.

[Gjest ukjent93]

.

Endret 29. oktober 2020 av ukjent93

[stan]

Min far var ganske god med ønskekvist, og kunne finne vannårer under bakken. Selv var jeg god med søkevinkler i slutten av tenårene. Vi hadde en lek hvor vi gjømte kort i en kortstokk slik at verken den som gjømte kortene eller jeg visste hvor bestemte kort var. Så skulle jeg finne f.eks. hjerter dame eller spar tre. Sjelden jeg ikke fant rett. 

Noen ganger fant jeg ting som var mistet. Husker særlig en lommebok.

Til å begynne med var det artig, men etter hvert ble jeg skremt av det. Hva slags krefter, eller hva var det som fikk dette til å virke? 

[AnonymBruker]

Ja,  at lys har slått på seg selv. Jeg lå og sov i en låst leilighet og våknet opp av at lysene slo seg på. En nattbordlampe og taklys samtidig 

Anonymkode: 0a54e...9d9

[AnonymBruker]

7 minutter siden, stan skrev:

Min far var ganske god med ønskekvist, og kunne finne vannårer under bakken. Selv var jeg god med søkevinkler i slutten av tenårene. Vi hadde en lek hvor vi gjømte kort i en kortstokk slik at verken den som gjømte kortene eller jeg visste hvor bestemte kort var. Så skulle jeg finne f.eks. hjerter dame eller spar tre. Sjelden jeg ikke fant rett. 

Noen ganger fant jeg ting som var mistet. Husker særlig en lommebok.

Til å begynne med var det artig, men etter hvert ble jeg skremt av det. Hva slags krefter, eller hva var det som fikk dette til å virke? 

Har du mistet denne evnen? Jeg husker selv jeg drev med et "korttriks" da jeg var liten hvor jeg kunne "se" kort, og ingen kunne helt forstå hvordan jeg gjorde det og jeg klarte heller ikke forklare teknikken. Anså det ikke som noe overnaturlig på den tiden, men bare helt naturlig at jeg "visste".

Anonymkode: 54526...af3

[AnonymBruker]

I russe tiden hadde jeg vært våken og drukket i 4 døgn i strekk. Da jeg først la meg, havnet jeg i en sånn «halveis sove / halveis våken stadie), og så en stor svart skikkelse av en mann stå ved siden av sengen min. Jeg reiste meg opp og ropte for full hals «PELL DEG VEKK»

Lurer på hva naboen tenkte 😅

Anonymkode: 7686e...6a5

[Milky]

Ja. Da jeg var 10 år døde bestefaren min. Han fikk et hjertestopp i dusjen og døde der. Da dro vi  i begravelse og bodde da i besteforeldres hus. Så var jeg en tur på toalettet der han døde og hadde døren litt på gløtt. Og jeg sverger at jeg så han stå der i døra. De har også hund og den hunden satt og bjeffet inne på toalettet i flere dager og nektet å gå ut. Hørt noe om at hunder kan sanse «spøkelser».. vet ikke om det er sant haha

[AnonymBruker]

Opplevd mye uforklarlig. Dog såpass spesifikke ting at jeg ikke vil dele på åpent forum. Men tror at det er hjernen selv som spiller oss puss. Da jeg ikke helt har troen på noe overnaturlig. 

 

Anonymkode: 79f36...e5e

[AnonymBruker]

Ikke jeg personlig, men bestefar fortalte meg om da han mistet broren sin for mange år siden. 
De bodde i en liten bygd hvor «alle kjenner alle.» Han hadde vært på jobb og med seg i bilen hadde han en kollega. Da de kjørte forbi huset til broren til bestefar sto han ute på terrassen og vinket til dem. Begge i bilen så det og vinket tilbake. Bestefar kjørte kollegaen hjem, dro så hjem selv og kort tid etterpå fikk han vite at broen hadde omkommet i en ulykke noen timer i forveien. 

Anonymkode: ec94d...d07

[AnonymBruker]

Ja, flere ganger. Uten å avsløre for mye så kan jeg si at jeg jobber i et stor bygning på kveldstid. Selv om jeg jobber alene og er eneste person i bygningen er jeg aldri alene her. Jeg har selskap av hvertfall 2 ånder (eller hva jeg skal kalle det) som begge oppholder seg på forskjellige steder der de foretar seg både det ene og det andre. 

Jeg trodde jeg holdt på å gå fra vettet, da en som tidligere jobbet her spurte meg om jeg hadde opplevd at den ene døra åpner seg på vidt gap. Den er av typen som lukker seg selv, og det har hendt at når jeg er på tur ut av rommet at døra bare stopper opp før den har lukket seg, og åpner seg igjen av seg selv. Det er en helt standard dør med dørpumpe og ingen elektronikk. 

 

Det er koselig med selskap, men det hende jeg må ta frem den strenge stemmen og be de la meg være i fred når de gjør noe som hefter meg. 

Anonymkode: d9924...73f

[stan]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du mistet denne evnen? Jeg husker selv jeg drev med et "korttriks" da jeg var liten hvor jeg kunne "se" kort, og ingen kunne helt forstå hvordan jeg gjorde det og jeg klarte heller ikke forklare teknikken. Anså det ikke som noe overnaturlig på den tiden, men bare helt naturlig at jeg "visste".

Anonymkode: 54526...af3

Vet ikke om jeg mistet den. Jeg valgte å ikke bruke den mer. Litt vanskelig å forklare, men det skremte meg på en måte. 

[AnonymBruker]

Fikk igjen på skatten ifjor, det er rimelig paranormalt.

Anonymkode: 617d4...da1

[AnonymBruker]

Har opplevd flere "paranormale" episoder. 

Det verste er at jeg er skeptiker av natur, og tror ikke på sånt. 

Så jeg møter meg selv i døra. igjen og igjen og igjen. 

Anonymkode: 3df77...e53

[AnonymBruker]

Ja, jeg har opplevd mye "sykt" opp gjennom. Jeg vet ikke om det bare er jeg som er sprø eller om jeg faktisk har visse evner. Jeg klarer ikke å ramse opp alt jeg har opplevd, da jeg rett og slett ikke ikke alt. Men noe av det som har gjort størst inntrykk er:

Jeg bodde i en veldig gammel bygård i Oslo i en periode. En dag jeg sto i dusjen følte jeg at noen så på meg. Og når jeg åpnet øynene så var det faktisk FAKTA. Jeg så en høy og tynn skyggeaktig mann (akkurat som på Åndenes Makt) som på en måte gjemte seg bak veggen og stirret på meg (badet hadde skråvegg). Jeg ble helt sjokkert! Det var ikke så skummelt der og da, men jeg kommer aldri til å glemme det. Dette er én av to ganger jeg har sett et gjenferd.

Jeg opplevde også en periode at jeg fikk råd og ble advart av noen som må ha vært en form for hjelpere. Dette skjedde i en tid i livet mitt der jeg var i stor endring og var i ferd med å gå gjennom et samlivsbrudd. Det var altså noen som snakket til meg når jeg var i en tilstand mellom søvn og våkenhet. Noe av det jeg hørte viste seg i fremtiden å stemme. Skummelt, men samtidig utrolig! Hva eller hvem det var, aner jeg faktisk ikke.

Ellers har jeg opplevd å få en stein kastet etter meg i et hus som er kjent for å spøke. Jeg så en skyggelignende mann eller dame "skli" oppover trappen, noen som sprang mot meg, osv. 

+ mye mer...

Når jeg leser dette høres det mer ut som jeg er psykiatrisk pasient, men av og til har også andre sett og opplevd ting SAMMEN med meg. Så jeg tror nok at det er noe mer mellom himmel og jord enn det man kan forklare...

Anonymkode: 51783...052

[Lisa Rowe]

Da vi var yngre sto jeg, broren min og søskenbarnet mitt i sengen og hadde "forestilling" via skyggene våre på veggen. Etter en stund kom faren vår inn for å be oss roe oss, og i det han lukket døren igjen så satt vi oss ned på sengen, og to av skyggene fulgte selvsagt bevegelsene våre, men den siste skyggen ble stående i et sekund eller to før den også satt seg ned. Vet ikke om det er mulig for skygger å være forsinket eller noe, men det ble lite søvn den kvelden, for å si det sånn. 

[abderitt]

1. Når eg var lita, rundt 3 år, flytta eg og foreldra mine inn i eit gamalt hus. Leiga var billig, då forgje leigetakar hadde teke livet sitt der, og var få som ønska å leige huset. Foreldra mine antok at ho hadde teke livet sitt på hovudsoverommet, men var to andre soverom, som vi då brukte. Første natta kom eg springande inn på rommet til foreldra mine, livredd og skreik "DET HENG EI DAME I TAKET!!". Ja, livredd. Visst seg at det var det rommet ho hadde hengt seg på og, ikkje hovudsoverommet. Eg fekk nytt soverom, etter det skjedde det ingenting i det huset. 

2. Når eg var blitt eldre, hadde faren min fått seg ny kone frå utlandet. (Tidlegare land under Sovjet, greitt å merke seg) Eg skulle få besøke dei i det landet for første gong, hadde møtt stemora mi ein del gongar før, men dette var første gong eg skulle besøke landet og familien hennar der. Visste heller ingenting om familien, då vi ikkje pleidde å snakke mykje grunna båe språkbarreire og vilje. 
Når vi skulle køyre til landstedet, ser eg ei dame som spring ut i vegen, og stoppar der- midt i vegen. Bilen køyrer nærmare, faren min gjer ingen teikn til å stogge. Eg begynner å bli litt panisk, då dama heller ikkje gjer teikn til å flytte seg frå vegen. Rett før det virkar som at faren min skal køyre på ho, og eg skal skrike "PAPPA, DU KJEM TIL Å KØYRE PÅ HO", forsvinn ho i lause lufta. Eg er mildt sagt noko fortumla over dette. 
So kjem vi til landstedet, og eg får helsa på foreldra hennar. Går inn i huset, og der seg eg bilete av denne dama som stod midt i vegen. Det var storesøstera til stemora mi, som døydde for mange år sidan, under vaksinetesting i Sovjet. 

3. Eg var rundt 12 år og heime åleine etter skulen. Såg på noko humorserie på TV, og fann ut eg at eg skulle lage meg ei skive. Gjekk inn på kjøkkenet, smurte meg ei skive og plutseleg høyrer eg høg mannelatter frå stova. Tenkte det nok var kjærasten til mor mi som var komen og satt seg ned i sofaen og såg på TV. Går ut i stova att med maten, og det sitt ein eldre mann, smårundt og stort grått og kvitt skjegg og ler, skikkeleg trillande latter. Nokre sekundar etter er han vekk. 

Fortalte dette til mor mi når ho kom heim att, at det hadde sutte ein mann i sofaen, som plutselig forsvann. Og ho kunne beskrive han på ein flekk. Ho har og sett han nemlig, gåande rundt andre hus vi har budd i og sett inn vindauga. Aldri før har ho sett han inne då. 

 

Har ikkje opplevd noko særleg i vaksen alder. H