Ville du tatt i mot penger fra en ond person?

[AnonymBruker]

Inspirert av alle trådene her om døtre av millionærfedre som har mishandlet dem, og ikke gir dem penger til studier, leilighet el.l.

Ville du tatt i mot penger/arv fra foreldre eller besteforeldre som har mishandlet deg fysisk/psykisk, utsatt deg for incest eller andre grusomme ting? 

Det kunne virkelig ikke ha falt meg inn.... 

Anonymkode: 49de6...37d

[AnonymBruker]

Hvis de var døde: ja.
 

Men tar ikke imot penger fra mennesker med onde hensikter. Har en narsissist i familien som jobber innen finans, men tar ikke imot verken råd eller penger fra han. 

Anonymkode: 7434c...7a2

[Milky]

Ja ved dødsfall

[Leo]

Ser ingen problemer med det. Om ikke annet kunne jeg ha gitt dem videre til et godt formål. 

[AnonymBruker]

Er det bedre at den onde personen bruker pengene til onde ting? Jo mer penger den onde personen gir fra seg, enten til snille eller ihvertfall mindre onde personer, vil totalt sett gi mindre kapitalkrefter til ondskap.

Anonymkode: f945d...19f

[Lisa Rowe]

Ja, men det hadde ikke endret på noe og jeg hadde ikke tilgitt dem for det om.

[AnonymBruker]

Jeg tok imot en stor sum penger, men gjorde det helt klart at jeg ønsket fortsatt ikke noe kontakt med vedkommende. Så da var det helt opp til den personen, om den ville gi meg penger eller ikke.

Anonymkode: 4adb4...53b

[AnonymBruker]

Ja, og donert de til en organisasjon de ikke liker som et siste fuck you. Ikke alle typer hevn er ubrukelig.

Anonymkode: e03c9...69b

[AnonymBruker]

Hadde helt klart tatt i mot pengene. Betalt bed lån og satt de på sparing til barna.. penger er penger, og for meg spiller det ingen rolle hvor de kommer fra 

Anonymkode: da172...b33

[GammelKaktus]

Penger er penger tenker jeg, og når de kommer fra et dødsfall så ser jeg ikke problemet. Det blir da erstatningen for alt faenskapet de har utsatt deg for.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig. Hva ellers skulle jeg gjort med de

Anonymkode: c6755...070

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, og donert de til en organisasjon de ikke liker som et siste fuck you. Ikke alle typer hevn er ubrukelig.

Anonymkode: e03c9...69b

TS her. Ja, det kunne jeg også ha gjort. Men ikke ta en utdannelse for hans penger, som jeg hadde visst hele livet at var bekostet av ham. Eller bodd i en bolig han hadde kjøpt. 

Anonymkode: 49de6...37d

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig. Hva ellers skulle jeg gjort med de

Anonymkode: c6755...070

Sagt nei, gitt til en veldedig sak... 

Anonymkode: 49de6...37d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Inspirert av alle trådene her om døtre av millionærfedre som har mishandlet dem, og ikke gir dem penger til studier, leilighet el.l.

Ville du tatt i mot penger/arv fra foreldre eller besteforeldre som har mishandlet deg fysisk/psykisk, utsatt deg for incest eller andre grusomme ting? 

Det kunne virkelig ikke ha falt meg inn.... 

Anonymkode: 49de6...37d

Ja, absolutt. Det er jo derfor jeg har kontakt med egne foreldre, håper å arve etter dem. 

Hadde de vært trygda og bodd i leid leilighet så hadde jeg kutta kontakten med dem.

Anonymkode: 1898d...0be

[AnonymBruker]

Ja! Ser fram til de to dagene de dør. 

Anonymkode: 4ae34...5dd

[AnonymBruker]

Jeg er TS i den andre tråden (medisinstudenten) og synes det er rart så mange i denne tråden ville tatt i mot. Jeg orker snart ikke ha mer å gjøre med min far, for jeg ønsker ikke å gi han det våpenet det er å kunne utøve maktmisbruk ved å holde meg nede økonomisk. Gjøre et poeng ut av hvor lite han bryr seg om meg, med å si "ikke mitt ansvar å gi deg ting". Jeg ønsker ikke å hjelpe han når han blir gammel og syk og trenger noen. Jeg vil ikke være til salgs på den måten. Han bør få tilbake den samme manglende omsorgen han har gitt meg slik at han kan føle på at det er vondt at noen driter i familien sin når de trenger noe. Hvis slike mennesker ikke får konsekvenser så belønner man oppførselen deres. Da sier man at det er greit med mishandling så lenge de har penger. 

Flere i tråden her skriver at de holder kontakt med foreldre som har vært jævlige bare for pengenes del. Jeg synes dette blir feil. Man får større selvrespekt av å ikke ta imot fra mennesker man misliker. Det gjør at man faktisk kan se seg i speilet uten å føle seg som en hykler. Uten å ha prostituert seg. Jeg tror at dette også påvirker ens egen karriere positivt. Både at man kvitter seg med giftige mennesker samt at man føler at man står for noe i livet og ikke bare lar seg være en emosjonell boksepute for noen som tilfeldigvis har penger.

Kan være det er annerledes for meg som skal bli lege enn noen som sliter økonomisk og ikke har bedre fremtidsutsikter. Men jeg tenker faktisk at jeg ikke vil ofre 30-40 år av livet mitt med å bli tråkket på og binde opp tiden min til å omgås mennesker som nyter å ta psykiske kvelertak på meg. Dette vil skade min egen evne til å leve et godt liv og gjøre en god jobb. Den konstante tvilen man får av at noen skal trykke deg ned som du går og gnager på konstant er nesten ikke til å holde ut. Depresjonen som følger etter å ha tilbrakt noen dager med et menneske blottet for empati med sadisme i tillegg er helt grusom. Og man klandrer seg selv for å tillate at det får pågå. Men siden jeg antagelig vil ha god økonomi når jeg er i den alderen hvor jeg ville arvet så vil det jo ikke tilføre livet mitt så mye. Hva så om jeg kan kjøpe en dyr bil når jeg er 60 liksom? Skal jeg bruke mesteparten av livet mitt på å lide bare for å kunne kjøpe en død ting? Jeg skal ofre livet mitt, gleden min, entusiasmen min for en død ting når jeg selv snart er død? Det sier litt om hvor materialistisk samfunnet vårt er blitt. Jeg finner ikke noe særlig glede i ting man kan kjøpe, men kanskje jeg er rar.

Jeg tror jeg vil føle mye mer tilfredsstillelse av å vite at min far ikke har noen og må slite sånn som jeg må. Ingen penger kan konkurrere med  følelsen av at rettferdigheten seiret til slutt.

Anonymkode: a3bd4...c13

[AnonymBruker]

Ja, jeg ville tatt i mot om det var veldig mye penger, eller en mindre sum ved arv. 

Ville ikke følt jeg skyldte den personen noen ting. 

Anonymkode: 5875e...262

[Honey Dew]

Absolutt, det hadde jeg gjort.

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er TS i den andre tråden (medisinstudenten) og synes det er rart så mange i denne tråden ville tatt i mot. Jeg orker snart ikke ha mer å gjøre med min far, for jeg ønsker ikke å gi han det våpenet det er å kunne utøve maktmisbruk ved å holde meg nede økonomisk. Gjøre et poeng ut av hvor lite han bryr seg om meg, med å si "ikke mitt ansvar å gi deg ting". Jeg ønsker ikke å hjelpe han når han blir gammel og syk og trenger noen. Jeg vil ikke være til salgs på den måten. Han bør få tilbake den samme manglende omsorgen han har gitt meg slik at han kan føle på at det er vondt at noen driter i familien sin når de trenger noe. Hvis slike mennesker ikke får konsekvenser så belønner man oppførselen deres. Da sier man at det er greit med mishandling så lenge de har penger. 

Flere i tråden her skriver at de holder kontakt med foreldre som har vært jævlige bare for pengenes del. Jeg synes dette blir feil. Man får større selvrespekt av å ikke ta imot fra mennesker man misliker. Det gjør at man faktisk kan se seg i speilet uten å føle seg som en hykler. Uten å ha prostituert seg. Jeg tror at dette også påvirker ens egen karriere positivt. Både at man kvitter seg med giftige mennesker samt at man føler at man står for noe i livet og ikke bare lar seg være en emosjonell boksepute for noen som tilfeldigvis har penger.

Kan være det er annerledes for meg som skal bli lege enn noen som sliter økonomisk og ikke har bedre fremtidsutsikter. Men jeg tenker faktisk at jeg ikke vil ofre 30-40 år av livet mitt med å bli tråkket på og binde opp tiden min til å omgås mennesker som nyter å ta psykiske kvelertak på meg. Dette vil skade min egen evne til å leve et godt liv og gjøre en god jobb. Den konstante tvilen man får av at noen skal trykke deg ned som du går og gnager på konstant er nesten ikke til å holde ut. Depresjonen som følger etter å ha tilbrakt noen dager med et menneske blottet for empati med sadisme i tillegg er helt grusom. Og man klandrer seg selv for å tillate at det får pågå. Men siden jeg antagelig vil ha god økonomi når jeg er i den alderen hvor jeg ville arvet så vil det jo ikke tilføre livet mitt så mye. Hva så om jeg kan kjøpe en dyr bil når jeg er 60 liksom? Skal jeg bruke mesteparten av livet mitt på å lide bare for å kunne kjøpe en død ting? Jeg skal ofre livet mitt, gleden min, entusiasmen min for en død ting når jeg selv snart er død? Det sier litt om hvor materialistisk samfunnet vårt er blitt. Jeg finner ikke noe særlig glede i ting man kan kjøpe, men kanskje jeg er rar.

Jeg tror jeg vil føle mye mer tilfredsstillelse av å vite at min far ikke har noen og må slite sånn som jeg må. Ingen penger kan konkurrere med  følelsen av at rettferdigheten seiret til slutt.

Anonymkode: a3bd4...c13

Ja, det er nok annerledes for deg som ser for deg en fremtid med grei økonomi, og som ikke har barn og økonomiske forpliktelser og ei heller har opplevd å måtte lure på hvordan du skal ha råd til barnehagen denne måneden, eller nye vintersko til barna osv. 

Anonymkode: d61e8...972

[AnonymBruker]

Jeg forstår hvorfor noen ikke ønsker å ta imot arv fra foreldre som har behandlet dem jævlig, men jeg kan da virkelig ikke skjønne at det er noe rart med å ønske å ta imot heller.

For det første er det en del som har levd med omsorgssvikt/mishandling/overgrep som sliter med utdanning/jobb og med helse og som sliter stort med økonomi som en direkte følge av oppveksten. En arv kan være den ene sjansen de får til å skaffe seg en skikkelig bolig, få behandlinga de trenger, flytte bort fra et dårlig miljø eller lignende.

For det andre vil en arv man nekter å ta imot tilfalle noen andre, i mange tilfeller en annen person som har behandlet en like jævlig eller som har valgt å se en annen vei. Hvis det ikke er andre arvinger, tilfaller pengene staten Norge som i slike tilfeller ofte har sviktet en grovt i oppveksten ved ikke å gripe inn og ofte også ved å ikke tilby hjelp for følgene heller. 

For det tredje har noen av disse barna jobbet hardt for disse pengene ved å gjennom hele barndommen være hovedomsorgsperson for småsøsken eller til og med foreldrene sine eller annet, og noen har bokstavelig talt TJENT pengene foreldrene nå etterlater seg ved å bli solgt som barn. 

 

Anonymkode: 04f94...608