AnonymBruker Skrevet 28. oktober 2020 #1 Skrevet 28. oktober 2020 Jeg trenger innspill på en sak jeg har tenkt en del på. Jeg har en samboer som har lagt på seg en del og kan vel sies å være overvektig. Vet han egentlig vil gjøre noe med det, men han er dessverre for tiltaksløs. Han trener litt, men det er kostholdet det går på. Glad i usunn mat og orker sjelden å legge inn noe innsats på matfronten. Jeg hadde virkelig ønsket meg at han tok litt grep snart. Aller mest for sin egen del, hører jo så mye om hvor farlig dette magefettet er for helsa.. men også fordi jeg ønsker han skal være et godt forbilde for barna og må jo innrømme at det går litt utover hvor mye jeg jeg tenner på han. Har jeg noen "rett" til å be om at han tar grep eller må jeg bare la det ligge? Hvordan tar jeg det evt opp? Anonymkode: 51e4f...1dd 2
AnonymBruker Skrevet 28. oktober 2020 #2 Skrevet 28. oktober 2020 Oi, for lite drama i hverdagen da? Ikke nok å klage over i avisene for tiden? Anonymkode: d7447...090
AnonymBruker Skrevet 28. oktober 2020 #3 Skrevet 28. oktober 2020 Har samme problem og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Har forsøkt å være ganske direkte men viljen ser ikke ut til å være der... 😕 Synes det er kjipt for alt blir jo mer ork i hverdagen når han er tyngre og i dårlig form (for ham altså). Anonymkode: ba690...5b1 3
AnonymBruker Skrevet 28. oktober 2020 #4 Skrevet 28. oktober 2020 Selvsagt er det et tema som ikke er så lett å ta opp, en ønsker jo ikke å «krenke». Men jeg tenker som deg, at jeg ville snakket med min partner om akkurat dette. Men vært veldig forsiktig med hvordan jeg ordla meg. Å ha god helse er jo absolutt viktig for en hel familie - og også det å være et forbilde! Anonymkode: d1378...2ac 5
AnonymBruker Skrevet 28. oktober 2020 #5 Skrevet 28. oktober 2020 Det bør du tenke nøye over hvordan du tar opp. Sannsynligvis oppnår du bare sinne. Han spiser ikke sunt fordi han ikke har lyst på sunn mat, eller fordi han ikke gidder lage den. Min mann hadde aldri klart å spise sunt, det sier han selv. Han spiser ikke fisk, frukt eller grønnsaker noengang. Flaks for han så er han fra naturens side tynn. Forløpig. Hadde jeg spist det han spiser ( vi har samme høyde og vekt) så hadde jeg est ut som en ballong. Noe jeg gjorde i starten og måtte ta skikkelige grep. Ganske urettferdig at noen kan fråtse i godsaker mens en annen blir fet omtrent bare ved tanken. Anonymkode: 63b17...d17
Mjart Skrevet 28. oktober 2020 #6 Skrevet 28. oktober 2020 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Oi, for lite drama i hverdagen da? Ikke nok å klage over i avisene for tiden? Anonymkode: d7447...090 Hva mener du med dette? Lurer oppriktig... Til TS: så fint at du tenker på helsa til mannen din. 🙂 har ikke noen kjempegode tips å gi deg, men det er helt klart at det kan være et sårt tema, så det er sikkert lurt å trå forsiktig. Kan det være en ide å foreslå å jobbe med kostholdet sammen? Gjøre det til et prosjekt dere har sammen 🙂
PM75 Skrevet 28. oktober 2020 #7 Skrevet 28. oktober 2020 Det er utrolig mye god mat som er sunn, men det krever litt innsats både på innkjøp og tilbereding. Men kanskje det kan bli et familieprosjekt, så blir det en hyggelig ting å gjøre sammen. 7
Teethgrinding Skrevet 28. oktober 2020 #8 Skrevet 28. oktober 2020 Først og fremst er det viktig å huske på at det ikke finnes noen quick fix for dette problemet. Trening er en langvarig prosess. Man kan fint si at det tar et par år før ting materialiserer seg noe særlig. For det andre må den livsstilsendringen som er nødvendig komme innenfra. Du kan spe på med motivasjon, for pisk hjelper sjelden. Jeg tror du rett og slett må leve med at partneren din har est ut. Vær takknemlig hvis han tar et permanent krafttak, men du kan ikke regne med at han vil endre seg. Alt for få gjør nemlig den endringen, statistisk sett.
AnonymBruker Skrevet 28. oktober 2020 #9 Skrevet 28. oktober 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Jeg trenger innspill på en sak jeg har tenkt en del på. Jeg har en samboer som har lagt på seg en del og kan vel sies å være overvektig. Vet han egentlig vil gjøre noe med det, men han er dessverre for tiltaksløs. Han trener litt, men det er kostholdet det går på. Glad i usunn mat og orker sjelden å legge inn noe innsats på matfronten. Jeg hadde virkelig ønsket meg at han tok litt grep snart. Aller mest for sin egen del, hører jo så mye om hvor farlig dette magefettet er for helsa.. men også fordi jeg ønsker han skal være et godt forbilde for barna og må jo innrømme at det går litt utover hvor mye jeg jeg tenner på han. Har jeg noen "rett" til å be om at han tar grep eller må jeg bare la det ligge? Hvordan tar jeg det evt opp? Anonymkode: 51e4f...1dd 1 time siden, AnonymBruker skrev: Har samme problem og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Har forsøkt å være ganske direkte men viljen ser ikke ut til å være der... 😕 Synes det er kjipt for alt blir jo mer ork i hverdagen når han er tyngre og i dårlig form (for ham altså). Anonymkode: ba690...5b1 Samme problem her. Lagt på seg 20 kilo siden vi ble sammen. Tenner dessverre ikke på han lengre. Anonymkode: 2f190...6e3 3
AnonymBruker Skrevet 28. oktober 2020 #10 Skrevet 28. oktober 2020 Jeg var i en lignende situasjon med min mann. Jeg ville ikke såre han, fordi jeg vet selv at jeg hadde blitt såret om det var omvendt.. Man går jo som oftest i litt forsvar når sånne ting blir tatt opp. Han er jo garantert klar over det selv, men mangler motivasjonen til å starte, kanskje ikke helt vet hvordan han selv skal ta tak i det? Uansett så valgte jeg å snu det rundt på meg selv, snakke med han om at jeg følte meg så daff og slapp for tiden, og lurte på om han kunne hjelpe meg med å spise bedre og å være i mer aktivitet. Om vi kunne gå litt mer turer sammen og lage litt bedre mat sammen, fordi "jeg vet jeg kan klare det med din hjelp og støtte". Godt mulig han så gjennom meg og hva jeg ville, eller om han faktisk trodde det var kun om meg, men uansett så funket det og nå er vi begge normalvektige og sunne. Anonymkode: 12e43...e12 12
AnonymBruker Skrevet 28. oktober 2020 #11 Skrevet 28. oktober 2020 Kjæresten min sa fra etterhvert, at nå har du lagt på deg og hva skal du gjøre med det? Han hadde jo rett. Problemet var at jeg hadde vært gjennom en stressende periode med jobb og studier, Corona og flytting. Han skjønte det, tok meg mer på tur, lagde sunn mat. Sa at "vi" kunne bli sunnere sammen. Nå er jeg der at ok, jeg klarer å kutte ut jus og brus og tusen kopper kaffe, og bare drikke melk, te og sitronvann, jeg orker å lage mer mat fra bunnen av, jeg spiser oftere frokost, jeg har begynt å trene og koser meg med det etc. Så jeg tror jeg har matchvekt om ikke mange mnd. Anonymkode: 4e2fd...82c 1
AnonymBruker Skrevet 28. oktober 2020 #12 Skrevet 28. oktober 2020 46 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg var i en lignende situasjon med min mann. Jeg ville ikke såre han, fordi jeg vet selv at jeg hadde blitt såret om det var omvendt.. Man går jo som oftest i litt forsvar når sånne ting blir tatt opp. Han er jo garantert klar over det selv, men mangler motivasjonen til å starte, kanskje ikke helt vet hvordan han selv skal ta tak i det? Uansett så valgte jeg å snu det rundt på meg selv, snakke med han om at jeg følte meg så daff og slapp for tiden, og lurte på om han kunne hjelpe meg med å spise bedre og å være i mer aktivitet. Om vi kunne gå litt mer turer sammen og lage litt bedre mat sammen, fordi "jeg vet jeg kan klare det med din hjelp og støtte". Godt mulig han så gjennom meg og hva jeg ville, eller om han faktisk trodde det var kun om meg, men uansett så funket det og nå er vi begge normalvektige og sunne. Anonymkode: 12e43...e12 Funket ikke her. Han følger ikke min livsstil, går bra i 1 mnd så faller han tilbake i gamle vaner. Anonymkode: 2f190...6e3 3
AnonymBruker Skrevet 28. oktober 2020 #13 Skrevet 28. oktober 2020 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Funket ikke her. Han følger ikke min livsstil, går bra i 1 mnd så faller han tilbake i gamle vaner. Anonymkode: 2f190...6e3 Samme her. Anonymkode: 40f2c...125 1
AnonymBruker Skrevet 28. oktober 2020 #14 Skrevet 28. oktober 2020 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Oi, for lite drama i hverdagen da? Ikke nok å klage over i avisene for tiden? Anonymkode: d7447...090 Følte deg truffet? Anonymkode: 2a75d...788 5
AnonymBruker Skrevet 28. oktober 2020 #15 Skrevet 28. oktober 2020 9 minutter siden, AnonymBruker skrev: Følte deg truffet? Anonymkode: 2a75d...788 Tenkte det samme 😂 Anonymkode: 2f190...6e3 1
AnonymBruker Skrevet 28. oktober 2020 #16 Skrevet 28. oktober 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Følte deg truffet? Anonymkode: 2a75d...788 På ingen måte, jeg grøsser bare litt og undrer meg på tanken på hvordan det er å bo med slike mennesker, eller snakke med de ofte, sånne som bare må lage drama av ingenting fordi det ikke er noe bedre å gjøre på. Anonymkode: d7447...090
Gjest Alterego666 Skrevet 28. oktober 2020 #17 Skrevet 28. oktober 2020 Jeg sa «Jeg elsker deg så høyt og jeg vilhja deg frisk og aktiv så lenge som overhodet mulig». Hun tok helt på eget initiativ grep om både kosthold og trening.
liljene Skrevet 29. oktober 2020 #18 Skrevet 29. oktober 2020 Jeg har prøvd, og det er veldig vanskelig å få til. Det går fint en periode, og så er man tilbake der man var. Begge mine ekser er i dag i nye og lykkelige forhold, der de trives med vekta. Selv om de er overvektige.
AnonymBruker Skrevet 29. oktober 2020 #19 Skrevet 29. oktober 2020 9 timer siden, AnonymBruker skrev: På ingen måte, jeg grøsser bare litt og undrer meg på tanken på hvordan det er å bo med slike mennesker, eller snakke med de ofte, sånne som bare må lage drama av ingenting fordi det ikke er noe bedre å gjøre på. Anonymkode: d7447...090 Å skulle tilbringe resten av livet med noen med dårlig helse er ikke "ingenting". Jeg har erfart å være for feit til å klare å leke med sønnen min i mer enn noen minutter, det svei. Anonymkode: 07ca2...9aa 6
AnonymBruker Skrevet 29. oktober 2020 #20 Skrevet 29. oktober 2020 Jeg kjenner litt på det samme. Her er ikke mannen feit, tvert om er han undervektig, og sist, på den årlige bedriftshelseundersøkelsen de må gjennom, sa legen at han hadde godt under gjennomsnittlig muskelmasse, og burde legge på seg en god del muskler. Han har aldri likt å trene styrke, det har han aldri gjort. Men etter vi fikk barn for tre år siden, har han omtrent sluttet å løpe også, kanskje blir det én liten løpetur i uken. Det bekymrer meg. Det er overhodet ikke bra for helsen å ha for lav muskelmasse. Det kan føre til lav beintetthet og beinskjørhet på sikt, og når man eldes, mister man mer og mer muskelmasse, og risikerer å bli så svak at man blir hjelpeløs. Det har jeg sett selv på mine besteforeldre, som til slutt trengte spesialstol med "katapultsete" for de var for svake til å klare å reise seg opp selv. Så jeg ønsker at han trener mer, for helsen sin skyld. Jeg vil bli gammel sammen med ham, og at vi skal ha god helse til å leke med barnebarn, reise, osv, på våre gamle dager.. ikke sitte der som pleiepasienter lenge før tiden. Men åh, så vanskelig det er å si noe.. Anonymkode: 824f3...c5c 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå