Hva skiller mild, moderat og alvorlig depresjon?

[AnonymBruker]

Hvordan vet man alvorlighetsgraden?

Anonymkode: ef665...a0a

[Gjest GulSol]

https://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/depresjon/depresjon-en-oversikt/

Sitat

Vanligvis kreves en varighet på minst to uker. En skiller mellom alvorlige, moderate og milde depresjoner. Depresjonsfølelse eller depressive forstyrrelser er en mild depresjon og forekommer to til tre ganger så hyppig som alvorlige depresjoner. En egen tilstand kalles dystymi og er karakterisert ved en vedvarende tilstand med nedstemthet/tristhet over flere år.

 

[Kalevala]

Det er nok hovedsakelig funksjonsnivået og grad av suicidalitet som bestemmer alvorlighetsgraden. 

 

Med en mild depresjon kan man f.eks. kanskje klare å gå på jobb/skole, men synes at hverdagen er tung - mens en med alvorlig depresjon ikke klarer å stå opp av senga og alle tanker er mørke. 

[Gjest O.G.]

Alvorlig depresjon så får du benene slått under deg totalt og du får ikke til noe i hverdagen uten betydelig hjelp.

[AnonymBruker]

"Alvorlig depresjon" et veldig dårlig begrep, egentlig. Alle depresjoner er alvorlige. Dess lengre man venter med å ta tak, dess mer konsekvenser har det for ens eget liv. Det er allerede alvorlig om man har vært kontant nedfor i 3 uker uten bedring. Uansett hvor deprimert man har vært

Anonymkode: 344c7...a5e

[AnonymBruker]

Grader av depresjon er helt umulige å måle uten de personlige tilbakemeldingene fra personen som opplever den. Såvidt meg bekjent kan man ikke måle si serotin-nivåene og se hvor deprimert noen er. Og her ligger dessverre kjernens problem da man er 100% avhengige av hva en person påstår. Så kan man si hva man vil om at man ikke klarer å dra seg ut av sengen eller ut av huset eller spise mat. Dessverre mange som utnytter dette og ødelegger inmari for de få som virkelig har det. 

Anonymkode: a1da1...79b

[AnonymBruker]

Jeg har bare vært lett deprimert, med en liten periode der jeg bikket over i moderat depresjon (da ble jeg delvis sykemeldt fra jobb en periode). Mine typiske symptomer er en følelse av at alt er bare trist og negativt uansett hvor bra jeg vet at jeg egentlig har det, dårlig selvtillit, Negative automatiske tanker (tolker alt andre sier og gjør i verste mening og føler de tenker at jeg er helt håpløs), gråter lett (og kan samtidig fortvilet tenke at jeg ikke aner hvorfor), sover mye, trøstespiser ekstra mye og føler meg ekstra sliten og trøtt hele tiden. Jeg er ganske introvert som person, men når jeg har depressive perioder trekker jeg meg ofte helt unna vennene. Ingenting føles lysbetont og jeg har ikke lyst til eller glede over ting som vanligvis er lysbetont for meg. Jeg kan noen ganger også bli flat i humøret, nesten helt likegyldig. Ved lett depresjon klarer jeg å gå på jobb som vanlig, men det tar veldig på og jeg blir veldig sliten. Ofte er jeg så utslitt når jeg kommer hjem at jeg bare vil sitte for meg selv og verken snakke eller gjøre noe spesielt. Er jeg riktig sliten, gråter jeg.

Da jeg bikket over i moderat depresjon, var jeg så utslitt psykisk og fysisk at de på jobb også begynte så smått å merke at jeg ikke var meg selv (innesluttet, trist, orket ikke like mye, var ikke mitt vanlige smilende jeg). Og jeg måtte jobbe veldig hardt med å ikke begynne å gråte på jobb for små filleting. Dette gjorde meg enda mer sliten og deprimert, og alt som hadde med jobb å gjøre ble bare fælt. I tillegg gjorde det at jeg merket at lunta mi ble kortere og at jeg ble i overkant krass mot elevene mine.

Ved alvorlig depresjon er man vel ofte så dårlig at man ikke klarer å gå på jobb og fungere normalt. Noen mister lysten til å leve.

Anonymkode: bd8e5...c2e

[AnonymBruker]

Jeg fikk nylig diagnose moderat depresjon. Årsak; depresjonen har oppstått i forbindelse med alvorlig fysisk sykdom. Dvs. jeg er deprimert fordi livet mitt er snudd oppned pga. sykdom. Fra å være frisk og i full jobb består hverdagen min nå kun av ubehag i forbindelse med sykdom. 

Anonymkode: 8a62e...791

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Grader av depresjon er helt umulige å måle uten de personlige tilbakemeldingene fra personen som opplever den. Såvidt meg bekjent kan man ikke måle si serotin-nivåene og se hvor deprimert noen er. Og her ligger dessverre kjernens problem da man er 100% avhengige av hva en person påstår. Så kan man si hva man vil om at man ikke klarer å dra seg ut av sengen eller ut av huset eller spise mat. Dessverre mange som utnytter dette og ødelegger inmari for de få som virkelig har det. 

Anonymkode: a1da1...79b

Man kan måle serototonin, men en depresjon kan være mye mer. Selv var jeg med på et studie ang serotonin referaneverdier i blodet, før og under oppstart av antidepreessiva. og var først med god nok serotonin og gått på antidepressiva i 1 år da jeg nådde bunnen og prøvde på selvmord. For å være dypt deprimert er en ting og miste alt av føleler ne helt annet. Feil type antidepressiva kan være fatalt det også, mens rett type kan være alfaomega. Så vasneklig å si noe sikkert. Dog kan de se om man har lite serotoning, men hva har det å si for akkurat den personen? Kanskje dopaminen er høy og da har jo ikke serotoninen noe å si for lykkefølelsen  der å da.

Anonymkode: 774e9...aee

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Man kan måle serototonin, men en depresjon kan være mye mer. Selv var jeg med på et studie ang serotonin referaneverdier i blodet, før og under oppstart av antidepreessiva. og var først med god nok serotonin og gått på antidepressiva i 1 år da jeg nådde bunnen og prøvde på selvmord. For å være dypt deprimert er en ting og miste alt av føleler ne helt annet. Feil type antidepressiva kan være fatalt det også, mens rett type kan være alfaomega. Så vasneklig å si noe sikkert. Dog kan de se om man har lite serotoning, men hva har det å si for akkurat den personen? Kanskje dopaminen er høy og da har jo ikke serotoninen noe å si for lykkefølelsen  der å da.

Anonymkode: 774e9...aee

Ja, nemlig. Så depresjon er ikke målbart men er prisgitt det personen føler og sier. Jeg sier ikke at det ikke er en sykdom, for det er det så absolutt. Men det er synd at det skal eksistere sånn ikke-målbare sykdommer for det gjør at de kan utnyttes og det gjør det så mye vanskeligere for de få som faktisk har det. Samme blir det med angst, ptsd, fibromyalgi, me og andre. Det er jo disse som er basert på tilbakemeldinger fra pasienten som blir mest uglesett av befolkningen. Livredd for å få en slik sykdom selv..

Anonymkode: a1da1...79b

[AnonymBruker]

Alle er forskjellige og føler forskjellig. Det er jo egentlig bare å Google så får du typiske trekk.

Jeg har vært igjennom alle stadiene og vil si jeg hadde et ekstra stadiet etter alvorlig som ikke kan beskrives engang.

La meg bare si at da satt jeg med kniven i hånden uten kontroll over om jeg tok livet mitt eller ikke. Vært innlagt flere ganger hvor jeg var alvorlig deprimert, men samtidig var alle gangene ganske forskjellige mtp egentlig alt. 

Jeg tror også mange kan være mildt deprimert uten å ense det engang. Jeg er det stadig vekk, men jeg ignorerer det pga jeg vet det bare er diagnosen min. Det kan være typisk at du er mer trøtt, "giddalaus", du orker ikke like mye, du kan føle deg litt likegyldig at mye bare føles likt. Det blir mer heavy når du går mot moderat. Da føles ting mer negativt, håpløst, meningsløst, finner ikke like mye glede i det du pleide å føle mye glede i, mister lidenskap, mye trist og det kan føles vondt og "hult" inne i seg. Du sover mer og enten spiser mer eller mister matlyst. Du kan finne deg selv bare stirre apatisk inn i veggen. 

Alvorlig kan inneholde selvmordstanker, men ikke nødvendigvis. Gjerne føles alt så tungt at du ikke ser vitsen eller orker å komme deg ut av senga. Jeg hadde lang periode hvor jeg sov 22 timer av døgnet, jeg hadde så vondt at det tok all energien min. Når jeg var våken den lille tiden så vred jeg meg i smerter,  gråt eller så apatisk inn i veggen. Jeg spiste ikke og det var vondt og nesten umulig å komme seg opp på do.

Anonymkode: f57d5...03b

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

"Alvorlig depresjon" et veldig dårlig begrep, egentlig. Alle depresjoner er alvorlige. Dess lengre man venter med å ta tak, dess mer konsekvenser har det for ens eget liv. Det er allerede alvorlig om man har vært kontant nedfor i 3 uker uten bedring. Uansett hvor deprimert man har vært

Anonymkode: 344c7...a5e

Det er da ikke et dårlig begrep. Det beskriver graden av depresjonen og på hvilket nivå msn trenger hjelp. Det blir det samme som at man er sykere ved influensa enn ved vanlig forkjølelse eller at kreft med sperring er alvorligere enn la oss si føflekk kreft som man blir frisk av ved å fjerne føflekken

Anonymkode: dc35e...ff8

[AnonymBruker]

Det graderes etter hvor mange poeng man får på et spørreskjema. Det er egentlig veldig riktig vurdering via det skjemaet. Alvorlig og av og til moderat, bør henvises til spesialisthelsetjenesten. Det er en vurdering av lidelsestrykket og funksjonsfall.

Anonymkode: 2e585...18a

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, nemlig. Så depresjon er ikke målbart men er prisgitt det personen føler og sier. Jeg sier ikke at det ikke er en sykdom, for det er det så absolutt. Men det er synd at det skal eksistere sånn ikke-målbare sykdommer for det gjør at de kan utnyttes og det gjør det så mye vanskeligere for de få som faktisk har det. Samme blir det med angst, ptsd, fibromyalgi, me og andre. Det er jo disse som er basert på tilbakemeldinger fra pasienten som blir mest uglesett av befolkningen. Livredd for å få en slik sykdom selv..

Anonymkode: a1da1...79b

Jeg har ptsd og opplever ikke å bli uglesett. Psykisk sykdom er absolutt målbart også. Kreftpasienter må også formidle hvor mye smerter de har subjektivt, for å få riktig mengde smertestillende eller hvor mye de klarer å jobbe. Jeg kan formidle hvor lite jeg klarer å sove, hvor ofte jeg har panikkanfall eller hvor kraftig jeg dissosierer. Når jeg er innlagt blir jeg observert over flere uker. De registrerer når jeg får kramper, når jeg blir borte i flashbacks og hvor fortvilet jeg virker. Andre kan ha økning i selvskading, mindre ansiktsmimikk, selvmordsforsøk, rus, pårørende merker forverring osv. Heldigvis har vi helsepersonell som er utdannet i psykiatri. Så du trenger ikke å synse når det gjelder andres helse.

Anonymkode: 2e585...18a

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er da ikke et dårlig begrep. Det beskriver graden av depresjonen og på hvilket nivå msn trenger hjelp. Det blir det samme som at man er sykere ved influensa enn ved vanlig forkjølelse eller at kreft med sperring er alvorligere enn la oss si føflekk kreft som man blir frisk av ved å fjerne føflekken

Anonymkode: dc35e...ff8

For et tåpelig svar. Folk dør i hopetall av føflekkreft. Det som er avgjørende, er ofte når man oppdager det og starter behandling. Influensa og forkjølelse er to forskjellige ting. 
Jeg er enig med personen som sier at «alvorlig depresjon» er et uheldig begrep. Det samme med «mild depresjon». For hvis den er så mild, hva er da liksom problemet?

Anonymkode: 510b8...701

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For et tåpelig svar. Folk dør i hopetall av føflekkreft. Det som er avgjørende, er ofte når man oppdager det og starter behandling. Influensa og forkjølelse er to forskjellige ting. 
Jeg er enig med personen som sier at «alvorlig depresjon» er et uheldig begrep. Det samme med «mild depresjon». For hvis den er så mild, hva er da liksom problemet?

Anonymkode: 510b8...701

Ved mild depresjon er problemet feks at personen ikke finner noe særlig glede i aktiviteter man tidligere interesserte seg for. Man er kanskje sliten hele tiden og har mistet litt av matlysten. Tar lett til tårene, men kommer seg stort sett på jobb, men orker ikke møte venner eller komme seg ut på fritiden. Da kan det hjelpe å bare «fake it til you make it», dvs spise til faste tider, ha god døgnrytme, passelig variasjon mellom hvile og aktivitet. Gå en tur i dagslys daglig, og «tvinge seg» til å være litt sosial av og til. Støtte i venner, familie og kanskje fastlegen er nok.

Ved alvorlig depresjon føles tilværelsen meningsløs, alt er svart og man kan være helt nummen og følelsesløs. Man har inget håp for framtiden. Funksjonsfallet kan være svært stort, feks fra å være en sosial småbarnsmor som jobber 100%, til å bli omtrent sengeliggende. Sykdommen er altoppslukende og tankekjøret kan gjøre at man ikke klarer å lese en eneste setning eller spise i det hele tatt. Mange prøver også å ende livet sitt. De fleste bør henvises til psykolog eller psykiater, mange trenger en innleggelse.

At folk ikke forstår at det er svært viktig og riktig å gradere depresjoner er helt vanvittig i mine øyne.

Anonymkode: 2e585...18a

[AnonymBruker]

Tja, sånne strenge kriterier for mild, moderat, alvorlig osv., brukes mest som en "tommelfingerregel" i psykiatrien i dag, opplever det som både som pasient og helsepersonell. Men det kommer litt an på hvem man spør, noen psykologer/psykiatere holder veldig fast på dem, andre mener de ikke er like viktig, de er opptatt av hvordan de kan bedre din funksjon.

Jeg skårte moderat på selvutfylte tester for depresjon, og var samtidig suicidal og selvskadet. Men jeg har også en personlighetsforstyrrelse som gjerne manifesterer seg i form av et overdrevent kritisk blikk på seg selv, så kan godt hende jeg egentlig skulle skårt høyere. Men uansett; jeg klarte med et nødskrik å stå i jobb, men med jevne mellomrom sprakk jeg og mistet all funksjon og ble langvarig sykemeldt. Jeg hadde nok ikke klart å holde ut så lenge som jeg gjorde om det ikke var for at min verste skrekk er å bli ufør. Så det har jo  bidratt til å holde meg i jobb. Om det var så sunt for meg er en annen sak, men poenget er at folk har ulike motivasjoner, og de kan bidra positivt og negativ i forhold til funksjon.

Jeg startet på antidepressiva på sensommeren i år og det er beste avgjørelsen jeg har tatt noen gang. Alle tankene og følelsene er der enda altså, men de er langt mer overkommelig. Jeg kan faktisk ha noe som ligner et liv  

Anonymkode: 524bb...7ef

[AnonymBruker]

Lurer selv på dette, fordi jeg er blitt var for tegn hos mine nærmeste etter at to jeg kjenner har tatt selvmord ila de siste årene. Det med funksjonsgrad stemmer nok ikke alltid ift alvorlighetsgrad. Vennen min var høytfungerende, aldri sykedager på jobb og var sosial og tilsynelatende velfungerende. Vi nærmeste ante ikke hvordan han hadde det før han brått valgte å ende det. Han andre kjente jeg ikke intimt, så vet ikke om han delte depresjonen med noen, men han var også i full jobb og ikke i behandling. Mulig det er annerledes for menn. At de kvir seg mer for å dele og oppsøke behandling. 

Anonymkode: 1f7bb...cd1

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lurer selv på dette, fordi jeg er blitt var for tegn hos mine nærmeste etter at to jeg kjenner har tatt selvmord ila de siste årene. Det med funksjonsgrad stemmer nok ikke alltid ift alvorlighetsgrad. Vennen min var høytfungerende, aldri sykedager på jobb og var sosial og tilsynelatende velfungerende. Vi nærmeste ante ikke hvordan han hadde det før han brått valgte å ende det. Han andre kjente jeg ikke intimt, så vet ikke om han delte depresjonen med noen, men han var også i full jobb og ikke i behandling. Mulig det er annerledes for menn. At de kvir seg mer for å dele og oppsøke behandling. 

Anonymkode: 1f7bb...cd1

Man trenger heller ikke være alvorlig deprimert for å ta livet sitt. Det handler også om impulskontroll. En del menn tar livet sitt feks om de mister jobben eller kona går fra de. Livet blir akutt meningsløst og de mister gangsynet. For mange er det også et innfall i ruspåvirket tilstand etter en personlig krise.

Det er heller ikke en fasit på hvordan man oppfører seg som alvorlig deprimert, men man må score over en viss terskel i et diagnostiseringsskjema. Jeg har feks aldri hatt problemer med å opprettholde personlig hygiene. Dusjer alltid hver dag og lakker ofte neglene og sminker meg. Selv den dagen jeg hadde planlagt å ende livet mitt. Huset var også nyvasket og klesvasken var tatt. Men inni meg hadde det vært bekmørkt i mange mange måneder.

Anonymkode: 2e585...18a

[AnonymBruker]

Alvorlig depresjon tilsvarer ofte et funksjonsnivå likt psykose, men ikke alltid. 

Anonymkode: 954c8...1a8