For det andre synes jeg svigerinna de med mor er sære, man tar i mot tilbud, man kan tilby seg å kjøpe, men man antar ikke at man skal få. 

For det tredje synes jeg du er sær i det at du vil spare. Hadde mamma kommet drassende med 30 år gammelt utstyr og ventet det skulle blitt brukt hadde jeg blitt frustrert og lei meg over denne forventningen. Med mindre det var en hjemmesnekret gyngehest, eller strikkede plagg. Men om du selger eller gir bort til noen andre enn familie er din sak da det er du som har kjøpt. 

Anonymkode: 6a47d...cf0

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes du er sær. Tror du virkelig barna deres har lyst til å arve 20-30 år gamle barnemøbler/barneutstyr, fremfor å kjøpe nytt? Skal du lagre alt du har kjøpt til dem til de blir voksne? Hvor stort hus har du egentlig, og hvordan har du tenkt å ta vare på tingene? 

 

Anonymkode: 7e797...366

🙄🙄 Jeg syns ikke hu er sær. Her har sønnen vår sovet i vuggen som er arvet av far. Det er så koselig. Og 80-talls barnebukser har vært så gøy å arve. Man sparer ikke på alt. Men noe er det alltid fint å spare på til senere. Og hvis man har stort hus og peiling på oppbevaring, så syns jeg det er bare fint. Jeg skal også spare på noen få fine klær og ting, ikke mye. Men jeg syns mannen din kan begynne å bidra litt da. Og det som man ikke sparer på, kan vel familie arve eller kjøpe. 

Anonymkode: 735ab...b5b

[AnonymBruker]

Sannsynligheten for at dine barn vil ha noe av babyutstyret til sine barn er meeeeget små ! Min mor tok vare på masse babytøy osv. som hun ga oss da vi fikk barn -Ingenting ble brukt. I dag er materialene både mykere og bedre (klær), og tryggere/sikre (leker) og sånn kommer det nok til å være når neste generasjon får barn også. Da jeg var liten hadde jeg f.eks. en «huske» med strikk som kunne henges i døråpninger, hvor babyen kunne dingle og sprette opp og ned. Dette er IKKE anbefalt å bruke i dag. Gå-vogner er heller ikke anbefalt før barnet kan gå uten støtte, og det er strengere krav til leker av plast enn hva det var før. Og i fremtiden kommer nok krav og anbefalinger til babyutstyr til å være helt annerledes enn nå. 
 

Så å selge unna mye til familien syntes jeg dere kan, men dersom du har betalt for alt og det er mannens søster så hadde jeg ikke giddet å selge tingene for mindre enn hva du kan få for det på Finn.

Anonymkode: 989e3...7a1