Er det dette som er normalt?

[AnonymBruker]

Jeg er i et nytt forhold (vært sammen i 5 mnd), å lurer bare på hva dere tenker om en ting. Jeg har vært i flere destruktive forhold, så jeg føler ikke jeg helt vet hva som er et sunt forhold. Denne tingen er helt ny for meg, å jeg tror det er en bra ting, men jeg er litt nysgjerrig på hva dere tenker. 

Hvis vi kommer inn på et tema, å jeg reagerer med å bli litt sur, hvor jeg da sier rett ut at nå ble jeg litt sur, så sier han bare : åja. Så tar han opp telefonen. Da blir jeg litt satt ut, å tar opp telefonen selv. Etter en kort stund så spør han meg om jeg er ferdig å være sur. Ja sier jeg. Å så er det liksom helt greit igjen.

Er dette normalt? Gir han faen eller er dette det som er normalt? 

Anonymkode: 65cd4...ebd

[AnonymBruker]

Det er jo en god måte å gjøre det på for å unngå krangel da . Høres ut som at du vil diskutere det og da ender det ofte ikke bra. Du har sagt fra , hva mer skal han gjøre ? 

Anonymkode: 39686...06d

[Nerine_]

Han gir deg tid til å bli ferdig med å være sur, høres jo veldig greit ut for å ikke starte en krangel. 

Så lenge det ikker sånn at du blir sur stadig vekk er vel alt ok? 

[Gjest ti10]

Normalt og normalt, men hva er det du forventer, da? Hvordan er det du vil at han skal reagere? Det høres egentlig ut for meg som at han blir stille og tar opp telefonen fordi han ikke vil provosere/irritere deg mer? Tviler på at gjør det for at han gir f...

Du kan jo også bare spørre ham hvorfor han gjør det.

[Jasmine9]

Vanskelig å vite hvorfor han gjør dette når jeg ikke vet noe om fortiden hans, men alle blir jo preget av tidligere relasjoner. Kanskje var det slik han var vant til å gjøre det i det forrige forholdet? Ikke sikkert det var det riktige. Jeg hadde nok blitt litt frustrert av at han ikke heller kunne sagt noe som: "Hvorfor det?" og prøvd å funnet ut om det er en misforståelse eller om vi bare er uenige. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo en god måte å gjøre det på for å unngå krangel da . Høres ut som at du vil diskutere det og da ender det ofte ikke bra. Du har sagt fra , hva mer skal han gjøre ? 

Anonymkode: 39686...06d

 

Akkurat nå, Nerine_ skrev:

Han gir deg tid til å bli ferdig med å være sur, høres jo veldig greit ut for å ikke starte en krangel. 

Så lenge det ikker sånn at du blir sur stadig vekk er vel alt ok? 

Tusen takk for svar! Jeg har tenkt det samme som dere, så da skal jeg stole på at det er en bra ting. Jeg blir sjeldent sur, så det er ikke noe problem. Jeg er bare ikke vant med den responsen. Men jeg tror det absolutt er en smart løsning for å unngå krangel. Vi har enda ikke kranglet. 

Anonymkode: 65cd4...ebd

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Jasmine9 skrev:

Vanskelig å vite hvorfor han gjør dette når jeg ikke vet noe om fortiden hans, men alle blir jo preget av tidligere relasjoner. Kanskje var det slik han var vant til å gjøre det i det forrige forholdet? Ikke sikkert det var det riktige. Jeg hadde nok blitt litt frustrert av at han ikke heller kunne sagt noe som: "Hvorfor det?" og prøvd å funnet ut om det er en misforståelse eller om vi bare er uenige. 

Du er nok innpå noe her. Forrige forholdet hans var visst veldig eksplosivt med ekstremt mye krangling og mistillit. Å han som er konfliktsky (han som har sagt han er det) så er det jo ikke rart han reagerer slik, når jeg tenker meg om. 

Men ja, jeg kan også kjenne litt savn på at han spør hvorfor. Men, ikke noe must. 

Anonymkode: 65cd4...ebd

[Nerine_]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

 

Tusen takk for svar! Jeg har tenkt det samme som dere, så da skal jeg stole på at det er en bra ting. Jeg blir sjeldent sur, så det er ikke noe problem. Jeg er bare ikke vant med den responsen. Men jeg tror det absolutt er en smart løsning for å unngå krangel. Vi har enda ikke kranglet. 

Anonymkode: 65cd4...ebd

Hvis du føler du vil snakke om det så bør du jo selvfølgelig si det til han. Men hvis du vet selv at du er sur uten rimelig grunn, så er det like greit å bare la deg gå over uten å lage en sak av det🙂

[Gjest byråkrati]

Det var veldig lite informasjon. Hvorfor blir du sur? Er forskjell på om du blir sur fordi han sa noe sårende eller om han glemte rydde kaffekoppen fra bordet. Noen ganger er det bra å ta en pause om man blir sur for "ingenting" andre ganger ble man sur av gode grunner og man burde snakke om det/ løse problemet. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, byråkrati skrev:

Det var veldig lite informasjon. Hvorfor blir du sur? Er forskjell på om du blir sur fordi han sa noe sårende eller om han glemte rydde kaffekoppen fra bordet. Noen ganger er det bra å ta en pause om man blir sur for "ingenting" andre ganger ble man sur av gode grunner og man burde snakke om det/ løse problemet. 

Ja det var kanskje litt lite informasjon. Å når jeg skriver sur, så mener jeg egentlig litt såra. Men jeg vet jeg blir lett såra, så jeg holder stort sett tett om det å later som ingenting, i denne relasjonen. Jeg kan også være klønete i hvordan jeg tar opp ting. Så er ganske sikker på at "problemet" ligger hos meg. Men jeg er usikker, for som sagt så aner jeg ikke hva et sunt forhold er. Så jeg prøver meg litt frem, å er glad jeg kan spørre litt her. 

Eksempel på en situasjon: igår kveld havnet vi innpå en hendelse med et "uhell", altså, var ikke planen å komme inn på det temaet. Men vi snakket om noe annet, som var morsomt, som fikk meg til å tenke på en hendelse som jeg ikke følte at vi har fått snakket om. Vi var på en fest i sommer, å vi ble alt for fulle, å han hadde filmet meg å sendt til noen på snap, når jeg lå nede. Jeg hadde behov for å si at det ikke var greit, å jeg lurte på hvorfor han gjorde det, å hva han konkret filmet. 

Jeg ble kanskje litt brå, litt fort, så han reagerer med å si at han ikke husker så mye fordi han var så full selv, men at han ikke filmet noe som ikke andre skulle sett. Så bryter han litt brått ut at han ikke skjønte hvorfor jeg dro opp det nå så sent.

På grunn av tidligere erfaringer så tåler jeg dårlig når menn blir krasse, så da smetter jeg litt tilbake å sier ikke mer. Da tar han frem telefonen, å vi sier ikke mer. Når vi våkner i dag tidlig, så spør han meg etterhvert "Er det noe galt jenta mi?" 

Da sier jeg at det ikke er noe galt. 

Dette ble kanskje ikke et veldig bra eksempel, men der nyeste. 

 

Anonymkode: 65cd4...ebd

[AnonymBruker]

Han forstår ikke behovet for å forstå. Behovet eksisterer bare ikke. Hvorfor skal han bry seg om hvorfor du er sur? Du kan ikke gi noe positivt til han da uansett.

Anonymkode: 0134b...ed5

[Gjest byråkrati]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ja det var kanskje litt lite informasjon. Å når jeg skriver sur, så mener jeg egentlig litt såra. Men jeg vet jeg blir lett såra, så jeg holder stort sett tett om det å later som ingenting, i denne relasjonen. Jeg kan også være klønete i hvordan jeg tar opp ting. Så er ganske sikker på at "problemet" ligger hos meg. Men jeg er usikker, for som sagt så aner jeg ikke hva et sunt forhold er. Så jeg prøver meg litt frem, å er glad jeg kan spørre litt her. 

Eksempel på en situasjon: igår kveld havnet vi innpå en hendelse med et "uhell", altså, var ikke planen å komme inn på det temaet. Men vi snakket om noe annet, som var morsomt, som fikk meg til å tenke på en hendelse som jeg ikke følte at vi har fått snakket om. Vi var på en fest i sommer, å vi ble alt for fulle, å han hadde filmet meg å sendt til noen på snap, når jeg lå nede. Jeg hadde behov for å si at det ikke var greit, å jeg lurte på hvorfor han gjorde det, å hva han konkret filmet. 

Jeg ble kanskje litt brå, litt fort, så han reagerer med å si at han ikke husker så mye fordi han var så full selv, men at han ikke filmet noe som ikke andre skulle sett. Så bryter han litt brått ut at han ikke skjønte hvorfor jeg dro opp det nå så sent.

På grunn av tidligere erfaringer så tåler jeg dårlig når menn blir krasse, så da smetter jeg litt tilbake å sier ikke mer. Da tar han frem telefonen, å vi sier ikke mer. Når vi våkner i dag tidlig, så spør han meg etterhvert "Er det noe galt jenta mi?" 

Da sier jeg at det ikke er noe galt. 

Dette ble kanskje ikke et veldig bra eksempel, men der nyeste. 

Anonymkode: 65cd4...ebd

Ok. Dere tabber dere begge litt ut, her, men det er ikke store problemer som ikke kan fikses. Å plutselig begynne snakke om noe som han sannsynligvis også syntes er vanskelig kan føre til at han går i defensiv modus og ikke klarer snakke om det. Mange syntes det er vanskelig snakke om situasjoner der de gjorde noe galt, kanskje er det vanskelig for dem å innrømme feil. Uansett så får de ikke tid til å mentalt forberede seg på at nå blir det tatt opp et vanskelig tema. 

Reaksjonen til samboeren din er forståelig. Men på samme tid så er det unnskyldninger istedetfor å innrømme at han gjorde en feil. Selv om det kanskje er lenge siden, så burde man tåle å innrømme at man gjorde feil. Spesielt når man har fått summet seg litt og fått tid til å tenke og føle på det. Å spørre deg om du enda er sur, istedetfor å si noe så enkelt som "okei, det var dårlig av meg, jeg skal ikke gjøre det igjen. Unnskyld", er umodent i beste fall. Og ja, kanskje var det lenge siden, men det går an å snakke om noe og finne ut hvorfor det fortsatt gnager og hvordan dere kan løse det slik at følelsene også løser seg. 

Når alt kommer til alt handler det i de fleste tilfeller om noe er et mønster, eller engangstilfelle. Som engangstilfelle trenger ikke dette være noe dårlig tegn. Men om han alltid trekker seg tilbake og blir stum hver gang du vil snakke om noe vanskelig, er det litt verre. 

Selv om du blir over gjennomsnittlig ofte såra, så trenger du ikke holde det for deg selv. Om samboeren vet det, og vet at du av og til trenger bekreftelse på at ting ikke var ment negativt eller lignende, så burde det gå an ta opp ting uten at dere trenger eksplodere i følelser og drama. Det går an å si "du, hendelse x gav meg en ekkel følelse, kan vi snakke litt om det?" 

Å holde noe inni seg som gnager fordi man tror partner ikke tåler å høre det er destruktivt i lengden. Det fører til litt offer-mentalitet ala "nei vel, skal ikke si noe, jeg". Det fører ofte til dårlig tenkning og måter å forholde seg til egne følelser på. Samt at noen ganger er konflikter en del av det å finne ut om man egentlig passer sammen eller ikke. Om partneren din aldri tåler at du tar opp ting, så er nok ikke forholdet liv laga. Det er greit å finne ut tidligere enn senere. Selv om det er ekkelt og slitsomt å krangle, så lærer dere noe nytt om hverandre og noen ganger lærer man at det er bedre gå. Andre ganger lærer man seg å snakke bedre sammen og styrker forholdet. 

Noen ganger hjelper det å snakke om det som gav en kjip følelse. Noen ganger var det en enkel misforståelse eller han har et syn på ting som gjør det lettere for deg å legge det bak deg. Alt trenger ikke være superpersonlig og eskalere, selv om man tar opp vanskelige følelser

Så er det alltids en balanse. Dersom man føler på noe 5 ganger om dagen. så blir det for voldsomt for de aller fleste. Om det er så ille burde man vurdere å snakke med en psykolog istedetfor at partner blir dradd ned av konstant negativ energi. (Skal sies at i noen tilfeller er det at man føler på noe flere ganger om dagen et tegn på at man er i et destruktivt forhold)

Dette ble kanskje litt rotete skrevet

[AnonymBruker]

Jeg ville også trukket meg tilbake om min partner sa han var "sur". Det er en negativ følelse som sier veldig lite. Han er heller ikke tankeleser og kan ikke vite at "sur" betyr "såret".

Hva om du heller sier det du egentlig føler? "Jeg er en litt følsom person, og det kan være at jeg overreagerer, men når du sa/gjorde X og Y så ble jeg litt såret fordi..." osv. 

Da tar du ansvar for dine følelser, beskylder ham ikke for noe og er ærlig om hva du føler. Det tror jeg er lettere å forholde seg til.

Anonymkode: 1028d...ab6

[AnonymBruker]

Og hvorfor blir folk i voldelige forhold ekstremt lenge, undrer kanskje mange på?

Det er fordi de er traumatiserte. Egoet er koblet fra empatien og innbiller seg at det har det greit. Og dømmer heller enn å forstå 9 av 10 ganger og det innebærer at de forstår ikke at de er i et destruktivt forhold. De tror de vet best selv. At egoet vet best. Og egoet tror gjerne det er best å fortsette i et destrukivt forhold, når det likevel har det greit.

Anonymkode: 0134b...ed5

[AnonymBruker]

For alternativet er jo verre. I følge hjernevasking.

Anonymkode: 0134b...ed5

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville også trukket meg tilbake om min partner sa han var "sur". Det er en negativ følelse som sier veldig lite. Han er heller ikke tankeleser og kan ikke vite at "sur" betyr "såret".

Hva om du heller sier det du egentlig føler? "Jeg er en litt følsom person, og det kan være at jeg overreagerer, men når du sa/gjorde X og Y så ble jeg litt såret fordi..." osv. 

Da tar du ansvar for dine følelser, beskylder ham ikke for noe og er ærlig om hva du føler. Det tror jeg er lettere å forholde seg til.

Anonymkode: 1028d...ab6

Skjønner veldig godt hva du mener. Takk for innspill! Skal prøve det neste gang. 

Anonymkode: 65cd4...ebd

[AnonymBruker]

29 minutter siden, byråkrati skrev:

Ok. Dere tabber dere begge litt ut, her, men det er ikke store problemer som ikke kan fikses. Å plutselig begynne snakke om noe som han sannsynligvis også syntes er vanskelig kan føre til at han går i defensiv modus og ikke klarer snakke om det. Mange syntes det er vanskelig snakke om situasjoner der de gjorde noe galt, kanskje er det vanskelig for dem å innrømme feil. Uansett så får de ikke tid til å mentalt forberede seg på at nå blir det tatt opp et vanskelig tema. 

Reaksjonen til samboeren din er forståelig. Men på samme tid så er det unnskyldninger istedetfor å innrømme at han gjorde en feil. Selv om det kanskje er lenge siden, så burde man tåle å innrømme at man gjorde feil. Spesielt når man har fått summet seg litt og fått tid til å tenke og føle på det. Å spørre deg om du enda er sur, istedetfor å si noe så enkelt som "okei, det var dårlig av meg, jeg skal ikke gjøre det igjen. Unnskyld", er umodent i beste fall. Og ja, kanskje var det lenge siden, men det går an å snakke om noe og finne ut hvorfor det fortsatt gnager og hvordan dere kan løse det slik at følelsene også løser seg. 

Når alt kommer til alt handler det i de fleste tilfeller om noe er et mønster, eller engangstilfelle. Som engangstilfelle trenger ikke dette være noe dårlig tegn. Men om han alltid trekker seg tilbake og blir stum hver gang du vil snakke om noe vanskelig, er det litt verre. 

Selv om du blir over gjennomsnittlig ofte såra, så trenger du ikke holde det for deg selv. Om samboeren vet det, og vet at du av og til trenger bekreftelse på at ting ikke var ment negativt eller lignende, så burde det gå an ta opp ting uten at dere trenger eksplodere i følelser og drama. Det går an å si "du, hendelse x gav meg en ekkel følelse, kan vi snakke litt om det?" 

Å holde noe inni seg som gnager fordi man tror partner ikke tåler å høre det er destruktivt i lengden. Det fører til litt offer-mentalitet ala "nei vel, skal ikke si noe, jeg". Det fører ofte til dårlig tenkning og måter å forholde seg til egne følelser på. Samt at noen ganger er konflikter en del av det å finne ut om man egentlig passer sammen eller ikke. Om partneren din aldri tåler at du tar opp ting, så er nok ikke forholdet liv laga. Det er greit å finne ut tidligere enn senere. Selv om det er ekkelt og slitsomt å krangle, så lærer dere noe nytt om hverandre og noen ganger lærer man at det er bedre gå. Andre ganger lærer man seg å snakke bedre sammen og styrker forholdet. 

Noen ganger hjelper det å snakke om det som gav en kjip følelse. Noen ganger var det en enkel misforståelse eller han har et syn på ting som gjør det lettere for deg å legge det bak deg. Alt trenger ikke være superpersonlig og eskalere, selv om man tar opp vanskelige følelser

Så er det alltids en balanse. Dersom man føler på noe 5 ganger om dagen. så blir det for voldsomt for de aller fleste. Om det er så ille burde man vurdere å snakke med en psykolog istedetfor at partner blir dradd ned av konstant negativ energi. (Skal sies at i noen tilfeller er det at man føler på noe flere ganger om dagen et tegn på at man er i et destruktivt forhold)

Dette ble kanskje litt rotete skrevet

Tusen hjertelig takk for langt og utfyllende svar! Du har mange gode poeng som jeg må tenke litt på. 

Som sagt så er det ikke slik at jeg føler på ting hele tiden. Langt derifra. Har kommet langt. Men det er nok en utfordring når det kommer til kommunikasjonen, som jeg må bruke litt tid på å tenke over.. 

Anonymkode: 65cd4...ebd

[Gjest Mysticgirl]

Ja det er relativt vanlig at menn er konfliksky, så i stedet for å spørre deg om hva det er du er sint eller sur for, griper han tlf og håper det gå over snart 😂