Smart å studere i USA eller England fremfor alle andre som velger Norge?

[AnonymBruker]

Ønsker å studere enten humaniora eller samfunnsøkonomi ved et bra universitet i USA eller England, evt. Skottland. Kanskje også Australia. Men vil det lønne seg på arbeidsmarkedet å ha studert i utlandet? Får man litt pluss for å ha valgt annerledes enn alle andre som studerer i Norge? Det fremstår mer unikt? Og man kan skille seg ut med litt språkkunnskaper og kulturerfaring?

Det eneste som bekymrer meg er høyt studielån... Er jo ikke billig å studere akkurat. 

Anonymkode: 9508d...ba2

[stan]

Det du bør sjekke ut om lånekassen dekker skolepenger ved de aktuelle universitetene. 

Det er temmelig dyrt å studere, særlig i USA. Har to i nær familie som heller valgte å komme til Norge å studere, for så å bli med på et utvekslingsprogram til utlandet. Sparer hundretusener hvert år. 

[AnonymBruker]

Er vgs elev og fortsatt ung og dum, men føler meg likevel kvalifisert til å svare på dette enkle spørsmålet.

NEI, det er ikke smart!

1) Det er svindyrt å studere ved slike universiteter.

2) Du vil ha mye i gjeld som du vil få problemer med å nedbetale (spesielt hvis planen ikke går som forventa)

3) Du kan heller studere samfunnsøkonomi/humaniora på UiO, f.eks. som er landets beste universitet.

4) Du vil virke mer interessant for arbeidsgivere sikkert, men det er først og fremst karakterer, fag du har hatt og personlige egenskaper som er viktigst. Ikke verdt gjelda.

5) Hvis du skal tilbake i Norge å jobbe får du lav lønn i forhold til hvor mye penger du brukte for å studere. Du vil få problemer med økonomien din med andre ord. Skal du jobbe i utlandet er dette en annen sak, for lønna er mye høyere blant de som har fullført universitetsgrader. 

6) Det er lettere å studere i Norge, med mindre du velger noen skikkelige dårlige skoler i utlandet, og de er det i hvert fall ikke verdt å gå på.

 

Eneste fordelen er som du sier, kultur- og språkerfaringer. Dette kan du få av ferie eller ett år i utlandet, du behover ikke en hel grad i utlandet for å få dette. Å flytte til en ny by i Norge for å studere vil gi deg nok av erfaringer av seg selv.

 

Anonymkode: 1465c...757

[AnonymBruker]

Kan du finansiere det, så absolutt. Kan også ses på som en investering i egen karriere. Få deg en liten studie jobb ved siden av. 
Du vil helt klart stikke deg ut positivt med internasjonal erfaring. Så fremt universitetene ikke er mye ringere enn hva Norge tilbyr.

Jeg har selv gjort det. Ville aldri valgt om. Har også jobbet i utlandet hvor jeg studerte. Nå har jeg en super jobb i Norge, hvor jeg er sikker på utenlandserfaringen har vært til min fordel.

Anonymkode: e3d23...924

[AnonymBruker]

Det er blant de aller dyreste studielandene og du får ikke det helt store språklige tilleggsutbyttet heller. Det er sannsynligvis smart å studere i Russland, Tyskland eller Spania f.eks - litt avhengig av studieretning. Eller Kina. 

Anonymkode: a4237...0c0

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er blant de aller dyreste studielandene og du får ikke det helt store språklige tilleggsutbyttet heller. Det er sannsynligvis smart å studere i Russland, Tyskland eller Spania f.eks - litt avhengig av studieretning. Eller Kina. 

Anonymkode: a4237...0c0

Kødder du? Kanskje økonomisk... men utbyttet er neppe bedre enn du får her hjemme i Norge. Men Tyskland er bra.

Anonymkode: 1465c...757

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ønsker å studere enten humaniora eller samfunnsøkonomi ved et bra universitet i USA eller England, evt. Skottland. Kanskje også Australia. Men vil det lønne seg på arbeidsmarkedet å ha studert i utlandet? Får man litt pluss for å ha valgt annerledes enn alle andre som studerer i Norge? Det fremstår mer unikt? Og man kan skille seg ut med litt språkkunnskaper og kulturerfaring?

Det eneste som bekymrer meg er høyt studielån... Er jo ikke billig å studere akkurat. 

Anonymkode: 9508d...ba2

Nei, det lønner seg dessverre ikke. Det koster så mye penger at det er helt vilt, pga svak kronekurs. Altfor mange arbeidsgivere bryr seg heller ikke om studier i utlandet. I Norge er personlig nettverk veldig viktig og du får ikke dannet noe nettverk i Norge om du er utenfor Norge. Dette sier seg selv. 

Er det bachelor eller mastergrad du vurderer? Det beste, spesielt i dag, er å studere i enten Norge eller eventuelt Sverige, Nederland, Tyskland, Belgia og kanskje Danmark hvis det utlandet du tenker på. Den danske kronen er også litt for sterk nå for tiden.

Da slipper du et massivt Titanic-gjeldsberg av et studielån og samtidig får en rimelig kvalitetsutdanning som enten er fra Norge eller ikke så langt unna Norge. 

Du kan se ferske datatall for det akademiske året her (2019 - 2020). 

https://data.lanekassen.no/statistikk/temasider/hoeyere-utdanning-i-utlandet/

Antallet gradstudenter (heltid) i England / UK har kollapset siden toppåret 2014 - 2015. Denne trender vil fortsette resten av dette året og langt ut i det neste året. Kun 3.887 studenter igjen i UK når det gjelder heltid. Egentlig er tallet sikkert enda lavere nå - det er rimelig å estimere at tallet er nede i ca 3.600 nå mest sannsynlig. 

Man må gå hele 10 år tilbake for å se så lave tall for UK.

Antallet gradstudenter (heltid) i USA er også på vei nedover. Kun 1.751 heltidsstudenter i USA. Tallet er sikkert enda lavere nå for høsten 2020. Dette tallet er like lavt som det var for 7 år siden, så her er det også tilbakegang. 

Antallet gradstudenter (heltid) i Australia er på kun 713. Det ser ut som en foretrekker Australia bare for et semester utveksling. 

Ellers så ser du oversikt i linken over hvor det er flest nordmenn i forhold til studiesteder og land. 

Du ser at det er mye Danmark, Polen og Ungarn der, før du kommer til University of Edinburgh der du har 194 norske heltidsstudenter.

Etter Edinburgh, kommer Roehampton som også er i UK med 165 heltidsstudenter.

Griffith Uni som er vel i Australia, har 147 heltidsstudenter.

Kingston, UK = 137 studenter.

Winchester, UK = 135 studenter.

KCL, UK = 98 studenter.

Ox-Brookes, UK = 90 studenter.

Aberystwyth, UK = 82 studenter.

Heriot-Watt, UK = 81 studenter.

Queen Mary, UK = 78 studenter.

Uni of Sunshine Coast, Australia = 77 studenter.

Uni of Manchester, UK = 76 studenter.

Liverpool Inst. for Performing Arts, UK = 67 studenter.

Hult, London, UK = 64 studenter.

Her tok jeg frem de landene du tenkte på og som er på lista.

 

Her ser du valutakursene - den norske kronen er ekstremt svak:

100 GBP = 1215 NOK

100 USD = 937 NOK

100 EURO = 1100 NOK

100 DKK = 148 NOK 

100 AUD = 660 NOK

https://investor.dn.no/#!/Kurser/Valuta/

 

Anonymkode: e946f...72e

[AnonymBruker]

Aner ikke, men jeg var på utveksling i Storbritannia. Har nå søkt jobb i et år uten hell. 

Anonymkode: d4c68...b7b

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det lønner seg dessverre ikke. Det koster så mye penger at det er helt vilt, pga svak kronekurs. Altfor mange arbeidsgivere bryr seg heller ikke om studier i utlandet. I Norge er personlig nettverk veldig viktig og du får ikke dannet noe nettverk i Norge om du er utenfor Norge. Dette sier seg selv. 

Er det bachelor eller mastergrad du vurderer? Det beste, spesielt i dag, er å studere i enten Norge eller eventuelt Sverige, Nederland, Tyskland, Belgia og kanskje Danmark hvis det utlandet du tenker på. Den danske kronen er også litt for sterk nå for tiden.

Da slipper du et massivt Titanic-gjeldsberg av et studielån og samtidig får en rimelig kvalitetsutdanning som enten er fra Norge eller ikke så langt unna Norge. 

Du kan se ferske datatall for det akademiske året her (2019 - 2020). 

https://data.lanekassen.no/statistikk/temasider/hoeyere-utdanning-i-utlandet/

Antallet gradstudenter (heltid) i England / UK har kollapset siden toppåret 2014 - 2015. Denne trender vil fortsette resten av dette året og langt ut i det neste året. Kun 3.887 studenter igjen i UK når det gjelder heltid. Egentlig er tallet sikkert enda lavere nå - det er rimelig å estimere at tallet er nede i ca 3.600 nå mest sannsynlig. 

Man må gå hele 10 år tilbake for å se så lave tall for UK.

Antallet gradstudenter (heltid) i USA er også på vei nedover. Kun 1.751 heltidsstudenter i USA. Tallet er sikkert enda lavere nå for høsten 2020. Dette tallet er like lavt som det var for 7 år siden, så her er det også tilbakegang. 

Antallet gradstudenter (heltid) i Australia er på kun 713. Det ser ut som en foretrekker Australia bare for et semester utveksling. 

Ellers så ser du oversikt i linken over hvor det er flest nordmenn i forhold til studiesteder og land. 

Du ser at det er mye Danmark, Polen og Ungarn der, før du kommer til University of Edinburgh der du har 194 norske heltidsstudenter.

Etter Edinburgh, kommer Roehampton som også er i UK med 165 heltidsstudenter.

Griffith Uni som er vel i Australia, har 147 heltidsstudenter.

Kingston, UK = 137 studenter.

Winchester, UK = 135 studenter.

KCL, UK = 98 studenter.

Ox-Brookes, UK = 90 studenter.

Aberystwyth, UK = 82 studenter.

Heriot-Watt, UK = 81 studenter.

Queen Mary, UK = 78 studenter.

Uni of Sunshine Coast, Australia = 77 studenter.

Uni of Manchester, UK = 76 studenter.

Liverpool Inst. for Performing Arts, UK = 67 studenter.

Hult, London, UK = 64 studenter.

Her tok jeg frem de landene du tenkte på og som er på lista.

 

Her ser du valutakursene - den norske kronen er ekstremt svak:

100 GBP = 1215 NOK

100 USD = 937 NOK

100 EURO = 1100 NOK

100 DKK = 148 NOK 

100 AUD = 660 NOK

https://investor.dn.no/#!/Kurser/Valuta/

 

Anonymkode: e946f...72e

Wow du kan mye! Har du selv studert ute siden du kan så mye?  Men tenker du likevel det ikke vil se bra ut på CV? Og at jeg kan få et fortrinn pga mer unikt enn å studere + utenlandserfaring og språk? 

Anonymkode: 9508d...ba2

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Aner ikke, men jeg var på utveksling i Storbritannia. Har nå søkt jobb i et år uten hell. 

Anonymkode: d4c68...b7b

Men du har norsk grad? Tror du det hadde vært lettere om hele graden var fra utlandet? Hva slags studium er dette? Hvordan overlever du økonomisk uten jobb?

Anonymkode: 9508d...ba2

[AnonymBruker]

Det er ikke lettere å få jobb, du får bare mer i studiegjeld. Jeg studerte i England i 1,5 år. Jeg syns det var en fin opplevelse det første året, men jeg følte ikke at utdannelsen jeg fikk var verdt pengene. Det dyrt, og det var mye dyrere for meg fordi jeg kom fra Norge og ikke et EU-land (dette var i 2010). Romkameraten min fra Sverige betalte en tredjedel av mine skole penger. 
Jeg angrer ikke på at jeg dro til England, men jeg angrer heller ikke på at jeg avbrøt studiene mine og flyttet til Norge for å studere. I Norge har jeg fått mye bedre oppfølging. Jeg har hatt mye nærere kontakt med universitet og de som underviser.

Anonymkode: 7e5de...d2c

[AnonymBruker]

Jeg studerte i Norge, tok et halvt års pause for å jobbe i utlandet, og studerte deler av et semester i Sverige. Syntes det var en god måte å gjøre det på, en grad i Norge som knapt kostet noen ting + internasjonal erfaring. 

Om du studerer i et engelskspråklig land får du ikke så mye uttelling for språkerfaring, da alle unge er så gode i engelsk i dag uansett. Så vil ikke tro det er noe arbeidsgiver legger stor vekt på. Erfaring fra andre land er et pluss, men det kan man få på andre måter enn å studere der. 

I enkelte tilfeller kan det for norske selskaper telle negativt å ha en grad fra utlandet, da kulturforskjeller og faglige nyanser kan gjøre at en arbeidsgiver er redd du ikke passer inn. Det er anderledes om du søker jobb i et utenlandsk/internasjonalt selskap.  

Anonymkode: 214fd...e38

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Wow du kan mye! Har du selv studert ute siden du kan så mye?  Men tenker du likevel det ikke vil se bra ut på CV? Og at jeg kan få et fortrinn pga mer unikt enn å studere + utenlandserfaring og språk? 

Anonymkode: 9508d...ba2

Jeg følger veldig mye på dette temaet. Har vært involvert i studentpolitikken i min tid. Jeg har hatt to utvekslinger som ikke har krevd skolepenger. Et semester på bachelor og et semester på master. Dette var i tiden mellom 2010 - 2013, så kronen var veldig sterk på det tidspunktet, men selv da var jeg forsiktig når det gjelder å vurdere fulltidsstudier i utlandet, så en måtte veie for-og-imot. Med den svake kronekursen i dag, er det "no brainer" - det lønner seg ikke i det hele tatt, selv ikke ved de beste uni-ene. 

Det er ikke bare-bare å "overføre" utenlandsk utdanning og eventuelt "arbeidskultur" fra utlandet til Norge, så dette er problematisk.

All denne snakkingen om "internasjonalisering" fra politikere er bare tomme ord, så lenge fakta er at de aller fleste utdanningssystemer er rigget til slik at de lønner seg aller mest for deres egne statsborgere. Hva betyr det - jo selvsagt, en kineser har overtaket mot deg i Kina, uansett hvor mye lyst du skulle hatt for å studere i Kina.

Så kan vi bruke England som eksempel også. En brite får selvsagt mest uttelling for sin britiske bachelor eller master i UK. En brite kjenner allerede (og er vant til) den britiske arbeidskulturen. En brite har sikkert også allerede noe nettverk fra før av. Dette er bare et av flere eksempler som blir hele tiden underkommunisert. Mens du som internasjonal student må gi avkall på mulighetene for å danne nettverk i Norge under studiene, hvis du reiser til England for å studere.

Så har du det økonomiske aspektet. En brite kan faktisk få bachelorgraden sin gratis. Selv om briter må betale 9.250 Pund per år i skolepenger, så er det slik at de har et helt annet finansieringssystem i UK sammenlignet med Lånekassen i Norge. 

I UK er det slik at du IKKE trenger å betale noe som helst på studielånet ditt hvis du tjener inntil 25.000 Pund i året, noe som tilsvarer sånn ca 310.000 kroner i Norge. 

La meg gi deg et eksempel: La oss si at en brite tjener 30.000 Pund i året (Ca 375.000 kroner). Da er regelen for britene slik at de må betale bare 9% av beløpet de tjener over 25.000 Pund. Siden differansen mellom 25.000 og 30.000 er 5.000 Pund, så må de betale bare 9% av 5.000 Pund i løpet av året. Dette er altså 450 Pund i året, som tilsvarer 5.500 kroner i året. 

Så du skjønner poenget. Tjener en brite 40.000 Pund i året, så er det altså såvidt 11.000 kroner de betaler i løpet av ett år på dette lånet. I tillegg er det slik at studielånet slettes automatisk etter 30 år, uansett hva. Fullstendig ettergivelse. Det betyr at en brite er garantert å være gjeldsfri i begynnelsen / midten av 50-årene uansett hva, men samtidig trenger ikke briten å betale et eneste Pund for studielånet sitt om han eller hun tjener hele tiden inntil 25.000 Pund per år.

Med andre ord, de beste britiske universitetene er nesten gratis for en brite, mens for en nordmann, ja, da blir du eller lommeboka di flått levende siden de fleste uni-er som holder høyt nivå krever ca 21.500 Pund i skolepenger per år (som et absolutt minimum - og dette er humaniora Tuition Fees, det billigste du kan få). Andre retningen krever enda høyere Tuition Fees.

Samtidig må du forholde deg til Lånekassen sin tilbakebetalingsregler, som er helt forskjellige fra eksempelet mitt med en brite.

Dette viser i klartekst hvor vanskelig det er å sjonglere mellom ulike land. Det å måtte betale MYE mer for samme grad enn statsborgere til det landet du vurderer å studere i - i dette tilfellet briter. Og ikke minst, risikoen ved å falle mellom to stoler - det å ikke være "bra nok" for et norsk arbeidsliv fordi du studerte for lenge ute, eller det å ikke være bra nok for UK heller. 

Dermed er situasjonen for en norsk statsborger som vurderer studier i utlandet med skolepenger, svært dårlig. 

Du må heller ikke glemme levekostnader. Dette er en bit av de totale utgiftene som gjerne også blir underkommunisert. Det er svindyrt å bo i en større by, og dessverre er mange kjente uni-er nettopp i de store og dyre byene. Så du går ikke bare i minus i forhold til skolepenger, du går også kraftig i minus i forhold til levekostnadene. 

Å finne "kombinasjonen" av et bra nok universitet nå for tiden som ikke krever blodpris samtidig som den er lokalisert på et passe rimelig sted i forhold til levekostnader er svært vanskelig, men det finnes noen unntak og da måtte du også sett på andre land og det er bare å glemme USA og England. Flere og flere får opp øynene nå at disse landene ikke er verdt det lenger.

 

 

Anonymkode: e946f...72e

[AnonymBruker]

Da jeg var ung så tenkte jeg akkurat det samme som deg. At dette kommer jeg til å tjene på og drømmejobbene kom til å stå på rekke og rad for meg. Jeg hadde et snevert fagfelt innenfor biokjemi som jeg ville studere og drive med senere i livet og fant ut at toppen av de beste universitetene var i Japan. Vel, det var dritvanskelig å komme inn og det tok meg to ekstra år i Norge før jeg fikk sikret plass. Studiene måtte jeg jobbe ekstremt hardt for å få fullført og det var 5 harde år (billig var det heller ikke, men jeg kom unna med 700 000,- gjeld i lånekassen etter 5 år takket være scholarship til Mastern). 

Så nærmer jeg meg slutten og starter jobbsøking. Ingen treff. Flytter tilbake til Norge. Ingen treff. Jeg får en haug av tilbakemeldinger på at det ble intern ansettelse eller at de gikk for folk med mer erfaring, men at med min flotte CV så kom det ikke til å bli noe problem for meg i framtiden. Vel..årene gikk og jeg fikk ikke jobb. Altså jobbe måtte jeg jo så det ble som ufaglært i barnehage. Etter noen år fikk jeg endelig jobb...via søsteren til ei venninde av mamma. 

And there is the kicker. Bekjentskap er alfa og omega. Hadde jeg valgt på nytt hadde jeg uten tvil studert i Norge og sørget for å stifte bekjentskap til bedrifter og møte folk på "bakrommet". Studiene hadde vært lettere også. Ikke så ekstremt konkurransedrevet som i Japan hvor det i masteren forventes at du tilbringer 14-16 timer på labben hver dag. Mer og mer er det måten folk ansettes om dagen. Du MÅ kjenne noen som kjenner noen. Jeg ser det også når vi ansetter nye her. 

Jeg regner med at dette gjelder de fleste yrker, at det lønner seg å hvertfall ta noe tid i Norge for å skaffe seg kontakter og tilpasse utdannelsen sin. Ta heller utveksling som andre har kommentert.

Anonymkode: 289ef...7cf

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men du har norsk grad? Tror du det hadde vært lettere om hele graden var fra utlandet? Hva slags studium er dette? Hvordan overlever du økonomisk uten jobb?

Anonymkode: 9508d...ba2

Ja, norsk grad. Det går fint, jeg er gift, så jeg må egentlig ikke jobbe. Men jeg vil!

Anonymkode: d4c68...b7b

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ønsker å studere enten humaniora eller samfunnsøkonomi ved et bra universitet i USA eller England, evt. Skottland. Kanskje også Australia. Men vil det lønne seg på arbeidsmarkedet å ha studert i utlandet? Får man litt pluss for å ha valgt annerledes enn alle andre som studerer i Norge? Det fremstår mer unikt? Og man kan skille seg ut med litt språkkunnskaper og kulturerfaring?

Det eneste som bekymrer meg er høyt studielån... Er jo ikke billig å studere akkurat. 

Anonymkode: 9508d...ba2

Jeg gjentar vel bare det andre har skrevet, men... Nei. Med dagens kronekurs, svindyre skolepenger, ofte høye levekostnader og korona på toppen er det en veldig dårlig idé. 
Og du vil gå på et topp-universitet - det er enda dyrere. Ofte veldig vanskelig å komme inn, selv om du som nordmann kan ha en fordel fordi universitetet kan ta max skolepenger = du er i praksis en melkeku. Hvis du ser på lista over universiteter med flest nordmenn som noen postet i tråden her, er det langt mellom topp-universitetene på den, og det er det en grunn til. Noen av universitetene på lista er gode, men de er ikke topp. 
Å betale skolepenger for å ta en humaniora-grad på Ivy League er en sikker vei til økonomisk ruin, og samfunnsøkonomi er neppe så mye bedre. Som et absolutt minimum bør du ta bacheloren i Norge, og så eventuelt vurdere master i utlandet. Du må ta master innen de retningene uansett, og ingen bryr seg så mye om hvor du tar bacheloren. Men også der vil det neppe lønne seg så lenge du tenker å jobbe i Norge. Skal du bo i utlandet er det kanskje en annen sak. 

Anonymkode: de302...c2f

[AnonymBruker]

På 29.10.2020 den 16.59, AnonymBruker skrev:

Jeg gjentar vel bare det andre har skrevet, men... Nei. Med dagens kronekurs, svindyre skolepenger, ofte høye levekostnader og korona på toppen er det en veldig dårlig idé. 
Og du vil gå på et topp-universitet - det er enda dyrere. Ofte veldig vanskelig å komme inn, selv om du som nordmann kan ha en fordel fordi universitetet kan ta max skolepenger = du er i praksis en melkeku. Hvis du ser på lista over universiteter med flest nordmenn som noen postet i tråden her, er det langt mellom topp-universitetene på den, og det er det en grunn til. Noen av universitetene på lista er gode, men de er ikke topp. 
Å betale skolepenger for å ta en humaniora-grad på Ivy League er en sikker vei til økonomisk ruin, og samfunnsøkonomi er neppe så mye bedre. Som et absolutt minimum bør du ta bacheloren i Norge, og så eventuelt vurdere master i utlandet. Du må ta master innen de retningene uansett, og ingen bryr seg så mye om hvor du tar bacheloren. Men også der vil det neppe lønne seg så lenge du tenker å jobbe i Norge. Skal du bo i utlandet er det kanskje en annen sak. 

Anonymkode: de302...c2f

Synes TS virker veldig naiv som tror at dette på noen måte vil lønne seg.

Det lønner seg kun hvis du skal bo i det landet du tar den dyre utdanninga di. Du bor allerede i verdens beste land med beste arbeidsforhold, og kan like godt studere her med kjent kultur, språk og utdanningssystem. Det er gratis også. Skjønner ikke hvordan det kan være noe slags tvil.

Om du vil oppleve utlandet, dra på utveksling eller ta en ferie. Men ikke studer i utlandet.

Anonymkode: 1465c...757

[KapteinJ]

Du bør definitivt ikke studere i England eller USA (eller noe annet utland for den del) om målet er jobb i Norge. Om du kommer inn på et prestisjeuniversitet som Cambridge eller Harvard kan du kanskje vurdere det fordi alle kjenner igjen kvalitetsstempelet på vitnemålet, men de aller færreste har noe forhold til utenlandske universitet som ikke er i verdenstoppen. Du bør studere i Norge, få alt dekket av staten og samtidig ha muligheten til å stifte bekjentskaper med arbeidsgiverne i løpet av studietiden. Du har også gunstige utvekslingsavtaler som vil la deg studere omtrent gratis på disse samme Engelske og Amerikanske universitetene i opptil et år. 

Endret 1. november 2020 av KapteinJ

[AnonymBruker]

Tenker det samme som flere over her. Fordelene med å studere i Norge fremfor i utlandet er at arbeidsgiver kjenner til utdanningen, du får nettverk her og du kan dra på utveksling. Hadde ikke vært i tvil. 

Anonymkode: 860da...c00

[AnonymBruker]

Jeg tok mastergrad i Skottland, men jeg ble boende her. Det var absolutt ikke noe problem å få god og relevant jobb her, da det er mer prestisje i høy utdanning, men jeg fikk også jobb pga. kontakter i akademiske miljø. Det hadde nok vært vanskelig å dra rett tilbake til Norge uten noe jobberfaring eller norske kontakter, kun med en britisk universitetsgrad.

Jeg tok forresten norsk bachelor, men dro på utveksling hit i et år. Det gjorde at jeg fikk et år her helt gratis, deretter var mastergrad her bare ett år, og ikke to, så jeg endte opp med ett år med skolepenger. Jeg kan love deg at det er mer enn nok. Husk også at du ikke har lov til å jobbe verken i USA eller Storbritannia ved siden av studiene, så du må klare deg på pengene fra Lånekassen, spare eller få hjelp av familie.

Anonymkode: 15271...794