Smart å studere i USA eller England fremfor alle andre som velger Norge?

[AnonymBruker]

Det korte svaret er: nei, det lønner seg ikke.

Det norske sosialdemokratiet er "rigget" slik at de fleste arbeidsgivere foretrekker de gode norske skolene, og ikke gir bonuspoeng for utenlandske universiteter. Du blir ikke nedprioritert, men du blir ikke prioritert heller, selv om utdannelsen du har fått i utlandet i mange tilfeller vil være veldig mye bedre.

Jeg har studert utenlands, det har mannen min også, samt begge våre søsken. Han fikk et idrettsstipend til sitt college, ellers er det betalt med en kombinasjon av studielån, arv og egne penger. Ingen av oss angrer på det, hovedsakelig pga. det du opplever av resten av verden og hvordan du vokser på det. Men det er noe man gjør for seg selv, ikke for sin verdi på arbeidsmarkedet dersom du skal jobbe i Norge. Jeg bodde flere år i en storby i utlandet og alle nordmennene jeg traff (studenter eller i sin første jobb) var arvinger til formuer her hjemme. 

Det andre momentet er at mange norske arbeidsgivere har lite kunnskap om utenlandske universiteter, hvor gode de er, hva de er spesialisert i. De kjenner naturligvis til Ivy League-skolene, men ikke de mange gode skolene som ligger like under dette nivået, som f.eks. Northwestern eller mindre liberal arts colleges. Jeg har en venninne som gikk på Durham og slet med å finne seg jobb etterpå, hvilket ikke ville vært tilfelle i England. 

Er du på et visst nivå i arbeidsmarkedet i USA, ligger lønningene langt høyere enn her. En collegegrad betaler seg raskt tilbake. 

Skal du studere humanistiske fag attpåtil hadde jeg ikke akkumulert et studielån for det.

Anonymkode: e6f52...d25

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det korte svaret er: nei, det lønner seg ikke.

Det norske sosialdemokratiet er "rigget" slik at de fleste arbeidsgivere foretrekker de gode norske skolene, og ikke gir bonuspoeng for utenlandske universiteter. Du blir ikke nedprioritert, men du blir ikke prioritert heller, selv om utdannelsen du har fått i utlandet i mange tilfeller vil være veldig mye bedre.

Jeg har studert utenlands, det har mannen min også, samt begge våre søsken. Han fikk et idrettsstipend til sitt college, ellers er det betalt med en kombinasjon av studielån, arv og egne penger. Ingen av oss angrer på det, hovedsakelig pga. det du opplever av resten av verden og hvordan du vokser på det. Men det er noe man gjør for seg selv, ikke for sin verdi på arbeidsmarkedet dersom du skal jobbe i Norge. Jeg bodde flere år i en storby i utlandet og alle nordmennene jeg traff (studenter eller i sin første jobb) var arvinger til formuer her hjemme. 

...... men ikke de mange gode skolene som ligger like under dette nivået, som f.eks. Northwestern eller mindre liberal arts colleges. Jeg har en venninne som gikk på Durham og slet med å finne seg jobb etterpå, hvilket ikke ville vært tilfelle i England. 

Er du på et visst nivå i arbeidsmarkedet i USA, ligger lønningene langt høyere enn her. En collegegrad betaler seg raskt tilbake. 

Anonymkode: e6f52...d25

Godt poeng det, og det var også mye av dette jeg påpekte selv på forrige side og det er flere andre som påpeker det samme. I beste fall er man bare likestilt med alle andre i Norge som nyutdannet med en utdanning fra et utenlandsk "prestisje" universitet, så man får ingen stor bonus ut av det. Vi ser også at det er knapt nok noen profilerte folk i samfunnet med 
"prestisje" universitet fra utlandet, så dette lønner seg ikke i det hele tatt.

For ikke å snakke om den følelsen at en betaler egentlig for kun "luft", når du tenker på hvor sterk den norske kronen var så sent som i 2013, og hvor brutalt svak den norske kronen er nå.

Da sitter man igjen med et gigantisk gjeldsberg som nyutdannet.

Ser at kursene er blitt enda verre siden sist jeg postet de tidligere i tråden, så nå er:

1 USD = 9,55 Kr

1 GBP = 12,33 Kr

1 EURO = 11,12 Kr.

https://investor.dn.no/#!/Kurser/Valuta/

Jeg er heller ikke overrasket over det du registrerte selv med tanke på bekjentskaper og at de alle sammen arver større formuer. Dette har jeg også sett selv ved flere anledninger.

For disse rike studentene er det ikke noe stress å svi av 2 millioner kroner på en mastergrad og betale alt selv når pappa og mora bor på den "riktige" siden av Oslo og tidligere Akershus (nå Viken), i en villa som er verdt 40 millioner kroner nå for tiden, men som kostet bare kanskje 5 millioner på 90-tallet da de først kjøpte den. Så den villaen har gått opp i pris 8 ganger mer de siste 20+ årene. Da er det ikke noe problem å finansiere både dattera eller sønnen med et par millioner kroner her og et par millioner kroner der. På den måten ser du helt klart den eliteforsterkningen vi har i samfunnet, der selv de moderat-rike kan waste penger på et helt annet nivå enn vanlige folk (middelklassen) eller folk under gjennomsnittet (arbeiderklassen).

Stemmer det, de fleste arb.givere i Norge kjenner ikke til universiteter som de egentlig burde ha kjent til. Jeg har selv hørt om Northwestern ved flere anledninger og jeg vet at det er et veldig godt universitet, men hva hjelper det når de krever blodpris for norske statsborgere (hvis man ikke får stipend av de) og man går glipp av å bygge nettverk i Norge og sitter igjen med en svær regning. 

Vi har kommet dessverre til det punktet i dag at det er stort sett bare eliten fra Norge som kan betale seg inn i disse universitetene uten de store økonomiske konsekvensene, siden de har foreldrene som finansierer de via forskudd på arv, osv.

Det er også viktig å tenke på levekostnader. Du nevnte Northwestern og Chicago. Det er også en dyr by å bo i, og med en svak krone får man ikke mer enn 13.000 USD for de 124.000 kronene en kan låne for å dekke levekostnader - og 13.000 USD er til å le av. Bare sosiale aktiviteter ved de typiske amerikanske universitetene koster en del penger. Det er slik amerikanere bygger nettverk. De går ikke ved slike universiteter for å spise nudler og sitte alene på hybelen hver eneste dag.

For ikke å snakke om skolepengene, som heller ikke dekkes helt, fordi du får ikke mer enn 32.000 eller 33.000 USD for de ca 310.000 kronene en kan låne til skolepenger, inkludert tilleggslånet for skolepenger på ca 105.000 kr. Skolepengene koster ofte 55.000 - 60.000 USD per år, så vi snakker om et gap på minst 250.000 kroner i skolepenger per år + gapet for de reelle levekostnadene, per år.

Jeg vet ikke hvor lenge visse politikere skal stå og lyge foran mediene i fullt alvor og bable om at vi har en av "de beste ordningene" i verden, når fakta er at vi nå har hatt en sammenhengende nedgang i antallet utenlandske studenter de siste 5 årene og det er tross alt en god grunn til det, nemlig at det koster utrolig mye og det lønner seg ikke. 

Så sier noen politikere at "vi kan studere i land som ikke krever skolepenger", men da kan jeg ta frem Sveits. Lykke til, sier jeg bare til de som skal leve av ca 124.000 kroner i byer som Zurich, Geneve og Lausanne. 

Geneve jekket nettopp minstelønna til nesten 500.000 kroner brutto i året, fordi de mener at noe særlig under dette beløpet er å leve i fattigdom.

Altså 4.000 sveitsiske Franc per måned som tilsvarer ca 41.500 kroner brutto. Man skal betale skatt av det, men likevel skal man sitte igjen med en del, (mellom 25.000 - 30.000 kroner netto per måned), så det nytter ikke å komme med 10.000 kroner fra Lånekassen i Geneve og tro at man skal leve av det, per måned. 

https://www.bbc.com/news/world-europe-54745033

Visse politikere på høyresiden har lukket fullstendig øynene for disse problemene. 

Det er en grunn til at studenter flest misliker regjeringen - fersk meningsmåling her:

https://universitas.no/nyheter/67596/katastrofemaling-for-regjeringen/

Så sier visse politikere, jammen, jammen, du har også Frankrike og Tyskland å velge mellom! Not really, fordi de fleste engelsk-språklige utdanningene er også her lokalisert i de større byene, herunder Frankfurt, Berlin, Munchen, Paris og flere andre byer. 

I tillegg er systemet rigget slik at man mister medlemskapet i Folketrygden om du tjener en eneste krone i utlandet, og det virkelig ikke gøy å havne mellom "to stoler" her. 

Selv folk som jobber fulltid i Norge, gidder ikke å reise utenlandsk, for som du sier, systemet er "rigget" til for å jobbe i Norge og helst også studere i Norge. Den eneste måten en kan unngå denne "riggingen" mest mulig, er jo mer penger en har. Jo mer penger en har, jo mer kan man unngå systemet.

https://www.dn.no/arbeidsmarkedet/karriere/skanska/norge/-vi-kommer-fra-et-av-verdens-beste-trygdesystemer-sa-drar-du-ut-og-mister-pensjon-og-trygghet/1-1-5414749

Denne strenge tankegangen styrer det meste i Norge, nemlig at Norge liker ikke å "miste sine statsborgere" til utlandet. Dette er en av grunnene til at vi endte opp med NAV-skandalen der uskyldige folk ble sendt i fengsel fordi mantraen hos de fleste: "Hvis du forlater Norge, så skal du straffes". 

På denne måten er Norge helt forskjellig fra land som India og Kina, siden India og Kina gir lang blaffen i om de "mister" statsborgere til andre land. Norge, derimot, er helt motsatt og legger hindringer på veien slik at terskelen for å forlate Norge enten midlertidig eller permanent svir hardt økonomisk for en vanlig mann eller kvinne.

Du nevnte eksempelet med ei venninne som gikk ved Durham. Kjenner ei som tok bachelor ved Cambridge og hun var sånn at hun trodde at hun skulle få noe overtak i Norge ved å ta bachelor ved Cambridge. Så kom hun tilbake til Norge og møtte veggen, for alle sa til henne at det er "kun bachelor" og er helt på lik linje med alle andre bachelorer fra Norge. Sånn sett kunne hun like så greit studert ved UiT eller UiB, for hun fikk ikke noe igjen for Cambridge i Norge. Så hun måtte ta mastergraden i Norge, og hun fikk jobb på grunn av den norske mastergraden og kontaktene hun fikk i Norge i løpet av masteren - hun studerte ved et av disse fire uni-ene her (UiT / NMBU / UiA / OsloMet).

Samtidig hadde hun et helt unødvendig høyt studielån pga Cambridge, og slet en god stund før hun kjøpte sin første leilighet, som i neste omgang kostet henne selvsagt mye mer å kjøpe fordi prisene gikk bare oppover.

Seneste i dag kunne man lese at OBOS-leiligheter har gått opp igjen. 

Dette kan man si er den skjulte kostnaden av å studere i utlandet, nemlig det å miste evnen til å komme seg inn på boligmarkedet like raskt som alle andre, siden prisene tross alt ikke står stille. 

Hvis et stort studielån fører til at man bruker bare 4 eller 5 år lenger tid på å komme seg inn på boligmarkedet enn de fleste andre, så har en tapt hundretusener av kroner her også. Dette blir også ofte underkommunisert ovenfor "vanlige", potensielle studenter. 

For å kommentere det sist du nevnte med at collegrad lønner seg i USA på et visst nivå. Joda, for amerikanere (som gjerne er fra øvre middelklasse og oppover), så kan det muligens lønne seg, men de har full tilgang til det amerikanske arbeidsmarkedet. Det har man ikke som norsk student. Så det er ofte irrelevant hva amerikanere tjener når det er strenge immigrasjonsregler nå for tiden og de blir ikke noe særlig mykere selv om Biden vinner senere denne uka. USA har forandret seg til det mye verre for mange på permanent basis og dette er ikke noe som kan rettes opp av et simpelt presidentbytte. 

Man må huske på å ikke se seg "blind" på lønn, da USA omtrent ikke har noe velferdsstat, så det er utrolig mange andre ting som du må dekke av en "høyere lønn" i USA enn du må i Norge. Alt som skal til for å gå konkurs i USA er en liten uheldig hendelse med tanke på helsa, så får man den gigantregningen i posten. Systemet i USA er ekstremt sårbart, selv for de med høyere utdanning, fordi det forutsetter et scenario der de er friske hele tiden og at det ikke skjer noe negativt i livet deres. 

Som nevnt, så har en ikke fri, "unrestricted" tilgang til det amerikanske arbeidsmarkedet som norsk statsborger, så man blir fort minnet på at "du ikke er en del av USA", selv om en går ved et veldig godt universitet, så vil man alltid være minnet på at man er bare en student på midlertidig tillatelse der, uten den samme tilgangen til arbeidsmarkedet som amerikanske statsborgere.

Som norsk statsborger er det ingen tvil i at det er best å være i Norge og jobbe i Norge, og da er det også best å studere i Norge.

England er heller ikke lenger det de var. Nå har landet gått gjennom en Hard Brexit og de har gått ut av EU, noe som betyr at den frie tilgangen til UK som nordmenn er blitt vant med er nå i ferd med å lukkes.

Fra og med 1.januar 2021 er det ikke lenger fri tilgang til UK for norske studenter, så de vil måtte søke om visum, som nå koster 348 Pund - litt over 4.200 kroner.

Det er trygt å anta at antallet norske studenter i utlandet vil fortsette nedover i løpet av 2021 også og det blir det sjette året på rad.

Egentlig burde antallet norske studenter i utlandet ha vært enda lavere, hadde de lest det vi har skrevet her, siden de fleste studerer ved UK universiteter som et par - tre studieagenter i Norge har sendt dem til. 

Det viser at vi har i hovedsak en to-delt gruppe av studenter i utlandet. En liten elite - et mindretall - som kan flyte på honning og melk fordi de har foreldrene med en del penger som støtter dem.

Så har du flertallet av studentene, som det er overveldende sjanse for at en eller annen studieagent har overtalt til å studere i utlandet, enten det gjelder UK, USA, Polen, Australia, Ungarn, Tsjekkia eller Slovakia. Du ser at de studiestedene nordmenn flest studerer ved, er nesten alle sammen knyttet til en eller annen studieagent, med unntak av Danmark og Sverige. 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: e946f...72e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Godt poeng det, og det var også mye av dette jeg påpekte selv på forrige side og det er flere andre som påpeker det samme. I beste fall er man bare likestilt med alle andre i Norge som nyutdannet med en utdanning fra et utenlandsk "prestisje" universitet, så man får ingen stor bonus ut av det. Vi ser også at det er knapt nok noen profilerte folk i samfunnet med 
"prestisje" universitet fra utlandet, så dette lønner seg ikke i det hele tatt.

For ikke å snakke om den følelsen at en betaler egentlig for kun "luft", når du tenker på hvor sterk den norske kronen var så sent som i 2013, og hvor brutalt svak den norske kronen er nå.

Da sitter man igjen med et gigantisk gjeldsberg som nyutdannet.

Ser at kursene er blitt enda verre siden sist jeg postet de tidligere i tråden, så nå er:

1 USD = 9,55 Kr

1 GBP = 12,33 Kr

1 EURO = 11,12 Kr.

https://investor.dn.no/#!/Kurser/Valuta/

Jeg er heller ikke overrasket over det du registrerte selv med tanke på bekjentskaper og at de alle sammen arver større formuer. Dette har jeg også sett selv ved flere anledninger.

For disse rike studentene er det ikke noe stress å svi av 2 millioner kroner på en mastergrad og betale alt selv når pappa og mora bor på den "riktige" siden av Oslo og tidligere Akershus (nå Viken), i en villa som er verdt 40 millioner kroner nå for tiden, men som kostet bare kanskje 5 millioner på 90-tallet da de først kjøpte den. Så den villaen har gått opp i pris 8 ganger mer de siste 20+ årene. Da er det ikke noe problem å finansiere både dattera eller sønnen med et par millioner kroner her og et par millioner kroner der. På den måten ser du helt klart den eliteforsterkningen vi har i samfunnet, der selv de moderat-rike kan waste penger på et helt annet nivå enn vanlige folk (middelklassen) eller folk under gjennomsnittet (arbeiderklassen).

Stemmer det, de fleste arb.givere i Norge kjenner ikke til universiteter som de egentlig burde ha kjent til. Jeg har selv hørt om Northwestern ved flere anledninger og jeg vet at det er et veldig godt universitet, men hva hjelper det når de krever blodpris for norske statsborgere (hvis man ikke får stipend av de) og man går glipp av å bygge nettverk i Norge og sitter igjen med en svær regning. 

Vi har kommet dessverre til det punktet i dag at det er stort sett bare eliten fra Norge som kan betale seg inn i disse universitetene uten de store økonomiske konsekvensene, siden de har foreldrene som finansierer de via forskudd på arv, osv.

Det er også viktig å tenke på levekostnader. Du nevnte Northwestern og Chicago. Det er også en dyr by å bo i, og med en svak krone får man ikke mer enn 13.000 USD for de 124.000 kronene en kan låne for å dekke levekostnader - og 13.000 USD er til å le av. Bare sosiale aktiviteter ved de typiske amerikanske universitetene koster en del penger. Det er slik amerikanere bygger nettverk. De går ikke ved slike universiteter for å spise nudler og sitte alene på hybelen hver eneste dag.

For ikke å snakke om skolepengene, som heller ikke dekkes helt, fordi du får ikke mer enn 32.000 eller 33.000 USD for de ca 310.000 kronene en kan låne til skolepenger, inkludert tilleggslånet for skolepenger på ca 105.000 kr. Skolepengene koster ofte 55.000 - 60.000 USD per år, så vi snakker om et gap på minst 250.000 kroner i skolepenger per år + gapet for de reelle levekostnadene, per år.

Jeg vet ikke hvor lenge visse politikere skal stå og lyge foran mediene i fullt alvor og bable om at vi har en av "de beste ordningene" i verden, når fakta er at vi nå har hatt en sammenhengende nedgang i antallet utenlandske studenter de siste 5 årene og det er tross alt en god grunn til det, nemlig at det koster utrolig mye og det lønner seg ikke. 

Så sier noen politikere at "vi kan studere i land som ikke krever skolepenger", men da kan jeg ta frem Sveits. Lykke til, sier jeg bare til de som skal leve av ca 124.000 kroner i byer som Zurich, Geneve og Lausanne. 

Geneve jekket nettopp minstelønna til nesten 500.000 kroner brutto i året, fordi de mener at noe særlig under dette beløpet er å leve i fattigdom.

Altså 4.000 sveitsiske Franc per måned som tilsvarer ca 41.500 kroner brutto. Man skal betale skatt av det, men likevel skal man sitte igjen med en del, (mellom 25.000 - 30.000 kroner netto per måned), så det nytter ikke å komme med 10.000 kroner fra Lånekassen i Geneve og tro at man skal leve av det, per måned. 

https://www.bbc.com/news/world-europe-54745033

Visse politikere på høyresiden har lukket fullstendig øynene for disse problemene. 

Det er en grunn til at studenter flest misliker regjeringen - fersk meningsmåling her:

https://universitas.no/nyheter/67596/katastrofemaling-for-regjeringen/

Så sier visse politikere, jammen, jammen, du har også Frankrike og Tyskland å velge mellom! Not really, fordi de fleste engelsk-språklige utdanningene er også her lokalisert i de større byene, herunder Frankfurt, Berlin, Munchen, Paris og flere andre byer. 

I tillegg er systemet rigget slik at man mister medlemskapet i Folketrygden om du tjener en eneste krone i utlandet, og det virkelig ikke gøy å havne mellom "to stoler" her. 

Selv folk som jobber fulltid i Norge, gidder ikke å reise utenlandsk, for som du sier, systemet er "rigget" til for å jobbe i Norge og helst også studere i Norge. Den eneste måten en kan unngå denne "riggingen" mest mulig, er jo mer penger en har. Jo mer penger en har, jo mer kan man unngå systemet.

https://www.dn.no/arbeidsmarkedet/karriere/skanska/norge/-vi-kommer-fra-et-av-verdens-beste-trygdesystemer-sa-drar-du-ut-og-mister-pensjon-og-trygghet/1-1-5414749

Denne strenge tankegangen styrer det meste i Norge, nemlig at Norge liker ikke å "miste sine statsborgere" til utlandet. Dette er en av grunnene til at vi endte opp med NAV-skandalen der uskyldige folk ble sendt i fengsel fordi mantraen hos de fleste: "Hvis du forlater Norge, så skal du straffes". 

På denne måten er Norge helt forskjellig fra land som India og Kina, siden India og Kina gir lang blaffen i om de "mister" statsborgere til andre land. Norge, derimot, er helt motsatt og legger hindringer på veien slik at terskelen for å forlate Norge enten midlertidig eller permanent svir hardt økonomisk for en vanlig mann eller kvinne.

Du nevnte eksempelet med ei venninne som gikk ved Durham. Kjenner ei som tok bachelor ved Cambridge og hun var sånn at hun trodde at hun skulle få noe overtak i Norge ved å ta bachelor ved Cambridge. Så kom hun tilbake til Norge og møtte veggen, for alle sa til henne at det er "kun bachelor" og er helt på lik linje med alle andre bachelorer fra Norge. Sånn sett kunne hun like så greit studert ved UiT eller UiB, for hun fikk ikke noe igjen for Cambridge i Norge. Så hun måtte ta mastergraden i Norge, og hun fikk jobb på grunn av den norske mastergraden og kontaktene hun fikk i Norge i løpet av masteren - hun studerte ved et av disse fire uni-ene her (UiT / NMBU / UiA / OsloMet).

Samtidig hadde hun et helt unødvendig høyt studielån pga Cambridge, og slet en god stund før hun kjøpte sin første leilighet, som i neste omgang kostet henne selvsagt mye mer å kjøpe fordi prisene gikk bare oppover.

Seneste i dag kunne man lese at OBOS-leiligheter har gått opp igjen. 

Dette kan man si er den skjulte kostnaden av å studere i utlandet, nemlig det å miste evnen til å komme seg inn på boligmarkedet like raskt som alle andre, siden prisene tross alt ikke står stille. 

Hvis et stort studielån fører til at man bruker bare 4 eller 5 år lenger tid på å komme seg inn på boligmarkedet enn de fleste andre, så har en tapt hundretusener av kroner her også. Dette blir også ofte underkommunisert ovenfor "vanlige", potensielle studenter. 

For å kommentere det sist du nevnte med at collegrad lønner seg i USA på et visst nivå. Joda, for amerikanere (som gjerne er fra øvre middelklasse og oppover), så kan det muligens lønne seg, men de har full tilgang til det amerikanske arbeidsmarkedet. Det har man ikke som norsk student. Så det er ofte irrelevant hva amerikanere tjener når det er strenge immigrasjonsregler nå for tiden og de blir ikke noe særlig mykere selv om Biden vinner senere denne uka. USA har forandret seg til det mye verre for mange på permanent basis og dette er ikke noe som kan rettes opp av et simpelt presidentbytte. 

Man må huske på å ikke se seg "blind" på lønn, da USA omtrent ikke har noe velferdsstat, så det er utrolig mange andre ting som du må dekke av en "høyere lønn" i USA enn du må i Norge. Alt som skal til for å gå konkurs i USA er en liten uheldig hendelse med tanke på helsa, så får man den gigantregningen i posten. Systemet i USA er ekstremt sårbart, selv for de med høyere utdanning, fordi det forutsetter et scenario der de er friske hele tiden og at det ikke skjer noe negativt i livet deres. 

Som nevnt, så har en ikke fri, "unrestricted" tilgang til det amerikanske arbeidsmarkedet som norsk statsborger, så man blir fort minnet på at "du ikke er en del av USA", selv om en går ved et veldig godt universitet, så vil man alltid være minnet på at man er bare en student på midlertidig tillatelse der, uten den samme tilgangen til arbeidsmarkedet som amerikanske statsborgere.

Som norsk statsborger er det ingen tvil i at det er best å være i Norge og jobbe i Norge, og da er det også best å studere i Norge.

England er heller ikke lenger det de var. Nå har landet gått gjennom en Hard Brexit og de har gått ut av EU, noe som betyr at den frie tilgangen til UK som nordmenn er blitt vant med er nå i ferd med å lukkes.

Fra og med 1.januar 2021 er det ikke lenger fri tilgang til UK for norske studenter, så de vil måtte søke om visum, som nå koster 348 Pund - litt over 4.200 kroner.

Det er trygt å anta at antallet norske studenter i utlandet vil fortsette nedover i løpet av 2021 også og det blir det sjette året på rad.

Egentlig burde antallet norske studenter i utlandet ha vært enda lavere, hadde de lest det vi har skrevet her, siden de fleste studerer ved UK universiteter som et par - tre studieagenter i Norge har sendt dem til. 

Det viser at vi har i hovedsak en to-delt gruppe av studenter i utlandet. En liten elite - et mindretall - som kan flyte på honning og melk fordi de har foreldrene med en del penger som støtter dem.

Så har du flertallet av studentene, som det er overveldende sjanse for at en eller annen studieagent har overtalt til å studere i utlandet, enten det gjelder UK, USA, Polen, Australia, Ungarn, Tsjekkia eller Slovakia. Du ser at de studiestedene nordmenn flest studerer ved, er nesten alle sammen knyttet til en eller annen studieagent, med unntak av Danmark og Sverige. 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: e946f...72e

Men de byene du nevner, Paris, Frankfurt osv er vel ikke så dyre? Sveits er spesielt men ellers i Europa er det ganske billig?

Hva tenker du om medisin i utlandet da? Polen osv? Man har vel mer overtak ved å studere medisin i Norge?

Anonymkode: 7a9b0...f99

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men de byene du nevner, Paris, Frankfurt osv er vel ikke så dyre? Sveits er spesielt men ellers i Europa er det ganske billig?

Hva tenker du om medisin i utlandet da? Polen osv? Man har vel mer overtak ved å studere medisin i Norge?

Anonymkode: 7a9b0...f99

Polen er jo et oppsamlingsland for personer som ikke klarer å komme inn på medisin i Norge. Ikke status overhodet. Heller det motsatte. 

Anonymkode: f4510...87e

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men de byene du nevner, Paris, Frankfurt osv er vel ikke så dyre? Sveits er spesielt men ellers i Europa er det ganske billig?

Hva tenker du om medisin i utlandet da? Polen osv? Man har vel mer overtak ved å studere medisin i Norge?

Anonymkode: 7a9b0...f99

Nei, langt ifra billig. Paris er en av de dyreste byene i Europa sammen med London og Munchen med tanke på husleie både når det gjelder et rom uten bad og kjøkken eller 1-roms hybelleilighet med eget lite bad.

https://housinganywhere.com/rent-index-by-city

For 124.000 kroner får du altså litt over 11.000 EURO eller nøyaktig 10.000 Pund. Det er ikke i nærheten av å kunne leve noe som heter et verdig liv og samtidig delta i sosiale aktiviteter med andre studenter. 

Til og med Nederland - da inkludert Amsterdam, Rotterdam, Utrecht og Haag, har begynt å krype oppover når det gjelder høyere leiepriser. 

Selv mange av de prisene som er oppgitt i linken er ofte noe lave. Hvis du skulle leid bare et rom av suspekt standard i Paris til 662 Euro, så er det allerede 7.250 Euro ut av totalt 11.000 Euro. Da sitter du igjen med 3.750 Euro fordelt på 12 måneder og det er så vidt 300 Euro å leve av for å dekke alt sammen, per måned. Det sier seg selv at dette ikke går an. 

Men for mange er regnestykket enda verre. Det er mer vanlig å betale bort imot 900 - 1.000 Euro for leie i Paris per måned og da har du egentlig ingenting igjen for alle andre ting du trenger penger for. 

Frankfurt ligger også rimelig høyt oppe. Dette er tross alt den "økonomiske motoren" i Tyskland sammen med byer som Munchen. 

Dermed så kan ikke lenger mange studenter velge land som ikke krever skolepenger, for de går uansett kraftig i minus i forhold til levekostnader. 

Tyskland er fortsatt billigere å studere i enn USA og England, men poenget her er at muligheten som politikere babler om - nemlig det å velge også land der skolepengene ikke er høye er heller ikke en mulighet lenger som følge av høye levekostnader og ekstremt svak kronekurs. 

Dette betyr at den eneste kombinasjonen en student som er 100% avhengig av Lånekassen, kan "velge" er å sikte seg desperat inn mot studiesteder og land som har noen universiteter lokalisert i småbyene (typisk England dette), samtidig som de må akseptere at de skal betale skolepenger. 

Så dette er egentlig tragisk politikk når en blir nødt til å studere i York, Leeds eller Durham fordi levekostnadene der er lavere, men samtidig må en betale skolepenger som dekkes av eget beløp, fordi en ikke har råd til å studere i Munchen eller Zurich fordi levekostnadene der er også veldig høye - så da nytter det ikke med lave skolepenger i Sveits eller Tyskland, når du går med 100.000 kr++ i minus per år når det gjelder levekostnader.

Tar man en bachelor, så bør man altså ha minst 300.000 kroner for å subsidiere seg selv gjennom bacheloren i ett land som Sveits eller en av de dyrere byene i Europa som IKKE krever skolepenger. 

Det er også litt misvisende å si at Frankrike og Tyskland ikke krever skolepenger for jeg har sett litt for mange unntak for at man kan si at dette er de landene der skolepengene ikke kreves. Trenden jeg har sett er heller at de universitetene i Frankrike og Tyskland som ennå ikke krever skolepenger har som oftest fortsatt sine programmer på fransk eller tysk og da er man like langt. Det finnes noen unntak selvfølgelig, men trenden er (DESSVERRE) at man har sett en økning i diverse private universiteter i disse landene som gjerne tilbyr studier 100% på engelsk (så får det være opp til deg om du vil lære fransk eller tysk), men samtidig har dem også begynt å kreve skolepenger. 

Politikere kaller også Italia for å være et land som "ikke krever skolepenger", men det er helt feil.

De har også flere unntak i Italia

F eks, LUISS er en kjent skole i Italia, de krever skolepenger.

https://programs.luiss.it/fees-and-aid/fees/

Ja, det beste er å studere medisin i Norge. Det gjelder også alt annet, ikke bare medisin.

Dagens situasjon må forandre seg radikalt til studentene sin fordel (langt høyere stipend) hvis man i det hele tatt skulle vurdert studier i utlandet og ikke minst prøve å snu 6 år på rekke og rad med nedgang i antallet studenter i utlandet. Men regjeringen driter i studentene, og det er derfor studentene misliker regjeringen - se fersk meningsmåling. 

 

 

 

 

 

Anonymkode: e946f...72e

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, langt ifra billig. Paris er en av de dyreste byene i Europa sammen med London og Munchen med tanke på husleie både når det gjelder et rom uten bad og kjøkken eller 1-roms hybelleilighet med eget lite bad.

https://housinganywhere.com/rent-index-by-city

For 124.000 kroner får du altså litt over 11.000 EURO eller nøyaktig 10.000 Pund. Det er ikke i nærheten av å kunne leve noe som heter et verdig liv og samtidig delta i sosiale aktiviteter med andre studenter. 

Til og med Nederland - da inkludert Amsterdam, Rotterdam, Utrecht og Haag, har begynt å krype oppover når det gjelder høyere leiepriser. 

Selv mange av de prisene som er oppgitt i linken er ofte noe lave. Hvis du skulle leid bare et rom av suspekt standard i Paris til 662 Euro, så er det allerede 7.250 Euro ut av totalt 11.000 Euro. Da sitter du igjen med 3.750 Euro fordelt på 12 måneder og det er så vidt 300 Euro å leve av for å dekke alt sammen, per måned. Det sier seg selv at dette ikke går an. 

Men for mange er regnestykket enda verre. Det er mer vanlig å betale bort imot 900 - 1.000 Euro for leie i Paris per måned og da har du egentlig ingenting igjen for alle andre ting du trenger penger for. 

Frankfurt ligger også rimelig høyt oppe. Dette er tross alt den "økonomiske motoren" i Tyskland sammen med byer som Munchen. 

Dermed så kan ikke lenger mange studenter velge land som ikke krever skolepenger, for de går uansett kraftig i minus i forhold til levekostnader. 

Tyskland er fortsatt billigere å studere i enn USA og England, men poenget her er at muligheten som politikere babler om - nemlig det å velge også land der skolepengene ikke er høye er heller ikke en mulighet lenger som følge av høye levekostnader og ekstremt svak kronekurs. 

Dette betyr at den eneste kombinasjonen en student som er 100% avhengig av Lånekassen, kan "velge" er å sikte seg desperat inn mot studiesteder og land som har noen universiteter lokalisert i småbyene (typisk England dette), samtidig som de må akseptere at de skal betale skolepenger. 

Så dette er egentlig tragisk politikk når en blir nødt til å studere i York, Leeds eller Durham fordi levekostnadene der er lavere, men samtidig må en betale skolepenger som dekkes av eget beløp, fordi en ikke har råd til å studere i Munchen eller Zurich fordi levekostnadene der er også veldig høye - så da nytter det ikke med lave skolepenger i Sveits eller Tyskland, når du går med 100.000 kr++ i minus per år når det gjelder levekostnader.

Tar man en bachelor, så bør man altså ha minst 300.000 kroner for å subsidiere seg selv gjennom bacheloren i ett land som Sveits eller en av de dyrere byene i Europa som IKKE krever skolepenger. 

Det er også litt misvisende å si at Frankrike og Tyskland ikke krever skolepenger for jeg har sett litt for mange unntak for at man kan si at dette er de landene der skolepengene ikke kreves. Trenden jeg har sett er heller at de universitetene i Frankrike og Tyskland som ennå ikke krever skolepenger har som oftest fortsatt sine programmer på fransk eller tysk og da er man like langt. Det finnes noen unntak selvfølgelig, men trenden er (DESSVERRE) at man har sett en økning i diverse private universiteter i disse landene som gjerne tilbyr studier 100% på engelsk (så får det være opp til deg om du vil lære fransk eller tysk), men samtidig har dem også begynt å kreve skolepenger. 

Politikere kaller også Italia for å være et land som "ikke krever skolepenger", men det er helt feil.

De har også flere unntak i Italia

F eks, LUISS er en kjent skole i Italia, de krever skolepenger.

https://programs.luiss.it/fees-and-aid/fees/

Ja, det beste er å studere medisin i Norge. Det gjelder også alt annet, ikke bare medisin.

Dagens situasjon må forandre seg radikalt til studentene sin fordel (langt høyere stipend) hvis man i det hele tatt skulle vurdert studier i utlandet og ikke minst prøve å snu 6 år på rekke og rad med nedgang i antallet studenter i utlandet. Men regjeringen driter i studentene, og det er derfor studentene misliker regjeringen - se fersk meningsmåling. 

 

 

 

 

 

Anonymkode: e946f...72e

Helt utrolig at det er så høye priser i europeiske byer. Hvordan har folk råd til å betale 1750 euro for en ettroms i Paris? Det man får fra Lånekassen dekker jo ingenting. Da må man leie en ulovlig kjeller eller noe slikt og selv da må man ut med kanskje 600-700 euro. Så man må nedverdige seg til å leie ulovlig og være avhengig av suspekte mennesker for å kunne bo. Eller hva tenker du? Hvordan skal man ha råd til det?

Virker som det ikke går an å finne noen steder uten at foreldre må bidra. Lånekassen dekker ingenting. Hvorfor endres ikke Lånekassen slik at man faktisk får mulighet til å studere uten å måtte leie ulovlige kjellere og måtte sitte hjemme hele tiden? Hva med de som ikke har foreldre som hjelper? Er det bare de som har snille og rike foreldre som skal kunne få en fremtid?

 

 

Anonymkode: 7a9b0...f99

[AnonymBruker]

Hvis du vil studere i utlandet så velg i hvert fall et land som ikke er engelskspråklig. Å kunne engelsk er ikke unikt, men forventet i arbeidslivet. 

Anonymkode: 5cc33...399

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

For å kommentere det sist du nevnte med at collegrad lønner seg i USA på et visst nivå. Joda, for amerikanere (som gjerne er fra øvre middelklasse og oppover), så kan det muligens lønne seg, men de har full tilgang til det amerikanske arbeidsmarkedet. Det har man ikke som norsk student. Så det er ofte irrelevant hva amerikanere tjener når det er strenge immigrasjonsregler nå for tiden og de blir ikke noe særlig mykere selv om Biden vinner senere denne uka. USA har forandret seg til det mye verre for mange på permanent basis og dette er ikke noe som kan rettes opp av et simpelt presidentbytte. 

Man må huske på å ikke se seg "blind" på lønn, da USA omtrent ikke har noe velferdsstat, så det er utrolig mange andre ting som du må dekke av en "høyere lønn" i USA enn du må i Norge. Alt som skal til for å gå konkurs i USA er en liten uheldig hendelse med tanke på helsa, så får man den gigantregningen i posten. Systemet i USA er ekstremt sårbart, selv for de med høyere utdanning, fordi det forutsetter et scenario der de er friske hele tiden og at det ikke skjer noe negativt i livet deres. 

Som nevnt, så har en ikke fri, "unrestricted" tilgang til det amerikanske arbeidsmarkedet som norsk statsborger, så man blir fort minnet på at "du ikke er en del av USA", selv om en går ved et veldig godt universitet, så vil man alltid være minnet på at man er bare en student på midlertidig tillatelse der, uten den samme tilgangen til arbeidsmarkedet som amerikanske statsborgere.

Som norsk statsborger er det ingen tvil i at det er best å være i Norge og jobbe i Norge, og da er det også best å studere i Norge.

Anonymkode: e946f...72e

Jeg kommenterte ikke arbeidsmarkedet i USA mtp. nordmenn i det hele tatt, men for å illustrere hvordan tuition på college kan rettferdiggjøres. 

Jeg er ikke helt enig i at systemet i USA er ekstremt sårbart, også for de mer høyere utdanning, i hvert fall ikke dersom det er snakk om en kvalitetsutdanning. En grad fra et solid, amerikansk college er som regel en inngangsbillett til en godt betalt stilling i et amerikansk firma, med rask progresjon. Arbeidsmarkedet i USA er tøffere på den måten at de jobber langt mer og med et mer brutalt hierarki, men utover det har de høyere lønninger for den øvre middelklassen enn vi har i Norge, og lavere skatter. Livet er bedre for de bedrestilte i et land som USA enn det er i Norge - de står jo på de underbetalte. 

Den "manglende" velferdsstaten er kompensert gjennom forsikringsordninger via jobb for de fast ansatte med god inntekt. Da er du bedre dekket enn den gjengse nordmann - bemidlede amerikanere har tilgang til verdens beste sykehus (research hospitals) gjennom forsikring, mens selv de bedrestilte i Norge må ta til takke med det samme helsevesenet som de aller fattigste. Et offentlig helsevesen er og blir et offentlig helsevesen, av begrenset kvalitet.

Jeg har flere venner som jobber i USA og tjener gode penger der, bedre enn de ville gjort i Norge. Man kan argumentere godt for både det norske og amerikanske systemet, men det er ingen hemmelighet at der USA er hardt mot de svake, er det desto mer generøst med de ambisiøse og bedrestilte. 

Anonymkode: e6f52...d25

[AnonymBruker]

Jeg har så gjerne lyst til å ta en mastergrad i Paris, men fransken min er ikke god nok til å skrive en en mastergrad på fransk

Anonymkode: 41288...130

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kommenterte ikke arbeidsmarkedet i USA mtp. nordmenn i det hele tatt, men for å illustrere hvordan tuition på college kan rettferdiggjøres. 

Jeg er ikke helt enig i at systemet i USA er ekstremt sårbart, også for de mer høyere utdanning, i hvert fall ikke dersom det er snakk om en kvalitetsutdanning. En grad fra et solid, amerikansk college er som regel en inngangsbillett til en godt betalt stilling i et amerikansk firma, med rask progresjon. Arbeidsmarkedet i USA er tøffere på den måten at de jobber langt mer og med et mer brutalt hierarki, men utover det har de høyere lønninger for den øvre middelklassen enn vi har i Norge, og lavere skatter. Livet er bedre for de bedrestilte i et land som USA enn det er i Norge - de står jo på de underbetalte. 

Den "manglende" velferdsstaten er kompensert gjennom forsikringsordninger via jobb for de fast ansatte med god inntekt. Da er du bedre dekket enn den gjengse nordmann - bemidlede amerikanere har tilgang til verdens beste sykehus (research hospitals) gjennom forsikring, mens selv de bedrestilte i Norge må ta til takke med det samme helsevesenet som de aller fattigste. Et offentlig helsevesen er og blir et offentlig helsevesen, av begrenset kvalitet.

Jeg har flere venner som jobber i USA og tjener gode penger der, bedre enn de ville gjort i Norge. Man kan argumentere godt for både det norske og amerikanske systemet, men det er ingen hemmelighet at der USA er hardt mot de svake, er det desto mer generøst med de ambisiøse og bedrestilte. 

Anonymkode: e6f52...d25

De ambisiøse er jo som oftest bare de som har fått alt servert av foreldre. Mange ambisiøse med mer talent som ikke kommer noen vei bare pga uflaks med foreldre. Det er ganske kjipt. USA blir jo knust av alle nordiske land på lykkekåringer fordi det er et så urettferdig samfunn. Enten har du 20 Ferrarier eller så bor du på gata liksom. Lite i midten. UXA-serien viser jo at t.o.m middelklassen som har fulltidsjobber ikke har råd til å gå til tannlegen. Da er det noe alvorlig galt.

Anonymkode: 7a9b0...f99

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De ambisiøse er jo som oftest bare de som har fått alt servert av foreldre. Mange ambisiøse med mer talent som ikke kommer noen vei bare pga uflaks med foreldre. Det er ganske kjipt. USA blir jo knust av alle nordiske land på lykkekåringer fordi det er et så urettferdig samfunn. Enten har du 20 Ferrarier eller så bor du på gata liksom. Lite i midten. UXA-serien viser jo at t.o.m middelklassen som har fulltidsjobber ikke har råd til å gå til tannlegen. Da er det noe alvorlig galt.

Anonymkode: 7a9b0...f99

Ville ikke nødvendigvis sagt "alt servert av foreldre"...

Disse ambisiøse er ekstremt hardtarbeidende, MEN de har en fordel med vellykkede foreldre. De er bare mer privilegerte, men får likevel ikke alt servert på et fag. Jeg sier gjerne at de som ikke lykkes i livet OG som har vellykkede foreldre som har gjort ALT for dem er gjerne de som får alt servert på et fat.

Anonymkode: 1465c...757

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Helt utrolig at det er så høye priser i europeiske byer. Hvordan har folk råd til å betale 1750 euro for en ettroms i Paris? Det man får fra Lånekassen dekker jo ingenting. Så man må nedverdige seg til å leie ulovlig og være avhengig av suspekte mennesker for å kunne bo. Eller hva tenker du? Hvordan skal man ha råd til det?

Virker som det ikke går an å finne noen steder uten at foreldre må bidra. Lånekassen dekker ingenting. Hvorfor endres ikke Lånekassen slik at man faktisk får mulighet til å studere uten å måtte leie ulovlige kjellere og måtte sitte hjemme hele tiden? Hva med de som ikke har foreldre som hjelper? Er det bare de som har snille og rike foreldre som skal kunne få en fremtid?

 

 

Anonymkode: 7a9b0...f99

Du har rett og dette er ganske tragisk. Derfor nevnte jeg det at tallene for studenter i utlandet skulle egentlig ha vært enda lavere hadde ikke alle disse studieagentene fått fritt spillerom for å overtale folk til å studere mest til disse avsideliggende stedene som heller ikke er verdt pengene. 

Man må ha penger fra foreldrene for å ha råd til slike priser i Paris, eller at man er såpass "talent" at man kan tjene penger ved siden av på et eller annet, (app utvikling eller noe) men da er man ikke lenger "normal", men sånn IT- og data freak. Så dette er ikke et alternativ for de fleste. Så det er nok foreldrene som dekker for de fleste. 

Du har også den skjulte hemmeligheten blant kvinnelige studenter - i de nordiske landene er det ca 100.000 sugar babes, så da kan du tenke deg hvor mange Frankrike eller USA har.

Les den andre linja i overskriften som starter "fra Bergen" i denne linken:

https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/GGbXyx/sofie-24-tjener-30000-i-maaneden-paa-aa-date-eldre-rike-menn

"fra Bergen blant ca 100.000 unge i Norden som driver med sugardating".

Det er dessverre regjeringen som bestemmer hva Lånekassen skal få lov til å gjøre, så man må kaste dagens regjering. Lånekassen må bare følge det regjeringen bestemmer i hvert statsbudsjett, så Lånekassen har ikke makt i seg selv. 

Flertallet av folket er selvsagt lei av dagens noldus-styre, og to helt ferske målinger viser det idag:

http://www.pollofpolls.no/?cmd=Maling&gallupid=4201

http://www.pollofpolls.no/?cmd=Maling&gallupid=4200

Begge viser en nøyaktig mandatfordeling på 101 - 68 til fordel for venstresiden.

Men så er det viktig å ikke ta seieren på forskudd og stemme på et av partiene på venstresiden når tiden er inne til neste år. 

 

Anonymkode: e946f...72e