Trist gravid

[AnonymBruker]

Etter en krangel om noe trivielt i går kommer samboer hjem og sier at han angrer på at han skal få barn med meg, at han ikke har noe behov for å være i et forhold med meg og at han ikke bryr seg lengre. Mens jeg gråter og forsøker å ha en samtale med han om dette legger han seg bare ned på mobilen og nærmest ignorerer meg mens han spiller mobilspill. Jeg skal føde tvillinger når som helst nå etter et komplisert og tøft svangerskap. Jeg var allerede nedbrutt fra før pga bekkenløsning, isolasjon, ryggsmerter, ekstremt lite søvn og mange turer på sykehus av forskjellige komplikasjoner. Nå har jeg grått i hele natt mens han har snorket og tenkt på hvordan jeg skal klare dette nå. Jeg har fått sendt de eldre barna på skolen nå og prøver å roe meg ned. Men jeg har nærmest en innvendig panikk her nå om hvordan ting skal gå. Jeg føler meg sviktet, krenket og vet ikke hva jeg kan gjøre akkurat nå. Føler at livet mitt er ødelagt og st inn i dette kommer det to stakkars små barn. Jeg kommer ikke til å klare dette alene. Jeg er så knust. Og hsn virker til å gi faen. Jeg hater livet mitt nå, aner ikke hva jeg må gjøre..

Anonymkode: cdbbb...42a

[AnonymBruker]

Kan det være at han er ekstremt nervøs og stressa for den nye situasjonen som kommer? Ikke at det unnskylder hans ord, men kanskje han trenger noen å snakke med?

Er han en bra mann til vanlig? Er de eldre barna også hans?

Anonymkode: b4873...6b6

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Etter en krangel om noe trivielt i går kommer samboer hjem og sier at han angrer på at han skal få barn med meg, at han ikke har noe behov for å være i et forhold med meg og at han ikke bryr seg lengre. Mens jeg gråter og forsøker å ha en samtale med han om dette legger han seg bare ned på mobilen og nærmest ignorerer meg mens han spiller mobilspill. Jeg skal føde tvillinger når som helst nå etter et komplisert og tøft svangerskap. Jeg var allerede nedbrutt fra før pga bekkenløsning, isolasjon, ryggsmerter, ekstremt lite søvn og mange turer på sykehus av forskjellige komplikasjoner. Nå har jeg grått i hele natt mens han har snorket og tenkt på hvordan jeg skal klare dette nå. Jeg har fått sendt de eldre barna på skolen nå og prøver å roe meg ned. Men jeg har nærmest en innvendig panikk her nå om hvordan ting skal gå. Jeg føler meg sviktet, krenket og vet ikke hva jeg kan gjøre akkurat nå. Føler at livet mitt er ødelagt og st inn i dette kommer det to stakkars små barn. Jeg kommer ikke til å klare dette alene. Jeg er så knust. Og hsn virker til å gi faen. Jeg hater livet mitt nå, aner ikke hva jeg må gjøre..

Anonymkode: cdbbb...42a

Vanskelig å gi gode råd her da man ikke vet alt som har skjedd forut....Kanskje dere begge er slitne og ting blir hauset opp noe voldsomt? Ta en skikkelig prat sammen når dere begge er utvilt. Har du ligget våken i hele natt kan du fort få katastrofetanker.

Anonymkode: 744af...7dd

[cerruti]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Etter en krangel om noe trivielt i går kommer samboer hjem og sier at han angrer på at han skal få barn med meg, at han ikke har noe behov for å være i et forhold med meg og at han ikke bryr seg lengre. Mens jeg gråter og forsøker å ha en samtale med han om dette legger han seg bare ned på mobilen og nærmest ignorerer meg mens han spiller mobilspill. Jeg skal føde tvillinger når som helst nå etter et komplisert og tøft svangerskap. Jeg var allerede nedbrutt fra før pga bekkenløsning, isolasjon, ryggsmerter, ekstremt lite søvn og mange turer på sykehus av forskjellige komplikasjoner. Nå har jeg grått i hele natt mens han har snorket og tenkt på hvordan jeg skal klare dette nå. Jeg har fått sendt de eldre barna på skolen nå og prøver å roe meg ned. Men jeg har nærmest en innvendig panikk her nå om hvordan ting skal gå. Jeg føler meg sviktet, krenket og vet ikke hva jeg kan gjøre akkurat nå. Føler at livet mitt er ødelagt og st inn i dette kommer det to stakkars små barn. Jeg kommer ikke til å klare dette alene. Jeg er så knust. Og hsn virker til å gi faen. Jeg hater livet mitt nå, aner ikke hva jeg må gjøre..

Anonymkode: cdbbb...42a

Du kommer til å klare det alene! Fokuser kun på deg og dine to små som snart kommer og at dere vil bli en fin liten gjeng. Hva du gjør med faren får komme siden. 

[AnonymBruker]

Dette må være en forferdelig situasjon å være i. Føler med deg. Jeg kan fortelle fra min egen barndom at min første far forlot oss. Jeg husker ham ikke engang, men min eldre søster gjør det. Jeg har kun møtt ham et par ganger som jeg husker. Min mor var alene med oss et par år, og jeg har ingen dårlige minner fra dette. Vi fikk etterhvert en far som brydde seg om oss. 

Tror du må forsøke å innstille deg på å gjennomføre dette alene. Han høres ikke ut som en god far, dessverre. 

Ønsker deg lykke til.

Anonymkode: 4380c...32e

[Uglal]

Uavhengig om han skulle vært stressa for denne situasjonen gir ikke dette han rett til å oppføre seg som en dritt! Han virker veldig umoden, hvor gammel er han?

Forøvrig er det vanskelig å gi deg råd her, som de andre påpeker. Men DU klarer dette alene, vi klarer det vi må klare. Han burde be deg om unnskyldning å sette seg ned og prate ordentlig om dette. Hvis ikke han selv tar initiativ, så kan jo du kreve det.

lykke til! Og klem til deg ❤️

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Uglal skrev:

Uavhengig om han skulle vært stressa for denne situasjonen gir ikke dette han rett til å oppføre seg som en dritt! Han virker veldig umoden, hvor gammel er han?

Forøvrig er det vanskelig å gi deg råd her, som de andre påpeker. Men DU klarer dette alene, vi klarer det vi må klare. Han burde be deg om unnskyldning å sette seg ned og prate ordentlig om dette. Hvis ikke han selv tar initiativ, så kan jo du kreve det.

lykke til! Og klem til deg ❤️

Han tar ikke intiativ og svarer ikke på mld mine en gang. 😔 

Anonymkode: cdbbb...42a

[ididi]

Jeg støtter det en annen over her har skrevet: er han en god far og partner til vanlig? (Uavhengig av om de andre barna genetisk er hans eller ikke.) Er dette en unormal reaksjon for ham eller er det sånn han er?

Hvis dette er litt unormalt for ham, at han vanligvis er en bra mann, så ville jeg prøvd å tenke at han nok sliter med noe følelsesmessig. Fra hva du skriver, så virker det som at dere har minst to barn fra før. Hvem som helst kan bli stressa eller nærmest få panikk av tanken på å få tvillinger, og spesielt når man har flere barn fra før. Noen klarer å fortelle om slike følelser, mens andre presser dem inn og ender med å oppføre seg som en dust. Det betyr ikke at man ER en dust. Uansett så må dere få snakket ordentlig sammen, og for å få til det, så må du få sovet noe først. Jeg vet at det er ekstremt vanskelig når man har det vondt.

Samboeren min og jeg (vi er også gravide nå) har også hatt noen krangler, og da har jeg slitt veldig med å sovne og sove. Dagen etter har da vært enda verre fordi jeg har vært helt ekstremt utslitt. Men så har vi klart å snakke sammen bare bittelitt. Få sagt unnskyld, holdt rundt hverandre og avtalt å snakke mer når jeg har fått sove, og så har det ordnet seg. Jeg vet at hormonene mine gjør at jeg innimellom kan være litt urimelig i krav og forventninger til ham også, og at det nok har bidratt til et par krangler. En passe miks av urimelig krav fra meg og ugjennomtenksomhet fra ham - iblandet å være slitne med å ha en liten en fra før.

Jeg vet at du ikke er meg, at dine problemer kan være helt annerledes enn mine, men jeg håper at det kan hjelpe å høre om andre som også har kranglet og hvor det har ordnet seg. 

Uansett hvordan dette går: du kommer til å klare alt sammen. Du klarer mye, mye mer enn du tror. ❤️

[Uglal]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han tar ikke intiativ og svarer ikke på mld mine en gang. 😔 

Anonymkode: cdbbb...42a

Da hadde jeg pakka en bag til han, satt den utenfor døra å bedt han ta seg en ferie hos foreldrene sine. Deretter hadde jeg sendt en melding til morra hans å bedt han om å oppdra drittungen sin på nytt, for han har åpenbart glemt alt hun har lært han.

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han tar ikke intiativ og svarer ikke på mld mine en gang. 😔 

Anonymkode: cdbbb...42a

Du vil ikke svare på noen av spørsmålene som har blitt stilt i tråden, da?

Anonymkode: 0611a...db7

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du vil ikke svare på noen av spørsmålene som har blitt stilt i tråden, da?

Anonymkode: 0611a...db7

Jeg har vært så nedbrutt i dag at jeg bare har ligget i sengen. Vet om jeg klarer å svare på alle spm, men skal prøve. Han har et tempramebt som kan bli litt voldsomt ja, men jeg hadde ikke trodd det som skjer nå om han.. jwg er virkelig tatt på senga. For meg er alt mørkt nå og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare noe som helst fremover akkurat nå. Vi hadde en diskusjon på dagen i går som dro seg ut. Han er 95% bare snill, men de 5% han er sint og vanskelig kan han være den jævligste personen på jord. Vi er nok sliten begge to ja, men jeg føler at jeg sitter i en mye mer sårbar situasjon enn han akkurat nå. I dag dro han til en annen by på ærend og med lite til null batteri. Han har bare vært ufin og vil ikke at jeg skal fortelle noen om hva som har skjedd. Han har gjort flere ting allerede i dag for å straffe meg og min datter som jeg har fra mitt tidligere forhold. Ekstremt umodent og gir totalt faen i meg som nå sitter her og kan føde når som helst. Jeg virkelig sliter nå. Jeg skulle gitt hva som helst for å slippe å være gravid nå .

Ts

Anonymkode: cdbbb...42a

[Kenelz]

❤️ La han vær og fokuser heller på deg selv! Han vil ganske snart innse hvor dum han er. 

Du skal ikke akseptere en sånn type utbrudd! Sett ned foten og fortell at han har dagen på seg å pakke klærne sine og reise bort. Unnskylder han seg så er det greit, men aldri glem det som har skjedd. Skjer det igjen så er det over. 

Det er aldri akseptabelt det som har blitt sagt i under noen omstendigheter!!