Hvem er du uten jobben din?

[AnonymBruker]

Dessverre definerer de fleste livet sitt ut fra jobben, de skal bli noe. Må ta en utdannelse, som de gjerne ikke har lyst til. Men noe må jo "bli"! 

I oppveksten hjernevaskes vi jo systematisk fra barnehagen til grunnskolen om hvordan livet skal være, "hva skal du bli når du blir stor?". Dette spørsmålet husker vel alle. Man skal få en partner, føde etpar barn og ha en jobb. Som du skal brenne for såklart, for jobben er jo livet. Der du skal møte hver dag mellom mandag og fredag, en lønnet slave. Gjerne jobbe overtid, være tilgjengelig 24/7 for arbeidsgiver.

A4-malen, som veldig mange ikke passer inn i. Men blir tvunget, derav ender vi opp med mange psykiske problemer som angst og depresjon. Som er skapt av kapitalismen.

Hvem er du uten jobben din? Ingenting? Livet er helt tomt? Har du en dag fri så stopper alt opp for deg? Trist.

Etter nesten 20år i fast arbeid ser jeg at det er jo helt bortkastet, tiden du bruker på jobben. Klarer livet fint uten jobben i dag, men dessverre så blir man kuet av pengene man trenger.

Anonymkode: 1a86b...cca

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dessverre definerer de fleste livet sitt ut fra jobben, de skal bli noe. Må ta en utdannelse, som de gjerne ikke har lyst til. Men noe må jo "bli"! 

I oppveksten hjernevaskes vi jo systematisk fra barnehagen til grunnskolen om hvordan livet skal være, "hva skal du bli når du blir stor?". Dette spørsmålet husker vel alle. Man skal få en partner, føde etpar barn og ha en jobb. Som du skal brenne for såklart, for jobben er jo livet. Der du skal møte hver dag mellom mandag og fredag, en lønnet slave. Gjerne jobbe overtid, være tilgjengelig 24/7 for arbeidsgiver.

A4-malen, som veldig mange ikke passer inn i. Men blir tvunget, derav ender vi opp med mange psykiske problemer som angst og depresjon. Som er skapt av kapitalismen.

Hvem er du uten jobben din? Ingenting? Livet er helt tomt? Har du en dag fri så stopper alt opp for deg? Trist.

Etter nesten 20år i fast arbeid ser jeg at det er jo helt bortkastet, tiden du bruker på jobben. Klarer livet fint uten jobben i dag, men dessverre så blir man kuet av pengene man trenger.

Anonymkode: 1a86b...cca

Jeg er pappa, ektemann, fotballtrener og gamer.

Dessverre så er det slik at for å være disse tingene, så må jeg også ha en jobb. Og det er fryktelig tungt å gå til en jobb man mistrives med hver eneste dag. Men har man valgt familielivet, betyr det også å gi avkall på en del frihet. Har man barn, så må man forsørge de. Skal man ha et sted å bo, så må man tjene penger for å betjene lånet osv

Anonymkode: bf906...70f

[Nuka]

Har i alle år gått periodevis ufrivillig arbeidsledig fordi jeg aldri fikk tatt lærlingtid og omskolering. Nå skal jeg på kompetanseheving og blir på nytt selvstendig næringsdrivende. Periodene jeg går ledig føler jeg det er noe som mangler, jeg har ikke noe å gå til og varer det over flere måneder føler jeg meg noe ubrukelig. Jeg går hjemme, har to barn og er gift så er hjemmeværende mor og husmor, men skulle gjerne likt å være mer nyttig og blir endelig det igjen snart. Tenker litt at jeg ser poenget bak at man er blitt for avhengig av penger, men det å drive dank frivillig eller ønske det minner meg om latskap så klarer ikke helt å sette meg inn i tankemønsteret ditt. Jeg har kronisk tilbakevendende moderat depresjon, angst, PTSD og agorafobi, likevel mener jeg det som står i svaret mitt. Vet det er fryktelig vanskelig av erfaring å finne trygge arbeidsplasser dersom utfordringene er store nok, men å gå hjemme styrker faktisk bare angsten og depresjonen.. 

[Metalbitch]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvem er du uten jobben din?

Jeg er mamma, venninne (stor vennekrets, både menn og kvinner), aktiv løper, toppturentusiast både sommer og vinter, heavy metal-fan og ellers utendørs stort sett hver dag. 

Jeg kjeder meg ikke når jeg ikke jobber og ser for meg en meget aktiv pensjonisttilværelse når den dagen kommer  Men jobben må jeg ha for å ha hus, mat, bil og kunne forsørge mine to barn. Sånn er det bare. Har du valgt riktig jobb? Jeg trives godt i jobben min og er god i jobben min, med høy mestringsfaktor. Selv om døgnet gjerne skulle hatt flere timer og jeg kunne vært enda bedre betalt 😉

Endret 28. oktober 2020 av Metalbitch

[Raven.Writingdesk]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I oppveksten hjernevaskes vi jo systematisk fra barnehagen til grunnskolen om hvordan livet skal være, "hva skal du bli når du blir stor?". Dette spørsmålet husker vel alle. Man skal få en partner, føde etpar barn og ha en jobb. Som du skal brenne for såklart, for jobben er jo livet. Der du skal møte hver dag mellom mandag og fredag, en lønnet slave. Gjerne jobbe overtid, være tilgjengelig 24/7 for arbeidsgiver.

Anonymkode: 1a86b...cca

Utrolig trist verdensbilde. Du er en borger i et samfunn og samfunnet er avhengig av rett og slett hardt arbeid for å fungere. Infrastruktur, bolig, helsevesen, skolesystem. Dette lager seg ikke selv. Om alle skulle sitte å drikke brus og spille TV-spill hadde det ikke fungert. Da hadde vi ikke hatt noe samfunn igjen. Så årsaken til at vi «hjernevasker» barn er fordi vi ønsker å bo i et sivilisert samfunn. Det er avhengig av hardt arbeid! Konseptet med at man skal elske og brenne for jobben er jo ganske logisk; hvis ikke lider man jo en grusom skjebne: 

 

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er pappa, ektemann, fotballtrener og gamer.

Dessverre så er det slik at for å være disse tingene, så må jeg også ha en jobb. Og det er fryktelig tungt å gå til en jobb man mistrives med hver eneste dag. Men har man valgt familielivet, betyr det også å gi avkall på en del frihet. Har man barn, så må man forsørge de. Skal man ha et sted å bo, så må man tjene penger for å betjene lånet osv

Anonymkode: bf906...70f

Skift jobb. Videreutdann deg. Man skal ikke mistrives på jobben, det vil til syvende og sist forsure livet ditt, uansett hvor bra alt annet er. 

Å jobbe er et privilegium, det har jeg fått inn med morsmelka:

5 minutter siden, Nuka skrev:

Har i alle år gått periodevis ufrivillig arbeidsledig fordi jeg aldri fikk tatt lærlingtid og omskolering. Nå skal jeg på kompetanseheving og blir på nytt selvstendig næringsdrivende. Periodene jeg går ledig føler jeg det er noe som mangler, jeg har ikke noe å gå til og varer det over flere måneder føler jeg meg noe ubrukelig. Jeg går hjemme, har to barn og er gift så er hjemmeværende mor og husmor, men skulle gjerne likt å være mer nyttig og blir endelig det igjen snart. Tenker litt at jeg ser poenget bak at man er blitt for avhengig av penger, men det å drive dank frivillig eller ønske det minner meg om latskap så klarer ikke helt å sette meg inn i tankemønsteret ditt. Jeg har kronisk tilbakevendende moderat depresjon, angst, PTSD og agorafobi, likevel mener jeg det som står i svaret mitt. Vet det er fryktelig vanskelig av erfaring å finne trygge arbeidsplasser dersom utfordringene er store nok, men å gå hjemme styrker faktisk bare angsten og depresjonen.. 

Flott innlegg! Synes du illustrerer godt hvor viktig jobb er for ens selvverd og identitet. Alle må vi og kan vi bidra! Når man leser  tråder om unge som heller vil gå på AAP og ung ufør fremfor å jobbe i kassa på Rema så blir jeg helt matt. Da har vi feila våre unge. 
 

TS: Jeg er mor, kjæreste, venn, datter, søster, svigerdatter. Jeg er kreativ og engasjert. Humoristisk kranglefant. Jeg er hobbykokk som ligger å diske opp store middager til familie og venner, og ha lange diskusjoner utover kvelden. Jeg er leken, og liker å gå tur med ungene, tenne bål, vinterbade. Spille høy musikk og danse. Fiske. Jeg er filminteressert, jeg gamer. Jeg er er litt nerd. 
 

- Jeg er veldig mye uavhengig av jobben min, men jeg føler også at det er i jobben jeg kan utnytte mine egenskaper, vokse og utvikle meg. Og bidra i samfunnet, og lære barna mine at det er et privilegium å jobbe! 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

 

 

Skift jobb. Videreutdann deg. Man skal ikke mistrives på jobben, det vil til syvende og sist forsure livet ditt, uansett hvor bra alt annet er. 
 

De fleste i arbeidslivet mistrives jo med å jobbe. Altså, flertallet. Det kan vi si 100% sikkert.

Anonymkode: 1a86b...cca

[AnonymBruker]

En fullverdig person som styrer min egen tid helt og holdent. Har masse hobbyer som tar tid, men som ikke er noe å leve av. Men jeg lever for dem.

Anonymkode: 6add0...980

[AnonymBruker]

Jobben er en del av livet. Noe jeg setter stor pris på. Noe som gir met utfordringer og utvikling. En sosial arena. Selv etter 15 år i arbeidslivet ville jeg valgt jobben om alternativet var kun fritid, da det gir meg så mye. 

I tillegg til jobben har jeg et fantastisk familieliv, mange venner, trener fem ganger i uka, har reist til alle verdensdeler, bruker mye tid på mat/kjøkken,  og føler jeg har all den tiden jeg kan ønske meg. (er imidlertid lite glad i å sitte foran en skjerm, med unntak av 5-10 minutter på nett her og da ). 

Har riktignok en jobb der jeg styrer tiden min selv, om jeg måtte være et sted 8-16 ville jeg neppe trives. 

Anonymkode: 1ef90...475

[Raven.Writingdesk]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De fleste i arbeidslivet mistrives jo med å jobbe. Altså, flertallet. Det kan vi si 100% sikkert.

Anonymkode: 1a86b...cca

Dette er jo bare tull. Er det hva du tror? Er du gammel egentlig? - Er du overhodet yrkesaktiv selv? 

«Hele 94 prosent her i landet er fornøyd med arbeidsforholdene på jobben, mot 86 i EU. Dette gir oss en topplassering som fornøyde arbeidstakere. Resten av Norden skårer også bra på tilfredshet med jobben»

Kilde: 

https://forskning.no/ny-arbeid/vi-har-det-ganske-bra-pa-jobben/311926   

Utsagn som du kommer med er stort sett basert på egne fordommer mot jobb. Veldig trist at du har det sånn. 

[Knirke]

Jeg jobber rotasjon, og det betyr at jeg er 100% til stede for arbeidsgiver når jeg er på jobben, men når jeg ikke jobber har jeg 100% fri. Jeg trenger ikke å tenke på jobben i det hele tatt, og kan gjøre akkurat hva jeg vil.

Jeg tror valget om barn er viktigere enn valg av jobb, når det kommer til ønske om frihet og muligheten til å bestemme over egen tid. Å skulle forholde seg til skoledager og skoleferier hele tiden virker akkurat like ille som å måtte jobbe 8-16.

[AnonymBruker]

34 minutter siden, Raven.Writingdesk skrev:

Dette er jo bare tull. Er det hva du tror? Er du gammel egentlig? - Er du overhodet yrkesaktiv selv? 

«Hele 94 prosent her i landet er fornøyd med arbeidsforholdene på jobben, mot 86 i EU. Dette gir oss en topplassering som fornøyde arbeidstakere. Resten av Norden skårer også bra på tilfredshet med jobben»

Kilde: 

https://forskning.no/ny-arbeid/vi-har-det-ganske-bra-pa-jobben/311926   

Utsagn som du kommer med er stort sett basert på egne fordommer mot jobb. Veldig trist at du har det sånn. 

Å være fornøyd med arbeidsforholdene på jobb er da ikke det samme som å trives og å være glad i jobben. Arbeidsforholdene er helt ok på jobben min så jeg ville svart som de 94 prosentene, men jeg mistrives dypt og inderlig for det og søker på nye jobber som en gal.

Anonymkode: 01550...64b

[AnonymBruker]

Jobb er bare noe jeg gjør for å ha råd til det faktiske livet. Hadde vært flott å slippe jobb, livet er perfekt ellers 😄

Anonymkode: c4f11...852

[AnonymBruker]

Jeg er kjæreste, datter, søster og tante. Jeg er en engasjert samfunnsborger, lesehest og toppturentusiast. 

Jeg jobber i en bransje innen kulturfeltet, og kan oppriktig si jeg er glad i jobben min. Jeg kan ha arbeidsdager som er kjedelige, men er alt i alt glad i jobben min. Jeg søkte meg ditt bevisst.

Jobben min definerer ikke meg, men den reflekterer meg iom. at det er det jeg har valgt. 

Hvis du synes arbeidslivet er deprimerende, så tror jeg du heller skal se på hva arbeidsledighet gjør med folk. Det er der depresjonen får feste.

Anonymkode: f93d0...da0

[AnonymBruker]

Da jeg var i jobb, så var det jobben som dominerte livet. Jeg hadde ingen kontakt med folk utenom, og fritiden ble brukt til nødvendig husarbeid, gå litt tur og en lite krevende hobby, så man kan vel si at uten jobben min var jeg en stille einstøing. Jobben var preget av mye stress og endringer, men jeg trivdes på arbeidsstedet og med folkene jeg jobbet med. Derfor føltes det verdt det å ikke ha overskudd til noe utenom.

Nå er jeg ufør, og er en stille einstøing som bruker tiden til nødvendig husarbeid, gå litt tur og en lite krevende hobby.

 

Anonymkode: 58f92...146

[AnonymBruker]

Utenom jobb er jeg:

Huseier
Bileier
Gjeldsslave
Deprimert
Utilfreds 

 

Anonymkode: 1cca7...ed4

[AnonymBruker]

Jeg vil være han crazy fyren med Trump caps på hodet og thaidame i armen 🙂

Han fyren jobber ikke. Han har gått livets harde skole og gir f i det du syns for han har det han trenger og det er ikke en jobb.

 

Du ser meg på gaten om noen år når sør-øst asia er åpnet opp og de som bor der er enda mer desperate.

 

Heller det enn å være en deprimert, singel jobbslave.

Anonymkode: 47cbd...501

[AnonymBruker]

På 28.10.2020 den 12.37, AnonymBruker skrev:

Dessverre definerer de fleste livet sitt ut fra jobben, de skal bli noe. Må ta en utdannelse, som de gjerne ikke har lyst til. Men noe må jo "bli"! 

I oppveksten hjernevaskes vi jo systematisk fra barnehagen til grunnskolen om hvordan livet skal være, "hva skal du bli når du blir stor?". Dette spørsmålet husker vel alle. Man skal få en partner, føde etpar barn og ha en jobb. Som du skal brenne for såklart, for jobben er jo livet. Der du skal møte hver dag mellom mandag og fredag, en lønnet slave. Gjerne jobbe overtid, være tilgjengelig 24/7 for arbeidsgiver.

A4-malen, som veldig mange ikke passer inn i. Men blir tvunget, derav ender vi opp med mange psykiske problemer som angst og depresjon. Som er skapt av kapitalismen.

Hvem er du uten jobben din? Ingenting? Livet er helt tomt? Har du en dag fri så stopper alt opp for deg? Trist.

Etter nesten 20år i fast arbeid ser jeg at det er jo helt bortkastet, tiden du bruker på jobben. Klarer livet fint uten jobben i dag, men dessverre så blir man kuet av pengene man trenger.

Anonymkode: 1a86b...cca

vi lever i et fritt land og ingen blir tvunget til å føde barn eller ta seg høy utdannelse. jeg har utdannelse etter fritt valg og vilje men ingen barn og ønsker heller ikke barn. ingen kan tvinge meg til å få barn. jeg liker jobben min og du skal ikke sitte å fortelle meg at jeg er tvunget til å jobbe eller kuet. jeg kan velge å ikke jobbe også men nå ønsker jeg å jobbe fordi jeg liker det

Anonymkode: 94f5c...a23

[AnonymBruker]

På 28.10.2020 den 13.02, AnonymBruker skrev:

De fleste i arbeidslivet mistrives jo med å jobbe. Altså, flertallet. Det kan vi si 100% sikkert.

Anonymkode: 1a86b...cca

hvilket representativt utvalg sitter du på som kan komme med en slik påstand? det er frivillig å jobbe, man kan la vær

Anonymkode: 94f5c...a23

[youcancallmejune]

Jeg har skapt min egen arbeidsplass, så den er akkurat som jeg vil at den skal være. Jeg stortrives, og jobber med noe som er en av mine største interesser, så jobb og fritid går mye over i hverandre. Jeg er også kone, mor, datter, søster og venn, og jeg har andre interesser jeg gjerne bruker tid på. Jeg har det veldig bra. Jeg synes synd på de som hater jobben sin eller hater å jobbe. Det må være kjipt å ha så lite kvalitetstid igjen som de har som bare lever og har det bra når de har fri.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg ikke igjen i noe du skriver. 

På 28.10.2020 den 12.37, AnonymBruker skrev:

Hvem er du uten jobben din? Ingenting? Livet er helt tomt? Har du en dag fri så stopper alt opp for deg? Trist.

Hjemme er jeg en mamma og lekekamerat, kjæreste og kone. Et par kvelder i uka er jeg venninne og skravlekjerring. Når jeg har egentid er jeg en løpedame eller florist, og på kveldstid er jeg deltidsstudent. Ellers er stilingstittelen min jurist, men det er en veldig liten del av hvem jeg er. 

Anonymkode: c9a62...f20